Ta en ny bachelor?

[Potterose]

Hei!

Jeg er 27 år, og har jobbet som lærer i to år nå. Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som dette resten av livet. Det er selvsagt en del positivt med yrket som det å bety en forskjell for noe og se elever mestre, men jeg opplever å jobbe MYE.. Alt jeg ønsker meg er en jobb hvor jeg har fri når jeg har fri. Arbeidsbelastningen har blitt bedre med litt erfaring, men jeg ønsker meg barn med tiden, og kan ikke tenke meg å kombinere dette med læreryrket. Jeg vil ha tid til venner, familie og hobbyer. Føler rett og slett jeg drukner, og at jeg er svært umotivert. Er mye lei meg for dette, og det preger meg hjemme. På jobb er jeg kjent for å være flink.

Har et sterkt ønske om å bli sykepleier, men det vil bety noen år på skole. Har noen vært i samme situasjon? Er etablert og vet at vi vil få det til økonomisk så lenge jeg jobber på si, men føler meg litt som en belastning. Han er positiv til at jeg skal studere så lenge jeg er lykkelig. 

 

Vi ønsker også å få barn. Selv tenker jeg at det kanskje er mest gunstig å få barn før jeg begynner på studiet enn midt  i siden jeg har jobbet 100% noen år og tjent meg opp rettighet til penger i permisjon. Det er uaktuelt å vente med barn til jeg eventuelt er ferdig på studiene

 

Håper noen har noen gode råd! Føler meg veldig alene om å ha det slik, så håper det er noen som er eller har vært i en liknende situasjon som kan hjelpe meg

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Potterose skrev:

Hei!

Jeg er 27 år, og har jobbet som lærer i to år nå. Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som dette resten av livet. Det er selvsagt en del positivt med yrket som det å bety en forskjell for noe og se elever mestre, men jeg opplever å jobbe MYE.. Alt jeg ønsker meg er en jobb hvor jeg har fri når jeg har fri. Arbeidsbelastningen har blitt bedre med litt erfaring, men jeg ønsker meg barn med tiden, og kan ikke tenke meg å kombinere dette med læreryrket. Jeg vil ha tid til venner, familie og hobbyer. Føler rett og slett jeg drukner, og at jeg er svært umotivert. Er mye lei meg for dette, og det preger meg hjemme. På jobb er jeg kjent for å være flink.

Har et sterkt ønske om å bli sykepleier, men det vil bety noen år på skole. Har noen vært i samme situasjon? Er etablert og vet at vi vil få det til økonomisk så lenge jeg jobber på si, men føler meg litt som en belastning. Han er positiv til at jeg skal studere så lenge jeg er lykkelig. 

 

Vi ønsker også å få barn. Selv tenker jeg at det kanskje er mest gunstig å få barn før jeg begynner på studiet enn midt  i siden jeg har jobbet 100% noen år og tjent meg opp rettighet til penger i permisjon. Det er uaktuelt å vente med barn til jeg eventuelt er ferdig på studiene

 

Håper noen har noen gode råd! Føler meg veldig alene om å ha det slik, så håper det er noen som er eller har vært i en liknende situasjon som kan hjelpe meg

Jeg var ferdig utdannet lærer da jeg var 40 år, har nå jobbet i 5 år og jeg må si at drukningsfølelsen varte nok de 3 første årene. Det var tøft å være nyutdannet, jeg fikk lite støtte som ny og måtte lære meg mye på egenhånd. Jeg kjente veldig på praksissjokket som er så kjent. Om jeg skal råde deg til noe, så ville jeg fått barn før jeg begynte på ny utdanning mtp hva du har krav på i permisjon. Dessuten så ville jeg prøvd læreryrket i et par år til før jeg bestemte meg for å prøve noe nytt. Ellers så er du så pass ung, at du har mulighet til å ta ny utdanning om du virkelig ønsker det. Lykke til. 

Anonymkode: 1d3ee...844

[AnonymBruker]

ALLE og da mener jeg alle mine kollegaer som har fått barn de siste årene er på evig jakt etter dag jobb, bort fra turnus jobbing. De synes det verste er å dra på jobb hver 3 helg eller i julen, påsken osv, eller å ikke få velge sommerferie men må ut i puljer. De vil heller tilbringe den tiden med mann og barn. Ville tenkt meg om før jeg valgte å bli sykepleier midt i småbarnsperioden. 

