Angrer på at jeg har sagt ja til ulønnet internship i utlandet

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg har havnet i en vanskelig situasjonen. Jeg fikk tilbud om et ulønnet internship i utlandet for omkring to måneder siden. Jeg valgte å si ja da det var en veldig spennende stilling og en erfaring jeg ikke ville fått i Norge med det første, samt at det kan være av betydning for videre karriere. Jeg ble nok veldig smigret av å få tilbudet, da det var en lang søknadsprosess og en arbeidsplass som er prestisjetung. Selve stillingen er tidsbegrenset og det er bare snakk om 6 måneder. Jeg får også et stipend mens jeg er der som gir omkring 6000 kr i måneden, så det er sånn sett ikke helt ulønnet. Jeg skal etter planen reise ned om 2 måneder. 

Nå begynner jeg i derimot å angre meg. Det er flere grunner til dette. Det første er det økonomiske, jeg blir nødt til å bruke en del av mine egne sparepenger for å finansiere dette oppholdet, noe som har begynt å føles kjipere og kjipere. Jeg er nylig utdannet og har en del i studielån og i tillegg kan jeg med stor sikkerhet få meg en jobb i Norge som betaler godt og hvor jeg kan spare opp litt penger istedenfor. Det har i tillegg blitt tilsendt en enorm mengde med papirarbeid og dokumentasjon de krever før jeg tiltrer stillingen, alt fra politiattest, helseattest, engelsk dokumentasjon fra graden min i Norge. De krever i tillegg at jeg reiser ned dit før jeg skal begynne i stillingen for å levere passet mitt og sjekke identiteten min og for diverse helsesjekker. Dette koster jo også penger, og jeg må i tillegg betale ganske store gebyrer for flere av disse registreringene og sjekkene de krever. 

Så nå føles det litt bitteret. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg ser jo at alt dette blir et økonomisk tapsprosjekt (noe jeg egentlig visste fra starten av), men det vil kanskje lønne seg i fremtiden da jeg får en unik erfaring. Samtidig vet jeg ikke helt om det kanskje blir for sent å snu, de har jo allerede brukt tid på søknadsprosessen og jeg vil nok brenne noen broer hvis jeg snur nå. Men hvis jeg skal være helt ærlig, så angrer jeg på at jeg sa ja, og vil egentlig bare ta en betalt jobb her i Norge istedenfor. 

Har dere noen råd?

Anonymkode: 4679d...898

[AnonymBruker]

Si nei, du må jo ikke reise dit.

Anonymkode: fd7d1...4b6

[AnonymBruker]

Høres ut som en fantastisk mulighet! Gratulerer👍 Skjønner at det er mye penger nå, men det vil nok lønne seg på sikt. Og tenk for en opplevelse! Go for it🤩

Anonymkode: 00fdc...674

[Egenskap]

Kan du få jobb tilbud senere der? kan det ende at du kan flytte til det landet etterpå også, er det snakk om at du kan få fast jobb?

var det du tenkte når du søkte dit?

Må du søke permisjon i Norge til jobben du er i nå?

Du trenger en i livet som oppmuntrer deg, du står alene oppleves det. 

[AnonymBruker]

Du vil nok lære mye der da. : ) Er det design eller? 

Anonymkode: d7dc0...87b

[AnonymBruker]

Reis! Sånne muligheter vokser ikke på trær, og det kan være nettopp et sånt internship som en vakker dag skiller deg fra andre søkere til drømmejobben  

Anonymkode: 393cf...b7b

[AnonymBruker]

TS her: takk for svar! 

Det er et internship innenfor medisin. Jeg vet ikke om det fører til en videre fast/lønnet stilling etterpå, de har i alle fall ikke gitt noen slike lovnader, så regner med det ikke er å forvente. Jeg søkte fordi jeg syns det virket som en gøy og spennende mulighet, og at det kunne passe mtp at jeg nettopp er ferdigutdannet og ikke er i noen fast stilling enda, jeg har heller ingen familie enda (samboer, men ingen barn) så tenkte det er kanskje nå jeg har muligheten.

