Intelligente barn og skoletilbud

[Varja]

Var det flere som så dokumentaren på NRK 1 istad om de intelligente barna og deres mangel på skoletilbud? Hva slags tanker gjorde dere dere om det? Er det noen av dere som har barn som er veldig skoleflinke? Må si jeg kjente meg litt igjen i barna i det programmet sin situasjon, selvom jeg ikke var så utenom det vanlige som de som var der. Var nok bare litt over gjennomsnittet interessert i skolearbeid tenker jeg, men det var nok til å føle at jeg ikke passet inn i mange situasjoner. Gjennom hele skoletiden opplevde jeg kun en lærer som hadde et opplegg for dem som ønsket å lære noe ekstra.

Jeg tenker på mitt eget barn, hvordan vil det gå med henne, hvis hun har arvet sine foreldres leselyst? Kommer jeg og pappaen til å bli nødt til å undervise henne selv på fritiden, eller kan vi forvente noe god oppfølging fra vanlig skole?

[Arkana]

Jeg kjenner meg igjen en del. Jeg kunne selv lese, skrive og regne før jeg begynte på skolen. Men mens de andre lærte bokstaver, fikk jeg skrive historier istedet, og jeg hadde ekstrabøker i matematikk og jeg fikk jobbe meg gjennom bøkene på egen hånd. Jeg tror nok at hvis dette skulle bli aktuelt for din datter at du kan snakke med noen på skolen slik at de kan lage et opplegg for henne, det trenger jo ikke kreve så mye.

Jeg skjønner jo at prioriteten når det gjelder ressurser bør ligge på de svake elevene. De som er skoleflinke klarer seg uansett, å kjede seg på skolen er ikke det verste som kan skje, i forhold til å henge langt etter jevnaldrende. Men det trenger jo som sagt ikke koste noe særlig å gi en flink elev litt andre oppgaver.

[Laina]

Jeg så ikke programmet, men dette har vært et problem for meg...

Jeg lærte å lese av meg selv da jeg var 4 år. Mamma hadde lært meg de store bokstavene, men nektet å lære meg de små. Jeg fant pappas skrivemaskin, og på den måten lærte jeg meg alle bokstavene. Mamma ble helt sjokkert da jeg plutselig leste hva som stod på diverse matvarer ved frokostbordet.

Da broren min begynte på skolen, ett år før meg, stjal jeg mattebøkene hans, og regnet oppgaver. Dette ble ikke positivt mottatt av mine foreldre, og jeg fant ut at jeg måtte løse stykkene bakerst i boken, siden ingen kikket der. Så før jeg begynte på skolen, leste jeg veldig bra, og regnet regnestykker som var pensum på slutten av 1. klasse.

I hele grunnskolen gadd jeg ikke gjøre lekser. Jeg lærte jo alt i timene. Matteleksene ble jeg alltid ferdig med før jeg kom hjem. Jeg kjedet meg i timene, fordi jeg ikke fikk noen utfordring. Jeg gikk ut av 9. klasse med veldig gode karakterer. Problemene startet egentlig ikke før på videregående. Da hadde jeg ikke lært å gjøre lekser. Det var et sjokk for meg å måtte sette av tid på ettermiddagen til skolearbeid. Hadde jeg fått de utfordringene jeg trengte i tidlig alder, ville jeg nok trivdes bedre på skolen. Da hadde jeg sluppet å kjede meg så fælt.

Det er mange som forteller emg at det er bedre nå enn det var før. Jeg er ikke så sikker på det, og tenker mye på dette i forbindelse med at datteren min begynner på skole til høsten. Jeg tror hun har arvet en del av mine evner. Og jeg er redd for at faren hennes ikke klarer å følge dette opp, da han aldri har hatt det problemet på skolen... Han har vel alltid vært en gjennomsnittselev, tror jeg.

[Gjest Gjesta]

I min datters sjetteklasse er det èn lærer på 29 elever. Fortell meg hvordan det er meningen at denne læreren skal gi alle 29 individuellt tilpasset opplæring............

