Noen som har flyttet mer enn en gang med barn?, hvor stort traume er det for skolebarn?

[AnonymBruker]

Vi har flyttet til nytt sted en gang da barna var 2 og 5 år. Nå må vi flytte igjen om ca. 1 år pga. at vi foreldre går fra hverandre, og det er for dyrt med leilighet her vi bor. Barna er nå 5 og 8 år. Er det veldig traumatisk for barn å bytte skole og barnehage? Vil instanser som helsestasjon og barnehage se skjevt på foreldre som velger å flytte med barn mer enn en gang? 

Anonymkode: 6156f...0f1

[AnonymBruker]

Barn reagerer forskjellig på ting. Da jeg selv var barn syntes jeg det var kjempespennende å flytte. Mine barn har også flyttet flere ganger. Det er mange barn som flytter fra et sted til annet, fra et land til annet hele barndommen, og jeg har aldri hørt at disse barn er noe mer traumatiserte enn andre. Men du har vel ikke noe valg, og må bare flytter uansett hva andre tenker, eller? 

Anonymkode: e0c04...23c

[AnonymBruker]

Ingenting å bekymre seg for. Barn takler og tilpasser seg noen få flyttinger opp igjennom barndommen. Alt i livet er faktisk ikke traumatiserende. 

Anonymkode: c229b...6d7

[kaleidoskop]

Jeg byttet barneskole 3 ganger pga flytting. Kan ikke si det har traumatisert meg på noen måte. Jeg tenkte vel heller ikke så mye over det, ble bare med på lasset. Eneste er at jeg ikke har barndoms en er, noen jeg liksom har kjent hele livet. Det ble brutt opp. Men har andre venner jeg har fått i voksen alder. Det kunne jo ha skjedd uansett 

[Surriball]

Jeg flytta som barn, det var på ingen måte noe traume. Jeg fikk masse nye venner, det var gøy. 

[AnonymBruker]

Mennesker og barn er veldig forskjellige. Jeg flyttet til en annen del av landet som 11-åring, og skulle virkelig ønske at jeg slapp. Fant meg aldri til rette i den nye byen. Føler jeg ikke hører til noe sted. Jeg er blant dem som bruker veldig lang tid på å finne meg til rette på et nytt sted.

Jeg tror dog det er enklere for barna å flytte når de er små.

Anonymkode: 3b114...2e3

[solmåneogstjerner]

Alle er forskjellige. Flyttet flere ganger da jeg var barn, mine barn har også flyttet flere ganger. Ingen problemer av noen sort. 

Men jeg tror at det som kan være avgjørende er foreldrenes innstilling. Om du TROR at det blir traumatisk (!) så overfører du fort frykten og usikkerheten over på barna. Er du positiv, er nok de det også. 

Tror ikke noe på at man ikke kan flytte fordi man har barn. Om du flytter hvert år kan det nok bli en annen sak. Men å bytte bhg og skole noen ganger er sjelden noe problem om dere og barna er trygge. Og dere er ekte positive. 

Jeg selv og mine barn er tilpasningsdyktige og mindre redde for å gjøre nye ting, jeg tror at vi har turt å flytte og få gode erfaringer med det har noe å si for at vi er slik. Har venner som ikke har turt, de kommer aldri til å tørre noe... 

Endret 30. juli 2019 av solmåneogstjerner

[AnonymBruker]

Min 2 åring har vært med på 3 flyttinger siden han ble til. Syns han bare har virket mer fornøyd ettersom jeg har fått mer plass til oss.

Anonymkode: ac05c...755

[AnonymBruker]

Skilsmisse er større traume enn flytting. Men stort sett går det bra så lenge foreldrene klarer å holde seg fornuftige og venner. 

Selv flyttet jeg 5 ganger fra jeg var 2-15, og det var aldri et problem. Dog flyttet jeg ikke skolekrets, så gikk på samme skole hele barneskolen.

Anonymkode: 4d47b...70a

[AnonymBruker]

Traume?!

Anonymkode: c8379...5a9

[tånegla]

Jeg tenker at her kan du som voksen faktisk påvirke i positiv retning.  Bare tanken på at barn skal få traumer av flytting er helt hinsides, det er andre omstendigheter som heller gir barna dårlige opplevelser. Jeg skjønner du er bekymret, men slapp litt av - barna klarer seg. Tenk på alle militær barna som ble flyttet fra stasjon til stasjon -de er da vokst opp til å bli fine mennesker, kan ikke se at de over representerer noen statistikk hos hverken DPS eller fengsel. Dog har jeg ikke noe kilder som bekrefter/avkrefter dette.

Vi flyttet mye da barna var små grunnet jobb, de måtte innom 7 hus og 4 skoler før de var 10 år. De har fått venner for livet grunnet sosialemedier og foreldre som er flinke til å sørge for at de kan reise på besøk til gamle venner. 

[AnonymBruker]

Jeg tror dette avhenger veldig av barnas personlighet. Jeg flyttet 7 ganger før jeg hadde fylt 10 år og jeg tok skade av det. Jeg sliter den dag i dag med en følelse av å være rotløs og får angst av tanken på flytting. Livet mitt i voksen alder handlet fult og helt om å høre til et sted og finne en bolig jeg kunne bli boende i lenge. Jeg følte meg aldri hjemme noe sted i barndommen. 

