Flørting med kollega

[AnonymBruker]

Jeg har et meget spesielt yrke, som involverer veldig tett samarbeid, mange intime situasjoner, og et meget sterkt samhold i gjengen med kollegaer. Jeg har jobbet med en mann på to prosjekt, et i 2016 og et i 2017-18, og nå før sommeren ble vi igjen kollegaer.

Vi ble veldig gode venner på den forrige jobben, og derfor har vi lett falt tilbake i det vennskapet, og vi kjenner hverandre på godt og vondt.

Vi har begge partner; jeg har en ektemann som jeg elsker over alt på jord, og han er samboer med en kvinne i samme bransje.

På dette nye prosjektet har vi arbeidsoppgaver som gjør at vi må jobbe ekstremt nært, og situasjonene er veldig intime og skaper mye flørt og friksjon.

Jeg prøver å holde denne flørtingen ute av lunsjpausen, og vi har aldri kontakt utenom jobb. Det begynte med vennskapelig erting og tull, men desto dypere vi dykker i arbeidet vårt, desto mer intens blir denne kontakten. Det har blitt mer og mer kroppskontakt, blikk som holdes, klemmer, og nå har det spredd seg til pauser også. Jeg prøver holde avstand, men det er vanskelig å ikke la seg rive med, når han alltid setter seg ved siden av meg, og tar initiativ til kroppskontakt.

I dag endte vi med å ta heisen sammen, fra øverste etasje og ned i foajéen, og heisen ble rimelig full. Plutselig kjenner jeg en hånd som griper etter min, og så står vi og holder hender i skjul. Jeg kjente både et stikk av spenning, samt at ting har gått for langt.

Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre. Vi kan ikke bare avslutte prosjektet, og vi kommer til å jobbe så tett frem til februar. Dersom jeg blir kald og unaturlig, kan dette også påvirke arbeidet vårt. Jeg vil heller ikke miste ham som venn, og jeg vet at vi begge egentlig ikke ønsker dette, men vil være med partnerne våre. Det er bare settingen som tuller med hodene våre, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det!! Jeg føler meg manipulert til en forelskelse, som aldri hadde oppstått i dagliglivet, og jeg vet ikke hvordan jeg skal unngå å la meg føre med.

Jeg kommer heller ikke til å fysisk være utro mot partneren min, men grenser ikke dette til emosjonell utroskap? Burde jeg fortelle det til ektemannen min? 

Vet ikke helt hva jeg tenker dere skal gi meg råd om, men jeg måtte lufte dette til noen, og jeg har ingen andre, da mine nærmeste venner og venninner er i miljøet, og jeg frykter en eventuell ryktestorm. 

Anonymkode: 589d7...c87

[EvaLena]

Du må bare si klart i fra st sånn dere holder på nå ikke kan fortsette. Så enkelt er det faktisk. En må ta det skrittet ellers ender dere opp utro begge to. Dere er farlig nær allerede.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, EvaLena skrev:

Du må bare si klart i fra st sånn dere holder på nå ikke kan fortsette. Så enkelt er det faktisk. En må ta det skrittet ellers ender dere opp utro begge to. Dere er farlig nær allerede.

Takk for svar!

Ja, det er dette jeg må høre. Bare kalde fakta, for det er jo helt bombesikkert at vi må stoppe.

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke bare sier ifra, men jeg frykter at det nok er fordi jeg liker oppmerksomheten. Det er en meget tiltrekkende mann, og det har vært litt lite intimitet hjemme av stressrelaterte grunner.

Hva tenker du? Siden det til nå kun har vært flørting og flørtete berøring, ikke noe seksuelt eller kyssing o.l., burde jeg holde det for meg selv, eller burde jeg si det til mannen min? Jeg har jo alle intensjoner om å stoppe dette i løpet av de neste dagene, men har jeg gått for langt allerede?

Anonymkode: 589d7...c87

[EvaLena]

Jeg synes dere har gått for langt allerede. Om du velger å si noe om det til mannen din eller ikke bestemmer jo du. Det viktigste er at du får sagt ifra til denne kollegaen din og ikke tillater noe flørting fra han lenger. Om han ikke gir seg ville jeg bedt om å få han fjernet eller frivillig gått selv.

[AnonymBruker]

Hadde ikke tatt det opp med kollega eller mann, men forsøkt å holde avstand. 

Anonymkode: a598a...b07

[AnonymBruker]

Er du en form for utøvende scenekunstner? Du trenger ikke bekrefte, da jeg vet miljøet er lite, men jeg er selv «pensjonert» skuespiller.

Når jeg leser teksten din, kjenner jeg meg så igjen. Dere spiller en eller annen kjærlighetsrelasjon? Det kan være jeg tar feil, men jeg tror ikke det.

Dette er en form for arbeidsmiljø, som mannen i gata ikke vil forstå. Man bruker all sin tid på å skape en ekte relasjon og følelse på scenen, og det er meget vanskelig å legge den vekk i det arbeidstiden er slutt, dersom man har en partner man klikker med.

Det er en grunn til at det er en del utroskap i yrket vårt, og spesielt er fiktive romanser ofte starten på det. Jeg ville snakket med scenepartneren min, og belyst problemet. Jeg har tatt et par slike «lever vi oss for mye inn i det nå?»-prater i min tid, og de er sjelden enkle, men utrolig viktige.

En annen man kan alliere seg med er enten sjefen din, eller den som er utnevnt som kontakt for skuespillerne. Ofte er det knyttet psykologer til teateret, og de kan også hjelpe. Vel, det kommer vel an på om du er på et privat teater, eller om du er på et teater i det hele tatt. 

Vet du, Norge er så lite, så ikke bekreft det. Bare vit at det er vanlig, og burde bearbeides med kollegaen din.

Anonymkode: 1dd96...9b0

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hvordan ektemannen din er men om du forteller han det du forteller her så vil det muligens bare føre til stress og usikkerhet og sinne fra hans side. Det er sånn sett ikke noe å si. Nå.

Om du ikke setter en grense nå og dette bare får utvikle seg så må du jo fortelle han det.

Det at du føler deg tiltrukket av kollegaen din betyr ikke at du må handle etter følelsene. Du sier det er lite intimitet på hjemmebane pga.stress og da er det ikke rart at man kanskje drømmer seg litt bort og synes det er spennende med den situasjonen du er i nå på jobb.

Om dette kun er en flørt så sett en grense nå. Si ifra til kollegaen din at du ikke ønsker dette skal gå videre og at dere begge må slutte med å "erte og friste" hverandre. 

Anonymkode: 7fec4...f5a