Jeg er enig i det dere sier, det kan være en god mulighet, var derfor jeg sa ja i utgangspunktet. Det er vel heller det at jeg har fått en litt dårlig magefølelse den siste tiden, samt at hele prosessen var mye mer omfattende og kostbar enn forutsett. 

Anonymkode: 4679d...898

[Leo]

Hvis du ikke er helt sikker på å få jobb i Norge innen seks måneder, så ville jeg ha reist. Det er, som du selv sier, en mulighet som sannsynligvis ikke kommer tilbake og jeg vil tro at du kanskje kommer til å angre senere. Om ikke akkurat nå, så senere i livet. Det er selvfølgelig dumt at du må bruke av sparepengene dine, men på den annen side er sparepenger til nettopp for å kunne utnytte muligheter som dukker opp. Er det penger som ellers var tenkt brukt på for eksempel egenkapital til bolig så blir jo ikke konsekvensen noe annet enn at du må spare en stund til, men i det store og det hele så vil det sannsynligvis ikke spille så stor rolle. 

Når det gjelder slike ting så angrer man som regel mye mer på det man ikke har gjort enn det man har gjort. 

Hilsen eldre dame  

[student86]

Reis:)

[sonush]

De andre har sagt det før meg, men du får nå høre fra meg og. REIS. Om det ikke påvirker dine jobb muligheter, så påvirker det ihvertfall dine kunnskaper. Du får et innblikk i noe som andre ikke har. Jobber får du alltids, men slik mulighet får du ikke igjen. 

6 mnd uten lønn er ingenting sammenlignet med 30-40 års yrkesliv. 

[AnonymBruker]

Hvis det er et internship av typen Harvard Medical School, så tenker jeg REIS!

Anonymkode: fc726...fe2

[Gjest O.G.]

Hvis du kan få jobbtilbud nå som nylig ferdigutdannet, tenk på mulighetene etter dette internshipet.

[Olaug Olsen]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, 

Jeg har havnet i en vanskelig situasjonen. Jeg fikk tilbud om et ulønnet internship i utlandet for omkring to måneder siden. Jeg valgte å si ja da det var en veldig spennende stilling og en erfaring jeg ikke ville fått i Norge med det første, samt at det kan være av betydning for videre karriere. Jeg ble nok veldig smigret av å få tilbudet, da det var en lang søknadsprosess og en arbeidsplass som er prestisjetung. Selve stillingen er tidsbegrenset og det er bare snakk om 6 måneder. Jeg får også et stipend mens jeg er der som gir omkring 6000 kr i måneden, så det er sånn sett ikke helt ulønnet. Jeg skal etter planen reise ned om 2 måneder. 

Nå begynner jeg i derimot å angre meg. Det er flere grunner til dette. Det første er det økonomiske, jeg blir nødt til å bruke en del av mine egne sparepenger for å finansiere dette oppholdet, noe som har begynt å føles kjipere og kjipere. Jeg er nylig utdannet og har en del i studielån og i tillegg kan jeg med stor sikkerhet få meg en jobb i Norge som betaler godt og hvor jeg kan spare opp litt penger istedenfor. Det har i tillegg blitt tilsendt en enorm mengde med papirarbeid og dokumentasjon de krever før jeg tiltrer stillingen, alt fra politiattest, helseattest, engelsk dokumentasjon fra graden min i Norge. De krever i tillegg at jeg reiser ned dit før jeg skal begynne i stillingen for å levere passet mitt og sjekke identiteten min og for diverse helsesjekker. Dette koster jo også penger, og jeg må i tillegg betale ganske store gebyrer for flere av disse registreringene og sjekkene de krever. 

