Uinteressert venninne

[Gjest Aloha]

En av mine venninner begynner å irritere meg mer og mer. Vi har kjent hverandre noen år og hun omtaler meg som sin beste venninne. Selv slår det meg stadig hvor uinteressert hun virker i å snakke om annet enn seg selv. De fleste ganger vi møtes må jeg nærmest avbryte henne for å komme til i samtalen selv. Og hun kommer med lange utredninger, la oss si 20 minutter bare for å fortelle om en kjip episode på jobben f.eks. Jeg merker jeg blir mindre interessert i å lytte til henne for hver dag, siden det kun går en vei.

De siste gangene vi har møttes har hun ikke ved EN anledning spurt meg om hvordan jeg har det, hvordan jeg hadde det på ferie, hvordan går det på jobben etc. Hun snakker og snakker, og når jeg kommer inn på meg selv er hun rask med å trekke tråden over til sitt eget liv.

Hva skal jeg gjøre? Bør jeg ta det opp ved første gode anledning? Eller er hun ikke verdt det i det hele tatt? Er det i det hele tatt en mulighet for at hun BRYR seg om meg eller vil hun bare ha meg som venninne for syns skyld? Hun har få nære venninner, og jeg lurer på om jeg begynner å se grunnen til det.

Noen lignende erfaringer?

[*melis*]

Jeg vet akkurat hvordan du har det, hadde en venninne som var akkurat slik som du beskriver venninen din! Kalte meg bestevenninnen sin, men hver gang vi var sammen snakket hun bare om seg selv (og som oftest om ting som overhode ikke interesserte meg og om folk jeg ikke en gang visste hvem var) Hun hadde heller ikke særlig mange nære venninner, og hun mislikte og ble mislikt av ganske mange.

Siden hun var barndomsvenninnen min og vi hadde mange gode minner sammen prøvde jeg lenge å holde på kontakten og bagatellisere problemet, men kom til slutt til at vitsen var borte når vi hverken hadde det gøy sammen lenger eller jeg kunne snakke med henne om noe som helst.

Så mitt råd er at du enten sier det som det er, at hun kanskje kan slutte å prate så mye om seg selv og begynne å høre litt på deg også, eller at du bare dropper henne.

Jeg har i alle fall ikke savnet kontakten med min venninne..

[Gjest Gulltopp]

Du burde nok ta det opp med henne på en pen måte før du avskriver henne. Det er ikke sikkert hun er oppmerksom på dette selv, og om hun nå likevel er det, betyr ikke det nødvendigvis at det er vondt ment fra hennes side. Ikke alle er like flinke til å gi andre oppmerksomhet eller vise interesse.

Hvis hun derimot fortsetter i samme sporet etter at du har snakket med henne om det og forklart at oppførselen hennes sårer deg, tyder det vel på at hun ikke er all verden å samle på.

[Vibs]

Jeg vet akkurat hvordan du har det!

Jeg har prøvd flere triks med min venninne, som å bryte inn i samtalen for å fortelle om noe som opptar meg, jeg har prøvd å ignorere det hun sier, jeg svarer med å prate om noe annet, jeg spør henne om ting jeg virkelig er interessert i å høre om fra livet hennes - ikke alt det andre skvalderet, jeg starter bare med å fortelle hvordan jeg har det. Og jeg kommer til kort.

Hun har nå fått seg kjæreste og har det bedre med seg selv enn på lenge, og mye har kommet seg veldig. Jeg har også tatt direkte respektløs opptreden (bryte avtaler, holde meg ventende fordi hun er opptatt med andre når vi har en avtalt tid) med henne. Hun har tatt seg sammen og jeg har blitt flinkere med å sette grenser. Men jeg må ofte stålsette meg når vi skal være sammen. Jeg har ingen gode råd til deg, og jeg ønsker ikke å bryte kontakten med denne venninnen. Så jeg kommer til å følge med på tråden din om du får noen fine råd! Jeg lurer litt på om jeg skal si direkte til henne at hun til tider er selvsentrert: jeg har gitt opp å ta det på en pen måte...

[Rio]

Jeg kjenner en sånn en. Jeg lurer på hva som gjør at folk er slik? Det kommer ut i fosser alt mulig som har med henne å gjøre. Det er umulig å diskutere noe særlig, som i en vanlig konversasjon. Jeg tør nesten ikke komme inn på noe annet, enn bare å jatte med på hva hun prater om. Jeg syns det funker greiest, når man har med "sånne" å gjøre. Jeg er ikke så ivrig etter å prate i timesvis om meg selv heller, så jeg overlever. Men herregud..

