Er det dette som er å være sykepleier?

[AnonymBruker]

Jeg er assistent for en mann med diverse helseplager. Jeg holder snart ikke ut i jobben lenger- han lar meg ikke lære noe og har ikke tillit til at jeg klarer banale ting som gulvvask, dusjing, vask av dyner osv. Han "leier" heller inn tilkallingsvikarene hans som har jobbet for han i flere år og betaler de ekstra for å gjøre dette mens jeg sitter der overflødig og ser på... Han forventer at jeg skal gjøre/være som de, fremfor å gi meg rom til å jobbe så godt jeg kan på min måte på hans premisser.

Gjør jeg en ting feil eller glemmer noe får jeg kjeft og spydige kommentarer fremfor konstruktiv kritikk. Jeg prøver å ikke ta det personlig, for han er slik mot vi som er relativt nye (6 mnd). Jeg blir likevel lei meg og tar det med meg hjem. Hvordan la vær? Bør jeg rett og slett si opp jobben? Jeg blir sykepleierstudent til høsten og frykter jeg har valgt feil. Kanskje jeg aldri kan bli noen god sykepleier.

Kan være viktig og tilføye at jeg er en voksen kvinne og mor og masse erfaring innen både personlig stell og husarbeid..

Anonymkode: 37ce9...dc6

[AnonymBruker]

Mange kronisk syke blir veldig egosentriske og klarer kun å se seg selv og sitt behov. Klart du vil oppleve dette som sykepleier, men du vil også oppleve pasienter som er takknemlige for hjelp, og som klarer å vise det. 

Det er nok litt spesielt å være personlig assistent, så hvis du har dårlig kjemi med brukeren ville jeg finne noe annet. 

Anonymkode: 346c8...e54

[AnonymBruker]

Enig med deg hun skriver over. Dette vil du se når du kommer inn i jobben. Du vil også oppleve den takknemligheten som så mye sterkere. Du vil også etter hvert se det du ikke ser nå, fordi du ikke har erfaringen, at dette med å være så vanskelig og egosentrisk er en del av sykdommen. Du vil også lære deg å overse det, se deg utenfra og se at du gjør det du kan og så godt du kan. Du kan ikke kreve mer av deg selv.

Du er i alle fall rett person for jobben. For du bryr deg om mennesker. At du lar det gå inn på deg bekrefter jo bare det. Men du trenger å lære deg teknikker slik at du både ser at du har gjort det du kan, og lærer deg å legge fra deg jobben når du går hjem.

Slik det er nå er det mange ting og mye du ikke har teknikken for og kunnskapen til å takle denne jobben uten at det går inn på deg. Men du er rett person for jobben i alle fall. Om jobben er rett for deg finner du ut av etter hvert.

Du? Du har gjort det du kan, og du gjør det du kan. Du bryr deg. Ingen kan kreve mer av deg. ❤️

Anonymkode: 9b918...d42

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er assistent for en mann med diverse helseplager. Jeg holder snart ikke ut i jobben lenger- han lar meg ikke lære noe og har ikke tillit til at jeg klarer banale ting som gulvvask, dusjing, vask av dyner osv. Han "leier" heller inn tilkallingsvikarene hans som har jobbet for han i flere år og betaler de ekstra for å gjøre dette mens jeg sitter der overflødig og ser på... Han forventer at jeg skal gjøre/være som de, fremfor å gi meg rom til å jobbe så godt jeg kan på min måte på hans premisser.

Gjør jeg en ting feil eller glemmer noe får jeg kjeft og spydige kommentarer fremfor konstruktiv kritikk. Jeg prøver å ikke ta det personlig, for han er slik mot vi som er relativt nye (6 mnd). Jeg blir likevel lei meg og tar det med meg hjem. Hvordan la vær? Bør jeg rett og slett si opp jobben? Jeg blir sykepleierstudent til høsten og frykter jeg har valgt feil. Kanskje jeg aldri kan bli noen god sykepleier.

Kan være viktig og tilføye at jeg er en voksen kvinne og mor og masse erfaring innen både personlig stell og husarbeid..

Anonymkode: 37ce9...dc6

Kjære deg! Dette går bra. Ikke tvil på at du vil passe som sykepleier pga en enkelt arbeidsplass. Du vil ha haugevis av muligheter når du er ferdig utdannet! 

Jeg jobber selv som brukestyrt personlig ass, heldigvis har jeg et godt forhold til brukerne mine. Men jeg kan også oppleve dager der brukeren kan være vanskelig å forholde seg til eller skal ha ting gjort på sin egen måte eller det hen er "vandt" til. Frustrasjon, sorg, håpløshet over sykdommen er nok også en del av hverdagen relatert til dette, og da vil det ofte gå utover personene rundt. Men det rettferdiggjør ikke slik oppførsel. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med arbeidsgiveren din, jobber du for uloba eller lignende? Da kan dere ta en prat i samråd med veilederne der, og lufte ut om problemene for å finne en løsning slik at du kan trives bedre på jobb. 

