AnonymBruker Skrevet 28. juli 2019 #1 Skrevet 28. juli 2019 Har ei venninne som har vært i et forhold i ca 1 år nå med en veldig trivelig mann. Men jeg har bitt meg merke i at når jeg har vært med de så er hun en helt annen person enn slik jeg kjenner henne! Hun blir plutselig så søt og uskyldig og snakker lavt med sånn stemme man hører at hun gjør seg til for å høres søt ut. Slik jeg kjenner henne er hun svært grov i ordspråket og prater høylytt til tider og har skikkelig kofferthumor. Men med han blir hun en helt annen! Og det kjenner jeg at jeg irriterer meg skikkelig over. I tillegg er hun med han hele tiden og om jeg spør om vi kan finne på noe spør hun om han også kan bli med, dette skjer 3 av 4 ganger sikkert. Og andre ganger kan hun ikke fordi hun skal være med han som hun er med ellers døgnet rundt... Anonymkode: 4175c...6af
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2019 #2 Skrevet 28. juli 2019 I tillegg stresser hun alltid med å komme seg hjem når vi er sammen for at hun skal være med han. Må plutselig dra tidlig osv, noe hun aldri gjorde før. Da var vi sammen til over midnatt som regel mens nå må henne hjem før syv virker det som. TS Anonymkode: 4175c...6af
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2019 #3 Skrevet 28. juli 2019 1. Vi har alle masker. Sannheten vil alltid komme frem. Spørsmålet er heller hvorfor du irriterer deg over dette? 2. Du kan ta initiativ til å fortelle om din opplevelse av disse situasjonene som gjør at du ikke føler deg sett. Det virker enten som om du er redd for å miste den nære relasjonen dere har som venner, eller at du irriterer deg over at du tilsynelatende strekker deg over dine personlige grenser for å tilpasse deg henne. Om tilfellet er sistnevnte, trenger du å finne og definere hvor grensene dine går med henne. Anonymkode: e279e...082
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2019 #4 Skrevet 28. juli 2019 Hun har kamelon-personlighet. Hun tilpasser seg menneskene rundt seg og det fungerer for henne. Anonymkode: 0add7...e98 4
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2019 #5 Skrevet 28. juli 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Har ei venninne som har vært i et forhold i ca 1 år nå med en veldig trivelig mann. Men jeg har bitt meg merke i at når jeg har vært med de så er hun en helt annen person enn slik jeg kjenner henne! Hun blir plutselig så søt og uskyldig og snakker lavt med sånn stemme man hører at hun gjør seg til for å høres søt ut. Slik jeg kjenner henne er hun svært grov i ordspråket og prater høylytt til tider og har skikkelig kofferthumor. Men med han blir hun en helt annen! Og det kjenner jeg at jeg irriterer meg skikkelig over. I tillegg er hun med han hele tiden og om jeg spør om vi kan finne på noe spør hun om han også kan bli med, dette skjer 3 av 4 ganger sikkert. Og andre ganger kan hun ikke fordi hun skal være med han som hun er med ellers døgnet rundt... Anonymkode: 4175c...6af Tenker dette er hovedproblemet ditt. Hun er sammen med ham, ikke deg. Selvfølgelig skal han ha mest tid og oppmerksomhet. vet ikke om du er singel, men høres veldig sånn ut. I så fall, slutt å være misunnelig, Finn egne ting å gjøre, og gled deg på hennes vegne. Anonymkode: a0567...8cf
