Flytte til utlandet med barn, far nekter.

[AnonymBruker]

Jeg har en 14 åring, som overhodet ikke trives på skolen her vi bor. Jeg er og kronisk syk, så syk at det er svært lite jeg klarer. Min sykdom blir mye bedre i Spania. Fetteren til sønnen min bor i Spania med sin familie, går på skole der og trives. Så vi ønsker jo å flytte ned dit, de er like gamle, så de havner i samme klasse. Det er få elever, og godt sosialt miljø, så det hadde jo passet min sønn veldig godt. Og vi hadde fått det bedre, da min helse og hadde blitt betraktelig bedre. Men far setter seg helt på bakbena. Han har ikke sett sønnen sin på 4 mnd, hans valg, heller ingen planer om å se han de 2 neste månedene. Jeg har og tilbudt meg, at jeg står for flybilletter så sønnen kan besøke far, eller til far hvis han vil komme ned å besøke sønnen sin. Her har far alltid hatt veldig varierende samvær, på det verste var det 1-2 helger i året, på det beste 10 helger i året. Men dette varierer som en jojo, og sønnen er ganske dritt lei nå, og har heller ikke så mye lyst til å reise til far lenger. 

Men kan far faktisk nekte, når han har så lite samvær? Hadde han nå ennå hatt vanlig samvær, så hadde han selvfølgelig vært i sin fulle rett til å nekte. 

Anonymkode: ce6d7...2e5

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan han det - hvis du ikke har 100% omsorg av barnet.  Hvordan er avtalen deres?

Anonymkode: 9ea36...961

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig kan han det - hvis du ikke har 100% omsorg av barnet.  Hvordan er avtalen deres?

Anonymkode: 9ea36...961

Vi har ingen avtale. Han møter aldri opp på familievernkontoret, for å lage avtale. Det er 12 år siden vi gikk fra hverandre, og vi har ikke hatt noe avtale på denne tiden, og bare tull med samvær.

Anonymkode: ce6d7...2e5

[nordlending]

Har dere delt foreldreansvar for gutten?

[nordlending]

Barneloven § 40 regulerer spørsmålet ditt. I det tilfelle at du har foreldreansvar alene, gjelder første ledd, som lyder slik:

Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet.

Har dere felles foreldreansvar, regulerer § 40 annet ledd forholdet: Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte ut av landet eller ta opphald utanfor landet utover stuttare utanlandsferder, jf. § 41. Det same gjeld der eit avtalt opphald blir forlenga eller endra, til dømes der barnet blir etterlate.

[semperflorens]

Foreslår at du hører med en advokat. F.eks. så er https://www.advokatenhjelperdeg.no/advokatvakten/ eller https://www.advokatenhjelperdeg.no/spor-advokat/ et greit sted å starte for å få en faglig vurdering av om det er vits å gå videre med saken juridisk sett. Ser de har stengt nå i juli, men det kan jo hende de har svart på noen liknende spørsmål som ligger der.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Vi har delt foreldreansvar, da vi var gift da vi fikk sønnen vår. Får nok ta kontakt med en advokat og høre om råd. 

Anonymkode: ce6d7...2e5

[regine]

TS, nå blir jeg hengt av fedremafiaen her inne, men flytt. Altså ta gjerne kontakt med advokat, det er uansett lurt, men hvis situasjonen er som du forklarer så er det mange grunner til at dette kan gjøres. Tross det loven sier. 

Det er flere grunner til at far stiller svakt her. Dere har ingen samværsavtale overhode, så det er ikke noe avtalt samvær far går glipp av. Dernest at far ikke vil ha eller gidder ha noe særlig samvær uansett. (Noe jeg antar du kan dokumentere at har vært slik hele veien) Så er det et vesentlig poeng at ungen er 14 - da skal det legges stor vekt på hva barnet selv vil. I hht. Barneloven skal barn høres fra de er 7 og jo eldre de blir, jo mer skal deres mening vektlegges (og merk: jeg sier ikke, og det gjør heller ikke loven, at barnet skal bestemme selv, for det er noe annet). Så er det at systemets kverner maler langsomt. Jeg vet ikke om du hadde tenkt å dra til skolestart (og det er vel nokså snart), men det er ikke mulig for far å stanse det om dere drar nå. Du sier han uansett ikke har planer om samvær de neste to måneder, da spiller det uansett ingen rolle hvor dere er? I første omgang kan det jo uansett være lurt å ikke brenne alle broer, det kan jo tenkes dere mistrives eller at det av andre grunner ikke funker så bra som håpet. 

