Pre-teen 11åring gjør meg sprø innvendig

[*Budeia*]

Min datter på 11,5 er blitt skikkelig SKIKKELIG muggen. Svarer ikke når man sier/spør om noe, vil aldri noen ting, vil bare sitte innelåst på rommet sitt å være skikkelig "muggen" i fred... ingenting er gøy, alt er bare kjipt, alle andre må vente timesvis på at hun kommer i gjenge hvis vi skal ut på noe, og hun er skikkelig SUUUUR!!!

Hvordan løser dere andre tålmodige folk dette? Hva gjør dere, hva sier dere, hvor mye space gir dere snart tenåringen?? 😅

[*Budeia*]

Har alle på KG bare fornøyde englebarn? 🤣

[artigmedsex]

Hormoner og humørsvingninger.  Been there done that. Ha tolmodighet og forståelse.

[AnonymBruker]

Ikke aksepter. Man må faktisk orke å ta kampen.

Anonymkode: 087eb...641

[AnonymBruker]

Sa til mi som var heilt lik «fy flate så sykt irriterende du er når du furter så himla» da fikk hun helt sjokk og snappet ut av det. Merkelig nok..Nå tar hun det hele mer med humor og vi erter hverandre når vi er furtne. Jeg er gravid og hun sier «verste med gravide er at de er så sure» Åsså ler hun seg ihjel.

Så for oss så hjalp det å sette henne ut. Poengtere den vanvittig irriterende furtinga.

Men det vi gjør som jeg også tror er viktig det er å snakke om kroppens endringer med hormoner osv osv, hvordan blodsukker fungerer når en ikke har spist. Og at det såklart er lov å være lei seg for ting..

Så når jeg sier til ungen her at jeg kunne puttet henne i en skuff og stripset igjen så ler hun høyt. Så er hun plutselig ikke så sur lenger.

Da jeg tok henne høytidelig var det livsfarlig og hun kunne dra det ut i dagesvis... 

Anonymkode: 7cd51...8c2

[AnonymBruker]

Har en på 40 i hus som bare furter. Det er sikkert lettere å snakke til en på 12.

Anonymkode: 37e8a...ffe

[AnonymBruker]

Har en på 8 år som har begynt å svare tilbake etc nå i ferien. Jeg krysser fingrene for at hverdag og rutiner får han tilbake på vanlig spor igjen, ellers kommer jeg til å gå ut av mitt gode skinn 😱

Anonymkode: 2c2ee...33a

[AnonymBruker]

Har en på 15, som er frekk og til tider ufordragelig. Vet ikke hvordan jeg skal takle denne ungdommen. Kjenner jeg er gått lei. Har ikke mer tålmodighet igjen. Han krever og krever, men gir aldri noe igjen. Bare mas om penger, ting han vil ha. Og bare frekk, og hører ikke på noenting av det jeg sier. Kjenner at jeg trenger en barnefri ferie...😩 hjelp..😨

Anonymkode: aee02...103

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en på 40 i hus som bare furter. Det er sikkert lettere å snakke til en på 12.

Anonymkode: 37e8a...ffe

Tvilsomt, mannen kan du forlate, men ungene må vi ha hjemme. 

Anonymkode: aee02...103

[AnonymBruker]

10 timer siden, *Budeia* skrev:

Min datter på 11,5 er blitt skikkelig SKIKKELIG muggen. Svarer ikke når man sier/spør om noe, vil aldri noen ting, vil bare sitte innelåst på rommet sitt å være skikkelig "muggen" i fred... ingenting er gøy, alt er bare kjipt, alle andre må vente timesvis på at hun kommer i gjenge hvis vi skal ut på noe, og hun er skikkelig SUUUUR!!!

Hvordan løser dere andre tålmodige folk dette? Hva gjør dere, hva sier dere, hvor mye space gir dere snart tenåringen?? 😅

Vet så altfor godt hvordan du har det. Så mye negativitet ungdommen kan lire ifra seg.

Anonymkode: aee02...103

[AnonymBruker]

Ta telefonen hennes og be henne gå en tur rundt huset til ho er blid igjen.. evt. Spør hvor mange sitroner hun har spist

Anonymkode: 4aad5...fc6

[AnonymBruker]

Skjønner godt hvordan du har det. Har ei på 11 som passer beskrivelsen på din 11-åring.

Jeg gir beskjed til henne at når hun furter, ødelegger hun også stemningen til andre. Hun virker å forstå det når hun har roet seg, og unnskylder seg og virker lei seg for det. Men det blir fort glemt igjen.

Innimellom blir jeg sur tilbake. Jeg klarer ikke å være glad og fornøyd når hun surner totalt. Jeg forteller henne hvorfor jeg er sur. Og det er ikke sånn at når hun blir blid så blir jeg automatisk blid igjen. 

Så jeg har egentlig ikke noen gode råd til deg. Min virker å forstå at hun oppfører seg som en drittunge når hun er sur når hun har blitt glad igjen. Men forståelsen er som sagt fort glemt igjen når hun surner igjen. 

