Er du foreldre med barn på 8-10-12 år, uten noe særlig kontakt med familie? Kan du hjelpe meg med en problemstilling?

[AnonymBruker]

Saken er det at jeg er tante til noen barn. Fulgte tett opp de første årene, men etter at jeg merket at det kun gikk enveis med foreldrene så har jeg kuttet relasjonene drastisk. Møtes nå bare til plikt. Dette rett og slett fordi jeg ble usikker på foreldrene (om de liker meg) eller om det bare var slik. Men jeg vet/ser de har mye kontakt med venner så tydeligvis så går det ikke kun enveis der, så de tar kontakt med andre, men da ikke meg. 

Men så tenker jeg på de barna, jeg kan ikke få barn så det hadde liksom blitt sjansen på «mine barn», men mine søsken og svigersøsken synes ikke det er viktig med familierelasjoner tydeligvis. Men jeg kunne jo ha «driti i foreldrene» og skapt relasjoner til barna uten de (med foreldrenes lov selvfølgelig, måtte bare svelge noen kameler på veien), men hvis barna vokser opp til å bli «kopier» av sine foreldre så må jeg bare se disse relasjonene for tapt for da er det ikke verdt energien å legge på det. Da må jeg skape meg noen annet. 

Er det da noen foreldre der ute med barn på 8-10-12 år, med like situasjoner, at man møtes kun til plikt, som legger merke til/hører/registrerer fra barna at barna skulle ønske det var mer kontakt, savner å ha tanter/onkler/kusiner/fettere i livet sitt eller tror du at barna blir lik sine foreldre og ikke synes dette er noe viktig da de lærer at «familie ikke har noe verdi».

Noen med synspunkter? 

Anonymkode: a20c1...a6d

[snoren]

Du kan jo adoptere

[AnonymBruker]

Mine barn elsker sine tanter og onkler, til og med de de ikke ser ofte. De er de barna blir mest glad for å være med! 

 

Anonymkode: 67d74...593

[AnonymBruker]

6 minutter siden, snoren skrev:

Du kan jo adoptere

Adopsjon er ikke en mulighet, da vi ikke har mulighet til å være så lenge ute av landet som en adopsjonsprosess krever. 

Anonymkode: a20c1...a6d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine barn elsker sine tanter og onkler, til og med de de ikke ser ofte. De er de barna blir mest glad for å være med! 

 

Anonymkode: 67d74...593

Det er jo bra. Da holder det med plikt-treffene i året da og man kan holde på relasjonen på denne måten alikevel. 

Anonymkode: a20c1...a6d

[snoren]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Adopsjon er ikke en mulighet, da vi ikke har mulighet til å være så lenge ute av landet som en adopsjonsprosess krever. 

Anonymkode: a20c1...a6d

Vær ærlig og direkte med denne familien, si at du savner barna skikkelig og kunne ønske dere hadde litt kontakt. Du kunne jo tatt med eldstemann på en ferie hvis du har råd, så får du gjort noe kult sammen med dem og skape minner, så har dere mer og snakke om så tar han kanskje mer kontakt selv om foreldrene ikke gjør det.

[snoren]

Eller kanskje bare invitert barna over på noe deilig mat og spillekveld eller se på film. Så kommer kanskje foreldrene etter etterhvert hvis de er interesserte.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, snoren skrev:

Vær ærlig og direkte med denne familien, si at du savner barna skikkelig og kunne ønske dere hadde litt kontakt. Du kunne jo tatt med eldstemann på en ferie hvis du har råd, så får du gjort noe kult sammen med dem og skape minner, så har dere mer og snakke om så tar han kanskje mer kontakt selv om foreldrene ikke gjør det.

 

Akkurat nå, snoren skrev:

Eller kanskje bare invitert barna over på noe deilig mat og spillekveld eller se på film. Så kommer kanskje foreldrene etter etterhvert hvis de er interesserte.

Jeg er ikke i tvil om at jeg kunne «tatt» barna når som helst for foreldrene elsker alenetid. Bruker barnevakt så ofte de kan, mye for å reise både sammen og hver for seg med venner. De er veldig opptatt av selvrealisering og synes det å ha fått barn er veldig slitsomt. De gleder seg alltid til ferier er over osv da de sier: «gudskjelov barnehage/skole igjen» 

men det var jo egentlig ikke det som var spørsmålet mitt, det jeg lurte på var jo om barna blir veldig lik sine foreldre og adopterer deres «familie er ikke noe viktig mentalitet» for da er vi tilbake på start om noen år når barna er store nok og blir etterhvert unge voksne/voksne. For den familiementaliteten er mitt rake synspunkt. Jeg synes familie burde vært veldig viktig, men dessverre i vår familie er jeg alene om å synes det. 

Anonymkode: a20c1...a6d

[snoren]

Det kan godt hende at de adopterer denne holdningen siden de har vokst opp med den, men hvis du viser deg som en bra tante å henge med, så er jeg sikker på at de gjerne vil tilbringe tiden sin med deg.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, snoren skrev:

Det kan godt hende at de adopterer denne holdningen siden de har vokst opp med den, men hvis du viser deg som en bra tante å henge med, så er jeg sikker på at de gjerne vil tilbringe tiden sin med deg.

Takk for svar 🙂

Anonymkode: a20c1...a6d

[snoren]

Man vil jo helst være venn med de man synes er hyggelige og bra folk. Uansett om det er familie eller venner. Personlig liker jeg ikke så godt ordet familie, jeg elsker familien min over alt på jord, men herregud så mye plikt det ligger bak. Nå har ikke jeg familie som tar kontakt med meg personlig, men hvis noen hadde gjort det og det var folk jeg gjerne hadde hatt lyst til å være rundt så hadde jeg takket glatt ja.

Endret 27. juli 2019 av snoren

[AnonymBruker]

Akkurat nå, snoren skrev:

Man vil jo helst være venn med de man synes er hyggelige og bra folk. Uansett om det er familie eller venner. Personlig liker jeg ikke så godt ordet familie, jeg elsker familien min over alt på jord, men herregud så mye plik det ligger bak. Nå har ikke jeg familie som tar kontakt med meg personlig, men hvis noen hadde gjort det og det var folk jeg gjerne hadde hatt lyst til å være rundt så hadde jeg takket glatt ja.

Nei, jeg har ingen i min familie som tar kontakt med meg heller så der er vi i samme båt. Jeg skulle ønske at de så at familie kunne vært viktig, men man kan jo ikke true folk heller. 

Anonymkode: a20c1...a6d