Gjest Teletubbien Skrevet 9. mai 2005 #1 Skrevet 9. mai 2005 :cry: I dag fikk jeg beskjed fra min venninne, som jeg har kjent siden 7 klasse!!, at; "Du har gjort det så vanskelig for oss når du ikke kan invitere ungene våre at vi kommer ikke i bryllupet likevel".... :-( Forhistorien er som vanlig den, at jeg har måttet fortelle henne - da jeg plutselig oppfattet at hun tok det for gitt at jeg ville invitere med barna (5 år og 5 mnd) - at jeg slett ikke har tenkt å invitere MED barn... Våre egne barn skal kun være med i kirken og på fotograferingen, og kanskje en bitteliten tur i festlokalet og spise litt - før de drar sammen med barnevakten hjem til henne, og skal overnatte!! Da er det ikke naturlig for meg å invitere andres barn.... Ærlig talt så har jeg ikke lyst på ungeskrik og uro den dagen jeg gifter meg... Jeg vil at jeg og alle andre skal høre hva talerne sier, at vi skal kunne skåle og ha glass og pent service uten redsel for at unger skal knuse og ødelegge... I og med at jeg vet at min venninne er typen som syns det er helt ok at unger er unger og at de løper omkring og bråker er bare søtt :o Hun hadde tenkt at de sikkert kunne sovne i en sofa i en krok i festlokalet, hadde slett ikke tenkt å dra på hotell el å legge dem når kvelden kom.... Nei, MITT bryllup... MIN dag... MITT valg.... :evil: Ikke kan jeg vel gjøre forskjell og la henne komme MED barn og ingen andre...... Særlig siden hun har en uvanlig stor og elskelig familie som ville elske å kunne passe ungene en helg..... Men det gjør litt vondt at hun ikke kunne respektere mitt ønske mer enn at hun velger å ikke komme fordi hun er sur og sint over at vi ikke inviterer med barn :cry:
Theo Skrevet 9. mai 2005 #2 Skrevet 9. mai 2005 Det kan jo være grunner til at hun ikke kan dra fra barna, da. Ikke vet jeg. Men du må jo også respektere at hun velger å ikke komme.
solisol Skrevet 9. mai 2005 #3 Skrevet 9. mai 2005 :o Dette var jo som bare... Noen tenker bare på seg selv og sitt. :evil: Det er DIN dag og det er DU som bestemmer, dumt at de ikke bare kan respektere dette og finne en barnevakt. Blir skikkelig oppgitt av folks tankeløshet. Hun burde ta seg sammen og komme i bryllupet.
Gjest gjest1 Skrevet 9. mai 2005 #4 Skrevet 9. mai 2005 Er det uten barn så er det uten barn, ferdig med det! Jeg synes du skal forklare venninnen din dette en gang til. Helt unødvendig å bli uvenner over sånne ting synes jeg. Men hvis de ikke vil komme uten barn, så får de heller la være å komme da, det er deres valg!
Trampe Skrevet 9. mai 2005 #5 Skrevet 9. mai 2005 Dette er nok ikke uvanlig i forbindelse med bryllup... Noen skjønner bare ikke at enkelte ikke vil ha barn på bryllupsfesten. Det er ditt bryllup, og din avgjørelse. Du må respektere at hun ikke vil komme uten barna, men hun må forstå at du ikke vil ha noen barn i bryllupet, at det ikke på noen måte er ment for å gjøre det vanskelig for henne og at du ikke vil bli uvenner med henne på grunn av en slik ting. Du har nok ting å tenke på før bryllupet, om du ikke skal ha uvennskap svirrende i bakhodet i tillegg...
Gjest Brud2005 Skrevet 9. mai 2005 #6 Skrevet 9. mai 2005 Stakkar deg. Synes det er på kanten å reagere på at barn ikke blir invitert i bryllup. Det er da ingen selvfølge. Spesielt da dere ikke skal ha med deres hele kvelden i tillegg. Nei vettu hva! Jeg føler med deg. Her har du heeeeeeeeeeeelt rett, spør du meg.
Snutus Skrevet 9. mai 2005 #7 Skrevet 9. mai 2005 Dette er nok ikke uvanlig i forbindelse med bryllup... Noen skjønner bare ikke at enkelte ikke vil ha barn på bryllupsfesten. Det er ditt bryllup, og din avgjørelse. Du må respektere at hun ikke vil komme uten barna, men hun må forstå at du ikke vil ha noen barn i bryllupet, at det ikke på noen måte er ment for å gjøre det vanskelig for henne og at du ikke vil bli uvenner med henne på grunn av en slik ting. Du har nok ting å tenke på før bryllupet, om du ikke skal ha uvennskap svirrende i bakhodet i tillegg...
Annie78 Skrevet 9. mai 2005 #8 Skrevet 9. mai 2005 Hjelpe meg.... :o Hun burde ta seg litt sammen. Det er dere som skal bestemme om det skal være barn eller ikke. Dersom hun ikke kan komme uten dem, får hun bare la være, og så skal du nesten bare være glad hun ikke kommer og går hele dagen og er sur fordi hun ikke fikk ha med barna. De eneste barna som kommer i vårt bryllup, er 9, 10 og 11-12 år gamle. Min brors datter på ett og et halvt skal selvsagt være med i kirken og sikkert til middagen en liten stund, men så blir hun hentet av barnevakt. Ville heller ikke ha barn i bryllupet, men søsteren til min kjære er 9 år og må selvsagt være med, og så blir det et par søskenbarn, men de er alle såpass store at jeg tror det skal gå helt fint. De klarer å sitte stille litt lenger enn 5 minutter...