Lykke til. 

Anonymkode: 46c62...6d6

[AnonymBruker]

Å være sykepleier kan overhodet ikke sammenligned med å være personlig assistent, ikke i det hele tatt. Hvis jobben drar deg ned, skaff en annen jobb. 

Anonymkode: a479a...15d

[AnonymBruker]

Det kan ikke sammenlignes. Du får prøve mye forskjellig i studiet. PA hadde jeg aldri livet vurdert å jobbe som. 

Anonymkode: 386e3...733

[AnonymBruker]

Når du jobber med mennesker, spesielt syke mennesker i ulike vanskelige livssituasjoner, vil du jo oppleve endel uberettiget kjeft, sinne rettet mot deg, klaging osv, det høres med til yrket. Men du opplever også mest takknemlighet og hyggelige folk som setter stor pris på den jobben du gjør. 

Anonymkode: 64404...230

[AnonymBruker]

Er du personlig assistent? Jeg jobbet som det et par år før jeg tok spl utdanningen og trivdes ikke. Jeg ble pisket rundt som en slave og det var virkelig ikke noe hyggelig. 

Uansett nå har jeg vært sykepleier i 6 år og det kan virkelig ikke sammenlignes. Lykke til med studiet. Jeg har aldri angret. 

Anonymkode: e7462...559

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er assistent for en mann med diverse helseplager. Jeg holder snart ikke ut i jobben lenger- han lar meg ikke lære noe og har ikke tillit til at jeg klarer banale ting som gulvvask, dusjing, vask av dyner osv. Han "leier" heller inn tilkallingsvikarene hans som har jobbet for han i flere år og betaler de ekstra for å gjøre dette mens jeg sitter der overflødig og ser på... Han forventer at jeg skal gjøre/være som de, fremfor å gi meg rom til å jobbe så godt jeg kan på min måte på hans premisser.

Gjør jeg en ting feil eller glemmer noe får jeg kjeft og spydige kommentarer fremfor konstruktiv kritikk. Jeg prøver å ikke ta det personlig, for han er slik mot vi som er relativt nye (6 mnd). Jeg blir likevel lei meg og tar det med meg hjem. Hvordan la vær? Bør jeg rett og slett si opp jobben? Jeg blir sykepleierstudent til høsten og frykter jeg har valgt feil. Kanskje jeg aldri kan bli noen god sykepleier.

Kan være viktig og tilføye at jeg er en voksen kvinne og mor og masse erfaring innen både personlig stell og husarbeid..

Anonymkode: 37ce9...dc6

Dårlig yrkesetikk og manglende vurderingsevne å legge saken ut på nett, fremfor å snakke med din personalansvarlige. 

Anonymkode: cb7f0...cd9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dårlig yrkesetikk og manglende vurderingsevne å legge saken ut på nett, fremfor å snakke med din personalansvarlige. 

Anonymkode: cb7f0...cd9

Jeg vil si dette er et så typisk scenario at det ikke er gjenkjennelig.

Anonymkode: 386e3...733

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du jobber med mennesker, spesielt syke mennesker i ulike vanskelige livssituasjoner, vil du jo oppleve endel uberettiget kjeft, sinne rettet mot deg, klaging osv, det høres med til yrket. Men du opplever også mest takknemlighet og hyggelige folk som setter stor pris på den jobben du gjør. 

Anonymkode: 64404...230

Er veldig enig med det som blir skrevet her. Har jobbet som assistent på sykehjem i tre år nå. Man møter på mange forskjellige typer mennesker. Noe pasienter kjefter, klager og viser ikke et snev av takknemlighet, mens andre oppleves som stikk det motsatte. Man lærer derimot å håndtere de pasientene/beboerne som er litt utfordrende. Da jeg begynte å jobbe på sykehjem som 16 åring tok jeg ofte mye personlig når en pasient klaget og var sur. I dag takler jeg jobben heldigvis mye bedre enn den gang. Du må ikke bekymre deg så mye. Jeg tror du kommer til å bli en dyktig sykepleier!

Anonymkode: 35d6b...de0

[Tapas]

Jeg er sykepleier selv. Men assistent kunne jeg aldri jobbet som. Du må enten ta en alvorsprat med pasienten eller bare si opp jobben. Det skal ikke gå på din psyke. Sykepleier er uansett et godt valg! Velkommen til et spennende studie med sikker fremtid og et hav av ulike arbeidsmuligheter