Argument mot ultraegoisme og psykopatisk adferd?

[blablabla1234abcde]

Tenk et øyeblikk på alle som gjør sterkt egoistiske handlinger som er negative for andre, og kun motivert ut ifra egeninteresse.

Hva slags filosofisk argument har du som kan medføre at noen forstår at disse handlingene er gale, og dersom de forstod argumentet ditt, så ville de automatisk legge om oppførselen?

Noe sier meg at dere ikke klarer å finne dette argumentet. Dette er skremmende.

I samfunnet så baserer vi oss omtrent utelukkende på sosial manipulasjon og sosiale mekanismer for adferdskontroll.

Vi lager systemer som belønner psykopatisk adferd.

Og så håper vi at pekefingeren vil forhindre folk fra å utnytte mulighetene, sammen med folks dels medfødte og dels utviklede identitet og generelle vane for samarbeidende interaksjon med andre mennesker.

Dette håpet er sannsynligvis mer balsam for egen sjel, enn det løser fundamentale problemer i samfunnet vårt:

 

Jeg kan gi et eksempel. Broren til bestevennen min er lege. La oss kalle ham Ole. Ole jobber på sykehus, og på sykehus har man et system for å melde ifra om feil. Man kan melde feil anonymt. Dette kalles avviksmeldinger. Dette systemet forhindrer represalier for de som melder.

På sykehus er det mye samarbeid og overlappende ansvarsområder. Der hvor det er samarbeid og overlappende ansvar, vil det også bli konflikter. Noen mennesker er mer hårsåre, andre er mindre hårsåre. Noen mennesker har en standard for egen kommunikasjon, og en annen standard for hvordan de vil bli kommunisert til. Ole forteller at en måte han som lege disiplineres på ved uenighet, er avviksmeldinger og telefoner om bagateller som alle vet kan vente på nattestid.

Ole forteller at måten han håndterer avviksmeldinger, er ved å se på seg selv som rådgiver for sykepleiere. Det betyr at han lar sykepleiere bestemme, og føyer seg etter de sykepleierene som har sterke meninger, selv om styrken på meningene ikke nødvendigvis henger sammen med kompetanse. Han gjør dette til et visst punkt, hvor han kobler inn sin sjef på vakttid for ryggdekning. Han balanserer ryggdekning med taktiske hensyn ovenfor sykepleiere. Ikke på noe tidspunkt lar han seg avlede til å tenke på pasientens beste. Som Ole sier: "jeg er klar over at dette høres umoralsk ut, men om jeg har valget mellom at et hjerteinfarkt ikke blir behandlet optimalt, eller at jeg ikke får forlenget vikariatet og i en alder av 32 år må flytte inn i kjelleren hos faren min, fordi ingen vil gi meg jobb, og jeg ikke har kapital til å starte fastlegepraksis, kjøpe goodwill, og ingen vil tilby meg vikariat, så velger jeg faktisk å prioritere meg og mine egne foran pasienten."

 

Jeg har ikke sagt dette rett ut til "Ole," men for meg høres dette ut som psykopatisk tankegang. Han tar null hensyn til moral, men han tar hensyn til sitt eget beste. Han forteller derimot at når han tar null hensyn til moral, så klarer han seg godt i hverdagen. Han overlever og har fått to vikariatsforlengelser og nå i en alder av 33 har han fått fast stilling, noe de fleste får nærmere 40.

 

Jeg kan gi ett eksempel nr 2. "Kai" er 168 høy og har et ganske gjennomsnittlig utseende, med skjev nese, ører som stikker merkbart ut, og positiv apetest, dvs armene er lange i forhold til torso.

"Kai" har en master fra Blinderen og en jobb med overgjennomsnittlig, men ikke spektakulær lønn, og gode karrieremuligheter, da han allerede nyter anseelse på jobben. Personlighetsmessig, så er Kai ganske samarbeidende. På the big 5, altså ikke Myers-Briggs, men de godt validerte vitenskapelig testede Big 5, så scorer Kai ganske høyt på vennlighet og er lite kranglete. Han scorer også høyt på samvittighet. Han er derimot ikke veldig konfronterende eller konfliktsøkende og han er lite dominerende. Kai forsøker seg på sjekking på byen, men har har lite hell, også blant de tykkeste damene. Kai begynner med forskjellige kurs for å være med på fritidsaktiviteter hvor han treffer kvinner. Han begynner å synge i kor, melder seg inn i turistforeningen og er med på helgeturer, begynner å ta ridekurs, og begynner med dansing en dag i uka, i tillegg til den vanlige vektløftinga, som han trapper ned på. Når han gjøre noe, så gjør han det all-in. Til slutt finner Kai god kjemi med en dame som er tre år eldre og har en gutt på 5 og et halvt fra før. De er god match, og får et stabilt forhold. Inntil dama er ferdig med sin utdannelse nr to som logoped, og dumper ham til fordel for en litt eldre mann som jobber i forsikringsbransjen, er 187 og mørk i håret.