Det skal bli meg en fest årene fremover🙄

Anonymkode: 465fa...236

[AnonymBruker]

Forklar hvordan oppførselen hennes ødelegger for andre. Og om hun ikke skjerper seg, så straffer dere (ta å endre passordet på wifi, ta mobil/pc, ikke gi lommepenger, godteri osv)

Anonymkode: bddf8...d9d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Forklar hvordan oppførselen hennes ødelegger for andre. Og om hun ikke skjerper seg, så straffer dere (ta å endre passordet på wifi, ta mobil/pc, ikke gi lommepenger, godteri osv)

Anonymkode: bddf8...d9d

Jeg har straffet med å ta mobilen når min ikke hører. Men dagen etterpå er han like vanskelig. Men vet ikke hva annet jeg kan gjøre. Ikke lett å ha en sånn i hus,

Anonymkode: aee02...103

[Ulrikke]

Min er nå 13, fyller 14 i år, men da tendensene startet satte jeg med ned med henne når hun IKKE var sur. Forklarte at jeg også har vært tenåring selv om det sikkert var umulig for henne å tenke på, at jeg har full forståelse for at ting skjer i kropp og hode som hun ikke skjønner hvorfor skjer, og hvorfor hun feks er sur og frekk. 

Samtidig sa jeg at dersom hun kjente at det kokte, så kunne hun feks si "det koker, jeg må være alene", istedenfor å være sur, smelle med dører osv, og at avtalen da var at vi skulle la henne være i fred dersom det faktisk var mulig. Vi snakket om hvordan det ble bedre for alle, hun slapp at vi var sure på henne etterpå, hun slapp å si ting hun ikke mener osv. Også ble vi enige om at dersom hun faktisk var like sur for noe etter å ha roet seg ned var det selvfølgelig rom for å ta opp det uten hyl og anklager. Som jeg sa, vi er heller ikke perfekte, det hender vi gjør ting som burde vært gjort annerledes. 

Jeg har også vært VELDIG bevisst på å ikke si "nå er du sur", men har isteden sagt "nå oppfattes du som innmari sur". Da har jeg ikke anklaget henne for å være noe hun evt mener selv hun ikke er, men sier fra om hvordan hun oppfattes av andre og hun får sjans til å justere seg istedenfor å gå rett i forsvar. 

I "fredstid" presiserte jeg også at selv om jeg forstår at mye foregår, så forventer jeg en viss oppførsel, og det kommer jeg til å stå ved uansett. Og det har jeg gjort. Jeg kan si "nå er du i ferd med å prate til meg på en frekk måte", og gi beskjed om at hvis det ikke stopper blir jeg ikke noe hyggelig å ha med å gjøre. 

Enn så lenge foregår ting ganske ok her, så dette funker for oss. Kan kanskje være verdt et forsøk. Snakk med henne når hun er i godt humør, gjerne i bilen eller mens dere lager mat sammen eller noe sånt. Vis forståelse, bli enige om hvordan hun skal bli minnet på at oppførselen er i ferd med å skli ut, men still fortsatt krav! Men velg dine kamper, ikke ALLE småting er verdt å ta. Man siler ut hvilke etter hvert som man blir mer erfaren 😉

 

[Ulrikke]

Og dette med å ta telefonen osv... Jeg prøvde det.... Resultatet blir enda mer trassig unge. Og jeg kan forstå det, det er der de kommuniserer med folk, og sist, men ikke minst, telefonen er HENNES. Greit nok at vi har betalt den, men hun har fått den i gave. Så igjen, i fredstid, snakket vi om at dersom hun driver med noe/snakker med noen om noe hun må bli ferdig med, så må hun SI det når vi prøver å få kontakt. Da kan vi ofte vente fem minutter. Kan det ikke vente, setter vi ord på det, og hun har nå lettere for å legge den fra seg når vi spør fordi hun vet at vi respekterer å vente dersom vi kan. 

Å nappe den ut av hendene hennes med makt kommer det ikke noe godt ut av, selv om jeg innimellom slenger ut at det hadde vært hyggelig å se ansiktet hennes i ny og ne, ikke bare bakhodet... 😂

Gjensidig respekt og forståelse, og også en forståelse fra tenåringen om at vedkommende får rom og forståelse så lenge oppførselen er nogenlunde innafor. Er den totalt utafor er det plutselig tomt i forståelsesboksen til a mor 🤪

Jeg nekter å liste meg på tærne rundt til hun blir 19. Så får vi se hvor lenge dette funker.... Når pleier tenåringsjentene å være "verst" egentlig? 

[AnonymBruker]

Støtter dem som foreslår å snakke om situasjonen i «fredstid», altså utenom krangling og uhygge. Snakk om hormoner og følelser, og finn ut om det er noe spesielt som plager henne. 

Selv har jeg egne hormoner som raser noen dager per mnd og har tatt utgangspunkt i meg selv for å prøve å forstå og snakke med min 11-åring. Når jeg forklarer hvordan det føles for meg så kjenner hun seg igjen. Så kan vi gå videre til å snakke om hvordan man likevel kan ta litt hensyn til sine omgivelser, skjerme seg selv på en bedre måte osv... Gjerne ha litt humor på det, og ha noen «kodeord» som kan bryte opp litt når det begynner å koke hos den ene eller andre eller begge 🤪 

Anonymkode: 535ae...5d4

[AnonymBruker]

https://youtu.be/UlMkWJY5T_w

Anonymkode: 2d758...d2b

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 2d758...d2b

[AnonymBruker]

En kan forvente at hun svarer. En kan også forvente at dere ikke må vente i timesvis på at hun kommer i normalt gjenge når dere skal ut på noe. Alternativet er at hun blir hjemme. Men snakk ordentlig om dette når hun er i godlyne, så vil hun huske den gode samtalen når ting får konsekvenser. Men om hun vil sitte på rommet sitt alene og være muggen, så la hun få være det. Noen i den alderen +÷ driver jo rene terroren i hjemmet. De har det ikke lett, men et sted går grensene. 

Anonymkode: 51a01...e00