Föler du deg moden, og når vil DU starte familielivet?

[Gjest ¤Humlen¤]

..Med kjäresten din?

Kjenner du noen ganger press på at du skal oppnå det ene eller det andre - fra deg selv og mennesker rundt deg, för du f. eks kan få barn, gifte deg eller kjöpe hus? Nå i disse dager er det nesten "dumt" å begynne voksenlivet i midten av tyveårene. Du skal jo först realisere deg selv i lengre tider, og så er det greit at du skaffer en "alternativ" familie etter det.

Er det noen som har familie her og som er ung og som det har gått bra med? Slikt hörer man jo ingenting om?! Eller er det bare jeg som er paranoid :o .., og lei av alle "Slik får du mest ut av livet regler"..

Noen :-?

[Gjest Anonymous]

Jeg har allerede startet familielivet, eller voksenlivet som du kaller det, med kjæresten min og vi er begge i midten av tyveårene. Men vi har nok et annet syn på familie og "voksenliv" enn deg. Vi har hus, jobb, men ingen barn, for vi ønsker oss ingen. Vi, bare oss to, er likevel en familie.

Og vi kjenner press, ja. Press til å sette karrieren, og ikke minst hverandre, til side for å få barn.

Så, ja, jeg har familie, er ung og det har gått bra.

[Gjest Anonymous]

ja, føler at jeg har liten tid på meg..jeg er snart i midten av 20årene..helst vil jeg reise, spare opp penger, bo flere steder..jeg kan gjerne gifte meg, uten å etablere meg et sted..det er først når barna kommer jeg føler at utdannelse, økonomi, bosted osv skal være i orden..og når blir man klar for barn? aner ikke

[Gjest ¤Humlen¤]

Ja, det er slik det er.. man föler press på det man ikke har eller det andre vil en skal gjöre/skaffe osv. Så det enkleste er vel å bare kjöre sitt eget löp såklart.

Bare hyggelig å höre hva andre har gjort. Er nysgjerrig - også er det viktig å ta inn og få posetiv respons på det man selv tenker og gjör

[Gjest ¤Humlen¤]

ja' date=' føler at jeg har liten tid på meg..jeg er snart i midten av 20årene..helst vil jeg reise, spare opp penger, bo flere steder..jeg kan gjerne gifte meg, uten å etablere meg et sted..det er først når barna kommer jeg føler at utdannelse, økonomi, bosted osv skal være i orden..og når blir man klar for barn? aner ikke [/quote']

..men vil du ha barn nå?

[Gjest scorpion i.i]

Hei

Det eneste presset jeg føler er maset fra svigerinner, enkelte slektninger og andre som allerede har fått barn og maser om at vi også må gjøre det. Dette kun fordi vi har giftet oss. Men...press og press - føler ikke akkurat at hverdagen blir tyngre av den grunn;

-Ringte svigerinnen min 10nde desember eller rundt da i ifjor og spurte om hun gledet seg til jul. Svaret jeg fikk fikk var at ei var sjuk på jobben så det var mye å gjøre, i tillegg hadde ungene vært sjuke på tur og hatt ujevn søvnrytme. Det var arbeidsoppgaver på jobben hun ikke var ferdig med og pakkinga før de skulle reise bort visste hun ikke når hun skulle få gjort. Og julegaver? DET hadde de hvertfall ikke tid til å tenke på.. Som sagt, føler meg ikke veldig presset og vi vil fortsatt få barn når VI har lyst til det.

Liker også det du skriver:

"Du skal jo först realisere deg selv i lengre tider, og så er det greit at du skaffer en "alternativ" familie etter det. "

Altså, det er ikke alle som har som eneste mål i livet å gifte seg og få barn, det må du bare respektere. Jeg forstår heller ikke hvorfor familien til en som har fullført en høyere utdannelse, jobbet seg opp og så fått barn skal være en "alternativ" familie. De har sannsynligvis mere livserfaring og bedre økonomisk bakgrunn for å oppdra sin førstefødte enn ei på 22.

