Hvorfor blir folk ensom i Oslo?

[AnonymBruker]

Hører det en del, når Oslo blir nevnt. Ei barndomsvenninne som har mange venner på sitt hjemsted, tok utdannelse og flyttet til Oslo. En del av hennes venninner ble med, men likevel blir hun ensom. Hører dt er så mange som sliter med ensomhet i Oslo? Hva er det med Oslo? 

Anonymkode: 1546f...a5f

[Gjest frankie1985]

Det er mulig noen er litt sensitive ovenfor å være omringet av betong bare og begynner å isolere seg litt kanskje ... hvem vet egentlig

[Gjest Mass]

Det er en stor by, stor plass, mange plasser, mye folk - man forsvinner vel muligens i det. Og nærhet forsvinner i det. 

[Alice123]

Det er vel veldig lett å "drukne" i mylderet av folk. Når man bor så tett med så mange andre mennesker rundt seg så seg må man bare stenge folk ute, det betyr at man i mindre grad får lokalsamfunn. For å si det litt enkelt er det umulig, og ofte ikke ønskelig, å ha en relasjon til alle i lokalmiljøet sine når det er med 30 000 mennesker som stadig flytter inn og ut. Det er mye lettere, og sikkert ønskelig, å bli kjent med lokalmiljlet sine når det er et par hundre og flesteparten har bodd der i generasjoner.

Som menneske går man fra å være enkeltindivid til å bli en del av den grå massen, og det er det mange som opplever som vaskelig. Spesielt om man opplever det først i voksen alder.

Som en forlengelse av dette blir det ofte mange "småsamfunn" i en større by  men skjelden noe "storsamfunn"/lokalsamfunn. Om man da ikke klarer å finne eller bli med et småsamfunn faller man mellom to stoler og blir stående på utsiden og se inn.

På toppen av dette er den verste ensomheten når man er ensom, men sammen med andre.

Edit: Oslo er kanskje værre enn andre norske byer på dette, fordi byen har så mange midlertidige innflyttere fra hele landet, samtidig som veldig mange som er født og oppvokst i Oslo flytter ut av byen pga. boligpriser. Jeg har ikke noe tall på denne påstanden, men kan fint se for meg at det er prosentvis flere midlertidige innflyttere (mao. innflyttere som senere flytter ut av byen igjen) fra andre steder i landet til Oslo enn Bergen og Tr.heim.

Edit edit: I min første edit skriver jeg at mange som er født og oppvokst i Oslo (kanskje i generasjoner) flytter ut pga. boligpriser. Boligpriser alene er selvfølgelig ikke grunn alene til at så mange flytter, men for mange er det det. En annen ting er at fordi boligprisene i Oslo er såppas høye, kan et ungt par selge leiligehten sin i Oslo og kjøpe enebolig i en annen by på sentrale østlandet for samme pris. På den måten flytter de ikke bare fra hjembyen (og til f.eks en forstad eller utkanten av byen), men de forlater byen helt og blir en del av samfunnet i en annen by.

Endret 1. august 2019 av Alice123

[AnonymBruker]

56 minutter siden, Alice123 skrev:

Det er vel veldig lett å "drukne" i mylderet av folk. Når man bor så tett med så mange andre mennesker rundt seg så seg må man bare stenge folk ute, det betyr at man i mindre grad får lokalsamfunn. For å si det litt enkelt er det umulig, og ofte ikke ønskelig, å ha en relasjon til alle i lokalmiljøet sine når det er med 30 000 mennesker som stadig flytter inn og ut. Det er mye lettere, og sikkert ønskelig, å bli kjent med lokalmiljlet sine når det er et par hundre og flesteparten har bodd der i generasjoner.

Som menneske går man fra å være enkeltindivid til å bli en del av den grå massen, og det er det mange som opplever som vaskelig. Spesielt om man opplever det først i voksen alder.

Som en forlengelse av dette blir det ofte mange "småsamfunn" i en større by  men skjelden noe "storsamfunn"/lokalsamfunn. Om man da ikke klarer å finne eller bli med et småsamfunn faller man mellom to stoler og blir stående på utsiden og se inn.

På toppen av dette er den verste ensomheten når man er ensom, men sammen med andre.

Edit: Oslo er kanskje værre enn andre norske byer på dette, fordi byen har så mange midlertidige innflyttere fra hele landet, samtidig som veldig mange som er født og oppvokst i Oslo flytter ut av byen pga. boligpriser. Jeg har ikke noe tall på denne påstanden, men kan fint se for meg at det er prosentvis flere midlertidige innflyttere (mao. innflyttere som senere flytter ut av byen igjen) fra andre steder i landet til Oslo enn Bergen og Tr.heim.

