Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er i slutten av 20-årene, er gift, ingen barn, og bor like i nærheten av familien til mannen. Min egen familie bor på andre siden av landet. Jeg har ingen venner her, bortsett fra min mann.

Nå for tiden går jeg igjennom noe som gjør at jeg har det tungt og vanskelig. Jeg sliter med å holde humøret oppe, og føler ikke jeg har noen å snakke med. Mannen min vet selvsagt hvordan situasjonen er, men jeg føler jeg ikke kan snakke mer med ham om dette, da jeg allerede har lent meg på ham siden situasjonen oppsto. Jeg tror kanskje han ikke lenger vet hva han skal si, så derfor sier han minst mulig om situasjonen. 

Utenom mannen min, har jeg tre venner. Men det er sjelden noen av dem tar kontakt med meg, og ingen av dem spør meg hvordan det går med meg, til tross for at alle sammen er informert om min situasjon. De gangene det er kontakt mellom oss, er det alltid jeg som starter samtalen, og jeg spør alltid hvordan det går med dem, i håp om at de kanskje skal spørre meg tilbake, men det skjer liksom aldri. Jeg vil ikke mase så veldig på dem heller, for de har jo sine liv, og er opptatt med sine ting. 

Nå har situasjonen jeg står i, blitt enda verre, og jeg savner virkelig noen venner å prate med. Noen som faktisk har tid til å prate med meg, og som kan være der når jeg trenger dem. Jeg trenger en venn.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil ha ut av dette innlegget, men... Kanskje noen har noen gode ord?

Anonymkode: d38ed...adf

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Liker du å felle noen trær?

Endret av Egenskap
AnonymBruker
Skrevet
7 minutter siden, Egenskap skrev:

Liker du å felle noen trær?

Jeg skjønner ikke helt hva du mener?

Anonymkode: d38ed...adf

Skrevet

Hei, så leit at du har det vanskelig. Kanskje det blir litt mye for mannen din og vennene dine siden de ikke spør, kanskje det er bedre å prate om det som plager deg med en som er profesjonell? 

Skrevet

Helt ærlig. Jeg er den som sjelden tar initiativ. Det er det andre som gjør. Jeg er ikke helt likegyldig altså!Jeg spør hvordan det går iblant så klart. Men jeg vet og har jo erfart at om noen venner sliter, så er jeg der! Jeg lover! Jeg bare spinner litt rundt og mange å forholde seg til. Så vi er bare ulike. Jeg mener ikke å bagatellisere, jeg bør sette meg mer inn i andres liv nå og da. Men jeg vet også at vennene mine stoler på meg!

Du. Fortell hvordan du har det til de(n) du stoler mest på. Ikke vær redd for å være sårbar. Da vil du få respons. Håper jeg. Vi kjenner alt ut fra vår egen situasjon. Men jeg er til stede når noen er "nede" eller har problemer. Så prøv å være ærlig. 

AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, Iia skrev:

Hei, så leit at du har det vanskelig. Kanskje det blir litt mye for mannen din og vennene dine siden de ikke spør, kanskje det er bedre å prate om det som plager deg med en som er profesjonell? 

Jeg har egentlig ikke snakket med vennene mine om dette i det hele tatt, annet enn å informere om hvordan ståa er. Snakker også lite med mannen om det, men mer med ham enn med vennene mine. 

Jeg tror ikke det har blitt for mye for vennene mine, men jeg tror de rett og slett ikke tenker på å spørre hvordan det går, og jeg kommer ikke til å fortelle at jeg har det tungt, helt ut av det blå, for det "tvinger" dem liksom til å snakke om det. Men jeg skulle bare ønske de kunne spørre en gang i ny og ne, når de vet om situasjonen. 

En av vennene mine har et barn som selvsagt tar veldig mye oppmerksomhet, så henne snakker jeg veldig sjelden med. Og når vi først snakker, er det bare noen få setninger før hun har noe annet hun må gjøre. Hun er også ekstremt distré, svarer stort sett aldri på telefonen, og det tar mange timer og noen ganger flere dager før hun svarer på en melding. Vi er gode venner likevel, men jeg skulle ønsket hun hadde hatt tid til å prate en liten halvtime nå og da. 

En annen av vennene mine er opptatt med flytting og ny jobb, og før det var hun på ferie i utlandet. Hun glemte helt bursdagen min, og hun sender meg sjelden noen meldinger ellers.

Jeg forstår jo så klart at når man blir voksen og ikke bor i nærheten av hverandre lenger, så er det lett at man glir fra hverandre, men når man er så lett tilgjengelig som i dag, burde det ikke være SÅ vanskelig å holde litt kontakt, mener jeg. 

