Stor forskjell på å bosteder og oppdragelse

[Oslogs]

Har noen i umiddelbar familie som for litt over ett år siden har vært igjennom et samlivsbrudd med to barn i barnehagealder. Mor og far startet det første halve året med å veksle på å bo i boligen og hos de respektives foreldre, hvorpå barna var i deres felles bolig 100%. Mor opplever at far ikke gjør NOEN TING de ukene han har barna, eksempelvis ikke vasker klær, ikke kjører en eneste oppvaskmaskin, ikke tørker av søl fra bord, gulv osv (det blir jo litt på ei hel uke med barnehagebarn..) Derav måtte mor benytte de første 3 dagene utenfor arbeidstid med å få noe av barnehageklærne, tallerkener, kopper og kasseroller klare til hverdagen.
Barna slipper å henge opp jakken, kan slenge fra seg klær, leker osv, som ligger der frem til mor "tok over" huset. Barna hadde det tilsynelatende greit, dog det var tydelig lite grensesetting fra far sin side. Nå bor de separat, som fungerer (naturlignok) bedre for foreldrene. 

Men boligen til far ser ikke ut!! Søla han brus for 3 uker siden, er fortsatt den flekken på gulvet enda. Tisse-ut-trusa ligger fortsatt på varmekablene, og barna trenger fort to-tre dager hos mor før de "husker" hvordan leker ryddes opp i kassen, eller at mat ikke skal kastes veggimellom. Jeg har selv vært å sett boligen (kjenner ikke far så godt...) og kan bekrefte at det ser ut som en bombe har gått av.

De har 50/50, og slik som det er nå, uten ekstern/nøytral hjelp blir det ingen endring på det i nær fremtid.

Er det noe jeg/noen kan gjøre her? Mor ønsker ikke å ta det opp flere ganger, da det har vært oppe opp til flere ganger. Er dette barnevernmat? Er sikker på at han er snill med barna (altså ikke fysisk eller psykisk slem), men usikker på om han er skikket til å oppdra? Hjelper ikke barnevernet til med rett og slett "opplæring", eller må det andre instanser til?

Han har ingen nær (normal/skikket) familie, og vennene vet jeg veldig lite om.

Endret 30. juli 2019 av Oslogs