Barn med to barnehageplasser

[AnonymBruker]

Jeg har det siste drøye året hatt samvær med datteren min annhver helg, pluss ekstra i ferier. Jeg bor 1 1/2 time unna mor til barnet. Helt siden forholdet tok slutt, har hun fullstendig overkjørt meg, og moren hennes har ofte ringt meg for å tale sin datters sak, og jeg er så lei av at mine meninger og ønsker aldri blir respektert. Det toppet seg nå da hun to seg to uker ferie, og valgte å ta barnet ut av ny barnehage begge de to ukene. Hun hadde tilvenning i ny bhg i en hel dag før mor tok ferie. Jeg ringte på forhånd og informerte henne om at jeg ikke synes noe om det, og at hun burde bruke noen dager denne uka på ytterligere tilvenning, så kan de heller reise bort da. Dette var hun ikke enig i, og valgte igjen å ignorere mine ønsker. 

Jeg fikk tips av ei venninne at jeg kunne kreve 50% omsorg, og samtidig la barnet ha plass i to barnehager. Jeg vurderer dette, men jeg lurer på om det er noen der ute som har erfaringer med det? Jeg har samboer og baby i hjembyen min, så det er ikke aktuelt å flytte tilbake til byen der datteren min bor, for da må jeg i såfall flytte uten samboeren og baby. 

Anonymkode: beea0...999

[Gjest Kritt]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det siste drøye året hatt samvær med datteren min annhver helg, pluss ekstra i ferier. Jeg bor 1 1/2 time unna mor til barnet. Helt siden forholdet tok slutt, har hun fullstendig overkjørt meg, og moren hennes har ofte ringt meg for å tale sin datters sak, og jeg er så lei av at mine meninger og ønsker aldri blir respektert. Det toppet seg nå da hun to seg to uker ferie, og valgte å ta barnet ut av ny barnehage begge de to ukene. Hun hadde tilvenning i ny bhg i en hel dag før mor tok ferie. Jeg ringte på forhånd og informerte henne om at jeg ikke synes noe om det, og at hun burde bruke noen dager denne uka på ytterligere tilvenning, så kan de heller reise bort da. Dette var hun ikke enig i, og valgte igjen å ignorere mine ønsker. 

Jeg fikk tips av ei venninne at jeg kunne kreve 50% omsorg, og samtidig la barnet ha plass i to barnehager. Jeg vurderer dette, men jeg lurer på om det er noen der ute som har erfaringer med det? Jeg har samboer og baby i hjembyen min, så det er ikke aktuelt å flytte tilbake til byen der datteren min bor, for da må jeg i såfall flytte uten samboeren og baby. 

Anonymkode: beea0...999

Uten særlig greie på det, tviler jeg på at man kan ha fulltidsplass i to barnehager. Selv om man betaler en del selv, betaler jo staten (eller er det kommunen) mesteparten av kostnaden. Men kanskje man kan komme frem til en ordning med to halvtidsplasser (da antakelig faste dager)? Ikke vet jeg, men går jo an å undersøke. Høres imidlertid urolig ut for barnet; vil tro de fleste barn vil ha bedre av én fast barnehage med ett sett ansatte å forholde seg til.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kritt skrev:

Uten særlig greie på det, tviler jeg på at man kan ha fulltidsplass i to barnehager. Selv om man betaler en del selv, betaler jo staten (eller er det kommunen) mesteparten av kostnaden. Men kanskje man kan komme frem til en ordning med to halvtidsplasser (da antakelig faste dager)? Ikke vet jeg, men går jo an å undersøke. Høres imidlertid urolig ut for barnet; vil tro de fleste barn vil ha bedre av én fast barnehage med ett sett ansatte å forholde seg til.

Ja, det er halvtidsplass jeg tenker på. Venninna mi visste om iallfall to barn med to barnehager, og det går visstnok veldig bra. De har en uke i hver barnehage. 

Anonymkode: beea0...999

[Nerine_]

Det høres slitsomt ut for barnet å forholde seg til to ulike barnehager, jeg tenker at det er slitsomt nok for dem som må forholde seg til to hjem. 

Hvem av dere har flyttet vekk? 

[LillieNor]

Stakkars unge. Hun skal bo i to byer, gå i to barnehager og ha to foreldre som er i evig konflikt?

Det beste du kan gjøre for datteren din er å fortsette samværet som nå og prøve alt du kan å ha et godt samarbeid med mor.

Min mening. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Nerine_ skrev:

Det høres slitsomt ut for barnet å forholde seg til to ulike barnehager, jeg tenker at det er slitsomt nok for dem som må forholde seg til to hjem. 

Hvem av dere har flyttet vekk? 