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2019 #6 Skrevet 28. juli 2019 5 hours ago, AnonymBruker said: Tenker dette er hovedproblemet ditt. Hun er sammen med ham, ikke deg. Selvfølgelig skal han ha mest tid og oppmerksomhet. vet ikke om du er singel, men høres veldig sånn ut. I så fall, slutt å være misunnelig, Finn egne ting å gjøre, og gled deg på hennes vegne. Anonymkode: a0567...8cf Nei, det tar du ganske feil. Jeg er i et forhold og har vært det de siste fem årene men jeg er den som alltid har prioritert venner selvom jeg har kjæreste. For meg er det viktig og godt å være med venninner, og når hun var singel var hun her nesten hele tiden og jeg hadde ikke noe særlig imot det heller til tider men sa ifra når jeg trengte egentid med kjæresten. Og jeg har andre venninner å være med også, jeg bare synes det er dårlig å gå fra å være skikkelig på til å bli nesten helt av kun fordi hun har fått seg kjæreste. Så dette handler ikke om sjalusi selvom jeg kan forstå det kan oppfattes slik. Jenter som får kjæreste og så og si ditcher vennene sine vil alltid angre i ettertid og da er det som regel forseint. Jeg har alltid vært der for henne men nå går det kun i han og han skal bli med på nesten alt hun gjør. Pluss at hun er en helt annen person med han, og det er spesielt. Får meg til å tenke hvem er hun egentlig? Bare fordi man får seg kjæreste skal man ikke glemme de som har vært der før han. Det er skikkelig dårlig egenskap. Ts Anonymkode: 4175c...6af 2
Gjest O.G. Skrevet 29. juli 2019 #7 Skrevet 29. juli 2019 19 timer siden, AnonymBruker skrev: Tenker dette er hovedproblemet ditt. Hun er sammen med ham, ikke deg. Selvfølgelig skal han ha mest tid og oppmerksomhet. vet ikke om du er singel, men høres veldig sånn ut. I så fall, slutt å være misunnelig, Finn egne ting å gjøre, og gled deg på hennes vegne. Anonymkode: a0567...8cf Du synes det er greit at fyren til venninna di kommer med venninnen din når du skal treffe bare henne?
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2019 #8 Skrevet 29. juli 2019 Dette er dessverre ikke uvanlig, på en annen side så er det jo vanlig at man vil bruke tiden sin på kjæresten. Noen dumper alle sine venner for kjæresten, noen kvinner går så langt. 3-5år etterpå når de er single tar de plutselig opp igjen kontakten, å tror at de skal få svar. Det verste man ser er hvor mye kvinnen er villig til å endre seg for en mann, det synes jeg er skremmende. Kan le av ting bare for at mannen synes det er gøy. "Synes du DET er gøy?? OK..."hehehe". Patetisk. Anonymkode: 1c3d5...704 3
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2019 #9 Skrevet 29. juli 2019 Jeg ser kanskje spøkelser på høylys dag, men det er en mulighet for at forholdet hennes ikke er helt sunt. Det at hun prater annerledes, at hun avslutter samvær tidlig, at hun alltid følger med på mobilen og spør om kjæresten kan komme også - kan være fordi han er kontrollerende. Det er en mekanisme som (kanskje ubevisst) brukes for å isolere noen fra venner og familie eller for selv å føle seg som (eller gjøre seg til) den viktigste i livet til en partner. Det er dumt om du bare antar at hun ikke bryr seg om deg. Anonymkode: 3a29f...e18 2
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2019 #10 Skrevet 29. juli 2019 Sånn er mamma også. Hun er rene Mor Teresa sammen med kjæresten sin. Mens med meg snakker hun verre enn en nordlending eller bryggesjauer. Anonymkode: e76a5...f5f
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2019 #11 Skrevet 29. juli 2019 Høres ut som en ganske ekstrem form for usikkerhet eller evt en personlighetsforstyrrelse. At hun bare ikke har en ferdig utviklet personlighet og blir den personen hun tror vil bli best likt i ulike sammenhenger. Tøff med jentene og sukkersøtt klistremerke med typen eller noe. Personlig hadde jeg gitt faen: etter min mening er den typen damer, damer som ikke klarer være en god venn for noen som helst. Det er sånn damer som bare har venninner som stand-in-realsjoner for å fylle tiden og bli underholdt når de ikke har type, og ditcher venninnene på stedet når de får kjæreste. Da skal han være dere ALT. Anonymkode: baea1...f4e 1
