Rådløs, har ikke lenger kontroll på 2-åringen

[AnonymBruker]

Sukk. Har ei jente på 2,5 år. 

Hun har alltid vært helt fantastisk. Snill, hjelpsom, glad. Frem til for noen måneder siden. Jeg vet det er «trassalder»/«selvstendighetsalder», men jeg trenger likevel hjelp og råd. Det har liksom gått så bra. Hun klarte kle seg selv, imponerte stadig, og de sinneutbruddene hun fikk klarte jeg å håndtere bra. Mye fokus på «jeg skjønner du blir sur, men ...» og «det er lov til å bli sint, men ...» Men nå går det ikke lenger, og jeg føler at jeg feiler hver eneste dag. 

Hun fikk en lillebror for et halvt år siden. I begynnelsen var hun god og forsiktig mot ham. Hjalp til masse, koste mye og passet på ham. Nå virker det nesten som hun hater ham, er bare borti for å klore/ klype/ slå. Jeg skjønner det jo, da han krever ekstremt mye (klistremerkebaby som ikke tar smokk/ flaske eller godtar andre enn mamma..) Det blir også mye gråting og sutring fra ham, og da reagerer hun med å slå/ skrike han i ansiktet (av frustrasjon). Jeg prøver så godt jeg kan å få tid til henne alene, inkludere henne i alt som gjøres, behandle dem likt (at baby også må vente osv). Og viser henne forståelse for at det er slitsomt å høre på ham gråte og at det blir mye venting. 

En annen ting som kan være grunnen er at forholdet til meg og bf begynner å skrante, men vi prøver å skjule det for barna så godt vi kan (har vært hos parterapi, mekling osv. Jobber med det, men vil ikke gjøre brå endringer). Vet ikke om dette kan ha en påvirkning, men muligens siden de oppfatter mer enn vi tror. Hun ser fortsatt pappa daglig. 

En tredje grunn kan være for rutiner har forsvunnet i sommer og hun har ikke sovet på dag på 5 uker. I tillegg til at hun har netter fra 21-06. (Sovner sjelden før 21, uansett når jeg legger).

og en siste grunn kan være at hun sluttet med bleie siste uken i ferien, men så hadde hun noen uhell når hun begynte igjen i bhg. Noen få første uken, men ganske mange andre uken. Kan også være pga de har vært på en annen avdeling, få kjente fordi de hun pleier å være med er på ferie osv.  

Jeg føler meg totalt mislykket. Jeg er veldig opptatt av denne «vippen», der jeg skal være en trygg omsorgsperson, samtidig som jeg skal være den som bestemmer og setter grenser. Men jeg føler ikke hun har noe «respekt» for meg, og føler overhodet ikke at jeg har noe makt. Jeg begynner faktisk å skamme meg over oppførselen hennes, og vil ikke lenger ta imot besøk fra familie/ venner da jeg blir så lei meg over måten hun oppfører seg på..  jeg kan ta noen eksempler 

- hun sier surt «nei» til absolutt alt. Gir seg ikke heller. Til slutt går det over til hyling og trass. Selv om jeg bruker snill, rolig og oppmuntrende stemme, og frister med ting (feks ved håndvask «så kan vi bruke den nye såpa som lukter så godt»). 

- hun vil ikke lenger gi klem/ kos til besøk som går hjem, i tillegg til at hun klyper og slår mye mens dem er her. Dette er jo ikke verdens undergang, men bare en tydelig kontrast på hvordan hun var før. 

- hun er ikke lenger like interessert i å gjøre ting selv (må ha hjelp til hver minste ting når det kommer til å gå på do, til og med å dra buksa/ trusa ned og opp). Gidder ikke kle på seg selv lenger, noe hun var kjempeflink til for bare noen få uker siden. 

Kunne sikker ramset opp mer, men blir så langt. Jeg ligger hver kveld og er lei meg pga jeg føler jeg feiler som mor, og trenger alt av tips og råd til å holde ut/ bli bedre. Jeg savner den blide, gode jenta mi  

Anonymkode: 1d630...484

[AnonymBruker]

Det går over. Det blir bedre. 

Anonymkode: 7814b...3bf

[Gjest Blondie65]

Her var det veldig mye på en gang.

Jeg tror jeg ville begynt med det som handler om rutiner. Sove på dagtid hvis hun må, mer pottetrening osv.

