Hjelp, 3 åringen klorer og slår..

[AnonymBruker]

Jeg trenger litt råd.. og helst ikke av typen "coskurs" osv. Jeg har bestilt time med helsesøster for samtale, men jeg kunne godt trengt noen råd til hva jeg kan gjøre i mellomtiden.

Jeg har en flott datter som nettopp har blitt 3. Hun er empatisk, sosial, trygg og viljesterk. En fantastisk jente å være sammen med, og vi koser oss masse. Men i det siste har hun begynt å få "episoder" der hun slår seg helt vrang.. spesielt hvis hun får beskjed om noe hun ikke vil. Da lyser det av øynene hennes, og hun klorer eller slår eller biter, imens hun ler. 

Jeg har da brukt å holde fast hendene hennes å si, det er ikke snilt å slå, mamma får vondt å blir lei seg.. Da ler hun mer og fortsetter.. Jeg holder meg rolig og gjentar og gjentar.. Men til ingen nytte. Til slutt ble jeg så frustrert i dag at jeg sa at hvis hun nå ikke sluttet, så kaster jeg favorittleken hennes i søppla... Da "snappet" hun ut av det og gråt..  så ble vi venner igjen og jeg forklarte hvorfor man ikke skal slå osv.. 

Men jeg vil ikke at det skal ende med tømme trussler.. Jeg er 100% alene med henne, så lite hjelp å få sånn sett. Prøvde å rådføre meg med min mor, men fikk bare tips som, steng henne ute på gangen eller gå fra henne. Noe som føles veldig feil for meg, og dermed ikke vil bli gjort.. 

Vær så snill hjelp meg.. så jeg kan møte henne på rett måte.

Anonymkode: 75d2e...7e9

[AnonymBruker]

Si til henne når hun ler og ikke vil gi seg at mamma får vondt og at nå vil du gå bort til hun gir seg med det. Si hun kan få komme bort til deg igjen når hun ikke skal klore mer. Da stenger du ikke barnet ute ved og sette henne på gangen. Du går forsatt bort, men hun forstår at hun er velkommen til å komme bort til deg når hun velger og slutte med oppførselen. Når hun kommer bort til deg ros henne for at hun nå er god med mammaen sin, snakk litt om episoden prøv og forstå henne samtidig som at du legger vekt på at det ikke er greit og reagere slikt.

Jeg sitter på ingen måte på noen fasit, men det er kanskje noe du kan prøve om det passer for deg og du tror det kan ha noen effekt.

Anonymkode: 06eb6...c35

[AnonymBruker]

Jeg er litt rørete i hodet akkurat nå, så dette kan bli et noe ustrukturert innlegg...

Møte henne på følelsen á la 'jeg skjønner at du ikke vil ... men det hjelper ikke å slå'. 

Kortere respons typ 'au det gjør vondt' og 'stopp' eller 'la være'. Bestemt stemme, gjerne markere 'au' med litt økt volum. 

For min har holding alltid eskalert frustrasjon, så jeg har gått unna og/eller ledet slag bort med underarmene. Jeg har i størst mulig grad prøvd å holde meg i samme øyehøyde for ikke å eskalere ved å virke stor og truende. Jeg har ventet til hun har roet seg selv, og så tatt samtalen om at jeg skjønner at hun (ikke) vil, men at det i gitt situasjon ikke hjelper og gitt begrunnelse. Barn i raseri-/trassanfall kan ikke samtales med på en rasjonell måte, de må lære seg å gjenvinne fatningen og erfare at utbruddene ikke gir gevinst. 

Anonymkode: 4e1ad...137

[Gjest WhisperingWind]

Denne er faktisk veldig enkel. Hun slår og klorer fordi du sier nei. Følelsene overtar, ordforrådet strekker ikke til og hun vet ikke hvordan hun skal håndtere de vanskelige følelsene som oppstår. Hun ler fordi hun er nervøs og ikke vet hvorfan hun skal takle konfrontasjonen.

Neste gang hun tilter så går du bare vekk. Ikke anerkjenn eller gi oppmerksomhet når hun bruker vold. La henne rase fra seg det verste. Når hun roer seg og er mottakelig for å prate eller få trøst så er du tilgjengelig. Så forklarer du henne at du skjønner at det var kjipt å få nei på akkurat det, men av og til så kan man ikke få viljen sin. Oppfordre henne til å kose og stryke og ikke terp på at hun slo. Gå heller over på positiv forsterkning og ros henne når hun takler å få et nei. 

Så gå du tilbake til kjernen på hvordan situasjonen startet og hvordan du kan hjelpe henne å takle de utfordringene på en mer konstruktiv måte til neste gang. Øv ekstra på tingene du ser hun finner mest utfordrende. Og velg kampene dine med omhu. Og la henne få være med på å bestemme små ting slik at hun føler at det ikke bare er nei eller mamma som bestemmer.

Anerkjenn følelsene, ignorerer atferden.

Endret 4. august 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Her blir 2,5 åringen satt nederst i trappa når han slår, klyper, klorer o.l. han får først en advarsel og om han fortsetter denne oppførselen blir han leid bort til trappetrinnet. Der må ha sitte i 2 min og vi snakker med han etterpå når det har gått 2 min om hvorfor han måtte sitte der. Det er hvertfall det funker her. Han må tas ut av situasjonen(ofte er det søsknene som får gjennomgå) og han roer seg etter å ha sittet der. 

