Flyttet inn i huset til kjæresten og føler meg ikke som hjemme

[AnonymBruker]

Han har en totalt annerledes interiørstil enn meg, dvs han bryr seg svært lite mens jeg er veldig opptatt av interiør og synes det er kjempegøy. Ettersom jeg flyttet inn til han, er det stort sett hans møbler og ting i huset, naturligvis. Problemet er at jeg overhodet ikke føler meg som hjemme, og ønsker en HELT annen stil enn det vi nå har. Dette påvirker meg rett og slett mye, da huset ikke finnes hjemmekoselig. Hvordan kan jeg løse dette på best mulig måte? Kjæresten synes det er dumt og unødvendig å kjøpe nye møbler, noe jeg forsåvidt er enig i. Men jeg kommer meg ikke over at det ikke føles hjemme i det hele tatt. Tips til hva jeg kan gjøre for å få inn min stil i dette huset? Eller hvordan man får kjæresten til å kvitte seg med møbler? 😂

Anonymkode: 5e962...100

[AnonymBruker]

Velg ett rom i huset du kan få innrede slik du vil. Det blir for dyrt å gjøre om hele huset, men ett rom må vel gå an

Anonymkode: b9f48...a56

[AnonymBruker]

Gjør som resten av Norge Å ta litt etter litt 

Anonymkode: bf415...5d3

[Gjest loveli]

Han bryr seg ikke? Du får gjøre hva du vil?

Selg møblene hans på finn.no. Kjøp nye møbler på finn.no. = ikke dyrt.

Mal veggene, kjøp planter.

Ferdig.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, loveli skrev:

Han bryr seg ikke? Du får gjøre hva du vil?

Selg møblene hans på finn.no. Kjøp nye møbler på finn.no. = ikke dyrt.

Mal veggene, kjøp planter.

Ferdig.

Han bryr seg ikke om stilen skrev jeg, men han synes det er unødvendig å gjøre om på noe som helst og siden det er hans hus og hans møbler så vil jeg ikke mase for mye om å skifte ut ting og tang. Han blir oppgitt når jeg nevner noe om det. 

Anonymkode: 5e962...100

[AnonymBruker]

tanken om "mitt hus og mine møbler" er et tegn jeg ikke ville slått meg til ro med fordi det betyr at han ikke gir rom for deg, siden du flyttet inn i hans reir vil det aldri endre seg - forslaget mitt er at du enten kjøper de ginn og setter klare grenser for at det er vårt eller at dere kjøper noe annet sammen, over tid vil et forhold som viser at dere er så ulike alt nå bare utvikle seg i en negativ retning tror jeg.

Anonymkode: b2e3c...1a3

[Gjest loveli]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han bryr seg ikke om stilen skrev jeg, men han synes det er unødvendig å gjøre om på noe som helst og siden det er hans hus og hans møbler så vil jeg ikke mase for mye om å skifte ut ting og tang. Han blir oppgitt når jeg nevner noe om det. 

Anonymkode: 5e962...100

Og jeg skriver hva du kan gjøre.

Hva forventer du av svar her da, om ikke tips til hva du kan gjøre med saken? 

Du kan prøve å fikse dette selv eller prøve å ta en prat med han. Hva ellers?

Endret 30. juli 2019 av loveli

[AnonymBruker]

Akkurat nå, loveli skrev:

Og jeg skriver hva du kan gjøre.

Hva forventer du av svar her da, om ikke tips til hva du kan gjøre med saken? 

Setter pris på alle tips 👍🏻 Ville bare forklare hva jeg mente med at han ikke bryr seg. 

Anonymkode: 5e962...100

[EvaLena]

Dette vil nok gå seg til etterhvert. Hvor lenge har du bodd der?

Etterhvert vil nye møbler bli kjøpt inn, pusse opp flere rom eller kanskje dere rett og slett kjøper ett annet sted å bo sammen og da kan du være med å bestemme.

Hvis du ikke har bodd der så lenge, så kan det jo tenkes han ikke vil gjøre så mye innkjøp og oppussing før han vet hvordan det er å bo sammen med deg.

[AnonymBruker]

Hva gjorde dere med dine møbler? Hvordan har han gitt rom for dine saker? Hva har han kastet selv? 

Når to husholdninger blir til en må begge gi rom for den andre. Jeg har vært som deg, jeg flyttet inn hos han. Jeg slet mye med å føle meg hjemme, men jeg tok tida til hjelp. Kjøpte først tekstiler uten å ta han med på råd. Gardiner, duker, tepper og puter. Jeg kastet ikke hans gamle, men stappa i en pose og satte på loftet. 

Sengetøy kjøpte jeg nytt og kastet alt det gamle, både mitt og hans. Ville ha en ny start, liksom. 

Min bryr seg heller ikke om interiør, men han skal allikevel bestemme alt. Jeg kan ikke bytte ut noe uten at han er helt enig. Det er litt slitsomt 😅 

Etter hvert la jeg ut en føler om ny sofa. Brukte et par måneder på å få han med på tanken, men vi fikk ny sofa. Så måtte vi jo ha nytt stuebord som passet til. Og vips, så var mye vårt og ikke bare hans. 