Jeg tror også at grunnen til at hun går litt i vranglås er at hun plutselig ikke er en baby lenger men kan sammenligne seg med en. Hun vil at du skal kle på osv - slik du gjør med baby.

Hvordan går det i barnehagen da? Hva sier hun?

Ikke isoier dere fra familiebesøk - dere trenger jo dette også. 

Hvordan er det med pappa her, tar han sin del av babystell og opprettholder de grensene som dere har satt i fellesskap for 2 åringen?

Du er vel ingen dårlig mor, men det er ikke rart du er overveldet når så mye skjer på en gang.

[AnonymBruker]

Det høres nesten ut som hun "hermer" etter babyen for å få mer oppmerksomhet fra deg. Bråker og gidder ikke gjøre ting hun egentlig kan. Hva med et faren eller besteforeldre tar henne bort noen dager der hun får full oppmerksomhet fra noen?

Anonymkode: 32486...fba

[Sunstone]

Den trassalderen er noe herk. Men 2,5 år? Det blir nok mer trassing dessverre. Jeg syns min var enkel når hun var 2,5. Nå er hun 3,5 og jeg vil iblant kaste henne ut vinduet 😂 bare la hun trasse fra seg, og velg dine kamper. Om en kamp egentlig ikke er så viktig, så kanskje det ikke er verdt å ta den kampen. Når det virkelig er en kamp jeg må kjempe, står jeg i den. Blir streng og sint om jeg må. Men det er kanskje for tidlig å slutte og sove? Min sover enda på dag. Kan sove to timer om jeg ikke vekker henne. Sover igjen fra 19-7. Hun blir et lite monster om hun ikke får søvn. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Sunstone skrev:

Den trassalderen er noe herk. Men 2,5 år? Det blir nok mer trassing dessverre. Jeg syns min var enkel når hun var 2,5. Nå er hun 3,5 og jeg vil iblant kaste henne ut vinduet 😂 bare la hun trasse fra seg, og velg dine kamper. Om en kamp egentlig ikke er så viktig, så kanskje det ikke er verdt å ta den kampen. Når det virkelig er en kamp jeg må kjempe, står jeg i den. Blir streng og sint om jeg må. Men det er kanskje for tidlig å slutte og sove? Min sover enda på dag. Kan sove to timer om jeg ikke vekker henne. Sover igjen fra 19-7. Hun blir et lite monster om hun ikke får søvn. 

Mja. Mi begynte med trass når hun var ca 1.5, og er 2,5 nå. Blir ikke stort verre enn det er nå. HS sendte med oss tips til bok om trass på 2årskontrollen 😂 unger er forskjellige, noen begynner tidligere. 🙂

Anonymkode: 67424...d61

[AnonymBruker]

Har ikke så mye råd men vi har (hadde) helt lik situasjon her. Førstemann var en engel av et barn frem til ca 2,5 år. Fikk søsken på den tiden og da satte trassalderen inn for fullt. Ganske spesielt å vitne det lille englebarnet forandres til et monster over natten. 

Nå har han blitt snart 3,5 og det har blitt bedre. Mulig vi har fått mer erfaring, men det blir nok bedre for dere og. 

Mitt tips: bruk mye humor og lek dere igjennom vanskelige situasjoner. Forlat situasjonen (når du kan) og prøv å ro deg ned når det koker. Gi barnet oppgaver for å hjelpe til med babyen, la hun bytte bleie/gi pupp/legge dokka si i senga osv når den minste skal det. 

 

Anonymkode: 432eb...1b0

[Sunstone]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mja. Mi begynte med trass når hun var ca 1.5, og er 2,5 nå. Blir ikke stort verre enn det er nå. HS sendte med oss tips til bok om trass på 2årskontrollen 😂 unger er forskjellige, noen begynner tidligere. 🙂

Anonymkode: 67424...d61

Ja helt sant det  men jeg merket det slo inn for fullt når hun bikket 3 år. Før det var det greit å avlede. Men nå er hun en tenåring fanget i en 3,5 årings kropp 😂 satser på for din del at det har nådd sitt verste punkt! 

[AnonymBruker]

Disse «klistremerkebabyene», hvorfor har vi hørt om de bare de siste årene?

Anonymkode: d61a5...a4c

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Disse «klistremerkebabyene», hvorfor har vi hørt om de bare de siste årene?

Anonymkode: d61a5...a4c

Fordi vi setter navn på sånt nå. De har alltid eksistert. 