Kanskje jeg bare er frustrert over min egen situasjon, og at en del av mitt liv rakner sammen, mens alle vennene mine har ting på stell og ikke har tid til meg. Eller så tenkjer jeg at vi er venner, mens de ikke tenker det samme. Jeg vet ikke. Alt jeg vet er at jeg ikke har noen å snakke med når jeg trenger det, og jeg syns det er ufattelig vanskelig. 

Anonymkode: d38ed...adf

Skrevet

Så trist! Nåfikk jeg skikkelig vondt av deg. Jeg håper du får utvidet vennekretsen din. Gode venner skal jo bry seg om deg og lure på hvordan dagar det. Kanskje kan du si til den av vennene du føler deg nærmest at du har det vanskelig og trenger litt trøst og støtte? 

AnonymBruker
Skrevet

Få deg barn, så er ensomheten borte på et øyeblikk! Riktignok tar det 9 mnd, men ensomhet er ikke noe som plutselig er borte heller.

Anonymkode: 2b725...85d

  • Liker 2
Skrevet

Kan du reise og besøke familien din, ville det hjelpe? Vil familien din være der for deg? 

AnonymBruker
Skrevet
10 minutter siden, Iia skrev:

Kan du reise og besøke familien din, ville det hjelpe? Vil familien din være der for deg? 

Det er familien min som er problemet, og som gjør at jeg har det vanskelig. Så å besøke dem vil neppe hjelpe så veldig mye, dessverre. :( Jeg prater en del med broren min, men han har det like vanskelig som meg, og har derfor ingen råd å komme med. Vi finner litt støtte i hverandre, da, men jeg tror det kan være litt bra å få snakket med noen som er utenforstående, men som likevel kan støtte meg litt.

Anonymkode: d38ed...adf

AnonymBruker
Skrevet

Har du bedt om å få en hund?

Anonymkode: e19a9...9a1

  • Liker 1
Skrevet

Så bra at du har broren din, ihvertfall ❤️

  • Liker 2
Skrevet

Du er på en plass i livet der du ikke skal være!

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du bedt om å få en hund?

Anonymkode: e19a9...9a1

Vi skal få oss hund, men må spare opp litt penger først, samt finne oppdretter som planlegger kull. Men det hjelper liksom ikke på situasjonen min akkurat nå. Håper dog at en hund kanskje kan hjelpe meg å bli kjent med folk her, og kanskje etterhvert få meg en venn eller to i byen. ❤️ 

Anonymkode: d38ed...adf

Skrevet

Er det en Facebook-gruppe for de som vil ha flere venner i ditt nær9mråde? Det finnes flere slike grupper. Kanskje det kunne være noe? Det høres ut som du gjerne vil ha venner, ekte venner, fremfor baby og hund? 

  • Liker 1
Skrevet

Kan du pakke ned teltet, du er rett og slett ikke der du skal være i livet. Det du beskriver kommer til vedvare veldig lenge om du ikke handler, og lukker pcen.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Nå vet ikke jeg hva som er problemet, men kan relatere til familieproblemer som gjør hverdagen utfordrende og veldig vanskelig. Jeg selv er på et ganske mørkt sted i livet- og ikke vet hvordan jeg skal komme meg opp, har heller ikke mange venner, og føler meg ensom og forlatt- har derfor ingen gode råd å komme med. Men jeg vil du skal vite at du ikke er alene ❤️ håper at mannen din kan være en støtte for deg, men det fordrer selvsagt at du klarer å sette ord på vanskelighetene og gir han en pekepinn på hva du trenger av han. Om det bare er å holde rundt deg, så si det til han. Han setter nok også pris på å få vite😊

Anonymkode: d455f...7cf

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvis du har vært en slik jente som har prioritert tid med mannen enn venninner forstår jeg hvorfor du ikke har så mange. Jeg har mange venninner som bor med kjæresten sin, men i helgene kan de ikke finne på noe fordi «jeg skal være med per» SOM DU ER MED 24/7 SYV DAGER ELLERS I UKA. 

Ikke sikkert du er en av de men om du er så skjønner jeg at de ikke tar kontakt. 

Anonymkode: 86b0a...acc

Skrevet

Bli med på en aktivitet. Røde kors, padlegruppe, turistforeningen, dans, karate etc. Gjør noe for å få et større nettverk og forbedre din egen situasjon. 

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har vært en slik jente som har prioritert tid med mannen enn venninner forstår jeg hvorfor du ikke har så mange. Jeg har mange venninner som bor med kjæresten sin, men i helgene kan de ikke finne på noe fordi «jeg skal være med per» SOM DU ER MED 24/7 SYV DAGER ELLERS I UKA. 

Ikke sikkert du er en av de men om du er så skjønner jeg at de ikke tar kontakt. 

Anonymkode: 86b0a...acc

24/7 syv dager ellers i uka. 24/7 betyr 24 timer i døgnet  7 dager i uken altså:fnise:

Anonymkode: dbd64...62f

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...