Edit edit: I min første edit skriver jeg at mange som er født og oppvokst i Oslo (kanskje i generasjoner) flytter ut pga. boligpriser. Boligpriser alene er selvfølgelig ikke grunn alene til at så mange flytter, men for mange er det det. En annen ting er at fordi boligprisene i Oslo er såppas høye, kan et ungt par selge leiligehten sin i Oslo og kjøpe enebolig i en annen by på sentrale østlandet for samme pris. På den måten flytter de ikke bare fra hjembyen (og til f.eks en forstad eller utkanten av byen), men de forlater byen helt og blir en del av samfunnet i en annen by.

Veldig godt skrevet.

Anonymkode: 146ef...ec3

[AnonymBruker]

Jeg ble ensom da jeg flyttet til Bergen. Saken er vel at Oslo er en by mange flytter til, og altså bor i uten venner fra langt tilbake.

Anonymkode: c8d26...9c6

[AnonymBruker]

Jeg tror noe som kan spille inn er at "tilbudet" av hva man kan gjøre er en del større en mange andre steder, så selv om man flytter kjente til Oslo så kan det hende at man ønsker å gjøre forskjellige ting, studier kan gjøre at den tiden man har "fri" kanskje ikke sammenfaller med de andres, noen studier blir mer sosiale enn andre, mange som har vokst opp i Oslo og omegn har allerede sine interesser og kretser - så de har ikke alltid kapasitet til noe særlig mer, avhengig av hvor man bosetter seg - så kan det bli slitsomt med offentlig kommunikasjon (selv om det går oftere i Oslo, så kan det være flere bytter og ikke alle liker å være omgitt av så mange mennesker over lengre tid).

Jeg har vokst opp i Oslo og følte meg aldri ensom der, jeg har selv valgt å flytte ut - og trives med å bo i en liten kommune. Samtidig ser jeg at om jeg ikke hadde vært introvert og har gode venner jeg holder kontakten med - så hadde jeg hatt problemer med å føle meg ensom her.

Anonymkode: 48139...cfc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble ensom da jeg flyttet til Bergen. Saken er vel at Oslo er en by mange flytter til, og altså bor i uten venner fra langt tilbake.

Anonymkode: c8d26...9c6

er det positivt eller negativt.

Anonymkode: a0a03...ae9

[AnonymBruker]

Det er egentlig litt interessant, for jeg har bodd mange steder. Også i storby i utlandet, og i Asia. Oslo er det eneste stedet jeg følte meg ensom, selv om jeg hadde venner. 

Anonymkode: 4755d...e26

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er egentlig litt interessant, for jeg har bodd mange steder. Også i storby i utlandet, og i Asia. Oslo er det eneste stedet jeg følte meg ensom, selv om jeg hadde venner. 

Anonymkode: 4755d...e26

takk, trengte å høre det.

Anonymkode: a0a03...ae9

[AnonymBruker]

Hører ganske ofte at folk som flytter til små bygder eller småbyer også føler seg ensomme da. 

Anonymkode: be2c6...faa

[Gjest Den tredje]

En måte en kan tenke på det på, er at hjernen håndterer bare 250menneske bånd. Det vil jo si at en har en grense på hvor mange mennesker en kan kjenne til «godt» samtidig. 

I små byer kjenner alle hverandre. Da får en på en måte ikke filtrert ut og valgt venner. Siden det er rett og slett for få mennesker. Du må nesten bare akseptere de få du får. 

I stor byer så slår filtrerings anlegget på, og en filtrerer ut mennesker. Ikke fordi at en er slem og ikke bryr seg. Men hjernen har bare en begrensning på hvor mange en kan ha kontroll på til i enhver tid. 

En annen ting er at 85% av tankene til en person har gjennom dagen i snitt handler om en selv. Så det vil si at mennesker bruker sånn 2,4 timer å tenke på andre hver dag. Og dele 2,4 timer på 250 mennesker er ikke så mye... så om en ikke skulle føle seg ensom så trengs det at noen bruker en del av timene en har til å tenke på deg, og de må faktisk ha plass i hjernen til å huske deg. 

 

Skal en ta litt plass i en annens hjerne, så er jo det å ha genuine samtaler en ting. Og det er ikke sikkert en har lært å ha genuine samtaler med ukjente mennesker. Spesielt ikke når en kommer fra en små bygd med 5 søsken, hvor alle egentlig bare forstår deg intuitivt, der en nesten tvunget til å akseptere deg for den du er fordi det er ingen andre enn deg å leke med og en har egentlig ikke behov for noen spesielle holdninger om å skulle prate genuint....

 

jaja... Er det rart at en er så fokusert på sosiale ting i storbyene

Endret 2. august 2019 av Den tredje

[AnonymBruker]

Oslo er et kaldt sted og det handler om egoisme og penger. Betongklossene i Bjørvika er i grunn et ganske godt symbol på det.

Anonymkode: 8a1d4...268

[AnonymBruker]

Tror man føler mere på ensomheten sin i byen fordi den blir så tydelig. Det er så mange flere mennesker å sammenlikne seg med. 

Anonymkode: 4348d...28e

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Den tredje skrev:

En måte en kan tenke på det på, er at hjernen håndterer bare 250menneske bånd. Det vil jo si at en har en grense på hvor mange mennesker en kan kjenne til «godt» samtidig. 

I små byer kjenner alle hverandre. Da får en på en måte ikke filtrert ut og valgt venner. Siden det er rett og slett for få mennesker. Du må nesten bare akseptere de få du får. 

I stor byer så slår filtrerings anlegget på, og en filtrerer ut mennesker. Ikke fordi at en er slem og ikke bryr seg. Men hjernen har bare en begrensning på hvor mange en kan ha kontroll på til i enhver tid. 

En annen ting er at 85% av tankene til en person har gjennom dagen i snitt handler om en selv. Så det vil si at mennesker bruker sånn 2,4 timer å tenke på andre hver dag. Og dele 2,4 timer på 250 mennesker er ikke så mye... så om en ikke skulle føle seg ensom så trengs det at noen bruker en del av timene en har til å tenke på deg, og de må faktisk ha plass i hjernen til å huske deg. 

 

Skal en ta litt plass i en annens hjerne, så er jo det å ha genuine samtaler en ting. Og det er ikke sikkert en har lært å ha genuine samtaler med ukjente mennesker. Spesielt ikke når en kommer fra en små bygd med 5 søsken, hvor alle egentlig bare forstår deg intuitivt, der en nesten tvunget til å akseptere deg for den du er fordi det er ingen andre enn deg å leke med og en har egentlig ikke behov for noen spesielle holdninger om å skulle prate genuint....

 

jaja... Er det rart at en er så fokusert på sosiale ting i storbyene

hvorfor velger mange å aktivisere vennskap igjennom facebook som et vennskap. Trenger å vite alt som legges ut der, blir det ikke veldig mye gratis informasjon som ikke trenger. Jaja, noen liker å ha mange "venner"

Anonymkode: a0a03...ae9

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oslo er et kaldt sted og det handler om egoisme og penger. Betongklossene i Bjørvika er i grunn et ganske godt symbol på det.

Anonymkode: 8a1d4...268

og dit må mange for å studere, tanker rundt det?

Anonymkode: a0a03...ae9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

og dit må mange for å studere, tanker rundt det?

Anonymkode: a0a03...ae9

Det er ikke enkelt å komme til Oslo som student hvis du ikke kjenner noen så det er viktig å engasjere seg i noe for ikke å bli ensom.

Anonymkode: 8a1d4...268

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er ikke enkelt å komme til Oslo som student hvis du ikke kjenner noen så det er viktig å engasjere seg i noe for ikke å bli ensom.

Anonymkode: 8a1d4...268

men mange velger da den løpelinja for å få studert ferdig, på tvers av det man ikke vet venter en når man flytter dit.

Anonymkode: a0a03...ae9

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Den tredje skrev:

En måte en kan tenke på det på, er at hjernen håndterer bare 250menneske bånd. Det vil jo si at en har en grense på hvor mange mennesker en kan kjenne til «godt» samtidig. 

I små byer kjenner alle hverandre. Da får en på en måte ikke filtrert ut og valgt venner. Siden det er rett og slett for få mennesker. Du må nesten bare akseptere de få du får. 

I stor byer så slår filtrerings anlegget på, og en filtrerer ut mennesker. Ikke fordi at en er slem og ikke bryr seg. Men hjernen har bare en begrensning på hvor mange en kan ha kontroll på til i enhver tid. 

En annen ting er at 85% av tankene til en person har gjennom dagen i snitt handler om en selv. Så det vil si at mennesker bruker sånn 2,4 timer å tenke på andre hver dag. Og dele 2,4 timer på 250 mennesker er ikke så mye... så om en ikke skulle føle seg ensom så trengs det at noen bruker en del av timene en har til å tenke på deg, og de må faktisk ha plass i hjernen til å huske deg. 

