Hvor selvstendig skal man være og hvor mye ansvar har man som sykepleierstudent i praksis?

[AnonymBruker]

Hvor selvstendig skal man være og hvor mye ansvar har man som sykepleierstudent i praksis? 

Begynner på studie nå til høsten og lurer litt på dette. Jeg regner med at det forventes mer etter hvor langt man har kommet i studie. Men hadde vert fint å fått noen eksempler på hvor selvstendig man skal være, hvor mye ansvar man har og ellers hva som forventes av en når man er i praksis

Anonymkode: 2e618...abc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor selvstendig skal man være og hvor mye ansvar har man som sykepleierstudent i praksis? 

Begynner på studie nå til høsten og lurer litt på dette. Jeg regner med at det forventes mer etter hvor langt man har kommet i studie. Men hadde vert fint å fått noen eksempler på hvor selvstendig man skal være, hvor mye ansvar man har og ellers hva som forventes av en når man er i praksis

Anonymkode: 2e618...abc

Jeg har ingen medisinsk utdanning, derimot har jeg lang erfaring som pasient etter omfattende operasjon.

Jeg vil tro at det er viktig at du konsentrerer deg om å få med deg hvilke pasienter som skal ha hvilke medisiner og undersøkelser, spesielt første gang du er i praksis. Du er der for å lære, så konsentrer deg om det.

Men det er lov å bruke hodet. Min pasienterfaring er først en tid etter organtransplantasjon, deretter etter en ulykke. På det sykehuset jeg kom til etter ulykken klarte ikke legene å dosere den immundempende medisinen min korrekt. De tok blodprøven alt for tidlig på dagen, og fikk dermed en for høy verdi å dosere utifra. Heldigvis hadde jeg lært meg hvordan den skulle doseres, samt at jeg har grunnleggende kunnskap om fysiologi og slikt, så jeg skjønte raskt at dosen var for lav og fikk korrigert det.

I verste fall kunne jeg fått avstøtningsreaksjon pga for lite immundempende medisin. Det jeg ikke skjønner er at legene, som burde ha gode kunnskaper om fysiologi og konsnetrasjon som funksjon av tid, ikke klarte å skjønne at hvis man tar blodprøven fire timer for tidlig blir grunnlaget helt galt.

Ellers erfarte jeg at mange sykepleiere var redde for å hjelpe meg ut av senga på det som jeg erfarte var den beste måten; ta pasienten under begge skuldrene og sving ham/henne sakte ut mens han/hun hjelper til selv. Det gjorde minst vondt da jeg var bukoperert, likevel var det mange som prøvde diverse andre måter som gjorde mer vondt.

Anonymkode: 56b52...569

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen medisinsk utdanning, derimot har jeg lang erfaring som pasient etter omfattende operasjon.

Jeg vil tro at det er viktig at du konsentrerer deg om å få med deg hvilke pasienter som skal ha hvilke medisiner og undersøkelser, spesielt første gang du er i praksis. Du er der for å lære, så konsentrer deg om det.

Men det er lov å bruke hodet. Min pasienterfaring er først en tid etter organtransplantasjon, deretter etter en ulykke. På det sykehuset jeg kom til etter ulykken klarte ikke legene å dosere den immundempende medisinen min korrekt. De tok blodprøven alt for tidlig på dagen, og fikk dermed en for høy verdi å dosere utifra. Heldigvis hadde jeg lært meg hvordan den skulle doseres, samt at jeg har grunnleggende kunnskap om fysiologi og slikt, så jeg skjønte raskt at dosen var for lav og fikk korrigert det.

I verste fall kunne jeg fått avstøtningsreaksjon pga for lite immundempende medisin. Det jeg ikke skjønner er at legene, som burde ha gode kunnskaper om fysiologi og konsnetrasjon som funksjon av tid, ikke klarte å skjønne at hvis man tar blodprøven fire timer for tidlig blir grunnlaget helt galt.

Ellers erfarte jeg at mange sykepleiere var redde for å hjelpe meg ut av senga på det som jeg erfarte var den beste måten; ta pasienten under begge skuldrene og sving ham/henne sakte ut mens han/hun hjelper til selv. Det gjorde minst vondt da jeg var bukoperert, likevel var det mange som prøvde diverse andre måter som gjorde mer vondt.

Anonymkode: 56b52...569

Man får ikke beregne medisin eller dele dette ut som student. 

 

TS: det forventes at man gradvis tar mer ansvar. Første praksis er som oftest bare skygging. Om dere ikke har praksis før etter jul, forventes det at dere kan noen enkle prosedyrer. Der jeg gikk måtte man kunne skifte på seng (med og uten pasient), stelle pasient, fotstell, munnhygiene, mating mm. Da har man eksamen i dette før man går ut. 

Anonymkode: abedc...5c5

[GulSitron]

Hos oss har spl studenter sin første praksis og spl på jobb forventer at de er selvstendige etter første uka, at de tar initiativ, spør om ting og ellers fungerer som en pleieassistent som gjør alle drittoppgavene for spl. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen medisinsk utdanning, derimot har jeg lang erfaring som pasient etter omfattende operasjon.

Jeg vil tro at det er viktig at du konsentrerer deg om å få med deg hvilke pasienter som skal ha hvilke medisiner og undersøkelser, spesielt første gang du er i praksis. Du er der for å lære, så konsentrer deg om det.