Anonymkode: d6c74...345

[AnonymBruker]

Jeg syns hun høres ut som mitt barn på 3 år når det har blitt for lite søvn noen netter. Du kan prøve å enten innføre dagsoving igjen (min sover kun på dag hvis vi kjører en biltur i riktig tidsrom), eller prøvd å få til flere timer på natt. Barn opptil 3 år skal sove 12-14 timer i døgnet, og fra 3-6 år mellom 11-13 timer. Hvis dere ikke får det til selv kan dere kanskje få hjelp av fastlegen? 

Anonymkode: 164dd...40d

[Gjest Albbas]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Disse «klistremerkebabyene», hvorfor har vi hørt om de bare de siste årene?

Anonymkode: d61a5...a4c

De har da alltid eksistert, men du har kanskje ikke "hørt etter" før? Sosiale medier og Internett gjør det enklere for folk å oppdage ting utenfor sin snevre horisont, så mulig det er derfor du ikke har hørt om det før. 

[AnonymBruker]

Her er det mye nytt for datteren din! Det vil gå seg til når alt det nye har blitt velkjent.

vanlig å begynne å reagere på småsøsken etterhvert som de tar større plass. Men man skjønner det ikke selv når man er 2 år  fint at du forklarer, inkluderer og viser forståelse. Sett ord på det hun opplever. Det hjelper henne.

at hun har sluttet med bleie og kan kle på seg selv er veldig imponerende! Det er bra jobba  som andre sier, kanskje hun savner å bli kledd på, få bleie og dullet litt med som lillebror? Å tisse i buksa kan føles som et enormt nederlag for enkelte. Ha fokus på at «pyttsann, sånn skjer! Det gjør ikke noe!»

det kan godt hende hun plukker opp trøbbelet mellom deg og mannen din. Fortsett å prøve å ikke vise konflikten overfor barna. Husk at dere står midt i en av livets mest stressende perioder (2 så små barn!), og ikke burde ta avgjørelser for livet basert på hvordan dere har det akkurat nå. Det kommer til å bli bedre!

ny avdeling i bhg kan også sette ut mange barn. Nye å forholde seg til. Men dette kommer til å gå seg fort til  ha en åpen dialog med de ansatte og fortell om utfordringene dere har hjemme, de har mye erfaring og kan sikkert komme med tips!

og sist men ikke minst må dere komme i gang med rutiner igjen. Om hun ikke skal sove på dagtid mer, må hun legge seg tidligere. 9 timer søvn i døgnet er for lite for et så lite barn.

Anonymkode: eb0fa...261

[AnonymBruker]

Søvn er nok viktig å ta tak i. 9 timer er altfor lite! Mi blir også veldig grinete om hun sover for lite. 

Anonymkode: ef27d...0b1

[AnonymBruker]

Ville det hjulpet om mannen tok seg av det han kunne med baby slik at du kunne fokusere mer på jenta?

For nå virker det som det er du som stort sett tar deg av baby og at jenta selvfølgelig merker at du har mindre tid til henne.

Anonymkode: e146b...8f5

[AnonymBruker]

Det derre at barn skal gi kos til de som skal dra hjem. Hvorfor skal vi tvinge barn til det. De har ikke samme referanse av en hadeklem som vi kan han. 

Men TS. Dra til biblioteket og lån Barnehageårene av Montgomery.eller kjøp den! Gjør det! Varm klem.

Anonymkode: abd34...316

[AnonymBruker]

Datteren din har et kort liv bak seg med få «hendelser». I løpet av den siste tiden har hun:

Fått et søsken, dermed «mistet mamma», hatt ferie, sluttet å sove på dagtid, sluttet med bleie, ser at du og far krangler, vært borte fra barnehagen, byttet avdeling med nye barn og voksne. 

Det er så mange store ting i et kort liv, så det er ikke rart hun reagerer.

På mange måter føles det ut som at du skriver om mitt liv nå. Jeg kjenner meg igjen, og er akkurat midt oppi det samme. Legg bare til flytting. Fikk et godt råd fra Helsesøster: 

Hun sa at en 3 åring alltid ville ha oppmerksomhet. Det spiller ingen rolle om det er hyggelig oppmerksomhet eller negativ oppmerksomhet. Barnet vil bare at mamma skal være der og se hele tiden. Dermed var det beste å overse barnet når hun gjør noe negativt, og å rose og gi masse oppmerksomhet når hun gjør noe positivt. Selvfølgelig ikke når barnet gjør skadelige ting, og man må jo gi litt tilsnakk innimellom. Men hvis barnet prøver å irritere deg med vilje, kan man godt overse handlingen. 