Anonymkode: 16d29...adf

[tånegla]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror dette avhenger veldig av barnas personlighet. Jeg flyttet 7 ganger før jeg hadde fylt 10 år og jeg tok skade av det. Jeg sliter den dag i dag med en følelse av å være rotløs og får angst av tanken på flytting. Livet mitt i voksen alder handlet fult og helt om å høre til et sted og finne en bolig jeg kunne bli boende i lenge. Jeg følte meg aldri hjemme noe sted i barndommen. 

Anonymkode: 16d29...adf

Selvsagt handler det om barns personlighet OGSÅ, men her kan jammen foreldre påvirke i positiv retning. Når TS er redd for at barn får traumer et år i forveien av flytting, da tenker jeg at hen kan ødelegge mer enn å hjelpe til i situasjonen.

Selv flyttet jeg 5x før jeg var 12 år og var innom 5 forskjellige skoler,  det var spennende med ny start og jeg ble alltid inkludert i den nye klassen.

[AnonymBruker]

Jeg må bare si at jeg synes at det er altfor mye hysteri i barneoppdragelse nå for tiden. Alt er traumatisk og krenkende. Det ser ut som at vi oppdrar nå en stor generasjon av barn som kommer til å slite virkelig når de blir voksne på grunn av at de er blitt lært opp å bli krenket og traumatisert av alt mulig. Jeg mener at det er helt naturlig for barn å gjennomgå noen opplevelser og utfordringer som de ikke er 100% komfortable med. For sånn er livet. I noen situasjoner må man bare flytte og gjøre andre ting som ikke er så gøy. 

Anonymkode: e0c04...23c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare si at jeg synes at det er altfor mye hysteri i barneoppdragelse nå for tiden. Alt er traumatisk og krenkende. Det ser ut som at vi oppdrar nå en stor generasjon av barn som kommer til å slite virkelig når de blir voksne på grunn av at de er blitt lært opp å bli krenket og traumatisert av alt mulig. Jeg mener at det er helt naturlig for barn å gjennomgå noen opplevelser og utfordringer som de ikke er 100% komfortable med. For sånn er livet. I noen situasjoner må man bare flytte og gjøre andre ting som ikke er så gøy. 

Anonymkode: e0c04...23c

Helt enig. 

 

Anonymkode: ad04b...3e1

[Skriblerinna]

Jeg syns du misbruker ordet traumatisering her. Barn blir traumatisert av hendelser som er for store og vanskelige til at de klarer å prosessere dem på en god måte: fysisk og psykisk vold, seksuelle overgrep, krig, omsorgssvikt osv. Å flytte er en vanlig livshendelse! Ubehagelig kan det jo være, men ubehageligheter vokser man på! 

[AnonymBruker]

Det ble et helvete for meg, men det var fordi moren min hadde vært ute og skaffet meg en "venn". Det eneste lyspunktet, som å skaffe seg en venn (det eneste spennende var å tilpasse seg) etter eget behov ble liksom mørknet av at jeg måtte kvalitetssjekke mamma sin beslutning og hva hun gikk god for. Synes det er passe ille å selge en Lada til barnet sitt, under dekke av at det er en Bentley.

Anonymkode: 781fb...0c9

[AnonymBruker]

https://nhi.no/familie/barn/barn-og-flytting/

Anonymkode: c962e...556

[AnonymBruker]

 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare si at jeg synes at det er altfor mye hysteri i barneoppdragelse nå for tiden. Alt er traumatisk og krenkende. Det ser ut som at vi oppdrar nå en stor generasjon av barn som kommer til å slite virkelig når de blir voksne på grunn av at de er blitt lært opp å bli krenket og traumatisert av alt mulig. Jeg mener at det er helt naturlig for barn å gjennomgå noen opplevelser og utfordringer som de ikke er 100% komfortable med. For sånn er livet. I noen situasjoner må man bare flytte og gjøre andre ting som ikke er så gøy. 

Anonymkode: e0c04...23c

Det er jo veldig bra at foreldre tenker nøye gjennom hvilke følger deres handlinger og valg har for barna. Når det er sagt, støtter jeg fullt ut at ordet "traumatisk" overforbrukes. Jeg ville ikke brukt det ordet om en normal flytteprosess.

 

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

https://nhi.no/familie/barn/barn-og-flytting/

Anonymkode: c962e...556

Her var det mye bra og mange gode tips. Mine foreldre gjorde veldig mye riktig, men jeg trivdes likevel aldri i den nye byen. Personlighet har nok derfor mye å si.

Anonymkode: 3b114...2e3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Det er jo veldig bra at foreldre tenker nøye gjennom hvilke følger deres handlinger og valg har for barna. Når det er sagt, støtter jeg fullt ut at ordet "traumatisk" overforbrukes. Jeg ville ikke brukt det ordet om en normal flytteprosess.

  

Her var det mye bra og mange gode tips. Mine foreldre gjorde veldig mye riktig, men jeg trivdes likevel aldri i den nye byen. Personlighet har nok derfor mye å si.

Anonymkode: 3b114...2e3

Det å tenke på flytting så nøye og være redd for at det er traumatiserende er litt hysterisk, synes jeg. Jeg forstår ikke hvordan hysteri kan være bra i barneoppdragelse. Disse foreldre prøver å være perfekte i alt, men hysteri av denne sort er jo usikkerhet. Og usikkerhet hos foreldre er egentlig ikke så bra for barn - det påvirker barn på en veldig negativ måte. Så hvis noe er traumatiserende så er det det at man blir hysterisk, redd og usikker. Når barnet ser at foreldre er usikre så føler det seg utrygg. Det er veldig viktig for barn å se at foreldrene er sterke og sikre i alle situasjoner og har kontroll.

Anonymkode: e0c04...23c