Har du noen gang vært besatt? En betroelse.

[AnonymBruker]

 

For 18 år siden ca var jeg besatt av en person, og det hele var en smertefull opplevelse. I mine øyne var hun perfekt, og jeg elsket alt ved henne. Hun gjorde meg sterkere og jeg følte at hun ga meg superkrefter. Å stå opp etter lite søvn var null problem, å trene 2 timer hver dag 7 dager i uka var null problem. Samtidig vat det veldig smertefullt at jeg ikke kunne få henne. Det var første og siste gang jeg har følt og tenkt at jeg vil gifte meg og etablere meg.  Jeg var besatt av henne i flere år etter at hun sa at det aldri kunne bli oss. Jeg blir faktisk litt flau når jeg tenker på alle sms'ene jeg sendte henne. Heldigvis var alle meldingene jeg sendte henne uskyldige. Og heldigvis for meg var hun tålmodig og hun avviste meg skånsomt. Når jeg tenker på henne i dag, så er det eneste jeg tenker at jeg håper hun er lykkelig hvor enn hun måtte være.

Jeg håper du er lykkelig. Takk for at du var forståelsesfull. 

 

 

 

 

Så, er det flere her som har vært besatt av noen? Hvordan takler du det?

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: cef2d...a81

[AnonymBruker]

Har hatt en som var besatt av meg, og det var helt sykt. Måtte blokkere alt som var. 

Anonymkode: bf754...434

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg.

For første gang forsto jeg hva uttrykket «å leve på luft og kjærlighet» betyr. Jeg raste ned i vekt og var ekstrem i følelsene. Vi hadde et forhold i ett år. Så ble det slutt og jeg var helt ødelagt. Jeg kom over det, men det hender fortsatt at jeg lurer på hvordan han har det.

Anonymkode: 26fe8...ca0

[AnonymBruker]

Ja det har jeg vært! Livet mitt gikk jo på en måte videre selv om jeg ikke fikk ham, men jeg hadde hoppa utfor ei bro den gang,  om han sa jeg skulle. Jeg elsket ALT ved ham, og han var (og er) helt fantastisk. Nå er jeg ikke besatt lenger, og har funnet noen som er enda bedre 😊

Anonymkode: 847b2...dbb

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det har jeg.

For første gang forsto jeg hva uttrykket «å leve på luft og kjærlighet» betyr. Jeg raste ned i vekt og var ekstrem i følelsene. Vi hadde et forhold i ett år. Så ble det slutt og jeg var helt ødelagt. Jeg kom over det, men det hender fortsatt at jeg lurer på hvordan han har det.

Anonymkode: 26fe8...ca0

Men snakket vi ikke besatt? Som i gal, sinnsyk, forbannet osv? Og ikke betatt? 

Anonymkode: bf754...434

[AnonymBruker]

Jeg tror mange har gjort slikt. Spesielt i tenårene. Det er nok ikke så uvanlig som en skulle tro. 

En kan jo tenke om det er bra eller dårlig å oppleve så sterk kjærlighet. Jeg har sendt for mange sms hvertfall. Forsøk på å få noe oppmerksomhet. Det er unektelig kjipt å føle så intenst mye for noen som ser på deg som en hvem-som-helst. 

Vet ikke hva som er verst av å 1) bli sammen med vedkommende og h*n mister interessen for deg. Eller 2) vedkommende ser på deg som en venn. Eller 3) vedkommende er ikke interessert i kontakt i det hele tatt. 

 

Anonymkode: d7930...d21

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Men snakket vi ikke besatt? Som i gal, sinnsyk, forbannet osv? Og ikke betatt? 

Anonymkode: bf754...434

 

God kommentar. 

 

Jeg var helt ute å kjøre. Tenkte på henne konstant, natt og dag. Fikk aldri fri siden jeg tenkte på henne hele tiden.

Anonymkode: cef2d...a81

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men snakket vi ikke besatt? Som i gal, sinnsyk, forbannet osv? Og ikke betatt? 

Anonymkode: bf754...434

Man er jo litt sinnssyk som forelsket. Jeg kunne se på bilder av ham mange ganger om dagen. Sjekke aktivitet på sosiale medier. Skrive brev på brev (som jeg ikke sendte). Oppsøke steder hvor han kanskje kunne befinne seg for at jeg skulle få se ham «tilfeldig». Dette var etter bruddet. 

Anonymkode: 26fe8...ca0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men snakket vi ikke besatt? Som i gal, sinnsyk, forbannet osv? Og ikke betatt? 

Anonymkode: bf754...434

Hvor går grensen tenker du? 

Det er mye som gjøres som betatt som feks å tenke på vedkommende hele tiden. Men besatt.. hvor går grensen? Er det et tidsperspektiv? 

Anonymkode: d7930...d21

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man er jo litt sinnssyk som forelsket. Jeg kunne se på bilder av ham mange ganger om dagen. Sjekke aktivitet på sosiale medier. Skrive brev på brev (som jeg ikke sendte). Oppsøke steder hvor han kanskje kunne befinne seg for at jeg skulle få se ham «tilfeldig». Dette var etter bruddet. 

Anonymkode: 26fe8...ca0

Det er helt normalt som forelsket. Det gjør ingen noe. 

Å være besatt dreier seg vel om at man er til plage for vedkommende? 

Anonymkode: d7930...d21

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt normalt som forelsket. Det gjør ingen noe. 

Å være besatt dreier seg vel om at man er til plage for vedkommende? 

Anonymkode: d7930...d21

Man kan vel være besatt uten å være stalker?

Anonymkode: 26fe8...ca0

[AnonymBruker]

Var besatt ja. Han var alltid på sommerferie hos faren sin hver sommer til han ble opp i 20-årene. Faren bodde fem kvartaler unna, men vi hang på samme uteted, og var der ofte i løpet av sommeren. Så ble det til at vi rotet en ukes tid, før han sa at vi kunne ikke fortsette sånn. At han skulle reise(bodde 90 mil unna), hadde fast god jobb og trivdes der han bodde. Han sa også at det ville bli intriger innad i omgangskretsen om vi ble sammen, om det ville bli slutt. Han likte å ha en vennegjeng her når han kom på sommeren, og han rotet heller aldri med noen damer her. Vi gjorde en glipp da vi møttes alene. Jeg hadde vært besatt av ham lenge, og dette gjorde ikke saken bedre.

Jeg gikk til kvartalet "hans" hver sommer i tre år i tiden han pleide å komme, i håp om å se han raskest mulig. Sendte ham noen meld jeg angrer på, men han spurte bra hvordan det gikk, og vi fortsatte å være i samme gjeng, bsre at interessene ble mer å dra på stranden, båtturer og møtes hos hversndre. 

Jeg så ham da han kom den 3.sommeren. Med dame og en baby. Ja, det gjorde vondt, men det først då jeg selv gikk videre. Følte meg fri på en måte jeg ikke kan beskrive. Nå har jeg møtt det som er kona et par ganger. Heldigvis kan jeg skjønne hvorfor han valgte henne 🙂

Anonymkode: 5163e...849

[AnonymBruker]

Jeg hadde en som kjørte etter meg å prøvde å presse meg av veien i 100km på E18. Teller det? Han prøvde ikke å skade meg men å stoppe meg for å få meg til å velge han. En smule livsfarlig oppførsel må jeg si.

Anonymkode: 6977d...284

[AnonymBruker]

Var besatt av eksen min som jeg var sammen med i 3 år, forelsket i i 7 år. Når jeg ble sammen med han var jeg så lykkelig at mat ikke var så viktig lenger, så jeg gikk ned 13 kilo. Var i en slags rus i de 3 årene vi var sammen, men tror ikke han merket noe til at jeg var "besatt". Jeg skjulte det så hardt jeg kunne, fordi det hadde bare vært flaut om han visste hvor jææævlig forelsket og hvor sinnsyke følelser jeg hadde for han. Så jeg oppførte meg jo normalt, men eksploderte inni meg, til en hver tid, av enten lykke, sjalusi, sinne osv.. bruddet førte til innleggelse på psykiatrisk 2 ganger... selvom det egentlig var jeg som gikk selvom jeg ikke ville🙄 han var psykopat og gjorde meg helt gal. Han skulle bare visst hvor gal han egentlig gjorde meg. Er 2,5 år siden bruddet og jeg er vel ikke helt over han, men ikke direkte besatt lenger, men sliter med det at jeg ikke føler jeg kommer til å få så sterke følelser for noen igjen, og da vil det ikke være nok for meg. Så er redd jeg vil gå singel for alltid... har møtt en nå som jeg liker godt, han har utseende, humoren og aøt jeg liker, men følelsene blir bare ikke "bra" nok fordi jeg ikke føler at jeg MÅ ha han. 

Anonymkode: 73dc8...6c1

[AnonymBruker]

Det er det jeg blir når jeg liker noen ekstra, og er det enda. Ikke fult så ille som jeg var. Men jeg tenker hele tiden på vedkommende. Når det første du gjør når du våkner er å sjekke sosiale media, om det er noe nutt fra vedkommende. Du vet ikke hva du ville gjort for vedkommende.... du er nesten villig til å forandre deg til det du tror vedkommende vil like deg som. Du blir rolig og lettet når vedkommende tsr kontakt, og får abstinenser når det går en stund uten. 

Du slutter ikke å håpe, håper at universet skal fikse det for dere, og vil ikke inse st dette ikke kan bli noe. Ingenting sv det rundt deg betyr liksom noe,

Anonymkode: a2131...935

[AnonymBruker]

Er besatt det samme som å være hekta på noen?

Jeg har en jeg tenker på altfor mye, men jeg er ikke besatt at jeg gjør "galne ting". Vi har mye kontakt og treffes, men jeg sniker ikke rundt hushjørnet der han bor. 

 

Anonymkode: e428a...975

[AnonymBruker]

Ja, og taklet det like dårlig som det var en forferdelig opplevelse for oss begge. Alt handlet om den personen selv om jeg visste det var umulig å bli sammen og det aldri var noe spørsmål om det. Jeg kommer alltid til å angre på hvor mye jeg maste på han om å ha kontakt med hverandre. Skikkelig flaut. 

Anonymkode: ad5f2...824

[AnonymBruker]

Uff, ja. To ganger faktisk. Ene tidlig tenårene, en gutt som var noen år eldre og leder på en sånn idrettsting. Søkte opp alt jeg klarte av bilder, informasjon, var på flere ting kun fordi han var der, tulleringte han og hjem til han osv🙄😳 Dette var før Facebook og alt det der, så det var lott mer komplisert. Sa unnskyld til han noen år etterpå, da jeg selv syns det var rimelig flaut når jeg først kom «ut» av besettelsen. Stakkars fyr.

Og litt senere, i 16-års alderen, en åtte år eldre fyr som jeg hadde et seksuelt forhold til over en lengre periode. Var så forelsket at jeg ikke klarte fokusere, stalket alt jeg kunne, ble med i samme idrett, heiet på samme fotballag, fant ut hva slags musikk han likte og satt på det når han kom, farget håret i den fargen jeg visste han likte osv. Måtte faktisk blokkere han på Facebook etterhvert for det gjorde så vondt når han poppet opp. Han tenker jeg fortsatt på den dag i dag, og lurer veldig på om ting hadde vært annerledes om jeg hadde vært eldre.. 

Jeg hadde tydeligvis VELDIG stalker tendenser i tenårene😂

Anonymkode: 38ae0...c9c

[AnonymBruker]

Ja dessverre så har jeg nok det.... kjenner det er noe jeg blir kvalm og flau av å tenke på i dag. 

Jeg traff han sent i tenårene. Han viste godt hvilke strenger han skulle spille på for å få meg til å like han. Han flørtet mye og lovet mye. Vi hadde et slags forhold i flere år... huff, bortkastet tid! Mistet så mye selvtillit og selvfølelse av måten han behandlet meg på. Har tenkt mye på hva det var som gjorde at jeg ble «hekta» og lest boken med samme navn. Det var en kombinasjon av min dårlige selvtillit, hans vinnende vesen og at jeg aldri helt fikk han. Jeg fikk kun små drypp, men akkurat nok til å holde på meg på gress. 

Jeg hang på utesteder jeg trodde jeg kunne få se han, googlet han med gjeve mellomrom, ringte alt for mye, tekstet for mye og var åpenlyst desperat i flere år. Det var en befrielse å komme ut av det. Trodde lenge det var en stormende forelskelse og at jeg aldri kunne bli like forelsket igjen. Det var en ubegrunnet frykt. Har senere blitt forelsket på en sunn og trygg måte. I dag er jeg glad for at jeg ikke er i samme miljø som han jeg var hekta på. De gangene jeg har sett han tilfeldig føler jeg på en ekkel ydmykelse. 

Nåværende kjæreste vet ikke at jeg har vært så besatt av noen. Er redd det ville få han til å like meg mindre. 

 

 

Anonymkode: 80403...ced

[AnonymBruker]

Hvorfor er det der å være besatt av noen? Høres ut som en ganske standard dyp og ulykkelig forelskelse fordi det ikke var gjengjeldt. Hadde det vært gjengjeldt ville det jo vært din store kjærlighet eller alle sannsynlighet..

Anonymkode: 413ff...29a