Det økonomiske er også viktig, det er regler for hvor lenge man kan bo i utlandet pr år uten å miste div rettigheter og sånt, så det må du også sjekke opp. Ikke lurt å ikke være medlem av folketrygden etc. Du må iallfall være helt sikker på hvilke lover og regler som gjelder, i sånne saker må man vite, ikke bare tro. 

Men altså, det er ikke umulig at dere ikke kan dra, ta en prat med advokat, finn ut hva som må gjøres rent praktisk og vurder en kortere tids prøveperiode nå framover, når du uansett vet at det ikke blir samvær. 

Lykke til!

 

[nordlending]

3 minutter siden, regine skrev:

TS, nå blir jeg hengt av fedremafiaen her inne, men flytt. Altså ta gjerne kontakt med advokat, det er uansett lurt, men hvis situasjonen er som du forklarer så er det mange grunner til at dette kan gjøres. Tross det loven sier.

TS bør ikke flytte, da kan hun gjøre vondt verre. Siden far (på tross av lite kontakt) synes å sette seg på bakbeina bare ved spørsmålet om å flytte ut av landet, virker det noe tvilsomt at han ikke skal gjøre noe om mor faktisk velger å bare ta med sønnen og flytte. Barneloven § 40 fjerde ledd er klar på at barnet ikke skal flytte ut av Norge før sak om foreldreansvar/bosted er avgjort (vilkår for å reise sak følger av § 56, dersom du har lyst å lese litt om dette TS). 

Når det er sagt er det klart at det skal legges mye vekt på barnets mening etter fylte 12 år. Poenget er imidlertid at det er bedre å gå den rette veien. Det er jo litt ille om far plutselig skulle anmelde mor fordi hun "bare stakk av med ungen".

[AnonymBruker]

Du kan jo tilby far hovedomsorgen, det vil han jo sikkert ikke ha.

Anonymkode: 5cb3a...e05

[AnonymBruker]

58 minutter siden, nordlending skrev:

TS bør ikke flytte, da kan hun gjøre vondt verre. Siden far (på tross av lite kontakt) synes å sette seg på bakbeina bare ved spørsmålet om å flytte ut av landet, virker det noe tvilsomt at han ikke skal gjøre noe om mor faktisk velger å bare ta med sønnen og flytte. Barneloven § 40 fjerde ledd er klar på at barnet ikke skal flytte ut av Norge før sak om foreldreansvar/bosted er avgjort (vilkår for å reise sak følger av § 56, dersom du har lyst å lese litt om dette TS). 

Når det er sagt er det klart at det skal legges mye vekt på barnets mening etter fylte 12 år. Poenget er imidlertid at det er bedre å gå den rette veien. Det er jo litt ille om far plutselig skulle anmelde mor fordi hun "bare stakk av med ungen".

Det er ikke noe å anmelde for. Han må gå til sak for å få omsorgen, og den kommer han til å tape. Jeg er enig med regine.

Anonymkode: 0f8d7...38e

[regine]

1 time siden, nordlending skrev:

TS bør ikke flytte, da kan hun gjøre vondt verre. Siden far (på tross av lite kontakt) synes å sette seg på bakbeina bare ved spørsmålet om å flytte ut av landet, virker det noe tvilsomt at han ikke skal gjøre noe om mor faktisk velger å bare ta med sønnen og flytte. Barneloven § 40 fjerde ledd er klar på at barnet ikke skal flytte ut av Norge før sak om foreldreansvar/bosted er avgjort (vilkår for å reise sak følger av § 56, dersom du har lyst å lese litt om dette TS). 

Når det er sagt er det klart at det skal legges mye vekt på barnets mening etter fylte 12 år. Poenget er imidlertid at det er bedre å gå den rette veien. Det er jo litt ille om far plutselig skulle anmelde mor fordi hun "bare stakk av med ungen".