Her funker desverre ikke det andre metoden som mange sverger til. "Jeg forstår at du er lei deg/sint " osv. 

Anonymkode: 53118...603

[absinthia]

Dette er ting som pleier å gå over. Pass på at du ikke pisker opp situasjonen og gjør gjerne dette mest mulig kjedelig. 

Når barn blir slik, er det akkurat som om de går over i en annen modus, som de ikke så lett klarer å komme ut av. Jeg pleier bare å snu barnet og si « nei, du får ikke slå meg» eller holde barnet på en armlengdes avstand, uten å si noe særlig mer, når jeg vet at barnet er fullstendig klar over at andre får vondt når man slår, eller at jeg har sagt dette et par ganger. 

Når disse anfallene er over, kan dere snakke om det, hun er ikke mottagelig for input midt i situasjonen. 

Endret 3. august 2019 av absinthia

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen. Jeg sitter med en skikkelig uggen følelse etter tidligere, og svarene deres hjalp litt. Jeg skal absolutt prøve metoden med å bare være "kjedelig" og rolig og si at hun ikke får slå og at jeg går bort til hun er ferdig. Men.. si at det var som tidligere idag. Hun skulle ha på pysjamas og pusse tenner, og det var det som startet det hele. Hun sprang bort fra meg og lo. Så jeg satte meg ned og forklarte at jeg forstår det er kjedelig, men nå er det leggetid og vi må pusse tennene. Da startet kloringen. 

Skal jeg da fortsatt bare gå bort fordi hun klorer? Jeg lar henne jo ikke slippe unna med tannpussen, så da er det jo en sjans for at alt begynner på igjen når situasjonen er nedroet.. 

Anonymkode: 75d2e...7e9

[absinthia]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar alle sammen. Jeg sitter med en skikkelig uggen følelse etter tidligere, og svarene deres hjalp litt. Jeg skal absolutt prøve metoden med å bare være "kjedelig" og rolig og si at hun ikke får slå og at jeg går bort til hun er ferdig. Men.. si at det var som tidligere idag. Hun skulle ha på pysjamas og pusse tenner, og det var det som startet det hele. Hun sprang bort fra meg og lo. Så jeg satte meg ned og forklarte at jeg forstår det er kjedelig, men nå er det leggetid og vi må pusse tennene. Da startet kloringen. 

Skal jeg da fortsatt bare gå bort fordi hun klorer? Jeg lar henne jo ikke slippe unna med tannpussen, så da er det jo en sjans for at alt begynner på igjen når situasjonen er nedroet.. 

Anonymkode: 75d2e...7e9

Når kloringen har stoppet, er problemet løst og du trenger ikke å holde henne borte. Man holder henne ikke unna som straff, men av nødvendighet. Når det gjelder nødvendige ting som tannpuss osv.. så må man bare gjennomføre.  Det kan lønne seg å fokusere på trinn  i en prosess , som for eksempel å spørre hvilken tannpussesang dere skal synge til tannpussen,eller si at hun må velge nattdrakt før dere skal gå på badet å pusse tenner, i steden for å si at hun må komme for at dere skal pusse tenner. - Da har ofte hodet begynt å forberede seg på dette spørsmålet og legging/ tannpuss, i steden for å havne i en tannpussediskusjon. 

Kan også være å fokusere på hvilken bok dere skal lese på sengekanten, før legging, hvilken kopp hun vil ha til lunsjen osv..

Endret 3. august 2019 av absinthia

[Mysticgirl]

Si hun må gå på rommet til hun har roet seg eller sette seg i ei trapp/sofa  og kan komme ut etterhvert og si unnskyld. Romdøren kan du ha åpen så hun ser deg  Viktig å lære at det ikke er lov å slå og at de må si unnskyld etterpå  . Forklare henne ordentlig grunnen, bare vær bestemt og ikke argumentere mot henne. Gjorde dette med mine da de var små.

[AnonymBruker]

Hvis mulig så reiser du deg sier at det ikke er lov å slå og så går du vekk fra situasjonen. Når hun roer seg forklarer du at det er greit å bli sint og lei seg, men det er ikke lov å slå.

Anonymkode: f8a15...6ca

[Hactar]

Jeg tror jeg ville brukt færre ord; «nei, au» eller liknende og gjerne strengt blikk/stemme. Hun har vært gjennom dette så mange ganger nå, at hun vet hun ikke har lov å slå.  Det høres ut som det for henne er en blanding av frustrasjon og lek.

Avhengig av hva du vil oppnå, kan du holde hendene hennes (for eksempel om hun klorer som et ledd i å stikke av) eller reise deg og snu ryggen til. Umiddelbar kontakt igjen om hun slutter å slå og bare er  «vanlig» sinna. 

Med tannpusse-eksempelet ditt, ville jeg ikke latt henne få «klore seg løs». Da ville jeg heller holdt henne, forklart at hun kan bli med og pusse tenner av seg selv, eller du kan holde henne fast og pusse. Ikke la henne erfare at hun kan utsette/unngå noe ved å være voldelig, det er ris til egen bak.

Trøst gjerne masse etterpå om hun blir opprørt av tvangspussing. Anerkjenn at det var en kjip opplevelse, men stå fast på at tennene må pusses, med eller uten hennes samarbeid.