Men det er lov å bruke hodet. Min pasienterfaring er først en tid etter organtransplantasjon, deretter etter en ulykke. På det sykehuset jeg kom til etter ulykken klarte ikke legene å dosere den immundempende medisinen min korrekt. De tok blodprøven alt for tidlig på dagen, og fikk dermed en for høy verdi å dosere utifra. Heldigvis hadde jeg lært meg hvordan den skulle doseres, samt at jeg har grunnleggende kunnskap om fysiologi og slikt, så jeg skjønte raskt at dosen var for lav og fikk korrigert det.

I verste fall kunne jeg fått avstøtningsreaksjon pga for lite immundempende medisin. Det jeg ikke skjønner er at legene, som burde ha gode kunnskaper om fysiologi og konsnetrasjon som funksjon av tid, ikke klarte å skjønne at hvis man tar blodprøven fire timer for tidlig blir grunnlaget helt galt.

Ellers erfarte jeg at mange sykepleiere var redde for å hjelpe meg ut av senga på det som jeg erfarte var den beste måten; ta pasienten under begge skuldrene og sving ham/henne sakte ut mens han/hun hjelper til selv. Det gjorde minst vondt da jeg var bukoperert, likevel var det mange som prøvde diverse andre måter som gjorde mer vondt.

Anonymkode: 56b52...569

Sykepleiere bestemmer ikke dosen av medisin, ei heller studenter. Å ta noen under skuldrene og sakte svingen dem ut av sengen er effektivt det, men det dreper ryggen til de som skal hjelpe med dette flere ganger for dagen over flere år. De var nok redde ja, for din egen helse, og helt med rette. 

Anonymkode: 8c9c8...207

[Chizue]

Varierer jo på hvem din veileder er og hvordan hun behandler studentene, noen lærer ingenting og er "helt fersk" når de skal ta eksamen, består såvidt, rett og slett fordi veilederen ikke lærer bort; De blir sendt til å gjøre "drittjobbene".

Så har du andre som forventer at du spør mye og som tørr å si "Vet du, dette er jeg usikker på, kan du vise meg/hjelpe meg?"

Jeg har bare jobbet som assistent, ufaglært til nå og jeg har egentlig trippet etter sykepleierene på dagvakter--Hvor det skjer lite ettersom mine "Veiledere/hjelpearbeidere" ikke har besvart spørsmål når jeg har spurt "hvorfor gjør dere det sånn? Hva er det? Hva står xxxx for?" Og fått til svar: "Nei, det har jeg ikke svar på....".
Så som assistent ufaglært vet jeg hvordan man skifter en stomi pose, noe min veileder ikke hadde snøring på.. (Vi hadde en pasient hvor det sivde ut væske fra stomien) Hvor min veileder ringte sp.pl og fikk til svar "Chizue vet, la henne ta av og rengjøre, jeg kommer på jobb"- Jeg kan gi medisiner også, ettersom jeg på fritiden tok medisinkurset og kan jobbe nattevakter.
Hadde en sykepleier som tok meg under vingen og lot meg bli med når hun tok blodprøver for å sjekke crp og andre målinger og jeg som ufaglært står der og sier "nææææh, såå kuuuult, spennende!" og det var den sykepleieren som ba meg bli ferdig med utdanningen min og ta sykepleie videre, fordi de trengte folk som "meg". Studenter som spør og graver, ,men som er interessert i faget og som synes at jobben er spennende, gøy, de som sluker all informasjon, men som likevel bryr seg om pasienter ^_^  --Jeg fikk med andre ord ikke lov til å fortsette som ufaglært assistent, fordi jeg hadde så mye mer å by på  


Så, tilbake til svaret.
Det finnes ikke en fasit, det kommer helt an på hvem du har med å gjøre. SPØR DE, hva de forventer av deg. HUSK, det er ingen skam å spørre, eller si ifra om du er  usikker  

Når det kommer til pasienter, husk de er mennesker de også, spør hvordan de ønsker å bli løftet/snudd på. Noen har kanskje smerter i en arm.. Noe som kan bli smertefullt om du løfter/snur de. Noen pasienter vil klare alt selv, så bare støtt de, men si ifra at du kan gjerne hjelpe til   Prat med de, ikke stå som en stiv stokk og se i veggen. Hos noen pasienter er bare sykepleiere og hjelpepleiere den eneste sosiale kontakten de har, men ikke skravle om din dag, vis interesse i pasientene dine ^_^  
Du vil mest sannsynlig få en mer travel dag enn hva assistenter og hjelpepleiere har, men man har alltid tid til 5minutter, bare å velge bort røyken/kaffen din 😜

[AnonymBruker]

Du får jo retningslinjer fra skolen om hva du skal gjennom. Det er f eks stor forskjell på psykiatrisk og kirurgisk praksis. Din kontaktsykepleier har ansvar for deg og din progresjon, sammen med deg selv. Les underveis, still spørsmål, vær frampå. Si fra hvis du føler deg utrygg, det er viktig og lov. Involver deg i pasientene, lytt og lær.

Er selv sykepleier som synes det er kjempegøy å ha studenter!

Lykke til!

Anonymkode: dc070...200

[AnonymBruker]

Vær frempå, les deg opp på prosedyrer og sykdommer underveis og SPØR. Snakk med kollegaer og snakk med pasientene om hvordan du kan f.eks hjelpe de best opp av sengen. Benytt sjansen til å lær mest mulig i første praksis  Vises du interesse og iniativ så kommer du langt. 

Anonymkode: 04019...637