Plis hjelp meg.

[AnonymBruker]

Jeg trenger sårt hjelp og råd. Jeg har slitt mye psykisk siste årene, fordi jeg har altfor høye krav, perfekte på jobb, mor, kone, venn osv... alt går i 100 hele tiden og jeg møtte veggen skikkelig. Jeg var helt utslitt og følte meg veldig mislykket. En dag hadde jeg det så vondt at eg fikk ett anfall , fikk ikke puste og besvimte. Ble hentet av ambulanse og innlagt. Var borte fra familien i en uke , men innom på besøk. Jeg tvinget meg gjennom ferie selvom jeg var helt utslitt , og skal fortsette i behandling nå. Det som er hovedproblemet er at min datter på litt over 5, som har begynt å oppføre seg skikkelig vannskelig. Skriker, slår, alt er en krangle, nekter å legge seg, og jeg er redd dette er en reaksjon på alt. Jeg er helt utslitt og blir det enda mer når alle timene i døgnet er slik utenom når vi sover. Jeg legger meg med så dårlig samvittighet for det eneste vi gjør er å krangle. Hun nekter å spise, vil ikke leke, skal ikke ha på sko, alt jeg gjør er feil og jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette. Hva kan jeg gjør? Hun er det viktigste i livet mitt og jeg vil bare at hun skal ha det bra. 

Anonymkode: d7ff5...f39

[AnonymBruker]

Har du noen som avlaster deg (familie/venner/andre)?

Du kan spørre barne-og familiekontoret eller barnevernet om hjelp og veiledning.

Anonymkode: 8dc6e...f40

[AnonymBruker]

Du kan også spørre din behandler om råd.

Anonymkode: 8dc6e...f40

[AnonymBruker]

Jeg tror du må innse at du må være snill med deg selv. Ta pause, ro deg ned. 

Anonymkode: ecc8b...bc3

[AnonymBruker]

Er du alene om omsorgen for din datter, eller har far også samvær med henne eller bor dere sammen? Kan far eller andre i familien avlaste deg?

Anonymkode: 8dc6e...f40

[atropos]

Jeg tror du kan ha rett i at det er en reaksjon på at du ble borte, men det kan du gjøre noe med. Er du sykemeldt nå? Bruk en dag med bare deg og barnet ditt. En «ja» dag. Hun er nok redd for å miste deg en gang til. Har du snakket med henne om problemene dine? Hvis ikke ville jeg gjort det. Anbefaler «håret til mamma» av Gro Dahle som du finner på biblioteket. Den handler om en mor som er deprimert og et barn som er pårørende. Jeg brukte den som en samtalestarter da jeg hadde fødselsdepresjon, og den var god å lene seg til. Og snakk med terapeuten din om problemene. Kanskje hun burde bli fulgt opp hos bup en periode? Det kan nok terapeuten din hjelpe deg med. Lykke til, kjære deg. Det kommer en tid etter dette, og den vil være lettere 😘

[AnonymBruker]

6 minutter siden, atropos skrev:

Jeg tror du kan ha rett i at det er en reaksjon på at du ble borte, men det kan du gjøre noe med. Er du sykemeldt nå? Bruk en dag med bare deg og barnet ditt. En «ja» dag. Hun er nok redd for å miste deg en gang til. Har du snakket med henne om problemene dine? Hvis ikke ville jeg gjort det. Anbefaler «håret til mamma» av Gro Dahle som du finner på biblioteket. Den handler om en mor som er deprimert og et barn som er pårørende. Jeg brukte den som en samtalestarter da jeg hadde fødselsdepresjon, og den var god å lene seg til. Og snakk med terapeuten din om problemene. Kanskje hun burde bli fulgt opp hos bup en periode? Det kan nok terapeuten din hjelpe deg med. Lykke til, kjære deg. Det kommer en tid etter dette, og den vil være lettere 😘

Tusen tusen takk for gode ord og råd. Dette hjalp. Har ikke snakket så mye med hun fordi jeg vet ikke hva jeg skal si. Har vært så langt nede, over tid. Har konstant dårlig samvittighet , og er redd jeg har ødelagt hele sommeren hennes. Den som jeg så sårt ville skulle bli så bra.

Anonymkode: d7ff5...f39

[atropos]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen tusen takk for gode ord og råd. Dette hjalp. Har ikke snakket så mye med hun fordi jeg vet ikke hva jeg skal si. Har vært så langt nede, over tid. Har konstant dårlig samvittighet , og er redd jeg har ødelagt hele sommeren hennes. Den som jeg så sårt ville skulle bli så bra.

Anonymkode: d7ff5...f39

Det er vanskelig å snakke med barn om sånt, for hva skal man si? Men noe må man si, for barna skjønner så uendelig mye uten at de har språket til å spørre. Da blir reaksjonen ofte utagering. Prøv å ikke ha så dårlig samvittighet for denne sommeren. Dette er en sommer av mange, og det er mange gode somre foran dere. Lån boka, den er kjempefin som en samtalestarter. Ikke vær redd for å gråte foran barnet ditt. Barn tåler at voksne er lei seg, men pass på at hun vet at noen hjelper deg med å bli frisk. Da slipper hun å være bekymret for mammaen sin ❤️

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du alene om omsorgen for din datter, eller har far også samvær med henne eller bor dere sammen? Kan far eller andre i familien avlaste deg?

Anonymkode: 8dc6e...f40

Siden hun skrev at hun ønsker å være en perfekt kone, så er hun ikke alene om omsorgen ihvertfall. 