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2019 #12 Skrevet 29. juli 2019 På 28.7.2019 den 13.13, AnonymBruker skrev: Tenker dette er hovedproblemet ditt. Hun er sammen med ham, ikke deg. Selvfølgelig skal han ha mest tid og oppmerksomhet. vet ikke om du er singel, men høres veldig sånn ut. I så fall, slutt å være misunnelig, Finn egne ting å gjøre, og gled deg på hennes vegne. Anonymkode: a0567...8cf Det er viktig å prioritere venner, familie, andre ting og kunne være selvstendig enda man har kjæreste. Ellers mister man seg selv til slutt og alle rundt seg. Og sitter der tom og ødelagt når bruddet kommer. Anonymkode: 35316...597 1
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2019 #13 Skrevet 29. juli 2019 Hun er jo med han fordi hun er lykeligst med han - du er jo sisteprioritet. Man prioritetet såklart mannen/kona/familien sin. Og alle vokser og forandrer seg litt, kanskje hun bare har modnet og blitt lykkelig - og ikke trenger å skjule seg bak rautete brei kofferthumor Anonymkode: f9899...c48 1
Chumi Skrevet 29. juli 2019 #14 Skrevet 29. juli 2019 Jeg kjenner meg faktisk litt igjen i venninnen din! Jeg er nok ikke sukkersøt med kjæresten min, men definitivt mildere og roligere... fakta er at jeg er meg selv med han, og at jeg alltid har gjort meg til med venninner! Flaut å si det men...🙄 ikke godt å si hvordan venninnen din har det, men om dere er nære kan du jo ta det opp! F.eks. «Hvordan har du det sammen med X», bra hvordan det?! «Jo, for jeg føler liksom at du oppfører deg annerledes sammen med han, og ble litt bekymret for at du ikke har det bra!, så da ville jeg bare spørre» noe i den duren... 1
AnonymBruker Skrevet 30. juli 2019 #15 Skrevet 30. juli 2019 Jeg tror de har det bra sammen, men jeg har merket veldig godt at han er meget beskyttende. Skal feks alltid sitte vedsiden av henne, skal hun ut på dansegulvet dilter han etter osv. Folk skal se at det er dama hans for å si det sånn. Han virker som en oppegående og grei fyr, og jeg unner henne at hun har det godt med han. De gangene vi har vært sammen etter de ble sammen sitter hun konstant på mobilen og skriver, mest sannsynelig til han da jeg har sett det er masse hjerter osv på meldingene hun skriver. Og nei jeg har ikke smugtitta, men når man prater med noen og de ikke følger med kikker man automatisk på mobilen deres for å se hva som er så spennende at de må sitte med den klistret i hånden. Ofte hun har sagt hun må hjem fordi hun er trøtt eller sliten, og så dratt ut på ting med han istedet. Det er sårende og jeg vet ikke hvordan jeg skal ta det opp uten at hun føler jeg er «sjalu».. Jeg setter av en hel dag for å være med henne og takker nei til andre ting, også drar hun alltid tidlig fordi hun skal være med han. Feks idag spurte jeg om vi skulle dra på kino, men da kunne hun ikke fordi hun sa hun måtte hjelpe søsteren sin med noe. Noen timer etterpå ser jeg hun legger ut at hun er på kino med han og guttegjengen hans (som hun alltid er med med han).. ts Anonymkode: 4175c...6af
AnonymBruker Skrevet 30. juli 2019 #16 Skrevet 30. juli 2019 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg tror de har det bra sammen, men jeg har merket veldig godt at han er meget beskyttende. Skal feks alltid sitte vedsiden av henne, skal hun ut på dansegulvet dilter han etter osv. Folk skal se at det er dama hans for å si det sånn. Han virker som en oppegående og grei fyr, og jeg unner henne at hun har det godt med han. De gangene vi har vært sammen etter de ble sammen sitter hun konstant på mobilen og skriver, mest sannsynelig til han da jeg har sett det er masse hjerter osv på meldingene hun skriver. Og nei jeg har ikke smugtitta, men når man prater med noen og de ikke følger med kikker man automatisk på mobilen deres for å se hva som