Så nå føles det litt bitteret. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg ser jo at alt dette blir et økonomisk tapsprosjekt (noe jeg egentlig visste fra starten av), men det vil kanskje lønne seg i fremtiden da jeg får en unik erfaring. Samtidig vet jeg ikke helt om det kanskje blir for sent å snu, de har jo allerede brukt tid på søknadsprosessen og jeg vil nok brenne noen broer hvis jeg snur nå. Men hvis jeg skal være helt ærlig, så angrer jeg på at jeg sa ja, og vil egentlig bare ta en betalt jobb her i Norge istedenfor. 

Har dere noen råd?

Anonymkode: 4679d...898

Ehrm. Det å gå inn i et slikt internship er gull verdt for din karriere. Du kan ikke ta slike opphold senere i livet, når du evt. har unger, kjæreste eller andre økonomiske forpliktelser.  Hvis det er mulig for deg å gjennomføre dette, synes jeg du skal kjøre på. Jeg fikk aldri muligheten til å gjøre slike ting, på grunn av slike forpliktelser allerede i studietiden. Jeg ser at de som hadde denne muligheten, alle spiller i en helt annen divisjon enn meg, rent karrieremessig. Men for all del følg magefølelsen din også. Lykke til med valget!

[Olaug Olsen]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her: takk for svar! 

Det er et internship innenfor medisin. Jeg vet ikke om det fører til en videre fast/lønnet stilling etterpå, de har i alle fall ikke gitt noen slike lovnader, så regner med det ikke er å forvente. Jeg søkte fordi jeg syns det virket som en gøy og spennende mulighet, og at det kunne passe mtp at jeg nettopp er ferdigutdannet og ikke er i noen fast stilling enda, jeg har heller ingen familie enda (samboer, men ingen barn) så tenkte det er kanskje nå jeg har muligheten.

Jeg er enig i det dere sier, det kan være en god mulighet, var derfor jeg sa ja i utgangspunktet. Det er vel heller det at jeg har fått en litt dårlig magefølelse den siste tiden, samt at hele prosessen var mye mer omfattende og kostbar enn forutsett. 

Anonymkode: 4679d...898

Ok dette var oppklarende. Hvis det er et slikt risikoområde, hvor du skal stå og spille hasard med egen helse, så er det nok lurt å melde pass...

[Gjest #Rasshøl]

Har du en arbeidsplass eller garantert jobb når du kommer tilbake til Norge? Hvis dette er tilfellet bør du reise, syns jeg. 

[AnonymBruker]

Jeg tviler på at du vil angre på at du tok den sjansen når du blir eldre😊 Husk at vi angrer sjeldent på det vi gjorde, men vi kan angre på det vi ikke gjorde.

6 måneder går fort. Ta sjansen.

Anonymkode: 6f80f...71e

[Edwardian]

Kjære TS. Dette er en no-brainer for meg. Du reiser selvfølgelig!! Du må se på dette som en fantastisk mulig for fremtiden. Noe som underkommunisert i vårt samfunn er at man som nyutdannet egentlig stiller med ganske dårlige kort. Man er normalt ung, uten særlig mye relevat arbeidserfaring og med lite generell livserfaring. Dette gjør at man MEGET RASKT blir utkonkurrert av personer med bare noen få års arbeidserfaring. Jeg har jobbet litt med rekrutering og mitt inntrykk er at relevant arbeidserfaring blir vektlagt MYE. Hvis du allerede har en fot innenfor fagfeltet vil dette lønne seg på sikt, garanert! Lev sparsommelig i månedene som kommer.

Endret 29. juli 2019 av Edwardian

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å få kalde føtter når avreise nærmer seg. Jeg opplevde det samme i forbindelse med internship i Russland, men jeg reiste i alle fall og det har jeg ikke angret et sekund på! De erfaringene og det nettverket jeg fikk i løpet av dette oppholdet kan ikke kjøpes for penger.

Anonymkode: 393cf...b7b