Anonymkode: db5ee...35c

[AnonymBruker]

Ut i fra hva du skriver, ville jeg ikke anbefale deg å bli sykepleier. Bare se på antallet tråder i dette forumet om sykepleiere som ønsker seg vekk fra yrket, og ikke minst- hvorfor de ønsker seg vekk. 

Anonymkode: a0e37...af9

[AnonymBruker]

Folk sier lærere fortjener mye fri pga mye av jobben en usynlig. Det gjelder for alle yrker. Lærere er ikke spesielt utsatt da mye arbeid for de andre er innlagt i timer på jobb. I læreryrket kan du godskrive. Tenk deg nøye om før du bytter!

Anonymkode: 36c01...f04

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ALLE og da mener jeg alle mine kollegaer som har fått barn de siste årene er på evig jakt etter dag jobb, bort fra turnus jobbing. De synes det verste er å dra på jobb hver 3 helg eller i julen, påsken osv, eller å ikke få velge sommerferie men må ut i puljer. De vil heller tilbringe den tiden med mann og barn. Ville tenkt meg om før jeg valgte å bli sykepleier midt i småbarnsperioden. 

Anonymkode: db5ee...35c

Da har du nok ikke møtt meg. Jeg finner stor glede i å være sammen med mine pasienter i jula. Barnet lider ikke av å være med far og besteforeldre. Selvsagt hadde det vært best å være med barna mine, men de lider ingen nød av å mangle mor. Mor gjør en viktig og givende jobb. Jeg er på jobb og vet alle mine(inkludert pasienter) har det godt. Det samme vet barna. Jeg er der hele året. Om det er et problem å jobbe helligdag har du valgt feil yrke.

Anonymkode: 36c01...f04

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var ferdig utdannet lærer da jeg var 40 år, har nå jobbet i 5 år og jeg må si at drukningsfølelsen varte nok de 3 første årene. Det var tøft å være nyutdannet, jeg fikk lite støtte som ny og måtte lære meg mye på egenhånd. Jeg kjente veldig på praksissjokket som er så kjent. Om jeg skal råde deg til noe, så ville jeg fått barn før jeg begynte på ny utdanning mtp hva du har krav på i permisjon. Dessuten så ville jeg prøvd læreryrket i et par år til før jeg bestemte meg for å prøve noe nytt. Ellers så er du så pass ung, at du har mulighet til å ta ny utdanning om du virkelig ønsker det. Lykke til. 

Anonymkode: 1d3ee...844

Er ikke lærer, men enig. Du vil få mye mer igjen økonomisk hvis du får barn før du evt studerer. Dette fordrer selvsagt at dere klarer dere økonomisk mens du studerer. 

Jeg ville også tenkt meg nøye om. Vil du virkelig få bedre tid til familie og andre ting i livet som sykepleier? Jeg må si jeg tviler. Du må regne med å jobbe mye kveld og helg, og det kan være tøft med barn. Hva jobber partneren din med? Min partner jobber også mye kveld/helg, og for at det skal gå rundt, er vi helt avhengige av at jeg tar på meg alt ansvar for ungene. Dette setter begrensninger for oss alle. Hans jobb setter også begrensninger for hva barna kan være med på på fritiden. F.eks at barna ikke kan være med på fotballcup fordi pappa jobber, og lillebror på to år ikke kan være med på cup av ulike årsaker. 

Du må også legge inn i beregningen at som sykepleier har du ikke fri mer enn fem uker i året, og høstferie, vinterferie, juleferie, sommerferie, påskeferie - det er en vanskelig kabal å få til å gå opp med skolebarn. Enda verre blir det når du må jobbe på helligdagene i tillegg. 

Det vil dessuten neppe lønne seg for deg økonomisk å ta ny utdanning. Du vil tape inntekt og pensjon i tre år, og yrket du vil inn i, er ikke bedre betalt enn det du har nå, så de pengene er tapt. 

Anonymkode: 05d98...48c

[AnonymBruker]

8 timer siden, Potterose skrev:

Hei!

Jeg er 27 år, og har jobbet som lærer i to år nå. Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som dette resten av livet. Det er selvsagt en del positivt med yrket som det å bety en forskjell for noe og se elever mestre, men jeg opplever å jobbe MYE.. Alt jeg ønsker meg er en jobb hvor jeg har fri når jeg har fri. Arbeidsbelastningen har blitt bedre med litt erfaring, men jeg ønsker meg barn med tiden, og kan ikke tenke meg å kombinere dette med læreryrket. Jeg vil ha tid til venner, familie og hobbyer. Føler rett og slett jeg drukner, og at jeg er svært umotivert. Er mye lei meg for dette, og det preger meg hjemme. På jobb er jeg kjent for å være flink.

Har et sterkt ønske om å bli sykepleier, men det vil bety noen år på skole. Har noen vært i samme situasjon? Er etablert og vet at vi vil få det til økonomisk så lenge jeg jobber på si, men føler meg litt som en belastning. Han er positiv til at jeg skal studere så lenge jeg er lykkelig. 

 

Vi ønsker også å få barn. Selv tenker jeg at det kanskje er mest gunstig å få barn før jeg begynner på studiet enn midt  i siden jeg har jobbet 100% noen år og tjent meg opp rettighet til penger i permisjon. Det er uaktuelt å vente med barn til jeg eventuelt er ferdig på studiene

 

Håper noen har noen gode råd! Føler meg veldig alene om å ha det slik, så håper det er noen som er eller har vært i en liknende situasjon som kan hjelpe meg

Anbefaler videreutdanning. Med master i spes.ped kan du søke jobb i PPT eller BUP. 

Anonymkode: 08bba...406

[AnonymBruker]

Enig med AB over. Anbefaler master i spes.ped

Anonymkode: 0e709...d2b

[AnonymBruker]

Absolutt lurt å få barn før du begynner på studier. Jeg er sykepleier, og stort sett alle jeg kjenner som har småbarn ønsker seg en jobb med mindre vaktbelastning, så det er noe å tenke på før du bytter yrke. De fleste har ikke noe imot å jobbe litt kveld/natt/helg, men det er hyppigheten som skaper utfordringer. Hver tredje helg og et par vakter i uken blir fort mye med en kabal som skal gå opp hjemme. Når barna blir større er det lettere, men fremdeles utfordrende å måtte stresse med å få fri bursdager, konfirmasjoner o.l. Lønnen vil også i stor grad avhenge av vaktbelastning, kun dagjobb = mindre lønn. Jeg har tatt videreutdanning og har nå en spesialisering der det er lett å få dagjobb, likevel velger mange å jobbe litt vakter for å øke lønnen. Du har fri når du har fri som sykepleier, men samtidig er det forventet at du holder deg faglig oppdatert, uten at det settes av tid til det på jobb. Så blir fort litt lesing på fritiden om du er pliktoppfyllende. Tenk imidlertid godt gjennom om du virkelig er villig til å ofre helg, høytid og flere hverdager med familien, det koster mer enn du tror. Jeg tviler ikke på at det er travelt å være lærer, men du har likevel en del valgfrihet i når og hvor arbeidet skal gjøres utenom fastlagt arbeidstid. Du kan ta med rettearbeid og planlegging på hytta, utsette det til en dag det regner når det plutselig blir sol eller velge å legge det utenom niesens konformasjon. Som sykepleier må du møte opp samme hva. 

Anonymkode: 283ac...abd

[AnonymBruker]

Hadde ALDRI byttet fra lærer til Spl. Jeg skal selv bort fra yrke-ønsker et yrke som ikke har daglig ansvar for andres liv,helse, ve og vel. Det spiser en opp tilslutt. Men en ny bachelor støtter jeg. Vi lever bare en gang.  

Anonymkode: 10176...335

[AnonymBruker]

Ikke bli sykepleier! Du vil lengte deg tilbake til læreryrket. 