Anonymkode: fceef...155

[AnonymBruker]

IKKE kontakt barnevernet hvis du vil fortsette å være mor til ditt barn. I din situasjon hadde jeg sikkert sykemeldt meg i et par måneder i hvert fall og slappe av. Reise til syden på ferie med familien.

Anonymkode: 6eaa4...4e8

[AnonymBruker]

Bruk tid sammen med henne. Lek med henne😀 Dere kan tegne, male, perle, leke med kitt eller lignende.

Ros henne for det hun gjør som er bra❤ 

Anonymkode: b16e1...605

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

IKKE kontakt barnevernet hvis du vil fortsette å være mor til ditt barn. I din situasjon hadde jeg sikkert sykemeldt meg i et par måneder i hvert fall og slappe av. Reise til syden på ferie med familien.

Anonymkode: 6eaa4...4e8

Hva mener du om jeg vil fortsette å være mor til mitt barn? Jeg gjør da virkelig ingenting galt. Og har søkt hjelp for å få hjelp og veiledning til hvordan jeg kan få det bedre og ikke slite meg ut så mye som jeg har gjort. Men forstår ikke hvorfor jeg ikke skulle kunne fortsette å være mor til mitt barn?

Anonymkode: d7ff5...f39

[Cinnamondiva]

Ta en skikkelig spa dag med massasje og aromaterapi. Plei deg selv en god stund og bare vær din egen venn. Kanskje du kan få noen til å sitte barnevakt for din datter? Og når du har pleiet deg selv så kan du være der mer for henne. Dra til lekeland eller noe.

[AnonymBruker]

Just now, Cinnamondiva said:

Ta en skikkelig spa dag med massasje og aromaterapi. Plei deg selv en god stund og bare vær din egen venn. Kanskje du kan få noen til å sitte barnevakt for din datter? Og når du har pleiet deg selv så kan du være der mer for henne. Dra til lekeland eller noe.

Hva er det med sånne kjerringer som tror en dag på spa eller hos frisøren hjelper hvis man ligger under kjelleren og har møtt veggen? Dette sa sjefen min også når jeg var langt nede, og i en liknende situasjon som Ts. Etterhvert møtte hun veggen selv. Skrev i en internmail om hvor vanskelig det var. Fy f jeg satt på fingrene for å ikke sende melding om at det var jo ingenting. Bare ta deg en tur på spa. Det hjelper visst mot de tyngste depresjoner 😅

ts. Ikke bry deg om sånne tullekommentarer. 

Anonymkode: ff542...c82

[MarianneE]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du om jeg vil fortsette å være mor til mitt barn? Jeg gjør da virkelig ingenting galt. Og har søkt hjelp for å få hjelp og veiledning til hvordan jeg kan få det bedre og ikke slite meg ut så mye som jeg har gjort. Men forstår ikke hvorfor jeg ikke skulle kunne fortsette å være mor til mitt barn?

Anonymkode: d7ff5...f39

Bare overse anonym4e8 og skremselspropagandaen. 

For et år siden havnet jeg på sykehuset og det var akutt og livstruende, jeg ble kjørt til Ullevål sykehus på en time, en vei som normalt tar to til to og en halv time. Lå på sykehuset i 16 dager. Hu som da var 11 var komplett umulig da jeg kom hjem igjen. Hu gikk fra å være en normal unge på godt og vondt til å bli en skikkelig drittunge.  Etterhvert som jeg kom meg mer og mer etter operasjonen og var i stand til å snakke med ungen om hva som hadde skjedd, fått henne til å åpne litt opp og si, spørre... jo mer hun fikk pratet jo bedre ble oppførselen hennes. Du skal ikke se bort i fra at det er en reaksjon på at mammaen var syk.

Prat med ungen, henvend deg til barnehagen og be om litt hjelp der, og ta i mot hjelp.

Lykke til 

[MarianneE]

7 minutter siden, Cinnamondiva skrev:

Ta en skikkelig spa dag med massasje og aromaterapi. Plei deg selv en god stund og bare vær din egen venn. Kanskje du kan få noen til å sitte barnevakt for din datter? Og når du har pleiet deg selv så kan du være der mer for henne. Dra til lekeland eller noe.

Hvordan mener du en dag skal hjelpe?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du om jeg vil fortsette å være mor til mitt barn? Jeg gjør da virkelig ingenting galt. Og har søkt hjelp for å få hjelp og veiledning til hvordan jeg kan få det bedre og ikke slite meg ut så mye som jeg har gjort. Men forstår ikke hvorfor jeg ikke skulle kunne fortsette å være mor til mitt barn?

Anonymkode: d7ff5...f39

Kjære deg, jeg vet at det er ingenting galt med å være utslitt, og du er helt sikkert god mor. Men å kontakte barnevernet fraråder jeg. Ja, det kan hende at det går helt fint hvis man får god saksbehandler, men så er det også mulig å miste barnet sitt. Man må huske at "psykiske helse" til foreldre er en av hovedgrunnene for barnevernet å ta barn fra familier. Har du fått panikkanfall så ser det virkelig dårlig ut i papirene dine. Akkurat hva tenker du barnevernet kan hjelpe deg med? Sånn helt konkret. Søk hjelp og avlastning et annet sted. Få tid til deg selv. Men ikke risiker familien din ved å kontakte barnevernet.

Anonymkode: 6eaa4...4e8

[Edie]

Hei, trådstarter

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets regelverk:

Sitat

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.

Edie, adm.