Gjest MrsL Skrevet 9. mai 2005 #9 Skrevet 9. mai 2005 Det er dere som brudepar som velger hvordan dere vil ha dagen deres. Så dette vil jeg ha prøvd å forklare henne en gang til. Vi inviterte ikke med barn og vi hadde venner som reiste langt og bodde på hotell en hel helg, mens ungene deres ble hjemme
fant Skrevet 9. mai 2005 #12 Skrevet 9. mai 2005 Nei vettu hva! Jeg føler med deg. Her har du heeeeeeeeeeeelt rett, spør du meg. :enig_animasjon: Heeeeeeeeeeeelt enig!
tommeline Skrevet 9. mai 2005 #13 Skrevet 9. mai 2005 Jepp, det er virkelig dere som vertskap som bestemmer hvem som får komme i bryllupet!!! V har ikke invitert med barn, men vet det kommer en på 3 mnd og muligens en på 6 mnd. Men dette er fordi disse gjestene må reise for å være med på bryllupet. Og når de er så små tenker jeg at jeg ikke trenger å bekymre meg over det (er de større må de jo ha mat etc).
Gjest Melk Skrevet 9. mai 2005 #14 Skrevet 9. mai 2005 1. Hun trenger ikke bli sur fordi de er invitert uten barn 2. dere må respektere at de velger å takke nei fordi de ikke synes de kan reise fra sine barn Om de fint KAN reise vekk og har barnevakt, men takker nei kun for å være ekle fordi de ble sure; ja da hadde jeg også blitt sur.
Gjest Gjesta Skrevet 10. mai 2005 #15 Skrevet 10. mai 2005 :cry: I dag fikk jeg beskjed fra min venninne, som jeg har kjent siden 7 klasse!!, at; "Du har gjort det så vanskelig for oss når du ikke kan invitere ungene våre at vi kommer ikke i bryllupet likevel".... :-( Be henne kysse seg bak. Det er ditt bryllup, si at når hun skal gifte seg kan hun invitere en hel barnehage.
Gjest Brud2005 Skrevet 10. mai 2005 #16 Skrevet 10. mai 2005 .. en ting er å akseptere at folk takker nei, det tror jeg vi alle tåler , men å si det på en slik måte er helt forkastelig. Nå sitter hun jo igjen med skyldfølelse, og det pga et svar om at hun har gjort det vanskelig for dem.. !?!? Nei, vettu hva..
Gjest Brudeberta Skrevet 10. mai 2005 #17 Skrevet 10. mai 2005 Uff da! Dette var jo egentlig litt trist. Vet at det hadde gått innpå meg også om det var nettopp bestevenninna som hadde svart slik. Jeg synes det er litt egoistisk av henne, selv om hun er en slik som synes det er greit at ungene utfolder seg fritt. I et bryllup! Jeg synes ikke det passer, og er helt enig med deg! Denne dagen er deres! Det er ikke hennes barn som er viktigst! Og ihvertfall hvis hun har mulighet for å skaffe barnevakt også! Hadde skjønt det, hvis det var det som var problemet. Men det er kanskje ikke så lett å forklare henne det? Hun vil kanskje ikke skjønne? Det høres sånn ut! Men prøv å ikke la dette ødelegge dagen for deg! Selv om det kanskje blir vanskelig
Gjest BC Skrevet 10. mai 2005 #18 Skrevet 10. mai 2005 Det er veldig frusterende at folk hele tiden forventer å bli tatt hensyn til. Hva med å ta hensyn til brudeparets ønsker?Skal ikke det være brudeparets dag, eller...? Synes uansett at det er unødvendig at barn springer rundt fotene på voksne som nyter alkohol, og koser seg slik voksne gjør. Selv sliter jeg med to "rivaliserende gjenger" på mitt bryllup, og begge partene forventer at jeg skal ta avstand til den andre.... Aner ikke hva jeg skal gjøre. Har gjort det klart ved flere anledninger at dette er min (og mannen min) sin dag og at jeg ikke ønsker å tilbringe den som ei filledokka som blir revet mellom to parter. Trodde bryllupsdagen skulle bli en gledens dag...
Gjest Gjesta Skrevet 10. mai 2005 #19 Skrevet 10. mai 2005 Trodde bryllupsdagen skulle bli en gledens dag... Det blir det også, for etterhvert som det nærmer seg kommer sånne ting til å komme helt i skyggen, dere får så masse annet å tenke på at det nesten blir glemt. Og plutselig er dagen der, og den raser av gårde, og etterpå så tenker du oi, det glemte vi helt å tenke på, det gikk jo helt fint
Calla Skrevet 10. mai 2005 #20 Skrevet 10. mai 2005 Selv sliter jeg med to "rivaliserende gjenger" på mitt bryllup, og begge partene forventer at jeg skal ta avstand til den andre.... Aner ikke hva jeg skal gjøre. Har gjort det klart ved flere anledninger at dette er min (og mannen min) sin dag og at jeg ikke ønsker å tilbringe den som ei filledokka som blir revet mellom to parter. Trodde bryllupsdagen skulle bli en gledens dag... jepp..det problemet kjenner jeg også til.... Vet enda ikke om begge parter kommer i vårt bryllup.. de har jo begge sagt at "om hun kommer så kommer ikke jeg.." Utrolig at voksne mennesker kan oppføre seg slik... men jeg orker ikke bry meg. Om de begge kommer så får de værsågod å oppføre seg, ellers kommer en meget irritert brud til å kaste de ut..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå