Ønsker lite bryllup men samboer vil ha stoooort

[AnonymBruker]

Kjenner på at angst og bekymring bygger seg mer og mer opp med tanke på bryllupet vårt. Det er lenge til, og vi er bare såvidt begynt å planlegge ting men likevel har samboer lovet invitasjon til en gode del folk. Økonomisk sett har jeg ingen mulighet til å henge med på dette, og det selv om han sier seg villig til å betale for alle sine gjester. Det er forsåvidt greit nok men dette gjør også at gjestelisten bare øker og øker på hans side, uten at jeg føler jeg kan be han sette en øvre grense. Han har en enorm venne- og bekjentskapskrets, og jeg kjenner bare jeg gruer meg til et kjempebryllup (som dette kommer til å bli) med masse ukjente folk og alles øyne rettet mot meg en hel dag. Jeg sliter med en mild form for sosial angst (fungerer ellers greit i hverdagen), og kjenner jeg bare gruer meg mer og mer til mitt eget bryllup når det skal være sånn som dette, stort og stivt med masse folk. Jeg ville heller hatt et mindre og mer uformelt bryllup med Max 50-60 gjester. Men når jeg tar det opp merker jeg han blir mutt og småsur. 

Jeg vil selvsagt at vi skal møtes på midten slik at også han blir fornøyd. Men hvordan?

Noen som har vært i samme situasjon og hvordan løste dere det?

Det som skal være en av livets lykkeligste dager er for meg i ferd med å bli en stor bekymring! Ikke har jeg råd heller. Må sikkert ta opp lån, og bryllupsreise blir det ikke økonomi til.

Anonymkode: caf3b...763

[AnonymBruker]

Om han kjenner deg så forstår han det vel om du sier det slik som du sier det her? 

 

Anonymkode: 1880f...da2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om han kjenner deg så forstår han det vel om du sier det slik som du sier det her? 

 

Anonymkode: 1880f...da2

Nei, det blir alltid muggen stemning når temaet kommer opp. Han fokuserer på hvor fantastisk moro der vil bli at en hel horde med folk kommer for å feire oss. Ts

Anonymkode: caf3b...763

[AnonymBruker]

Oj, hvor mange tenker han å be? I mine øyne er 60 gjester et ganske stort bryllup, jeg trodde du ville ha 15-20 gjester liksom...

Anonymkode: 8f22c...560

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oj, hvor mange tenker han å be? I mine øyne er 60 gjester et ganske stort bryllup, jeg trodde du ville ha 15-20 gjester liksom...

Anonymkode: 8f22c...560

Vi nærmer oss 100 nå. Og det er kanskje ikke sååå mye folk, men jeg har rundt 30 og han resten. Så lista bare øker og øker på hans side. Og det er mange veldig perifere venner og bekjente, + en del kollegaer og alle må få komme med følge, også de som nettop har fått kjærester som vi aldri har møtt. Etter en hyggelig prat over gjerdet med naboparet i går, konkluderte han med at også de måtte bli invitert. Så gjestelisten øker hurtig. Ts

Anonymkode: caf3b...763

[AnonymBruker]

Så fantastisk mann! Det høres ut til å bli et veldig artig bryllup. Hadde jeg visst hvem mannen din er, så skulle jeg blitt kjapt kjent med ham, slik at jeg sikret meg en invitasjon. Du høres bare kjip ut. 

Anonymkode: 6c67d...b9d

[Nuith]

Dere skal gifte dere, men ha separat økonomi med stor forskjell i inntekt etter bryllupet? Det ville bekymret meg mye mer enn hvem som betaler for hvilke gjester. Dere kommer jo til å ende opp med varinter av denne diskusjonen resten av livet.

Han vil ha større hus enn du har råd til, finere ferie enn du har råd til, skjemmer bort ungene mer enn du har råd til, etc etc.

[Sessan_]

Syns det høres rart ut at noen som skal gifte seg, deler opp utgiftene etter «mine og dine» gjester. Skal man gifte seg så er man vel såpass sammensveiset at man kan ha en ordentlig samtale om økonomien, hvordan ting skal finansieres, og ikke minst hvordan dagen kan ordnes på en måte som passer begge? Syns det høres ut som dere har veldig dårlig kommunikasjon, til å skulle være et forlovet par. 

Ikke meningen å være kjip altså, men jeg hadde aldri giftet meg med en mann som ikke evnet å se eller ta hensyn til noen av mine behov. Eller som brukte egen «økonomisk overlegenhet» på å lage en diger fest for alle sine bekjente.

[AnonymBruker]

Jeg visste det var riktig mann å gifte seg med da han lyttet, alltid var tålmodig, diskuterte til vi var enige, og alltid gjorde alt for at jeg skulle ha det så bra som mulig. 

Han ser alltid om jeg ikke er komfortabel, han forstår alltid hva jeg føler, og han ville ALDRI bli snurt og småsur om jeg tok opp noe som bekymret meg. 

Anonymkode: ee0ee...885

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? De første jeg kjenner ville synes det var litt kleint å bli invitert til brullup av kollega? Brullup er jo ikke det mest morsomme å være i utenom hvis man er i alderen 20-32. Jeg hadde ønsket jeg slapp. Er mannen din kanskje fra et annet land enn Norge. Da kan det muligens være at han tror det er forventet at alle skal inviteres?

Anonymkode: 5719d...a5a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er dere? De første jeg kjenner ville synes det var litt kleint å bli invitert til brullup av kollega? Brullup er jo ikke det mest morsomme å være i utenom hvis man er i alderen 20-32. Jeg hadde ønsket jeg slapp. Er mannen din kanskje fra et annet land enn Norge. Da kan det muligens være at han tror det er forventet at alle skal inviteres?

Anonymkode: 5719d...a5a

Nei han er faktisk norsk men skjønner hva du mener😅 Jeg er i 30-årene og han starten på 40. Kollegaene det er snakk om å invitere er folk han også omgås privat (han har jobbet utenlands før og har et stort nettverk der). Ts

Anonymkode: caf3b...763

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Kjenner på at angst og bekymring bygger seg mer og mer opp med tanke på bryllupet vårt. Det er lenge til, og vi er bare såvidt begynt å planlegge ting men likevel har samboer lovet invitasjon til en gode del folk. Økonomisk sett har jeg ingen mulighet til å henge med på dette, og det selv om han sier seg villig til å betale for alle sine gjester. Det er forsåvidt greit nok men dette gjør også at gjestelisten bare øker og øker på hans side, uten at jeg føler jeg kan be han sette en øvre grense. Han har en enorm venne- og bekjentskapskrets, og jeg kjenner bare jeg gruer meg til et kjempebryllup (som dette kommer til å bli) med masse ukjente folk og alles øyne rettet mot meg en hel dag. Jeg sliter med en mild form for sosial angst (fungerer ellers greit i hverdagen), og kjenner jeg bare gruer meg mer og mer til mitt eget bryllup når det skal være sånn som dette, stort og stivt med masse folk. Jeg ville heller hatt et mindre og mer uformelt bryllup med Max 50-60 gjester. Men når jeg tar det opp merker jeg han blir mutt og småsur. 

Jeg vil selvsagt at vi skal møtes på midten slik at også han blir fornøyd. Men hvordan?

Noen som har vært i samme situasjon og hvordan løste dere det?

Det som skal være en av livets lykkeligste dager er for meg i ferd med å bli en stor bekymring! Ikke har jeg råd heller. Må sikkert ta opp lån, og bryllupsreise blir det ikke økonomi til.

Anonymkode: caf3b...763

Her var det meg med mest gjester. Jeg kuttet masse for at kjæresten ikke skulle føle på det.  Kan dere ikke diskutere dette uten dårlig stemning er det kanskje lurt å revurdere?

Anonymkode: a791e...a3c

[regine]

Vet du hva TS, du må faktisk gro deg en ryggrad og snakke med samboeren din. For er er det MYE som skurrer! 

Det ene er det økonomiske - det går da virkelig ikke an å arrangere et bryllup med utgangspunkt i at dere ikke er sammen om det? Greit nok at man ikke har fullstendig fellesøkonomi og "alt-mitt-er-ditt", men dette høres ekstremt merkelig ut. Skal du og dine gjester spise suppe og drikke vann, da, mens hans gjester drikker sjampis og spiser hummer? Fordi han har bedre råd enn deg? Og han skal altså på bryllupsreise, men ikke du, fordi det har ikke du råd til?? 

Har dere ikke diskutert eller overhode snakket om hvordan dere skal ha råd til bryllup og hvordan dette skal finansieres? Og i den sammenhengen sett på hva som er et naturlig "tak" for antall gjester? 

 Så er det jo selve bryllupsfesten - den har dere åpenbart heller ikke snakket om. Du kan ikke finne på å godta at "gud og hvermann" kommer, om du ikke er komfortabel med det. Jeg er ikke av de som mener det er katastrofe at det, i et bryllup med 50-60 personer, spiller noen rolle om brud eller brudkom ikke kjenner "følget" til en eller flere gjester, rett og slett fordi dere uansett ikke får så veldig mye tid med den enkelte. Men dere må jo snakke om antallet og hvor stort bryllup dere faktisk vil ha. 

Er det sånn i andre sammenhenger i livet og, HAN bestemmer og du bare dilter etter "fordi han blir mutt og sur"hvis du sier imot?

Tror du rett og slett må gro deg litt ryggrad og ta en alvorsprat med samboeren din. Både om økonomi (generelt) og om bryllupet, størrelse, opplegg antall gjester etc. Du kommer ikke til å takke deg selv når du etter bryllupet, blakk og alene (for brudgommen er på bryllupsreise) tenker tilbake på denne dagen som en grusom dag. Ta tak i det NÅ - før planleggingen er kommet så langt at det blir vanskelig og for guds skyld før det er sendt ut invitasjoner. 

Et godt kompromiss er forøvrig ett som begge parter er passe misfornøyde med, så litt må du regne med å jenke deg. Men DET må faktisk den vordende brudgommen også regne med! Dette skal være deres prosjekt, ikke hans eller ditt. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er dere? De første jeg kjenner ville synes det var litt kleint å bli invitert til brullup av kollega? Brullup er jo ikke det mest morsomme å være i utenom hvis man er i alderen 20-32. Jeg hadde ønsket jeg slapp. Er mannen din kanskje fra et annet land enn Norge. Da kan det muligens være at han tror det er forventet at alle skal inviteres?

Anonymkode: 5719d...a5a

Tuller du? Bryllup (med bare en "u") er jo kjempemorsomt! 

Hilsen 27 år.

Anonymkode: 3d17b...2f0

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi nærmer oss 100 nå. Og det er kanskje ikke sååå mye folk, men jeg har rundt 30 og han resten. Så lista bare øker og øker på hans side. Og det er mange veldig perifere venner og bekjente, + en del kollegaer og alle må få komme med følge, også de som nettop har fått kjærester som vi aldri har møtt. Etter en hyggelig prat over gjerdet med naboparet i går, konkluderte han med at også de måtte bli invitert. Så gjestelisten øker hurtig. Ts

Anonymkode: caf3b...763

Jeg hadde faktisk syntes det var kleint dersom naboen hadde invitert meg i bryllupet sitt... Hva med en kompromiss: Selve bryllupet (med full bevertning) holdes lite/mindre, også kan han invitere alle i en uformell bryllupsfest senere? Kanskje noen har en stor hage dere kan låne, også kan dere ha musikk, grille noen pølser og alle kan ha med seg det de vil drikke. I sistnevnte fest skal selvsagt ingen ha med gaver. 

Anonymkode: f1b68...676

[Marisana]

Her er vi like! Jeg vil ha et lite bryllup, med kun våre aller nærmeste, mens han ser for seg et større ett med flere gjester enn jeg er komfortabel med. Jeg hater å være midtpunkt, jeg hater å arrangere selskaper og jeg liker ikke å være rundt for mange mennesker. Mitt bryllup vil være på 40-50 gjester, hans vil bli på 70-80... Jeg har satt foten min ned og sagt det ikke blir noe bryllup hvis han ikke firer ned på sine krav og krymper gjestelista si. Kanskje du kan gjøre det samme med din samboer? 

[AnonymBruker]

Han høres ut som en mannlig bridezilla.. Vil du virkelig gifte deg med en som ikke engang hører på ønskene dine?

Anonymkode: 37f40...b9b

[Missfitness]

På 31.7.2019 den 14.04, AnonymBruker skrev:

Jeg vil selvsagt at vi skal møtes på midten slik at også han blir fornøyd. Men hvordan?

Velkommen til samlivets utfordringer..  

[Rosalie]

Vi endte opp med å bare fortsette som samboere. For vi hadde så ulike ønsker for bryllupsfesten at vi aldri hadde klart å bli enige. Og siden vi ikke følte noe sterkere for å være gift som å være samboere, gadd vi da ikke å styre med ekteskapsinngåelse, alternativet hadde nok vært bare oss to på en ambassade i utlandet. 

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt å invitere sine bekjentskaper i bryllup. Kun gode venner/familie, eventuelt gode kolleger. 

 

Dere bør først snakke sammen om hvor dere ønsker å ha selve vielsen, og hvilket lokale dere ønsker å ha festen i. 

Dette bør utgjøre utgangspunktet for hvor mange sitteplasser dere faktisk har plass til, og du bør få kunne invitere like mange som han. Han bør også kunne justere litt på sine ønsker, i forhold til dine. Men med et ekteskap kommer det mange slike justeringer. Man må kunne møtes på halvveien. Hvordan skal det gå hvis dere har vansker for å bli enige om bare én dag? Du må snakke med han.

Anonymkode: e0b17...b31