Blir ofte blir oversett og ignorert i sosiale sammenhenger

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vert veldig utadvendt eller en person som blir lagt spesielt mye merke til. Akkurat dette gjør meg ingenting, men jeg skulle ønske at jeg ikke så ofte blir oversett eller ignorert i sosiale sammenhenger. Det skjer egentlig hvor som helst jeg er- på jobb, frivillige møter og kurs, bursdager, fester, når jeg møter venner på kafé osv.

Ofte blir alle bortsett fra meg blir inkludert i samtalen og folk hører etter når de snakker. Det de har gjort og sagt blir lagt merke til. Det er ofte som om ingen enser at jeg er til stede og de gangene når jeg prøver å bli med i samtalen eller si noe så får jeg ofte bare et kort, uinteressert svar eller så er det som om de jeg er med ikke har hørt det jeg har sagt. Kan få spørsmål om jeg var der selv om jeg vet at personen så meg/snakket med meg da og egentlig burde huske det.

Kan ta et eksempel fra en gang jeg har følt meg oversett og ignorert. Jeg frivillig i en organisasjon og er i den sammenheng en del på møter og kurs. Denne gangen var jeg på et kurs på et sted jeg aldri har vært før og med en kursleder og mange deltagere jeg aldri hadde møtt tidligere. Jeg reiste dit sammen med et par andre som jeg kjenner fra før og som er med i samme gruppe som meg. Denne kurslederen snakket mye med disse, men overså for det meste meg. H*n sa ikke et eneste ord til meg, ikke en gang et enkelt hei. Mens alle de andre på gruppen snakket h*n med hele tiden, spurte de spørsmål om diverse, sa at de var flinke osv. Ingen av dem kjente kurslederen fra før heller. 

Hva tror dere er årsaken til at dette skjer meg så ofte? Er det noe jeg kan gjøre for å endre det?
 

Anonymkode: 456f4...a18

[AnonymBruker]

Man må utstråle at man har noe andre vil ha. Folk trenger hjelp.

Anonymkode: 2b17c...994

[AnonymBruker]

Desverre er det ikke alle som er oppmerksom på andre, de er for det meste opptatt av seg selv og hvordan de skal få oppmerksomhet, og da legger de merke til de som gjør noe ut av seg/tar plass. 

Anonymkode: 22c78...d11

[AnonymBruker]

Les denne boka: Hvordan vinne venner.

 

https://www.ark.no/boker/Dale-Carnegie-Hvordan-vinne-venner-9788283110296?gclid=CjwKCAjw4ZTqBRBZEiwAHHxpfjKnVHifNgXj_Bd9txmfV2zNck_e2sNac3EPqKkdvTNYSfTbYTp2VhoC-WkQAvD_BwE&gclsrc=aw.ds 

Anonymkode: dacb7...044

[NBA]

Snakk høyere, og ikke se ut som du unnskylder deg for å være til.

[AnonymBruker]

Hvordan er kroppsspråket ditt i disse sammenhengene? Med et lukket kroppsspråk kan det lett se ut som at du ikke vil snakke med andre, og det kan være vanskelig for andre å ta kontakt. Du må ta plass hvis du vil bli sett. Åpne kroppsspråket, se folk i øynene og snakke høyere og tydeligere. 

Anonymkode: 9ddab...20a

[AnonymBruker]

Samme problemet her, alle andre er mer intreressante...

Anonymkode: e86ac...710

[SoWhat?]

Bruk stemmen din, lær deg å snakke høyt og tydelig. Og ikke stå bakerst i gruppen, og stå litt foran og synlig. Og så kan du ta på deg klær med litt farger eller farve håret knæsj rosa 🙂

Dårlig gruppeleder forøvrig. Noe en fort lærer foran/I en gruppe mennesker er å se alle i øynene etter hvert som en snakker. Det handler om å inkludere folk i santalen/monologen. Men ta plass. 

[AnonymBruker]

Begynn med å se folk i øynene, det er første steget som inviterer til samtale. Ser man mye ned er det ingen som tar kontakt. 

Rett deg opp i ryggen, len deg litt fremover på stolen, ikke ha armene i kors. 

Det er jo noe med kroppsoråket gitt som gjør at folk tenker du ikke ønsker kontakt. Så hva med å bare gjøre det motsatte av det du intuitivt gjør? 

Anonymkode: bedd0...dc4

[mon_nom]

til deg.

Jeg har hatt det og har det slik enda, Derfor liker jeg i grunn ikke store sammenkomster.

Prøver så godt jeg kan, men det hjelper ikke. Og hvis jeg er på en sammenkomst hos en venninne og der er det flere folk som kjenner hveradnre, snakker de gjerne om sine ting og da er det ikke så lett å komme inn i den samtalen for du har nok ikke så mye å komme med, da blir det gjerne kleint.

Derfor har jeg også de siste årene ikke brydd meg så mye å feire for eksempel nyttår, (har ikke blitt spurt heller om å være med noen, men har litt dårlige minner fra nyttår)

 

[AnonymBruker]

Har hatt det slik i mange år, var i en stor vennegjeng i ungdommen, var en av dem som ble 5 hjulet på vogna en stund, er nå etablert med familie på lik linje med dem, men flere av disse holder sammen som erteris, å deler titt og ofte ting på SoMe, hvor gøy de har det sammen, har selv interessert samtlige på sammenkomster, men kun en brøkdel har kommet, og blir aldri invitert tilbake til dem, så har liksom gitt opp

Anonymkode: 00018...a45

[AnonymBruker]

Jeg har det også slik ganske ofte, men jeg har sosial angst og sliter veldig i slike situasjoner. Så mitt kroppsspråk er nok alt annet enn åpent. Prøver å jobbe med dette, men det at folk ignorerer meg og ofte ikke engang ser på meg bekrefter på en måte det jeg allerede frykter og tror om meg selv så det har ikke blitt bedre hittil.

Så det har nok noe med kroppsspråket og det at folk søker seg til de som virker mer åpne og tilgjengelige. Noe som er forståelig i sosiale situasjoner, men på møter og sånt så synes jeg det er veldig dårlig å ikke inkludere alle som er involvert.

Jeg legger alltid merke til slike ting selv om det ikke gjelder meg og lurer litt på hva som får en leder til å glemme en person i en gruppe. Det er jo veldig merkelig, men kanskje de bare er uoppmerksomme.

Anonymkode: 803b4...c11