Som sagt: TS skriver i innlegget at far allerede har sagt at det ikke blir samvær de neste månedene. Hvor TS og barnet da befinner seg betyr jo nada for far, ettersom hans samvær likevel ikke blir hindret på noe vis. Dermed mener jeg at TS i første omgang godt kan reise for å finne ut om dette er noe å satse på eller ei. Det kan jo bare settes på kontoen for lengre ferie, ikke noe annet. 

[nordlending]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke noe å anmelde for. Han må gå til sak for å få omsorgen, og den kommer han til å tape. Jeg er enig med regine.

Anonymkode: 0f8d7...38e

Legg merke til hva jeg skrev om far. Hvorfor skulle han ikke lage bråk dersom hun reiser, om han allerede gjør det? Er ikke alle mennesker som er rasjonelle. 

6 minutter siden, regine skrev:

Som sagt: TS skriver i innlegget at far allerede har sagt at det ikke blir samvær de neste månedene. Hvor TS og barnet da befinner seg betyr jo nada for far, ettersom hans samvær likevel ikke blir hindret på noe vis. Dermed mener jeg at TS i første omgang godt kan reise for å finne ut om dette er noe å satse på eller ei. Det kan jo bare settes på kontoen for lengre ferie, ikke noe annet. 

Greit nok det, men når en forelder med felles foreldreansvar ikke kan flytte med barnet til utlandet, eller ta det med på lengre utenlandsopphold, uten den andre forelderens samtykke, er det greit å forholde seg til det. Hvorfor risikere å lage mer trøbbel enn nødvendig? 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo tilby far hovedomsorgen, det vil han jo sikkert ikke ha.

Anonymkode: 5cb3a...e05

Det har han sagt at han ikke vil ha. Men han kan jo fortsatt nekte oss å dra. Faren har gjort det han kan, for å ødelegge for meg i alle år, er som sagt 12 år siden vi gikk fra hverandre. Det å få pass, har alltid vært en kamp. Har jeg fått meg kjæreste, så har han nektet samvær, og skrevet stygge meldinger til han jeg er sammen med. Og det har jo stort sett funket, da blir det slutt etter en stund. Da jeg måtte bli hasteoperert på sykehuset, og måtte ligge der nesten en uke etterpå, nektet han å ha barna. Så han nekter jo bare oss å flytte, for å ødelegge for meg. 

Vi hadde håpet å reise nå i slutten av august, for i starten var far mer positiv til det, så når det nærmer seg, setter han seg på bakbeina. 

Anonymkode: ce6d7...2e5

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for svar. Vi har delt foreldreansvar, da vi var gift da vi fikk sønnen vår. Får nok ta kontakt med en advokat og høre om råd. 

Anonymkode: ce6d7...2e5

Dere ha DELT foreldreansvar, ergo kan du ikke flytte uten samtykke. Ikke høre på den idiotisk svar over som sier bare flytt. Da kan du bli anmeldt for kidnapping. 

Anonymkode: 9ea36...961

[regine]

6 minutter siden, nordlending skrev:

Legg merke til hva jeg skrev om far. Hvorfor skulle han ikke lage bråk dersom hun reiser, om han allerede gjør det? Er ikke alle mennesker som er rasjonelle. 

Greit nok det, men når en forelder med felles foreldreansvar ikke kan flytte med barnet til utlandet, eller ta det med på lengre utenlandsopphold, uten den andre forelderens samtykke, er det greit å forholde seg til det. Hvorfor risikere å lage mer trøbbel enn nødvendig? 

Fordi far i alle år har fått lov til å lage bråk og legge premissene for både samvær og annet. Det er jo allerede mye trøbbel her, så hvorfor skal ikke mor kunne ta en midlertidig beslutning og faktisk gjøre det. Som sagt - reiser de nå så vil det ikke på noe vis gå utover fars samvær, ettersom han har sagt at det er uaktuelt de enste månedene. Hun kan jo bare si at de skal være der i denne perioden, men kommer tilbake senere. 

Innimellom må man faktisk gjøre noe og virkelig vise at: sånn blir det, dette gjør jeg. Skulle det virkelig komme til rettssak pga dette så stiller ikke far sterkt uansett, med forhistorien og barnets alder. 