[Gjest celine]

Jeg skjønner jo at prioriteten når det gjelder ressurser bør ligge på de svake elevene. De som er skoleflinke klarer seg uansett' date= å kjede seg på skolen er ikke det verste som kan skje, i forhold til å henge langt etter jevnaldrende.

Jeg ser du sier endel mer enn dette, Arkana, men det er disse uttalelsene jeg er uenig i..

Martin Ystenes har skrevet en artikkel jeg mener argumenterer veldig godt for disse glupe barna.

http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitens...kk/forbudt.html

Jeg mener det er helt feil å ikke prioritere disse barna på lik linje som de svake elevene. Med den rette oppfølgingen kan disse bli en ressurs. Uten oppfølging kan de i verste fall ende opp som tunge rusmisbrukere uten plass i samfunnet.

Da treåringen min ikke fikk sove ved leggetider igår, begynte han i sin kjedsomhet å stave ord baklengs. Jeg ble så fortvilet at jeg hadde lyst å hyle!

[Gjest Gjesta]

Opplæringsloven sier at enhver elev skal ha individuellt tilpasset opplæring.

Vi vet at dette er en umulighet idag.

Derfor er jeg enig med Arkana.

Prioriteten bør ligge på å hjelpe de svakeste til å komme opp på et normalt nivå, ikke hjelpe de flinkeste til å skape større avstand.

[Gjest celine]

At små barn er føler seg så mistilpasset at de rett og slett ikke ønsker å leve lenger, syns jeg er nok til at det skapes veldig stor avstand!

Jeg syns derfor at disse elevene bør hjelpes frem på lik linje som de svakeste elevene. Dette gjelder slett ikke alle elever - de fleste greier seg helt fint med det tempoet som er gitt i norsk skole.

[Bø]

Laina, du beskriver min situasjon. :-) Jeg skled også gjennom grunnskolen uten å gjøre lekser en eneste dag. Allikevel var jeg best i klassen, og ble kalt skolelys. På videregående valgte jeg realfagene, og da ble det straks vanskeligere. Jeg hadde INGEN lesevaner... Men uten noen form for skolearbeid, er det vanskelig å oppnå gode resultater i 3MN og 3FY. Til dags dato har jeg fremdeles like dårlige arbeidsvaner. Heldigvis for meg, har jeg allikevel klart å gjennomføre mange år på universitetet. Hadde jeg fått utfordringer på skolen, hadde jeg kunne nådd langt. Nå har jeg kun middelmådige resultater å vise til.

Min sønn har en sylskarp hjerne, og jeg skal forsikre meg om at han får den oppfølging han har rett til på skolen. Desverre forventer jeg ikke det...

Jeg er uenig med dem som sier at skolen skal konsentrere seg mest om de svake, og at de sterke klarer seg bra uansett. Dette er ikke riktig!! Hvis man ser på medlemmene i Mensa, så ser man svært intelligente mennesker, som har falt helt igjennom. Jeg syns det er verre når et skarpt intellekt går til grunne, enn når en svak elev har problemer. Det vi mister er så mye mer. (Hvis dere nå skjønte hva jeg mente.)

[Gjest celine]

Kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt, Bø...

Arbeidsvaner er et ukjent begrep - er vel derfor jeg sitter på KG istedenfor å jobbe akkurat nå.. :oops:

[Gjest Gjesta]

Det er vel ingen her som har sagt at de sterke klarer seg uansett. Men at man bør prioritere de svakeste hvis man ikke har nok midler til alle, det står for meg som en selvfølgelighet.

Og Celine, når du sier at små barn ikke har lyst til å leve lenger, da er det ikke skolesystemet men psykologistanden det er noe feil med.

[Gjest celine]

Viser igjen til artikkelen av Martin Ystenes, Tex..

http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitens...kk/forbudt.html

Kanskje du skjønner hva jeg mener nå..?

Kan hende at endel av psykologistanden er på feil spor også, hva vet jeg?

[Ciara]

Jeg var alltid skolelys. Og de fleste av lærerne mine hadde den fantastiske ideen at jeg alltid skulle være i gruppe med de dårligste, slik at jeg skulle hjelpe dem. De skjønte ingenting, jeg kjedet meg. Etterhvert hatet jeg gruppearbeid og samarbeid på skolen, fordi jeg visste at det i praksis betydde at jeg skulle ta meg av andre i stedet for å lære noe selv. Og et smart barn er jo fortsatt et barn, så jeg var ikke videre flink til å lære bort selv om jeg skjønte ting veldig godt selv.

Når vi jobbet alene, og jeg ble ferdig med oppgavene, fikk jeg en vanskeligere oppgave fra andre bøker - men det var likevel ikke noe problem. Jeg kjedet meg fortsatt. Når de som hadde problemer med å lære fikk nok, fikk de gå å spille spill de siste fem minuttene av timen - det hadde jeg lyst til også.

Det er sikkert ikke lett å være lærer, men det er faktisk jobben deres å tilpasse undervisningen til alle elevene - ikke bare de som har problemer med å lære.

[Gjest Anonymous]

Min sønn som går på 2.trinn kunne lese lenge før han begynte på skolen. Han gleda seg likevel veldig til å begynne på skolen, men 1.trinn var en gedigen skuffelse for han. Han kjeda vettet av seg og mista motivasjonen totalt. Det var tross alt leksene han hadde gleda seg mest til, men de gadd han ikke engang å gjøre fordi de var altfor lette. Læreren var altfor dårlig i dette tilfellet.

Når han derimot begynte på 2.trinn fikk han ny lærer som fulgte han opp litt ekstra. Han får egne kladdebøker til å lage egne tema i. Det kan f.eks dreie seg om fotball eller andre interesser. Her får han bruke internett o.l. det blir nesten som særoppgaver.. Han får i tillegg skrive løkkeskrift og læreren er flink til å tipse om emner han kan finne på biblioteket og internett osv. Nå har han virkelig fått motivasjonen tilbake! Håper vi får en oppmerksom lærer neste år også. Fikk høre av læreren av han burde vært 2 trinn høyere opp på skolen, noe som læreren mente var en utfordring for ham som lærer...

Dette er en liten skole, noe som jeg tror er en fordel.

[Gjest Anonymous]

Jeg får slutte meg til Laina og Bø.

Samme historie og bakgrunn som dere.

Sliter fortsatt med dårlige arbeidsvaner, og jeg er mektig irritert på skolen som skal hjelpe alle svake (kynisk sagt; Noen av dem bryr seg filla likevel - hvorfor ikke la dem få skru moped eller bake i steden???). Om Norge skal drives fremover, bør faktisk dem med bedre evner og motivasjon drives frem og holdes motiverte. Men Norge blir en gjeng middelmådige mennesker, der få evner/er penset inn på forskning og innovasjon.

[Tigerlily]

Jeg kjenner meg godt igjen i mye av det som blir sagt her. Hater gruppearbeid, fordi jeg ble satt på gruppe med de svakeste for å "lære" dem. (Jeg ble satt til å lese høyt for de andre ungene i barnehagen husker jeg, ikke kjekt!).

Jeg kjedet meg fordervet på barne- og ungdomsskolen, gjorde aldri lekser, leste aldri pensumbøkene hjemme og hadde aldri lekser jeg måtte gjøre. Jeg har sånn ca null arbeidsvaner.

Kjenner meg også igjen i artikkelen det er linket til lenger oppe, jeg var suicidal fra jeg var 8-9 år gammel fordi jeg var kjedet ihjel.

Jeg skulle virkelig ønske at flinke barn fikk eget opplegg.

(kynisk sagt; Noen av dem bryr seg filla likevel - hvorfor ikke la dem få skru moped eller bake i steden???)

Nesten som om jeg skulle ha sagt det selv, dessverre. Man ikke trenger ikke sløse vekk ressurser på de som ikke gidder og ikke vil.

[Laina]

Jeg må nesten slå et slag for de svakeste elevene også!!!