[Gjest Anonymous]

Husk at noen er vante til at alle buser på om sitt, og forventer at den andre også skal fortelle - at man ikke trenger å spørre "hvordan har du det" etc.

[Gjest Clamydia]

Sånne folk er uhelbredelige...og man går dritlei selv om de forteller aldri så spennende historier.. finn deg ei go venninne som ser lenger enn sin egen nesetipp du

[Gjest SumoBryter]

Noen mennesker er så selvopptatte, det skal gå ann å lytte også. Jeg har ingen slike venninner men jeg har kanskje värt slik selv for mange år siden. Men en dag forsto jeg at jeg ikke var en god lytter og bestemte meg for å bli en bedre lytter også, tror det er litt umodent å ikke ha evnen til å lytte, håper hun finner den for hennes egen del.

[Gjest Anonymous]

Si fra! Jeg kan ha en tendens til å være som du sier at venninna di er. Altså snakker mye om meg og mitt. Og det er IKKE fordi jeg ikke bryr meg om venninnene mine, men fordi de forventer litt at jeg skal ta den rollen. Samtidig kan jeg snakke og snakke og snakke, for så plutselig å komme på at jeg ikke har latt venninnene mine slippe ordentlig til. Da tar jeg meg i nakkeskinnet og ber venninnene mine si fra til meg.

Altså, det er ikke sikkert hun mener noe med det. Kan være det er ubevisst. Og for min egen del har jeg bedt venninnene mine si klart i fra, noe de også gjør. Og jeg, jeg blir sjeleglad, for jeg glemmer meg rett og slett.

Så si fra!! Prøv å få henne til å forstå at du også har lyst til å fortelle hvordan du har det, hva som har skjedd i ditt liv siden sist dere snakket sammen. Hvis hun blir sur er det kanskje ikke verdt å bruke så mye energi på henne mer. Det vil bli et stort irritasjonsmoment for deg, som tapper deg for energi. Hvis hun er som meg vil hun ta det med et smil. Og selv om hun kanskje ikke tenker over det akkurat der og da, vil hun nok tenke på det når hun kommer hjem til seg selv, og innse at du har helt rett.

[Gjest ¤Humlen¤]

Jeg har en venninne som er slik.., og selv om man pröver å si ifra er det en vanskelig situasjon.

Kan man bare si; Nå synes jeg du snakker for mye, holdt kjeft og hör på meg?

Det funket ikke for meg iallefall, .. Jeg har kuttet henne ut.

Hver gang jeg fortalte noe, kom hun med sin egen mye bedre opplevelse, og hun måtte alltid smyge inn hvor bra og godt likt hun var. Dårlig selvbilde fra hennes side? Vet ikke. Kanskje det var hele grunnen. Uannsett så er det for slitsomt å ta hensyn til slike behov og få så lite tilbakemeldinger på seg selv, da du hele tiden gir til henne. Og det er slitsomt å väre venner med noen som krever hundre prosent oppmerksomhet for å overleve.

[Gjest ¤Humlen¤]

Det er faktsik en viktig del av ett vennskap og pröve å höre/lytte til den andre. Det er greit at noen holder mer kjeft, og andre prater mer.., men det er ikke det vi prater om? Det er vel det at det faktisk finns personer uten särlig mye selvinnsikt som ikke kan se at hele deres liv og deres person ikke er verdens navle.

Om man föler at man ikke hörer på hva andre har å si, burde man pröve litt mer neste gang. Det er liksom ingen bagatell.

[Sommerfugl]

Jeg ville tatt det opp med henne. Hvis det ikke hjelper og vennskapet deres ikke lenger gir deg noen ting ville jeg kuttet henne ut.

[Gjest ¤Humlen¤]

Om man er venn med en slik person, burde man kanskje prøve å formidle dette. Eller hva er det å være en venn egentlig?

Regner med at den var til meg :-) . Og selvsagt gjør jeg det neste gang. Ikke prøver - gjør. Ville bare prøve å få frem at man ikke nødvendigvis er uinteressert i vennene sine liv selv om man er fryktelig opptatt av noe i sitt eget.

Nei, den var ikke spesiellt til deg.

