Alenemødre

[AnonymBruker]

Til dere som er alenemødre (alenemødre som i helt alene med barnet)

Hvordan får dere hverdagen til å gå opp når dere er alene?

Hvordan går økonomien rundt?

Får dere noe form for avlastning fra noen?

Anonymkode: 95ad1...7f5

[AnonymBruker]

Mine foreldre, søsken, venninne hjelper med henting/barnevakt i bhg eller når jeg er på jobbmøter. Har ingen avlastning med overnatting fast. Og heller ikke lett å finne noen som kan passe tre barn samtidig. Jobber kun tre dager i uken fast og ekstra om jeg blir spurt. Får utbetalt ca 15000 etter skatt + bidrag, barnetrygd x4, bostøtte og stønad til barnetilsyn. Har egen bil og bolig. Etter alle faste utgifter er betalt har vi ca 12-13000 igjen til mat, bensin, klær osv. Har to barn i bhg men får redusert foreldrebetaling. Jobber ikke tidligvakt, kun vakter mellom 8-17. 

Anonymkode: c1e28...723

[AnonymBruker]

Altså, vi er to personer vs fire(normal familie). Det vil si halvparten av kostnadene. Jeg ønsker å eie egen bolig, og den boligen vil jeg eie alene. Jeg slipper likevel matforbruket til en mann.

 

Jeg har nå vær fullstendig alene med barnet i 5 år. Hus, bil og hytte...27 år gammel. Jeg vurderer Danmark. Jeg har mye mer å gi. Er ikke til å stikke under en stol at besteforeldre ofte kommer på middag osv, men det er jo for oss begge.

Anonymkode: 6a51a...861

[AnonymBruker]

Var heldigvis etablert med jobb og 4-roms leilighet før jeg ble alene, så hadde de tingene på plass. Har det litt dårligere økonomisk, samtidig som vi har så vi greier oss. Ex'en har torsdag-søndag annenhver uke, har alltid store planer om egentid og egne aktiviteter da, men er ofte så sliten at det blir en rolig langhelg i stedet.

Blir ganske ofte, i snitt kanskje en gang hver uke, bedt på middag hos familie/venner. Det gjør det lettere med en og annen dag man slipper å tenke på middag og oppvask. I tillegg er brodern flink til å aktivisere begge ungene, hender jeg kryper under pleddet i sofaen hos han når jeg er der

Anonymkode: f1fda...01f

[AnonymBruker]

Jeg valgte å ta en skikkelig utdannelse da jeg ble alene, og har derfor en god jobb nå. Økonomien går derfor rundt. Men det er klart at jeg ikke kan unne meg mye ekstra. Det er jo forskjell på inntekt fra to voksne kontra en voksen.

Ingen avlastning. En og annen gangen må jeg jobbe ekstra sent, men da ordner jeg med barnevakt. Jeg kan vel ellers telle på en hånd alle gangene jeg har vært ute (enten bare sammen med venner eller på fest) siden jeg ble alene for 10 år siden. 

Jeg har noen venninner som innimellom kommer på besøk til meg, men på hverdager er jeg gjerne så sliten på kveldstid at jeg ikke orker. 

Nå er mine heldigvis så store at de kan være alene hjemme på ettermiddag/kveld ett par timer så jeg kan komme meg på trening innimellom. 

Ellers går hverdagen opp på et vis. Det er klart det er slitsomt innimellom, men det går. Det gjelder bare å tilpasse seg og innarbeide nye vaner, så går det

Anonymkode: 4feab...0c8

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var heldigvis etablert med jobb og 4-roms leilighet før jeg ble alene, så hadde de tingene på plass. Har det litt dårligere økonomisk, samtidig som vi har så vi greier oss. Ex'en har torsdag-søndag annenhver uke, har alltid store planer om egentid og egne aktiviteter da, men er ofte så sliten at det blir en rolig langhelg i stedet.

Blir ganske ofte, i snitt kanskje en gang hver uke, bedt på middag hos familie/venner. Det gjør det lettere med en og annen dag man slipper å tenke på middag og oppvask. I tillegg er brodern flink til å aktivisere begge ungene, hender jeg kryper under pleddet i sofaen hos han når jeg er der

Anonymkode: f1fda...01f

Om eksen har samvær, er du ikke alenemor, som ts presiserte i hi

Anonymkode: 5dcaa...5c8

[AnonymBruker]

Har ikke vært så alene som TS beskriver i HI, men med samvær med far maks 10 dager i året, kun på dagtid så tar jeg meg friheten for å svare. Besteforeldre er heller ikke med i bildet.

Ingen avlasting. Nå er barnet blitt såpass stort at det er vanlig med overnattingsbesøk, men av en eller annen grunn er det er overnatting av andre her enn hva barnet overnatter hos andre.

Jeg hadde utdannelse og god jobb da ungen var baby og ble alene. Valgte å ta ett år på skole og endre yrkesretning slik at det passet bedre med tilværelsen som aleneforsørger (lærer). Da slapp barnet også kjempelange dager i barnehagen. Økonomisk går det greit, selv etter å gått overpå aap pga sykdom. Får kun utvidet barnetrygd + barnebidrag utover min inntekt.

Barnet kan nå være noe alene på ettermiddag og kveld, så er i grunn friere nå enn må mange år. Men de aller aller fleste kvelder har blitt tilbringt i hjemme.

Fikk kjøpt bolig for noen år siden, så har en fast og god base.

Anonymkode: 7b0e3...7cf

[FrøkenMånestråle]

Hvordan får dere hverdagen til å gå opp når dere er alene?

Alt går når man må. Eneste gangene jeg trenger pass er når det er foreldremøte og den slags om kvelden men da har jeg en venninne som stiller opp.

Hvordan går økonomien rundt?

Jeg har jobb og lønn deretter så økonomien er helt grei. Er heldig som fikk litt i arv slik at jeg raskt hadde mulighet til å få kjøpt meg bolig.

Får dere noe form for avlastning fra noen?

Nei, men det har jeg ikke behov for heller vi klarer oss helt fint. Egentid har jeg på jobb, kveldstid og når han er på besøk hos venner, mer enn det har jeg ikke behov for nå. Er ikke en person som har behov for å gå på byen og venner treffer jeg jo uansett så avlastning er ikke nødvendig. Nå er han så stor og at det blir nok ikke lenge til det blir mer overnattinger hos venner og slikt.