Jeg er enig i at den ukentlige belastningen som lærer er stor. Men man har også mulighet til å være hjemme i ferien, og man har en lang sommerferie å hente seg inn på. Det tror jeg du vil ha stor glede av når du får barn, og du har kommet deg mer inn i yrket. Kanskje har du mulighet til å jobbe redusert når du har små barn?

Eventuelt kan du kanskje bygge videre på utdannelsen, f. eks ledelse for å bli avdelingsleder eller rektor. Men jeg tror du må belage deg på at i alle jobber kan arbeidsbelastningen til tider være høy, og kreve at du jobber etter kl 16. 

Anonymkode: cd80f...6bb

[AnonymBruker]

To år er jo ikke mye da. Jeg har ofte lest at man trenger tid på å finne sin plass som lærer. Jeg holder på med utdannelsen selv. 

Hva med å bygge på? Utdanningsledelse, spes.ped, logoped, eller lignende? 

Anonymkode: c9a67...08f

[AnonymBruker]

Hva med å ta barnehagepedagogikk og jobbe i barnehage? Jeg jobber i barnehage og stortrives! Det er nok å henge fingrene i når jeg er på jobb. Men jeg går på jobb og gjør jobben min, så går jeg hjem og gjør akkurat det jeg vil. Sjeldent overtid og ingen ting jeg trenger å jobbe med hjemmefra. 

Det at mange mistrives i dette yrket og "rømmer" fra det kan komme av mange grunner, men her i området er det ikke slik. Mange nærmer seg pensjonsalder og trives fortsatt like godt. Det har nok alt å si at du havner i en god barnehage.

Anonymkode: 95099...79e

[AnonymBruker]

På 26.7.2019 den 0.40, Potterose skrev:

Hei!

Jeg er 27 år, og har jobbet som lærer i to år nå. Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som dette resten av livet. Det er selvsagt en del positivt med yrket som det å bety en forskjell for noe og se elever mestre, men jeg opplever å jobbe MYE.. Alt jeg ønsker meg er en jobb hvor jeg har fri når jeg har fri. Arbeidsbelastningen har blitt bedre med litt erfaring, men jeg ønsker meg barn med tiden, og kan ikke tenke meg å kombinere dette med læreryrket. Jeg vil ha tid til venner, familie og hobbyer. Føler rett og slett jeg drukner, og at jeg er svært umotivert. Er mye lei meg for dette, og det preger meg hjemme. På jobb er jeg kjent for å være flink.

Har et sterkt ønske om å bli sykepleier, men det vil bety noen år på skole. Har noen vært i samme situasjon? Er etablert og vet at vi vil få det til økonomisk så lenge jeg jobber på si, men føler meg litt som en belastning. Han er positiv til at jeg skal studere så lenge jeg er lykkelig. 

 

Vi ønsker også å få barn. Selv tenker jeg at det kanskje er mest gunstig å få barn før jeg begynner på studiet enn midt  i siden jeg har jobbet 100% noen år og tjent meg opp rettighet til penger i permisjon. Det er uaktuelt å vente med barn til jeg eventuelt er ferdig på studiene

 

Håper noen har noen gode råd! Føler meg veldig alene om å ha det slik, så håper det er noen som er eller har vært i en liknende situasjon som kan hjelpe meg

Kan jeg spørre hva du bestemte deg for å gjøre ?  

Anonymkode: 8f65b...233

[AnonymBruker]

Hva med barnehagelærer? Det er en annen form for lærer og der har du mer tid til venner og slipper å gå gjennom å rette prøver og mye på fritid.

Anonymkode: 27d6b...03c

[MortenMinstelønn]

Jeg tror ikke jeg kan hjelpe.  Men har opplevd noen rare ting. Da jeg ble bitt av en sawscaled-viper som er en hissigpropp, så gjorde det så vondt at det sprengte skalaen min fra en til ti. Men i etterkant tror jeg at et bitt fra meg mot den tynne kroppen hadde vært farligere. Vi tror vi taper så ofte. Det er ikke sant. Den farlige hissigproppen av en giftig slange som er værst i midtøsten, hadde tapt mot meg. Hvis jeg bet tilbake. Lykke til med ditt liv. Beklager for et merkelig råd.