[nordlending]

6 minutter siden, regine skrev:

Fordi far i alle år har fått lov til å lage bråk og legge premissene for både samvær og annet. Det er jo allerede mye trøbbel her, så hvorfor skal ikke mor kunne ta en midlertidig beslutning og faktisk gjøre det. Som sagt - reiser de nå så vil det ikke på noe vis gå utover fars samvær, ettersom han har sagt at det er uaktuelt de enste månedene. Hun kan jo bare si at de skal være der i denne perioden, men kommer tilbake senere. 

Innimellom må man faktisk gjøre noe og virkelig vise at: sånn blir det, dette gjør jeg. Skulle det virkelig komme til rettssak pga dette så stiller ikke far sterkt uansett, med forhistorien og barnets alder. 

Uansett hvordan far har vært, og uansett om det ikke er noe planlagt samvær, betyr ikke det at TS kan gjøre som hun vil. Å oppfordre TS til å bryte loven er ikke tidenes råd. 

Uansett, bra at du skal ta kontakt med advokat TS! Greit å få råd fra de som kan fagfeltet. Dersom du har mange ulike advokater å velge mellom, kan det være greit å finne en som har barnerett/familierett som sitt fagfelt 😊 Alltid greit med noen som er spesialisert på området en trenger hjelp til. 

[AnonymBruker]

Vi har en veldig lik eks høres det ut som. Har stort sett satt kjepper i hjulene våre i alle år bare for å ødelegge. Har selv en datter på 14 år og vi flytter utenlands for 5 år nå om noen uker. 

Her har far opp gjennom årene hatt sporadisk kontakt. Fra 2-8 år hadde han fast samvær annenhver helg men uteble fra en del. Fra 8-11 år var han totalt fraværende. Etter dette har det vært samvær 2-4 helger i året. 

Uansett min mann fikk et jobbtilbud i 5 år i et annen europeisk land og vi hadde lyst til å bli med hele familien. Far til 14 åringen satte seg på bakbeina som vanlig selv om det snart er 1 år siden han hadde samvær. La planene på is siden vi ikke kan flytte uten hans samtykke. 14 åringen bestemte seg for å snakke med far selv og resultatet ble at han gikk med på dette. Han forstod vel at det var viktig for henne og at det faktisk var hun som ble mest lei seg når han sa nei. 

Så det kan hjelpe hvis ungdommen selv tar en prat med far. Hvertfall verdt å prøve dersom han/hun er komfortabel med å gjøre det. Men du må ikke finne på å flytte uten fars samtykke. 

Anonymkode: a030e...9aa

[duplexx]

Du kan ingenting, fordi dere har delt ansvar.
Det er flere perspektiver her da.

1. Vi har kun din versjon. Og selv om du sikkert er helt ærlig, så er det kun din versjon vi har. Vi på andre siden av skjermen vet aldri om det er TS eller eksen som er the crazy one.
2. Ettersom du nå har fortalt far at du vil flytte er sjansen enda større for at han legger kjeppene i hjulet. Dere får nok ikke flyttet denne høsten, det er jo ikke tid. Men jeg ville lagt det på is, og ikke nevnt det og kanskje fortalt far at du har ombestemt deg om nødvendig, det vil kanskje være lettere å få han til å oppgi foreldreansvaret selv, om du vil det. Og dette må forresten skje fullt juridisk - det er ingenting din sønn kan gjøre for å påvirke dette, slik de gjør i samværstilfeller f.eks. Bare nevner det.
3. Husk at når du tar sønnen din ut av landet mister han rettigheter til tross for at dere kanskje betaler til folketrygden. Sjansen for at han blir ufør er vel heller liten, men husk på at om han skal ha rett på det kan heller ikke bo utenlands i for mange år før han mister f.eks. minsteytelse også. Det er mange goder ved å faktisk bli i Norge.
4. Hvorfor vil du egentlig flytte? For at dere skal få det bedre, eller for å komme deg unna eksen.
5. Uansett hvordan du velger å gjøre dette må dere gjennom mekling og en avtale om et slags fast samvær før du i det hele tatt kan "bli kvitt" far - han vil i alle instanser få muligheten til å vise om han klarer å skjerpe seg, og stille opp.

Men at du får flyttet utenlands med sønnen din er særs lite sannsylig. Det må i så fall bli til et land uten avtale med Norge, og det er ikke akkurat Spania. Selv om de ikke er kjent for å samarbeide med norsk politi på de punktene..