Det var meg. Vi hadde 50/50 en peridode, men jeg trivdes ikke i hjembyen hennes, hadde ikke noe nettverk der, så jeg ble syk av å bo der. Da jeg i tillegg fant meg ny kjæreste fra hjembyen min, valgte jeg å flytte. Det var dog hun som slo opp. Datteren min er fire år, vi gikk fra hverandre da hun var nesten to år gammel. 

Anonymkode: beea0...999

[Nerine_]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var meg. Vi hadde 50/50 en peridode, men jeg trivdes ikke i hjembyen hennes, hadde ikke noe nettverk der, så jeg ble syk av å bo der. Da jeg i tillegg fant meg ny kjæreste fra hjembyen min, valgte jeg å flytte. Det var dog hun som slo opp. Datteren min er fire år, vi gikk fra hverandre da hun var nesten to år gammel. 

Anonymkode: beea0...999

Ok, men da har jo du valgt å flytte unna og gjøre samvær med barnet ditt vanskeligere, med tanke på logistikk og tidsbruk. 

Her må du tenke på barnets beste. Hun kan ikke gå på to ulike skoler om to år uansett. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sukrin skrev:

Stakkars unge. Hun skal bo i to byer, gå i to barnehager og ha to foreldre som er i evig konflikt?

Det beste du kan gjøre for datteren din er å fortsette samværet som nå og prøve alt du kan å ha et godt samarbeid med mor.

Min mening. 

Jeg ser poenget ditt. Forøvrig er vi ikke i evig konflikt, vi samarbeider vanligvis bra og har et godt vennskap. Det er bare det at hun bruker samværet mitt mot meg; fordi jeg kun ser henne annenhver helg, får jeg ikke ha noe å si på mor velger å gjøre. Jeg blander meg sjelden inn i livet hennes og valgene hun tar, men valg hun tar på vegne av vårt barn som jeg er uenig i blander jeg meg inn i. Hun ville pierce ørene på barnet vårt på 3-årsdagen, jeg sa jeg ikke ville - på 3-årsdagen fikk hun hull i ørene. Hun ville gi jenta egen telefon, jeg sa nei fordi jeg synes ikke hun trenger det - hun fikk morens gamle. Hver gang jeg sier henne i mot, bruker hun mitt samvær mot meg og det går ikke et døgn engang før hennes mor ringer meg for å si seg enig med datteren sin. Det er slike småting, så noen evig konflikt er det ikke. 

Anonymkode: beea0...999

[AnonymBruker]

Ser du skriver at du kan kreve 50/50, men dersom mor som nå har hovedomsorgen ikke går med på det, må du til retten, og der blir det ikke dømt 50/50 når dere bor så langt borte fra hverandre. Dermed må du da gå for hovedomsorgen, hvilket er noe usannsynlig at du får ut i fra det du skriver her. Det kan selvfølgelig være andre faktorer som gjør at du stiller sterkere i en barnefordelingssak enn det som kommer frem her, men det blir nok ikke dømt 50/50, heldigvis. 

Anonymkode: ee79c...9ba

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nerine_ skrev:

Ok, men da har jo du valgt å flytte unna og gjøre samvær med barnet ditt vanskeligere, med tanke på logistikk og tidsbruk. 

Her må du tenke på barnets beste. Hun kan ikke gå på to ulike skoler om to år uansett. 

Jo, det kan hun. Så lenge skolene samarbeider, er det visst fullt mulig. 

Anonymkode: beea0...999

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jo, det kan hun. Så lenge skolene samarbeider, er det visst fullt mulig. 

Anonymkode: beea0...999

HVor er barnest beste opp i dette ? Du vil aldri noensinne få gjennomslag for 50/50 når du bor i en annen skolekrets, det er det ingen rett i Norge som ville gjort. Det dømmes veldig sjelden 50/50, og ihvertfall ikke i denne situasjonen. Hvordan tror du hverdagen for barnet hadde blitt ? Frititsaktiviterer , venner og bursdager. Skal 50/50 gå så må en faktisk bo nær hverandre og helst innenfor samme skolekrets. Skolene samarbeider ? Tenk på barnet, det er det som vil bli den store taperen

Anonymkode: 917e5...153

[Nerine_]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det kan hun. Så lenge skolene samarbeider, er det visst fullt mulig. 

Anonymkode: beea0...999

Lærerene har ansvar for å komme gjennom planen ila året, men hvor de begynner og i hvilken rekkefølge bestemmer de selv. Så du tenker at to lærere skal kommunisere underveis og samkjøre undervisning for at ditt barn skal gå på to skoler? Og barnet ditt skal forholde seg til to ulike skolemiljøer? 

Fordi du valgte å flytte 1,5 time unna ditt eget barn? Nei vettu hva. 

[Bokdamen]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det kan hun. Så lenge skolene samarbeider, er det visst fullt mulig. 