 

En siste tredje fortelling "Dole" likner på "Kai" i den forstand at han er 174 høy, ikke dverg, men heller ikke imponerende bygd. Han har små arr i ansiktet pga en hudsykdom han må ta medisiner mot kronisk, og han har en uvanlig slank kroppsbygning, trass i at han har drevet med powerlifting i fem år. Dole scorer høyt på personlighetstrekket nevrotisk - det vil si at han sliter mer enn gjennomsnittet med humørsvigninger opp og ned, at han er overgjennomsnittlig engstelig, blir lettere bitter en gjennomsnittlig, og har større behov for å ta igjen. Han tar derimot ikke igjen på noen, fordi han er konfliktsky, og scorer høyt på trekk som "agreeableness". Psykologen hans mener derimot ikke at han har noen personlighetsforstyrrelse, men at han trenger noen mestringsstrategier som får ham til å ta ting mindre negativt enn gjennomsnittspersonen, og gjør det mulig for ham å høste små positive opplevelser.

Dole fatter så interesse for noe som kalles pick-up-artistry, som går ut på å lyve, manipulere og bedra kvinner i form av bevisst ordvalg, og bevisst kles-og-adferdsvalg, for å framstå som innehaver av mer attraktive kvaliteter enn det Dole har. Dole begynner å legge mer vekt på valg av klær, farger, accessoires, kjøper dyr klokke, og begynner å snakke til kvinner ofte og mye, gi komplimenter, blir mer komfortabel. Så venner han seg gradvis til mer direkte måter å tilnærme seg kvinner på i utelivet. Dole får napp, og lykkes etterhvert med å få noen one-night-stands. Han avtaler med andre venner at de skal gå ut på byen sammen, slik at de lettere får "hooka."

Dole hooker i Kristiansand med en kristen jente. Han sørger for at hun får mer å drikke enn hun har godt av, og så tar han henne med hjem. Han stikker hull på kondomet, og i tillegg fingrer han henne med hender med spor av sæd. Hun blir gravid, og kvier seg for abort. Dole sier han er overrasket, fordi han brukte jo kondom, men at han støtter henne uansett. De gifter seg, beholder ungen, og Dole er happy. 

 

Med dette så mener jeg å eksemplifisere med historier fra dagliglivet, hvordan jeg ser i omgangskretsen at folk bare spiller etter de kortene de har fått delt ut.

Mennesker med moralsk pekefinger har en selvbedragersk hjerne som forteller dem at deres pekefinger er god nok til å få folk til å kaste kortene, og gi opp livet.

Til syvende og sist er det et skalkeskjul, et vern mot å ta innover seg hvor grusom verden er. Noen blir født og får kreft etter kort tid. Andre fødes med manglende funksjon av armer og ben, og blir handicappede. Noen fødes dumme, og klarer ikke lære seg å lese og skrive, hvilket i vårt samfunn medfører total eksklusjon.

Poenget med dette innlegget, er at dysfunksjon og konsekvenser fins i alle samfunnslag og i alle yrker, og vi som samfunn gjør ikke jobben for å fjerne det. Det lønner seg å drite i moral, være totalt pyskopat, og vi ser ikke ut til å kunne gjøre noe med det. Den moralske pekefingeren er bare et selvbedragersk ønske om å få verden slik du ønsker det, men det er dømt til å feile.

Ha en fortsatt nydelig helg! :)

[AnonymBruker]

Rent evolusjonsmessige så er det flere veier til suksess. Det er mange studier som viser hvordan Bad boys/narsissister virker tiltrekkende på mange kvinner. Bad boys lykkes fram til bekfruktning, men de mestrer ikke langvarige forhold. Et samfunn ville ikke vært bærekraftig om alle var slik. Derfor er det en viss andel som kan surfe rundt som egoister.

En egoist ser ikke på seg som en likeverdig del av et samfunn. De ser på seg som viktige enn andre, bedre enn andre, og andre blir verktøy for deres suksess. Suksess er lett å oppnå når man ikke trenger å forholde seg til andres rettigheter, eller følelsesliv. Uten hensyn til etikk og moral kan man lykkes veldig lett. 