 

Skal en ta litt plass i en annens hjerne, så er jo det å ha genuine samtaler en ting. Og det er ikke sikkert en har lært å ha genuine samtaler med ukjente mennesker. Spesielt ikke når en kommer fra en små bygd med 5 søsken, hvor alle egentlig bare forstår deg intuitivt, der en nesten tvunget til å akseptere deg for den du er fordi det er ingen andre enn deg å leke med og en har egentlig ikke behov for noen spesielle holdninger om å skulle prate genuint....

 

jaja... Er det rart at en er så fokusert på sosiale ting i storbyene

Kommer fra liten bygd, bor i stor by. Det er mye i det du skriver, tror jeg.

Anonymkode: 9fd54...59d

[Gjest Den tredje]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hvorfor velger mange å aktivisere vennskap igjennom facebook som et vennskap. Trenger å vite alt som legges ut der, blir det ikke veldig mye gratis informasjon som ikke trenger. Jaja, noen liker å ha mange "venner"

Anonymkode: a0a03...ae9

Vis en skal se vekk ifra denne nye negative ropert klassikeren med dopamin og endomorfin shotten som gjør folk avhengig, og barn til slaver av egen rutinemessige signalbane i hjernen.

 

Så tenker jeg fordi det er stort potensiale i det å ha så kraftig sosial mobilitet. jeg ser ikke akkurat det som noe feil å ha venner på face, men jeg må jo si at det er noen holdninger der ute som er litt merkelig, og som ødelegger bruken av Facebook.

Ta et personlig eksempel... For en uke tilbake så sjekket jeg mormor på Facebook, og leste gjennom noen av kommentarene og ting hun hadde lagt ut. Altså jeg brukte litt av tiden på å tenke på henne også kanskje få litt innblikk i hva hun hadde gjort, også ringte jeg henne etterpå og snakket. Spurte litt om de tingene jeg fant interessant på Facebooken hennes og surret videre derifra. Hun syns det var hyggelig at vi pratet om det og var generelt takknemlig at jeg hadde brukt tid på å tenke på henne. Syns det er en svært bra måte å bruke face på... men...

 

Gjør jeg det samme med lillesøsteren min som ikke har skjønt helt hva hun skal med Facebook, ikke hvilke holdninger som er lure å ha. Så pleier hun å legge ut forskjellige selfies, katte bilder og annet surr. Når jeg nevner de til ho i person... Så pleier hun å bli sur og irritert, tja generelt uhyggelig mot meg. Det er som hun lager Facebook for å ha en grunn for å kalle deg for en stalker, snik, og andre rare ting... (da vet jeg virkelig ikke hvorfor en har Facebook?)

 

Men ja, mye rare ting ute å går på Facebook. Feks: Legger ut fakta video uten å være interessert i å diskutere det en viser interesse nok for å dele. 

Leser facebooken til en person, og forteller aldri personen hvor ofte en tenker på en. 

Leser veggene til folk i nesten hensikt i å bli sjalu...

eller disse folka som mangler selvinnsikt for å forstå at en blir ikke bedre venner bare fordi en har høye tall...

haha, skjønner godt at Facebook bare er «venner»... hvertfall når det er så rare små fiendtlige holdninger der ute, og det er ikke lett å bruke Facebook riktig heller. Ikke er det rart at Facebook blir brukt feil, spesielt når de fleste jeg høre prate om Facebook er mer interessert i å kritisere og være roperter om faren av Facebook. Istedenfor å være noget positiv til det å se på hvordan den kan bruke plattformen riktig, noe jeg vil påstå mormor har gjort så... tja... 

Da er det vel bare tomme vennskap der. 

Vanligvis pleier jeg å legge ut noen vitser eller andre ting jeg er interessert i. Jeg pleier å bruke de tingene jeg har lagt ut der som prat starter med venner. Ofte funker det fint når folk begynner å skjønne vanen jeg har om å si noe om facebooken min, og flere har begynt å starte samtalen med. «Hei, jeg så den vitsen du la ut. Jeg og kjæresten lo godt av den.» eller «har du lest mer på det atomkraftverk saken du la ut? Jeg leste dette om det i naturvitenskapsbladet.... osv»

 

Men, jaja jeg er ingen ekspert. Jeg tror ikke jeg bruker Facebook på en optimal måte... men dette ser ihvertfall ut som er en positiv måte å bruke Facebook på, og gjør interaksjonene der litt mer meningsfulle. 

Haha, hadde jeg lest Facebook poster uten å handle/akte på det jeg leser, kunne jeg like godt lest en såperoman med disse gule enøyde burritoskapningene med dongeridelebukser... og tenkt at jeg hadde «venner» xD

 

nei huff... dette var surrete natteskrivning.