Jo da man kan si ifra, selvfölgelig. Og det har jeg gjort også. Problemet er da personen (det finns sikkert i ulik grad dette her som alt annet) ikke forstår, eller er interessert i å få gransket sin person. Og da er det lett slike forhold bare glir ut... Ett vennskap er ikke verdt mer enn hva det er verdt - for å si det enkelt.

[Gjest Anonymous]

Jeg har hatt venner som var slik. Venner jeg var veldig glad i og som jeg fant på mye moro med. Men i det øyeblikket jeg virkelig behøvde en skikkelig venn som kunne lytte når ting ble vanskelig så sviktet de totalt.

Noen har rett og slett ikke evne til å prate om noe annet enn seg selv. Og når de mangler en slik selvfølgelig selvinnsikt så sier det mye om personen.

Har kuttet de ut nå og fått nye og bedre venner med tiden.

Nå er det bare min svigerinne som har samme tendens til å overkjøre, dominere og avbryte som mine tidligere venner. Det har hendt mer enn en gang at jeg har prøvd å fullføre en setning en fire-fem ganger etter hverandre og hun har avbrutt meg midt i setningen HVER gang. Ubeskrivelig irriterende.

Dessuten skal hun alltid overgå det andre forteller. Men det som virkelig får meg til å trekke på smilebåndet er når hun avbryter en eller annen stakkar og sier "hør nå her, nå skal JEG fortelle deg....etc" Noe mer arrogant enn det....sukk og stønn

I svigerfamilien er det den som skriker høyest som blir hørt. Det fører jo til at det er komplett umulig å føre en normal samtale i ethvert familiebesøk. Blir konstant avbrutt, og selv når folk spør meg et spørsmål så gir de meg aldri tid til å svare ferdig. Og jeg er IKKE treig. Forter meg alt jeg kan :-?

Tyder på dårlig folkeskikk og mangel på oppdragelse, og ikke minst liten respekt for andre medmennesker.

Nå holder jeg kjeft og lar de dure på. sier seg selv at jeg ikke gidder å invitere til familiebesøk lenger. De får holde seg hjemme til de kan oppføre seg.

[Gjest ¤Humlen¤]

Helt enig i det at når du virkelig trenger en venn som er veldig opptatt av sitt ellers, så er den ikke der da heller... fordi den aldri har värt särlig opptatt av ditt. Men det er slik jeg har merket det.

[Gjest Anonymous]

Jeg har en del slike "venninner". Det er ubehagelig å skulle prate med slike mennesker, som man gjerne vil kunne prate ordentlig med. De hører ikke etter hva man sier, de bare sitter og tenker på hva de skal si.

[~*Unni*~]

Jeg har IKKE sånne venninner...men har et par som er veldig glad i å prate ja. Men jeg synes ikke det er noe problem...kanskje fordi jeg er flink å prate selv og klarer lett å stupe inn i en samtale

(men jeg kjenner en som prater som en foss om alle ungene og alle slektninger med fornavn og jeg blir helt surrete i hodet og bare nikker og nikker mens tankene flyr helt til Kina )

Jeg ville bare si at jeg synes Sessan kom med mye bra her...og at du må tenke grundig over en ting (før du tenker på bare å bryte vennskapet) HUN sier at DU er hennes beste venninne! Det burde si deg mye...

Jeg ville iallefall latt henne få en sjangse. Si litt pent at du synes det kan være plagsomt at hun snakker så mye om seg selv og sitt og håper hun kan prøve å la DEG komme til orde i ny og ne Kankje vil hun bli litt snurt men hun får iallefall sjangsen til å vise om hun vil være en god venninne for deg også.

Regn med at hun får tilbakefall og at kanskje du må hinte litt i ettertid også.

Lykke til!

[MiniMjau]

men hva gjør du med en venninne du ikke har sett på flere måneder, og når dere endelig har funnet tid til å møtes så vil hun heller se TV enn å ta imot besøk. snufs.....

[Caramba]

men hva gjør du med en venninne du ikke har sett på flere måneder, og når dere endelig har funnet tid til å møtes så vil hun heller se TV enn å ta imot besøk. snufs.....

←

Den er lei. Trøst deg med at hun har et problem hvis hun lar TVen ta over for virkeligheten... Alle burde prioritere et møte med ordentlige mennesker fremfor et møte med den blinkende boksen i stua.