Er du bare misunnelig fordi de har fått gjort alt som de ville?

[Gjest scorpion i.i]

Hei

Det eneste presset jeg føler er maset fra svigerinner, enkelte slektninger og andre som allerede har fått barn og maser om at vi også må gjøre det. Dette kun fordi vi har giftet oss. Men...press og press - føler ikke akkurat at hverdagen blir tyngre av den grunn;

-Ringte svigerinnen min 10nde desember eller rundt da i ifjor og spurte om hun gledet seg til jul. Svaret jeg fikk fikk var at ei var sjuk på jobben så det var mye å gjøre, i tillegg hadde ungene vært sjuke på tur og hatt ujevn søvnrytme. Det var arbeidsoppgaver på jobben hun ikke var ferdig med og pakkinga før de skulle reise bort visste hun ikke når hun skulle få gjort. Og julegaver? DET hadde de hvertfall ikke tid til å tenke på.. Som sagt, føler meg ikke veldig presset og vi vil fortsatt få barn når VI har lyst til det.

Liker også det du skriver:

"Du skal jo först realisere deg selv i lengre tider, og så er det greit at du skaffer en "alternativ" familie etter det. "

Altså, det er ikke alle som har som eneste mål i livet å gifte seg og få barn, det må du bare respektere. Jeg forstår heller ikke hvorfor familien til en som har fullført en høyere utdannelse, jobbet seg opp og så fått barn skal være en "alternativ" familie. De har sannsynligvis mere livserfaring og bedre økonomisk bakgrunn for å oppdra sin førstefødte enn ei på 22.

Er du bare misunnelig fordi de har fått gjort alt som de ville? Vi har tenkt å realisere en del drømmer før vi får barn, 2-3 år til når vi er rundt 29. Da slipper hvertfall JEG å sitte hjemme og sture :-)

[Ciara]

Ja, man skal helst ha opplevd alt før man får barn! Det er utrolig irriterende at så mange gidder å ha meninger om når man bør gjøre ditt og datt - det er da mitt liv!

Så sånne ting orker jeg ikke å høre på. Jeg er ganske sikker på at uansett hva man velger, så er det noen som er i mot det. Noen synes man bør få barn ganske tidlig, andre synes man bør oppleve mest mulig først.

Så jeg har tenkt å slappe helt av. Få barn når jeg har lyst på barn, rett og slett

[Gjest ¤Humlen¤]

Hei

Det eneste presset jeg føler er maset fra svigerinner, enkelte slektninger og andre som allerede har fått barn og maser om at vi også må gjøre det. Dette kun fordi vi har giftet oss. Men...press og press - føler ikke akkurat at hverdagen blir tyngre av den grunn;

-Ringte svigerinnen min 10nde desember eller rundt da i ifjor og spurte om hun gledet seg til jul. Svaret jeg fikk fikk var at ei var sjuk på jobben så det var mye å gjøre, i tillegg hadde ungene vært sjuke på tur og hatt ujevn søvnrytme. Det var arbeidsoppgaver på jobben hun ikke var ferdig med og pakkinga før de skulle reise bort visste hun ikke når hun skulle få gjort. Og julegaver? DET hadde de hvertfall ikke tid til å tenke på.. Som sagt, føler meg ikke veldig presset og vi vil fortsatt få barn når VI har lyst til det.

Liker også det du skriver:

"Du skal jo först realisere deg selv i lengre tider, og så er det greit at du skaffer en "alternativ" familie etter det. "

Altså, det er ikke alle som har som eneste mål i livet å gifte seg og få barn, det må du bare respektere. Jeg forstår heller ikke hvorfor familien til en som har fullført en høyere utdannelse, jobbet seg opp og så fått barn skal være en "alternativ" familie. De har sannsynligvis mere livserfaring og bedre økonomisk bakgrunn for å oppdra sin førstefødte enn ei på 22.

Er du bare misunnelig fordi de har fått gjort alt som de ville? Vi har tenkt å realisere en del drømmer før vi får barn, 2-3 år til når vi er rundt 29. Da slipper hvertfall JEG å sitte hjemme og sture :-)

hehe! ja det er akkurat sånne holdninger som dine jeg har fått nok av

Men, nei jeg er nok ikke så veldig misunnelig.., jeg tror nok det finns en mellomting av det du skriver og slik du forstod meg.

Dessverre så oppfyller jeg ikke kravene du stiller til stakar ung mamma, uten egne visioner 8) !

Jeg har utdannelse, er nok like gammel som deg, har opplevd ganske mye - og reist en del - gjort mye slik jeg vill altså Og realiserer meg selv for hver dag som går. Åhh!! Det handler ikke om det! det er jo akkurat det jeg lurer på? Hvorfor kan man ikke ha lyst på barn og ett trygt og godt familie-liv (noe jeg föler kommer mer og mer som behov for meg), selv om man ikke har 7 år på universitetet og dobbelt så lang utelivshistorie. Det blir kjedelig med sånt og.. for meg.

..Og da fikk jeg jo endelig litt av det bekreftet av deg Gjest; önske om familie i midten av de tyve.., ja da er man bare ute etter å gifte seg og få barn så tidlig som mulig for å leve gjennom barna. Man har jo ikke vett til å gjöre det man selv vil.. For akkurat denne holdningen irriterer meg!

Er det galt med en familie?.. Synes nesten det er like interessant som debatten om at de som er aleneforeldre eller oppdrar barn sammen med venner skal få respekt.

Satt på spissen da vet dere

[Gjest Étoile]

Jeg tror jeg skjønner hvor du vil...

Jeg føler meg dratt i litt mange retninger for tiden. Jeg er 23 og snart ferdig med en treårig utdannelse, kjæresten min som jeg har vært sammen med i over fem år, bodd sammen i over to, fullfører sin master til sommeren.

Jeg kjenner plutselig at jeg har lyst til så mange ting som jeg ikke var opptatt av før. Jeg har lyst til å gifte meg, ikke sånn øyeblikkelig, men innen et par år kanskje. Og jeg begynner å få en gryende lyst på barn også, kanskje innen 3-5 år.

Men ikke pokker om jeg sier det til venninnene mine, eller mamma for den saks skyld.

Det er så mye som forventes at man skal ha gjort. Det er mange ting jeg har drømt om i årevis, og som jeg enda ikke har gjennomført, og som jeg fremdeles har lyst til, men lysten er kanskje litt dempet. Dessuten, det er jo fullt mulig å reise jorden rundt, selv om man er gift og har barn. Men det kompliserer nok ting litt.

Selv vet jeg ikke hvor jeg vil for tiden. Jeg vil begge deler. Reise og farte rundt, bo i utlandet (men å fly på byen flere ganger i uka, det er jeg liksom litt ferdig med), samtidig som redebyggingsinstinktet begynner å slå inn.

Forvirrende ja.

Mest av alt er jeg redd for å sitte igjen som gammel og grå og angre på at jeg ikke gjorde ditt eller datt. Men det er litt vrient å se nå hva jeg kommer til å angre på senere.

[Ciara]

Jeg synes det er litt trist at så mange skal ha gjort alt før de får barn... livet slutter jo ikke selv om man får unger! Man kan faktisk fortsatt gå ut i blant, reise litt og gjøre ting man har lyst til. Riktignok ikke i samme skala som før i og med at man må ta hensyn til andre enn seg selv, men det virker på noen som om de synes at det å få barn tidlig er "the end of the world".