 

Anonymkode: e4bd9...c0b

[AnonymBruker]

43 minutter siden, blablabla1234abcde said:

Tenk et øyeblikk på alle som gjør sterkt egoistiske handlinger som er negative for andre, og kun motivert ut ifra egeninteresse.

Hva slags filosofisk argument har du som kan medføre at noen forstår at disse handlingene er gale, og dersom de forstod argumentet ditt, så ville de automatisk legge om oppførselen?

Noe sier meg at dere ikke klarer å finne dette argumentet. Dette er skremmende.

I samfunnet så baserer vi oss omtrent utelukkende på sosial manipulasjon og sosiale mekanismer for adferdskontroll.

Vi lager systemer som belønner psykopatisk adferd.

Og så håper vi at pekefingeren vil forhindre folk fra å utnytte mulighetene, sammen med folks dels medfødte og dels utviklede identitet og generelle vane for samarbeidende interaksjon med andre mennesker.

Dette håpet er sannsynligvis mer balsam for egen sjel, enn det løser fundamentale problemer i samfunnet vårt:

 

Jeg kan gi et eksempel. Broren til bestevennen min er lege. La oss kalle ham Ole. Ole jobber på sykehus, og på sykehus har man et system for å melde ifra om feil. Man kan melde feil anonymt. Dette kalles avviksmeldinger. Dette systemet forhindrer represalier for de som melder.

På sykehus er det mye samarbeid og overlappende ansvarsområder. Der hvor det er samarbeid og overlappende ansvar, vil det også bli konflikter. Noen mennesker er mer hårsåre, andre er mindre hårsåre. Noen mennesker har en standard for egen kommunikasjon, og en annen standard for hvordan de vil bli kommunisert til. Ole forteller at en måte han som lege disiplineres på ved uenighet, er avviksmeldinger og telefoner om bagateller som alle vet kan vente på nattestid.

Ole forteller at måten han håndterer avviksmeldinger, er ved å se på seg selv som rådgiver for sykepleiere. Det betyr at han lar sykepleiere bestemme, og føyer seg etter de sykepleierene som har sterke meninger, selv om styrken på meningene ikke nødvendigvis henger sammen med kompetanse. Han gjør dette til et visst punkt, hvor han kobler inn sin sjef på vakttid for ryggdekning. Han balanserer ryggdekning med taktiske hensyn ovenfor sykepleiere. Ikke på noe tidspunkt lar han seg avlede til å tenke på pasientens beste. Som Ole sier: "jeg er klar over at dette høres umoralsk ut, men om jeg har valget mellom at et hjerteinfarkt ikke blir behandlet optimalt, eller at jeg ikke får forlenget vikariatet og i en alder av 32 år må flytte inn i kjelleren hos faren min, fordi ingen vil gi meg jobb, og jeg ikke har kapital til å starte fastlegepraksis, kjøpe goodwill, og ingen vil tilby meg vikariat, så velger jeg faktisk å prioritere meg og mine egne foran pasienten."

 

Jeg har ikke sagt dette rett ut til "Ole," men for meg høres dette ut som psykopatisk tankegang. Han tar null hensyn til moral, men han tar hensyn til sitt eget beste. Han forteller derimot at når han tar null hensyn til moral, så klarer han seg godt i hverdagen. Han overlever og har fått to vikariatsforlengelser og nå i en alder av 33 har han fått fast stilling, noe de fleste får nærmere 40.

 

Jeg kan gi ett eksempel nr 2. "Kai" er 168 høy og har et ganske gjennomsnittlig utseende, med skjev nese, ører som stikker merkbart ut, og positiv apetest, dvs armene er lange i forhold til torso.

"Kai" har en master fra Blinderen og en jobb med overgjennomsnittlig, men ikke spektakulær lønn, og gode karrieremuligheter, da han allerede nyter anseelse på jobben. Personlighetsmessig, så er Kai ganske samarbeidende. På the big 5, altså ikke Myers-Briggs, men de godt validerte vitenskapelig testede Big 5, så scorer Kai ganske høyt på vennlighet og er lite kranglete. Han scorer også høyt på samvittighet. Han er derimot ikke veldig konfronterende eller konfliktsøkende og han er lite dominerende. Kai forsøker seg på sjekking på byen, men har har lite hell, også blant de tykkeste damene. Kai begynner med forskjellige kurs for å være med på fritidsaktiviteter hvor han treffer kvinner. Han begynner å synge i kor, melder seg inn i turistforeningen og er med på helgeturer, begynner å ta ridekurs, og begynner med dansing en dag i uka, i tillegg til den vanlige vektløftinga, som han trapper ned på. Når han gjøre noe, så gjør han det all-in. Til slutt finner Kai god kjemi med en dame som er tre år eldre og har en gutt på 5 og et halvt fra før. De er god match, og får et stabilt forhold. Inntil dama er ferdig med sin utdannelse nr to som logoped, og dumper ham til fordel for en litt eldre mann som jobber i forsikringsbransjen, er 187 og mørk i håret.