Anonymkode: beea0...999

Har du noen eksempler på dette eller har du en venninne som kjenner noen? Jeg kan umulig tråd ette er en god løsning for et barn uansett alder. Aldri komme skikkelig inn i det sosiale, gå glipp av ting annenhver uke og ikke kunne glede seg med de andre, måtte endre rutiner både i hjem og på skolen/i barnehagen. Dette må jo være oppskriften på tilknytningsproblemer

[AnonymBruker]

Hva med å flytte nærmere barnet ditt og heller pendle til egen jobb??

Anonymkode: 57244...d12

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Bokdamen skrev:

Har du noen eksempler på dette eller har du en venninne som kjenner noen? Jeg kan umulig tråd ette er en god løsning for et barn uansett alder. Aldri komme skikkelig inn i det sosiale, gå glipp av ting annenhver uke og ikke kunne glede seg med de andre, måtte endre rutiner både i hjem og på skolen/i barnehagen. Dette må jo være oppskriften på tilknytningsproblemer

Ja, samme venninnen. Hun jobber på en skole med et barn som går på to forskjellige skoler. 

Men jeg ser poengene her. De er veldig gode. Jeg tror det egentlig bunner i at jeg blir frustrert og oppgitt over at jeg aldri blir hørt. Har ikke tenkt over fritidsaktiviter da hun per nå ikke har noen, men det vil hun jo sikkert få når hun begynner på skolen. 

Anonymkode: beea0...999

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva med å flytte nærmere barnet ditt og heller pendle til egen jobb??

Anonymkode: 57244...d12

Da må jeg flytte fra nye samboeren. Hun har jobb i hjembyen vår, studerer og har hele nettverket sitt her. Hun har heller ikke bil eller lappen, så pendling er for henne ikke mulig. Siden vi har barn sammen, så har hun sitt å si her hun også, og hun er klar på at hun ikke vil flytte på seg. 

Anonymkode: beea0...999

[regine]

Ærlig talt - et barn har rett på å få lov å ha et så helhetlig liv som mulig, og det betyr at EN barnehage og etterhvert EN skole er nok. Jeg blir faktisk helt sjokkert over i det hele tatt å tenke at barnet skal måtte forholde seg til to barnehager og to skoler. Det blir jo et evig utenforskap for barnet. At noen foreldre i det hele tatt tenker i slike baner gjør betyr at foreldre setter sine egne behov langt foran barnets bestes behov. Og at noen barnehager/skoler går med på det, viser og at foreldrenes egoisme har overtatt helt og at heller ikke bhg/skole evner å se og å sette barnas behov først. 

Da du TS valgte å flytte 1,5 time bort fra barnet ditt, så tok du et valg om å være mindre tilstede i hennes daglige liv. HUN skal ikke måtte betale prisen for dette ved å ikke få lov å ha sammenheng i sin barnehage/skolehverdag, fordi DU mener at du vil se henne mer. Det var sikkert legitime grunner for at du opplevde at du måtte flytte, men da må du faktisk innse at fordi du valgte den løsningen, så valgte du bort noe annet. Igjen: BARNET skal ikke måtte betale en svært dyr pris for dine valg. 

 

[AnonymBruker]

Jeg ser nå at det ikke blir rettferdig overfor jenta mi. Jeg tenkte ikke over ting som fritidsaktiviteter, og etter en prat med min samboer, så slår jeg det fra meg. Det var ikke en tanke som hadde streifet meg engang før venninna mi nevnte det for meg, jeg trodde ikke det var mulig engang. Og i frustrasjonen over å aldri bli hørt, ble jeg nok litt ivrig. Hun har det veldig bra hos moren sin, for hun gjør god jobb med barnet vårt. Skulle bare ønske at jeg kunne nå inn til henne. 

 

Anonymkode: beea0...999

[Nerine_]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da må jeg flytte fra nye samboeren. Hun har jobb i hjembyen vår, studerer og har hele nettverket sitt her. Hun har heller ikke bil eller lappen, så pendling er for henne ikke mulig. Siden vi har barn sammen, så har hun sitt å si her hun også, og hun er klar på at hun ikke vil flytte på seg. 

Anonymkode: beea0...999

Du lar datteren din fortsette livet sitt der hun hører hjemme. Sikkert stygt sagt, men det er ikke datteren din sin "feil" eller problem at du har etablert deg på nytt. 

Lager du en sak ut av dette er det av dine egoistiske behov og tanker. 

[AnonymBruker]

Så lenge hun går i bhg kan hun ha langhelg. Hent henne torsdag etter jobb feks. Og lever henne hjem søndag ettermiddag. Regner med jobben din tåler at du tar fri en fredag i mnd feks? Ta deg en fridag før/etter røde dager og ha henne litt mer. Ha henne i ferier. Osv. 

Anonymkode: 14a98...85b