Etter fem år i hans hus kjøpte vi vårt eget, pusset opp og plukket møbler sammen. Det var mye, mye bedre. 

Anonymkode: 08bdf...439

[Gjest loveli]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Setter pris på alle tips 👍🏻 Ville bare forklare hva jeg mente med at han ikke bryr seg. 

Anonymkode: 5e962...100

Ok, leste deg som frekk i første setningen din i svaret ditt.

Jeg skjønte hva du ville frem til, derfor tenker jeg at en billig løsning er å selge møbler og kjøpe brukt. Man kan gå i 0 av det. Det må da være et argument? Hvis du ordner det liksom. Så trenger han ikke bruke penger, energi eller tid på det, det bare skjer.

Hvis han ikke bryr seg, så hvorfor ikke?

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han bryr seg ikke om stilen skrev jeg, men han synes det er unødvendig å gjøre om på noe som helst og siden det er hans hus og hans møbler så vil jeg ikke mase for mye om å skifte ut ting og tang. Han blir oppgitt når jeg nevner noe om det. 

Anonymkode: 5e962...100

Høres ut som dere trenger en alvorsprat om hva det betyr å ha et hjem sammen, og hvor mye det betyr å føle seg hjemme der man bor. Skal det føles som hjemmet deres må du selvsagt få lov til å sette ditt preg også. Dere må finne et kompromiss der stilen er en blanding av dere begge to, ikke bare en av dere. Og han må faktisk godta noen endringer hvis han vil bo sammen med deg. 

Lykke til!  

Anonymkode: 7af07...d6d

[AnonymBruker]

Har også flyttet inn hos kjæresten. Han var fra dag 1 klar på at det skulle være VÅRT hus, og at jeg kunne få bytte ut det jeg ville. Vi har veldig forskjellig stil, han minimalistisk og jeg retro - men sakte men sikkert finner vi en mellomting som begge liker. Økonomisk sett går vi frem ved å «bytte» møbler på finn. Tekstiler kjøper vi noe nytt, men der går det utrangerte til Fretex tekstilgjenvinning. 

Anonymkode: d3a48...408

[Ullvott]

Jeg følte meg aldri hjemme i huset som han eide da jeg flyttet inn. Vi endte med å kjøpe et annet hus sammen etter ca et år. Det skal sies at det var flere andre grunner til at vi valgte å kjøpe et annet hus, og mine fremmedgjorte følelser var aldri et argument (jeg nevnte det ikke engang), men jeg ser i ettertid at det var bra for meg. 

Det skal samtidig sies at min mann er ekstremt forsiktig økonomisk, så det ville aldri gått å bytte ut ting trinnvis. Da ville vi holdt på ennå, omtrent 15 år etter. Det grusomme kjøkkenet ville heller ikke blitt byttet ut, for det var jo ikke ødelagt. Dessuten var det i all sin grusomhet bygget av en så solid kvalitet at det ville overlevd om et bombefly styrtet i husveggen vår. 

Jeg tror jo ikke at alle MÅ flytte for at man skal kunne bo seg inn og føle seg hjemme, men de fleste jeg kjenner har gjerne gjort en synlig oppussing av deler av huset i begynnelsen av samboerforholdet. 

[Minya]

Jeg var relativt heldig da jeg flyttet inn til HrMinya, for han er ikke spesielt glad i å lage mat.
Vi ble begge enige om at kjøkkenet var mitt domene, og da måtte jo det tilpasses meg som skulle være der mesteparten av tiden.
Det første jeg gjorde var å "bygge om" alle skap og skuffer, for jeg måtte jo kunne finne alt jeg trengte der det passet best å ha det. Stekespader og sånne "komfyrting" som man bruker mens man koker ting, ble flyttet nærmest komfyren, og glass, kopper og kjørler ble plassert lavere i hyllene slik at jeg når det jeg bruker mest. (jeg er litt lav og kommer derfor til kort om ting står for høyt oppe )
Siden kjøkkenet ble mitt domene tidlig, og det faktisk er et ganske godt kjøkken, følte jeg meg også hjemme her tidlig.

Kjøkkenbordet ble byttet ut, jeg fikk plassert mitt gamle spisestuebord i stua, og plutselig begynte mitt jeg å synes i huset også.

Vi er også for øvrig ihuga datanerder, så det første han gjorde var å innstallere et datahjørne til meg, slik at jeg også hadde et sted å sitte. Vi bruker en karnapp til det, og etter at vi la på isolasjon for noen år siden og byttet vinduer samtidig, pusset jeg opp karnappen innvendig, siden et par av vinduene i karnappen ble mindre og innsiden uansett måtte gjøres noe med.

Etter ti år er det helt tydelig at vi begge bor her, og at begges "stil" er tatt hensyn til, og det er også tydelig at det bor tre katter her 😛
Vi har fortsatt noen ønsker om hva vi ønsker i huset, men det er for dyrt å starte på for oss akkurat nå, så vi får vente til vi vinner i lotto