Noen tar så lett på livet!

[AnonymBruker]

Jeg missunner dem det. Selv om deres livsstandard er mye dårligere enn min, blir de bare ikke deprimerte. Jeg kjenner ei som ble kastet ut av moren sin og ble hjemøs, måtte bo hos venner og bodde nesten på gata ei periode. Likevel tar hun lett på det. Nå har hun fått barn og faren er 9 år yngre.. hun eier ikke evnen til å bekymre seg.

Broren min har slitt med mye som jeg har slitt med, men han går bare videre og glemmer. Han tenker ikke på fremtiden. Han sparer ikke noe særlig, tenker veldig her og nå og lever livet sitt. Han er aldri sosial, aldri ute og spiser eller fester så han sparer jo en del der. Eneste han bruker penger på er datautstyr og dyre husleier. Har ikke førerkort og bryr seg ikke.

jeg tok studiekompetanse, førerkortet så fort det lot seg gjøre. Men jeg er likevel deprimert. Jeg får liksom ikke tl livet. Jeg blir rotløs  de andre på. In alder har liksom planene klare..

Anonymkode: e2bb2...a09

[snoren]

Slutt å bekymre deg, livet går videre på en eller annen måte og hvis det ikke går videre så er det kanskje ikke så ille, det heller.

[AnonymBruker]

Jeg er litt sånn.. Gjør stort sett det jeg vil. Har ingen spesielle planer for fremtiden, planlegger sjelden mer enn et par dager frem i tid, unntaket er når jeg skal bestille ferie. Har ingen barn, har heller ikke noe ønske om å få det. Jeg elsker å leve fra dag til dag, her og nå! Har ingen utdannelse/fagbrev, det plager meg ikke i det hele tatt. Jeg har en jobb jeg trives i, tjener greit og har en del fritid. Orker ikke å jage etter status og rikdom. Jeg vil ikke eie mer enn jeg faktisk trenger, det blir så mye rot i leiligheten.

Kort oppsummert: Jeg har ingen planer, ingen utdannelse og jeg eier ikke mer jeg behøver. Men jeg er lykkelig. 

Anonymkode: e9c65...7d3

[AnonymBruker]

Trust your creator

Anonymkode: cedcc...860

[AnonymBruker]

Det er forskjell på folk, noen bekymrer seg mer for jobb/karriere/livsstandard/sparing av penger/kjøp av bolig enn andre, mens andre bare lever livet, og for noen kan det være frustrerende at det virker som andre har det så enkelt og greit hvis man selv sliter med mange bekymringer.

Når det er sagt, så er det ikke nødvendigvis sånn at det er hele sannheten. Mange har bekymringer, helseutfordringer eller annet som ikke syntes så godt på overflaten selv om de kanskje fremstår som lykkelige og ubekymrede, så man kan ikke alltid skue hunden på hårene.

Så er det for mange også slik at en viss utdannelse/jobberfaring/spare og penger/kjøpe leilighet og lignende gir avkastning senere i livet. Når man er i tyveårene er det lett å leve en "uforpliktet" livsstil der man ikke eier nåla i veggen, men mange opplever at det ikke er like gøy å bli eldre og ikke ha hverken utdannelse, med en jobb som ikke gir nok inntekt i en leid leilighet. Men samtidig må man ikke glemme å leve her og nå heller, og så lenge man har en viss plan om hvor man ønsker at livet skal peke som ung, så går det som regel bra. Alfa omega slik jeg ser det i Norge er å få seg en ålreit jobb (med eller uten utdannelse, det kommer jo helt an på hva man vil) kjøpt seg inn i boligmarkedet, betalt ned en del og spart opp litt slik at man skaper handlingsrom senere i livet. 

Anonymkode: 24dd5...106

[AnonymBruker]

Jeg håper du klarer å sette mer pris på livet. Det beste er om du kan gjøre det å lære å sette pris på alt du faktisk har oppnådd, og ikke ved å begynne å gi blaffen. Prøv også å jevnlig stoppe opp og tenk over hvordan det du holder på å gjøre påvirker lykkenivået ditt. Hvis du er deprimert vil kanskje ingenting føles så veldig gøy, men noen ting vil være bedre enn andre. Prøv å gjøre litt mer av det som får deg til å føle deg bedre.

Anonymkode: 0cc07...ea7

[Sliten&kjørt52]

På 27.7.2019 den 1.30, AnonymBruker skrev:

Likevel tar hun lett på det. Nå har hun fått barn og faren er 9 år yngre.. hun eier ikke evnen til å bekymre seg.

Broren min har slitt med mye som jeg har slitt med, men han går bare videre og glemmer.

Hadde jeg hatt barn, hadde jeg serr prøvd å ¨ta meg sammen¨... -Men finni ut 2 ting...

Ting 1 ... -Pult er pult, -OG Spist er spist...

Ting 2 ... -Livet er en rar dings   ...  

  +  ...

Kjør på.

a.

Endret 30. juli 2019 av Sliten&kjørt52
Tillegsinfo.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper du klarer å sette mer pris på livet. Det beste er om du kan gjøre det å lære å sette pris på alt du faktisk har oppnådd, og ikke ved å begynne å gi blaffen. Prøv også å jevnlig stoppe opp og tenk over hvordan det du holder på å gjøre påvirker lykkenivået ditt. Hvis du er deprimert vil kanskje ingenting føles så veldig gøy, men noen ting vil være bedre enn andre. Prøv å gjøre litt mer av det som får deg til å føle deg bedre.

Anonymkode: 0cc07...ea7

 

Jeg begynte å gi opp da jeg skjønte at folk ikke fjerner det stygge ansiktet sitt fra mitt ansikt. Orker ikke å leve i et samfunn hvor de fleste oppfører seg som fluer.

Fikk meg til å tenke på fluenes herre. Den leste jeg i tenåra.

Anonymkode: 12266...cb1