Min svigermor fikk barn (planlagt) da hun var veldig ung. I dag er hun 50 år, barna har flyttet ut for lenge siden, og hun og mannen reiser, går ut og koser seg. Hun har venninner som fortsatt har hjemmeboende barn. Det virker jo veldig ålreit å ha voksne barn uten å være så veldig gammel selv (altså, med dagens høye levealder får vel de fleste en del år hvor de kan gjøre hva de vil etter at barna har flyttet ut, men dere skjønner hva jeg mener).

Og det argumentet om at det er bedre for barn å ha foreldre som er over 30 år eldre enn dem, enn la oss si 22 - det forstår jeg virkelig ikke. Det er da umulig å si noe sånt? Min far var 24 da jeg ble født, og han har da alltid vært en strålende far.

Så for meg: Ønsker du barna dine, går det nok bra enten man er 21 eller 45. Jeg tror nok ikke den jorda-rundt-reisen man fikk tatt har det helt store å si for ens potensial som forelder. Så det hadde vært fint om folk kunne slutte å blande seg opp i andres saker, og la være å kommentere planene deres. Det er ikke sikkert måten jeg vil leve livet mitt på stemmer for alle andre.

[Gjest Formosiss]

Føler ikke noe press angående barn/giftemål, snarere heller mot utdanning. Men jeg hadde ikke hatt noe i mot å bo sammen med min kjære - tenker en del på akkurat det.

[Gjest ¤Humlen¤]

Jeg synes det er litt trist at så mange skal ha gjort alt før de får barn... livet slutter jo ikke selv om man får unger! Man kan faktisk fortsatt gå ut i blant, reise litt og gjøre ting man har lyst til. Riktignok ikke i samme skala som før i og med at man må ta hensyn til andre enn seg selv, men det virker på noen som om de synes at det å få barn tidlig er "the end of the world".

Min svigermor fikk barn (planlagt) da hun var veldig ung. I dag er hun 50 år, barna har flyttet ut for lenge siden, og hun og mannen reiser, går ut og koser seg. Hun har venninner som fortsatt har hjemmeboende barn. Det virker jo veldig ålreit å ha voksne barn uten å være så veldig gammel selv (altså, med dagens høye levealder får vel de fleste en del år hvor de kan gjøre hva de vil etter at barna har flyttet ut, men dere skjønner hva jeg mener).

Og det argumentet om at det er bedre for barn å ha foreldre som er over 30 år eldre enn dem, enn la oss si 22 - det forstår jeg virkelig ikke. Det er da umulig å si noe sånt? Min far var 24 da jeg ble født, og han har da alltid vært en strålende far.

Så for meg: Ønsker du barna dine, går det nok bra enten man er 21 eller 45. Jeg tror nok ikke den jorda-rundt-reisen man fikk tatt har det helt store å si for ens potensial som forelder. Så det hadde vært fint om folk kunne slutte å blande seg opp i andres saker, og la være å kommentere planene deres. Det er ikke sikkert måten jeg vil leve livet mitt på stemmer for alle andre.

takk for svar..det var reflekternede tanker fra dere (bare fordi de er like mine egne - neida, bare tuller )

Men en annen ting jeg også tenker på ang at man er så mye mer voksen og antagligvis bedre som foreldre da man har rundet de 30, er jo at man er mindre egnet for barn som en barnlös 30-åring enn en som er 30 og får sitt andre barn, kanskje?.. En barnlös 30-åring er nok mindre moden enn en 30-åring med barn. Man vosker vel med oppgaven. Eller er jeg bare teit og fordömmende nå? Litt... :-?

[Gjest Anonymous]

niks..om en 5 år burde jeg ha lyst på, men ikke sikkert det passer fordiom

[Klips]

Enig med Ciara: hvorfor i all verden må man ha gjort ferdig alt mulig før man får barn?

Selv om det er slitsommere er det slett ikke mindre moro å gjøre ting med barn

Hva som er økonomisk forsvarlig er jo en ting, men at man liksom må ha reist fra seg og sånn? Tatt all utdannelse man noensinne kommer til å ta?

