Hvor mye oppdrar man en 1-åring?

[AnonymBruker]

Barnet mitt har nettopp fylt 1 år, og hun virker til å forstå en hel del. Vi har mye fokus på omsorg, kjærlighet og forståelse, og prøver å lære henne å være snill med andre barn og dele leker osv. Men når det gjelder feks å sitte fint med bordet er jeg usikker. Vi prøver at vi spiser frokost/middag sammen, og vil at hun skal ha mest mulig matglede, men skal hun måtte sitte ved bordet like lenge som oss, når hun er mett? Eller skal hun få komme ned på gulvet og leke mens vi spiser opp?  Og skal vi kjefte når hun kaster mat på gulvet? Når hun griser med vilje? Tar fatet opp ned?Jeg kommer ikke på flere eksempler i farten, men hvor mener dere grensa bør gå?

Anonymkode: af33d...8c0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt har nettopp fylt 1 år, og hun virker til å forstå en hel del. Vi har mye fokus på omsorg, kjærlighet og forståelse, og prøver å lære henne å være snill med andre barn og dele leker osv. Men når det gjelder feks å sitte fint med bordet er jeg usikker. Vi prøver at vi spiser frokost/middag sammen, og vil at hun skal ha mest mulig matglede, men skal hun måtte sitte ved bordet like lenge som oss, når hun er mett? Eller skal hun få komme ned på gulvet og leke mens vi spiser opp?  Og skal vi kjefte når hun kaster mat på gulvet? Når hun griser med vilje? Tar fatet opp ned?Jeg kommer ikke på flere eksempler i farten, men hvor mener dere grensa bør gå?

Anonymkode: af33d...8c0

Nei, dere skal ikke kjefte. Aldri kjefte. Ros barnet når hun oppfører seg som dere vil, IKKE kjeft eller straff når hun gjør det motsatte. Alle eksemplene du nevner ville jeg bare ignorert, og så skrytt masse av barnet når det spiser uten å grise, setter tallerkenen sin pent på bordet og putter mat i munnen i stedet for på gulvet. En 1-åring skal selvfølgelig ikke behøve å sitte ved bordet og vente lenge etter at hun har spist opp. Skryt av barnet og la det leke når det er ferdig med å spise. 

Anonymkode: a51f7...248

[AnonymBruker]

Mine fikk "Nei" og ble fjernet fra ting de ikke skulle være borti eller vi satte ting høyt og i andre rom. Ved bordet satt de og spiste. Var det selskap prøvde vi å forlenge med en leke eller to når mat var fortært, men vi forventet aldri at en ettåring ikke skulle dille med bestikket, snurre rundt i setet eller gå avgårde fordi det var kjedelig. Jeg sa lite til sånt, og de fikk nei og tok bort servietten om de rev den opp. Sa hysj og tok bort gaffel om den ble brukt til tromme. Og lot dem slippe på gulvet raskt. 

Konsekvenser annet enn direkte ved å fjerne ting eller fjerne barnet fra en situasjon med bestemt stemme, fantes ikke før de var over to år. Jeg oppdro med andre ord mine barn under 2 år, litt som man oppdrar en hund. Direkte beskjed når det skjer. Å si lenge etterpå at ting ikke er greit, eller straffe med isolasjon eller fratatt goder, skjedde ikke. 

Vi hadde også høy toleranse for rot med mat, fordi det er steg 1 til å spise pent selv. Man må finne ut at saus på fingrene ikke er så lurt, og det finner man ut ved å få saus på fingrene. Om og om igjen. Alt skal læres. Å bli fortalt ting, funker ikke før språket er mye bedre og ungen forstår abstrakte ting. Resten må læres. 

Anonymkode: 3764e...18c

[AnonymBruker]

Har svoger og svigerinne som forventer at barnet på 2 1/2 skal sitte ved bordet til alle er ferdig med å spise. Slik har det alltid vært. Når jeg spiser med barnet kaster jeg i meg maten slik at ungen skal få gå fra bordet. Mor og far er kjent for å sitte leeeeenge med bordet. Synes så små barn skal få gå når de er mette.

Anonymkode: 68fa6...e8d

[Gjest RødeFare]

Barn under 4 må få gå fra bordet når de er ferdige, under forutsetning at de ikke forstyrrer dem som fortsatt spiser. (Siste kan være vanskelig å få til når barnet er under 2 år, men de tåler fint å få beskjed.)

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt har nettopp fylt 1 år, og hun virker til å forstå en hel del. Vi har mye fokus på omsorg, kjærlighet og forståelse, og prøver å lære henne å være snill med andre barn og dele leker osv. Men når det gjelder feks å sitte fint med bordet er jeg usikker. Vi prøver at vi spiser frokost/middag sammen, og vil at hun skal ha mest mulig matglede, men skal hun måtte sitte ved bordet like lenge som oss, når hun er mett? Eller skal hun få komme ned på gulvet og leke mens vi spiser opp?  Og skal vi kjefte når hun kaster mat på gulvet? Når hun griser med vilje? Tar fatet opp ned?Jeg kommer ikke på flere eksempler i farten, men hvor mener dere grensa bør gå?

Anonymkode: af33d...8c0

Man oppdrar ikke en ettåring, man veileder dem i. Uvanlig at du klarer å veilede barnet i lek med andre, men ikke i at man  ikke kaster mat på gulvet. 

Kaster barn mat på gulvet så fjerner man maten barnet får tak i, før maten havner på gulvet. Og sier bestemt men uten å skremme barnet at man ikke kaster mat på gulvet. 

Sitter barnet i ro og man prater rundt matbordet, så kan barnet sitte. Er barnet lite interessert i å sitte ved bordet, så slipper du barnet ned. 

Vi hadde dager der vi pyntet oss og barna fikk kjole på, før vi gikk ut og spiste. Da ble detmå sitte ved bordet noe høytidelig og spesielt, for alle. 

Anonymkode: 99929...de5

[AnonymBruker]

I denne alderen anser jeg det som viktigst å rose det du syns er bra. Vi bruker ikke ordet flink, men gir oppmerksomhet når hn prøver noe og får til f.ex 

pågangsmot heier vi på.

vi heier også på ting som å kaste gissel Wien selv i søpla, at hn henter støvlene sine selv når vi skal ut og tannpuss. 

Det eneste vi gjør av «negative» tilbakemeldinger er å ikke slå. Da sier vi stopp, holder handa til barnet og viser at man heller kan stryke. Vi sier også stopp hvis ungen går bort til hunden mens den ligger på plassen sin, eller hvis ungen tar hundens leker eller klatrer oppå salongbordet for å hoppe. 

 

Anonymkode: 5df35...71b

[AnonymBruker]

Utrolig hvordan kaste bleien sin selv i søpla ble til Gissel Wien ...... jaja 😅

Anonymkode: 5df35...71b