Jeg tok det til meg, og det funket. Hvertfall litt. Nå kan 3 åringen leke igjen, og løper ikke bare etter meg og roper mamma mamma mamma. Men jeg syntes også som noen over her, at barnet «hermer» etter baby og sutrer. Hun ser jo at babyen får oppmerksomhet sånn, så hvorfor ikke? 

Jeg syntes du virker som en god mor som ønsker det beste for barna dine. Husk også at trassalderen og søskensjalusien vil gå over. 🙂

Anonymkode: f5af9...9e7

[AnonymBruker]

Jeg tror det er bare fordi det er nå du går i vanskeligste periode med to små barn. Det er rett og slett du som har mindre overskudd og mindre balansert og harmonisk. Det er ikke når minste er helt baby, jeg syntes ikke det var vanskeligst. Det er når minste blir større, begynner å bevege på seg, og krever mer av deg - det er da begynner det å bli slitsomt å balansere mellom to barn, og fortsatt beholde sinnsro. Og det er dårlig med søvn, og det begynner å slite deg ut. Og for min del var det vanskelig helt frem til minste var 1,5, fordi da begynte minste sove bedre om natten ihvertfall, og jeg fikk litt mer overskudd etterhvert. Men jeg føler det er fortsatt utfordrende, mine er nå 2,5 og 4,5. Det er noe med den aldersforskjell som gjør at det er vanskelig. De har «motsatte» faser stadig sammen. Sånn som nå har du eldste som går i trassfasen, og minste som går i separasjonsfase. Begge veldig krevende, på forskjellige måter, og du må jonglere mellom to barn med forskjellige taktikk. Det er veldig synd at det går dårlig med forholdet samtidig, dette er jo omtrent vanskeligste tid som småbarnsforeldre. Vi ble aldri den harmoniske familien som vi var med bare ett barn. Men vi klarer oss bedre nå, når barna er litt større.

Jeg vet ikke om jeg kanskje har noen rent praktiske tips, om hvordan å overleve. Den ene er jo kanskje å gå ut. Enklere å holde fred ute, etter min opplevelse. Vi er oftest ute av huset før kl 10 allerede. Uansett om det er basseng eller Ikea, men noe må vi finne på. Og annen tips, er sensory play, montessori leker, eller hva man kaller det. Å leke med ris, med sand, plastelina, slim og vann, å ta på ting, føle og søle. Den typen leker funker veldig bra på begge ettåringer og treåringer etterhvert, men allerede 8 mnd gamle babyer er veldig interesserte i den slags. Å få de to til å leke sammen, og le sammen, hjelper veldig på tilknyting. Og før du vet ordet, de teamer sammen i protest mot deg.

Og ja, helt til sist, din toåring respekterer deg ikke. Toåringer har ikke evner til det, ikke sosial intelligens på det nivå, og ikke empati engang. Men det er nok veldig lenge til, flere år. Som sagt, nå er min eldste 4,5 og begynner å utvikle empati og forståelse for sosiale regler, begynner å bli «menneskelig» og tenker gjennom sine handlinger. Og han vet jo godt at det ikke er lov å slå andre, blant annet, og han følger reglene. Men minsten er nå 2,5 og har null forståelse for at å slå ikke er lov, og har ikke noe særlig empati med storebroren. 2,5-åringer er mest opptatt av å teste grenser. Så om det hjelper deg noe, så får din eldste litt «hevn» om to år.  

Anonymkode: dcb9f...e4c

[AnonymBruker]

På 4.8.2019 den 0.45, AnonymBruker skrev:

Disse «klistremerkebabyene», hvorfor har vi hørt om de bare de siste årene?

Anonymkode: d61a5...a4c

De aller fleste babyer har vært sånn til alle tider, men det er bare at i vår rosabloggtidsalder tror mange at dette er en uvanlig "tilstand".

Anonymkode: 04078...b2a

[Gjest WhisperingWind]

På 4.8.2019 den 0.45, AnonymBruker skrev:

Disse «klistremerkebabyene», hvorfor har vi hørt om de bare de siste årene?

Anonymkode: d61a5...a4c

Det er da ikke noe nytt at noen babyer kan ha perioder de er er ekstra mammadalt?