Livet fortsetter da selv om man har barn, det blir bare slitsommere og morsommere.

[Gjest ¤Humlen¤]

Ja! det er det jeg mener.., livet blir jo ikke ödelagt som så mange ser ut til å tro. Det må jo bare bli annerledes og mer ansvarsfullt, men det er jo ikke en stopper for alt göy.

[Gjest scorpion i.i]

hehe! ja det er akkurat sånne holdninger som dine jeg har fått nok av

Men, nei jeg er nok ikke så veldig misunnelig.., jeg tror nok det finns en mellomting av det du skriver og slik du forstod meg.

En mellomting av det jeg skriver og slik jeg forsto deg? Er ikke det nøyaktig samme sak?

Dessverre så oppfyller jeg ikke kravene du stiller til stakar ung mamma, uten egne visioner 8) !

Lær deg å lese nå. Du skrev: Du skal jo först realisere deg selv i lengre tider, og så er det greit at du skaffer en "alternativ" familie etter det. Jeg reagerte mot at du kalte dette for "alternative" familier og påpekte at man står sannsynligvis sterkere økonomisk og har mer livserfaring contra samme situasjon når du er 22. Kommentaren din om unge mødre og deres visjoner er forøvrig direkte ufin.

Jeg har utdannelse, er nok like gammel som deg, har opplevd ganske mye - og reist en del - gjort mye slik jeg vill altså Og realiserer meg selv for hver dag som går. Åhh!! Det handler ikke om det! det er jo akkurat det jeg lurer på? Hvorfor kan man ikke ha lyst på barn og ett trygt og godt familie-liv (noe jeg föler kommer mer og mer som behov for meg), selv om man ikke har 7 år på universitetet og dobbelt så lang utelivshistorie. Det blir kjedelig med sånt og.. for meg.

..Og da fikk jeg jo endelig litt av det bekreftet av deg Gjest; önske om familie i midten av de tyve.., ja da er man bare ute etter å gifte seg og få barn så tidlig som mulig for å leve gjennom barna. Man har jo ikke vett til å gjöre det man selv vil.. For akkurat denne holdningen irriterer meg!

Eh......fortsatt: Jeg reagerte på at du kalte disse for "ALTERNATIVE" familier og alderssammenligningen gjelder FORTSATT KUN FOR ØKONOMISK PLATTFORM OG LIVSERFARING. Det er fortsatt ikke drittslenging mot unge foreldre - kun forsvar av de som får barn litt senere. Kommentaren din mot dem var ikke akkurat tiltalende. Holdningene og fordommene er det du som står for. Se avsnittet ovenfor hva du skriver selv om det å få barn tidlig.

Er det galt med en familie?.. Synes nesten det er like interessant som debatten om at de som er aleneforeldre eller oppdrar barn sammen med venner skal få respekt.

Satt på spissen da vet dere

[Gjest ¤Humlen¤]

Oi :-?

Nei, jeg bare bekrefter dine fordommer.. Eller skrev du ikke: det er ikke alle som har som eneste mål i livet å gifte seg og få barn.

Så du ser ikke på dette som en fordom du selv har?

Ja, det er helt ok å forsvare de som får barn sent. Men slik jeg forstår det (som forövrig hele dette handler om) så behöver de kanskje ikkke så mye forsvar. Det er ingen/få som ser ned på de. Og heller ikke alenemödre eller andre former for familie. Så hvorfor skal ikke jeg få forsvare en annen type av familie?

[nat26]

Føler ikke noe press i det hele tatt.Er 26 år og har en jobb,sambo blir 30 om en mnd,han har en god jobb han og.Vi har vært sammen i 2 år.Venter vårt første barn i begynnelsen av juli.Jeg gjør rett og slett det jeg føler er riktig for meg/oss

[Gjest Sukkerert]

Det er mange måter å leve livet på.

For noen føles kanskje det å få barn som livets mening. Og det er da ingenting galt i det!