 

En siste tredje fortelling "Dole" likner på "Kai" i den forstand at han er 174 høy, ikke dverg, men heller ikke imponerende bygd. Han har små arr i ansiktet pga en hudsykdom han må ta medisiner mot kronisk, og han har en uvanlig slank kroppsbygning, trass i at han har drevet med powerlifting i fem år. Dole scorer høyt på personlighetstrekket nevrotisk - det vil si at han sliter mer enn gjennomsnittet med humørsvigninger opp og ned, at han er overgjennomsnittlig engstelig, blir lettere bitter en gjennomsnittlig, og har større behov for å ta igjen. Han tar derimot ikke igjen på noen, fordi han er konfliktsky, og scorer høyt på trekk som "agreeableness". Psykologen hans mener derimot ikke at han har noen personlighetsforstyrrelse, men at han trenger noen mestringsstrategier som får ham til å ta ting mindre negativt enn gjennomsnittspersonen, og gjør det mulig for ham å høste små positive opplevelser.

Dole fatter så interesse for noe som kalles pick-up-artistry, som går ut på å lyve, manipulere og bedra kvinner i form av bevisst ordvalg, og bevisst kles-og-adferdsvalg, for å framstå som innehaver av mer attraktive kvaliteter enn det Dole har. Dole begynner å legge mer vekt på valg av klær, farger, accessoires, kjøper dyr klokke, og begynner å snakke til kvinner ofte og mye, gi komplimenter, blir mer komfortabel. Så venner han seg gradvis til mer direkte måter å tilnærme seg kvinner på i utelivet. Dole får napp, og lykkes etterhvert med å få noen one-night-stands. Han avtaler med andre venner at de skal gå ut på byen sammen, slik at de lettere får "hooka."

Dole hooker i Kristiansand med en kristen jente. Han sørger for at hun får mer å drikke enn hun har godt av, og så tar han henne med hjem. Han stikker hull på kondomet, og i tillegg fingrer han henne med hender med spor av sæd. Hun blir gravid, og kvier seg for abort. Dole sier han er overrasket, fordi han brukte jo kondom, men at han støtter henne uansett. De gifter seg, beholder ungen, og Dole er happy. 

 

Med dette så mener jeg å eksemplifisere med historier fra dagliglivet, hvordan jeg ser i omgangskretsen at folk bare spiller etter de kortene de har fått delt ut.

Mennesker med moralsk pekefinger har en selvbedragersk hjerne som forteller dem at deres pekefinger er god nok til å få folk til å kaste kortene, og gi opp livet.

Til syvende og sist er det et skalkeskjul, et vern mot å ta innover seg hvor grusom verden er. Noen blir født og får kreft etter kort tid. Andre fødes med manglende funksjon av armer og ben, og blir handicappede. Noen fødes dumme, og klarer ikke lære seg å lese og skrive, hvilket i vårt samfunn medfører total eksklusjon.

Poenget med dette innlegget, er at dysfunksjon og konsekvenser fins i alle samfunnslag og i alle yrker, og vi som samfunn gjør ikke jobben for å fjerne det. Det lønner seg å drite i moral, være totalt pyskopat, og vi ser ikke ut til å kunne gjøre noe med det. Den moralske pekefingeren er bare et selvbedragersk ønske om å få verden slik du ønsker det, men det er dømt til å feile.

Ha en fortsatt nydelig helg!

Selv gadd jeg ikke lese gjennom dette epoet, det var ikke noe for meg i det.. 

Anonymkode: aaa38...553

[Atomlynet]

Vel grunnen til å være en snill altruistisk person som jeg personlig er er jo at det føles godt å gjøre godt, og vondt å gjøre ondt. Hvis noen andre ikke får noe glede av å være snill og har null kvaler med å være slem så er det jo innlysende de ikke burde være det for sin egen del, men da vil ikke jeg være bekjent av dem. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Selv gadd jeg ikke lese gjennom dette epoet, det var ikke noe for meg i det.. 

Anonymkode: aaa38...553

Men å sitere hele muhabarataen til han skrulledust som sitter og røyker ett eller annet? Det orket du 😅

 

Anonymkode: a7209...63a