Alle har rett til særskilt oppfølging, og de svakeste elevene har nok et større behov enn de sterkeste. Men da jeg gikk på skolen ble det problemet løst på en måte som for meg virker helt bak mål. de svakeste elevene ble tatt ut av de timene de slet mest, og ble puttet i det som ble kalt "idiotklasser". Hvilken motivering er det??? Jeg er sikker på at det er mange bedre måter å støtte og motivere de svakeste elevene på. Ofte er barn som er faglig svake, flinke på helt andre områder. Det trenger ikke være matematiske problemer som gjør at de ikke takler matte! Det kan være så enkelt som at de ike takler å lære i et klasserom! Hvorfor ikke trekke mer praksis inn i timene?

Noen nevnte baking og mekking av moped. Baking, sløyd og andre praktiske fag vil også innebære matte, men læringen kan bli lagt opp på en måte som gjør at elevene ser målet med å lære det.

Det er mange andre fag på skolen enn matte, men jeg tror de fleste fag ville vært enklere og morsommere å lære om man inførte flere alternative læringsmetoder. Mer praksis, enkelt og greit.

Jeg kunne nevnt mange andre måter som jeg mener ville forbedret skolene. Men hvor enkelt det er i praksis er en helt annen sak...

[Gjest tin tin]

Dersom dere er redde for at barna deres skal miste motivasjonen på grunn av lite lekser og at de må vente på de andre elevene i klassen, kan dere som er foreldre gi barna lekser som de liker- selv om de ikke har det.

Det jorde jeg for min sønn, å det fungerte for ham...

Det går ann å kjøpe ei notis blokk og gi de oppgaver, læreren har sikkert ikke noe i mot å kikke i boka innimellom..

Men jeg tror den skolereformen som er nå ,er mere individstyrt enn hva den var når jeg vokste opp...

[Varja]

Hyggelig at det har kommet så mange svar.

Må si jeg også kjenner meg igjen i det flere skriver om gruppearbeid. Jeg forstod aldri hva som var vitsen. Fikk feilaktig den oppfatning at jeg ikke kunne arbeide i grupper. Da jeg kom på universitetet forstod jeg at slik var det selvfølgelig ikke! Da hadde vi kollokvier der alle faktisk forberedte seg på forhånd og bidro med noe til arbeidet, og det var kjempenyttig!

Det var en fin link Celine! Tror også man har det med å fokusere på det flinke barn ikke kan, slik det er nevnt i artikkelen og det er ikke bra.

Må si Gjests historie var oppløftende. At sønnen tross alt fikk et tilpasset opplegg. Til Tin Tin vil jeg si at det var i slike baner jeg har tenkt selv. Jeg tror kanskje vi må la barnet få lære endel ekstra på fritiden.

Husker hvor kjempespennende jeg syntes det var å få lære litt engelsk før vi begynte med det på skolen! I senere år har jeg ønsket at noen hadde tatt tak i den store språkinteressen jeg hadde og latt meg lære mere språk. Har studert et vanskelig språk som voksen, men tror jeg sikkert kunne ha kunnet flere hvis den interessen min var blitt tatt på alvor dengang.

[Gurken]

Hei.

Så ikke dokumentaren, men tok den opp. Dette er nemlig et aktuelt tema hjemme hos oss akkurat nå. Har nettopp fått vite at sønnen min på åtte år har en iq på 130. (Målt av ppt da han var 7 1/2.)

Han har store problemer med å sitte i ro og være stille i skoletimene.

Ifølge ppt var det ekstremt viktig at han fikk oppgaver tilpasset hans evner, men dessverre er ikke skolen enig.

Det er klart at vi kan gi ham oppgaver her hjemme, og hjelpe ham med å tilegne seg mer kunnskap, men det hjelper ikke situasjonen i klasserommet. Han blir stemplet som en bråkmaker av de fleste lærere og vikarer som klassen har.

Vi som foreldre vet rett og slett ikke hva vi skal gjøre. Skal i et nytt møte med skolen og håper på å bli enige med dem. Han ødelegger jo for de andre med bråket sitt. Så i denne klassen taper alle på denne "løsningen" fra skolens side.