er så spennende at de må sitte med den klistret i hånden. Ofte hun har sagt hun må hjem fordi hun er trøtt eller sliten, og så dratt ut på ting med han istedet. Det er sårende og jeg vet ikke hvordan jeg skal ta det opp uten at hun føler jeg er «sjalu».. Jeg setter av en hel dag for å være med henne og takker nei til andre ting, også drar hun alltid tidlig fordi hun skal være med han. Feks idag spurte jeg om vi skulle dra på kino, men da kunne hun ikke fordi hun sa hun måtte hjelpe søsteren sin med noe. Noen timer etterpå ser jeg hun legger ut at hun er på kino med han og guttegjengen hans (som hun alltid er med med han).. ts Anonymkode: 4175c...6af Det du skriver gjør meg mer bekymret for at forholdet ikke er sunt. Egen erfaring var at det ble så ubehagelig å ikke sende meldinger konstant om jeg gjorde noe uten ham. Mye emosjonell utpressing - dersom du ikke sender minst en gang i timen så driter du i hvordan jeg har det. Om jeg glemte tiden så ble det kjempereaksjoner og jeg endte med å si unnskyld for ting jeg aldri hadde ment, sagt, gjort.... Om jeg ikke sendte smileys så "var jeg sur", om jeg skrev korte meldinger så var det galt, om noe kunne tolkes negativt så gjorde han det, .. Jeg endte etterhvert med å finne unnskyldninger for å ikke kunne møte familie og venner (mens jeg planla/prøvde samle krefter og overskudd til hvordan jeg skulle klare å avslutte forholdet på en grei måte). Samtidig som jeg skammet meg inderlig fordi jeg ikke "var sterk nok" til å kutte diskusjonen, jeg følte hele tiden at jeg måtte rettferdiggjøre valgene mine slik at han forstod de. Han hakket ofte (når ingen andre så, hørte) på hva jeg hadde sagt, hvordan jeg pratet, om jeg smilte for lite ute blant andre (de kunne tro jeg ikke hadde det godt), om jeg smilte for mye til andre, pratet for mye med andre, pratet for lite med andre (jeg respekterte ham ikke nok til å vise at han var viktig). Alt pakket inn i "jeg elsker deg, jeg ønsker deg jo alt godt, jeg gjør ... for deg, du skylder meg, ...." Det andre har fortalt etterpå var at de så en beskyttende/omtenksom mann, og de trodde vi hadde det godt. Vi var et forelsket par som ikke klarte/ønsket å slippe hverandre av syne. (Jeg var alltid bevisst på å ikke sette meg feil sted, hva jeg pratet med andre mennesker om, ikke gå ut for å trekke luft om ikke han også var med.) De rundt meg så at jeg endret meg, men de forstod ikke hvorfor. Jeg sliter flere år etterpå med å forstå det selv også, og ikke minst synes jeg det er vanskelig å tilgi meg selv. Håper det ikke er noe tilsvarende din venninne er innblandet i, men jeg ønsker bare å gi deg litt informasjon slik at du holder den muligheten åpen - og kanskje ikke bli like såret/skuffet. Det kan hende hun lever med mye press og stress. Det å ha venner som "er der" uten å gi henne mer dårlig samvittighet og skam for at hun ikke takler livet bedre, kan være en kjempegave. Anonymkode: 3a29f...e18
AnonymBruker Skrevet 30. juli 2019 #17 Skrevet 30. juli 2019 Jeg har også en slik venninne. Hun forandrer seg totalt når hun er i forhold. Jeg liker henne rett og slett ikke da. Kjærestene hun har hatt har vært ok, men hun er en person jeg ikke kjenner når hun er med dem. Føler ikke jeg kan kommunisere med henne slik vi gjør når hun ikke er i forhold/ ha de med seg. Hun skal også alltid drass med disse kjærestene overalt. Dette har ført til en avstand mellom oss, og føler vennskapet dabber ut.. Mest fordi jeg ikke er interessert i vennskap med den personen hun blir. Hadde hun bare kunne vært "seg selv" slik jeg kjenner henne hadde det ikke vært noe problem. Usikker på hvilken av personlighetene som er den ekte henne.. Anonymkode: 157ce...7f0 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå