Dårlig atferd pga psykisk sykdom og vennskap..

[AnonymBruker]

For noen år siden døde faren min brått og tragisk. Jeg hadde allerede flyttet hjemmefra pga vold og dritt. Han døde pga selvmord. Slekta skyldte på meg. Orker ikke ha noe med de å gjøre mer. Det endte med å rable for meg i en lang stund. Jeg ble forbanna på alt og alle, og mista alle venner fordi de syns jeg var krevende, alltid sinna og ville ikke ha mer med meg å gjøre. Nå har det gått noen år, og jeg er på helt annet sted med meg selv. Jeg har sagt unnskyld til noen fra den gamle gjengen. Igår så jeg enda en av de fra den gamle vennegjengen og jeg visste ikke om jeg skal si "Hei" og gå videre på gata eller si unnskyld eller hva? Også lurer jeg på om man kan ha litt forståelse for at det rabler for folk når man har opplevd masse dritt? 

Anonymkode: 7b759...10c

[Carrot]

Om de har empati har de forståelse, men ikke alle har empati for andre før seg selv desverre - likevel tenker jeg at om noen i gjengen vet så vet kanskje flere, også den som gikk forbi deg - og da tenker jeg det er greit å si "hei" og gå forbi om du ikke vil snakke med personen om det da. I så fall ville jeg nok rådet deg til å ta kontakt i en annen setting enn å ta praten på gata når man ikke vet om de har tid osv? Og, ikke minst, det at du forklarer trenger ikke bety at de tar deg inn i varmen igjen selv om de har forståelse - noen ganger er broen brent desverre. Og det må være helt OK.

[AnonymBruker]

8 hours ago, Carrot said:

Om de har empati har de forståelse, men ikke alle har empati for andre før seg selv desverre - likevel tenker jeg at om noen i gjengen vet så vet kanskje flere, også den som gikk forbi deg - og da tenker jeg det er greit å si "hei" og gå forbi om du ikke vil snakke med personen om det da. I så fall ville jeg nok rådet deg til å ta kontakt i en annen setting enn å ta praten på gata når man ikke vet om de har tid osv? Og, ikke minst, det at du forklarer trenger ikke bety at de tar deg inn i varmen igjen selv om de har forståelse - noen ganger er broen brent desverre. Og det må være helt OK.

Takk for et godt svar. Det er helt greit at alle broene er brent. Jeg har gått videre med livet mitt i en annen by, men nå, hjemme på sommerferie ser jeg endel av de igjen. Det plager meg at de tror at jeg var kjip fordi jeg er kjip, og ikke fordi jeg hadde det kjipt og ikke visste hvordan jeg skulle takle det..

Anonymkode: 7b759...10c

[Gjest theTitanic]

Forklar de litt. Du trenger ikke si mer enn du vil. Og du har ingenting å tape.

Syntes du formulerer deg morsomt og direkte. Går sikkert fint med noen av de.

[Carrot]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for et godt svar. Det er helt greit at alle broene er brent. Jeg har gått videre med livet mitt i en annen by, men nå, hjemme på sommerferie ser jeg endel av de igjen. Det plager meg at de tror at jeg var kjip fordi jeg er kjip, og ikke fordi jeg hadde det kjipt og ikke visste hvordan jeg skulle takle det..

Anonymkode: 7b759...10c

Jeg ville ikke lagt noe spesielt med energi i det men om det ikke fungerer for deg så si noe når muligheten byr seg for å lette på trykket for egen del.

En gutt som i oppveksten min plaget ei jente i klassen vår til hun en dag tok igjen skikkelig, han husket bare den ene gangen han fikk juling av ei lita illsint jente på skolen som slo ut ene framtanna hans med treskoen sin  han husket ikke at han spente kråkefot på samme jenta hver eneste gang han så henne, eller at han klasket henne i bakhodet hver gang sjangsen bydde seg, at han smattet høyt hver gang hun skulle fremføre i timen osv osv..
-  så den dagen han dro frem episoden med slossingen når de møttes tilfeldig med oss andre i klassen tilstede og måtte dra frem episoden fikk han et kort svar "det var vel fortjent etter årevis med plaging, egentlig skulle du hatt mer juling den dagen" - jeg må innrømme at jeg var en av de som "high five`t" henne der og da og han følte seg sikkert som en idiot..

[Gjest Lexie Grey]

Du har min dype medfølelse, TS, det høres ut som du har hatt det fryktelig krevende og tøft. Klem til deg ❤

For å forstå riktig; du har ikke fortalt de i gamlegjengen hvordan ståa var og hvorfor atferden din ble som den ble? De vet ikke om det med faren og familien din? Om så er, så var det nok vanskelig for dem hvis de ikke visste noe, da er det jo lett å tolke som de vil og dra konklusjoner ut fra det de ser. Uansett er det fullt forståelig at du har hatt det kjempetøft og at det har påvirket deg i form av sinne, aggresjon og alt det der. Det er helt vanlig at "indre kamper" kommer ut i form av det.

Hvis de i gjengen er personer du savner i livet ditt som gjorde deg bra og du vil ha tilbake, ville jeg nok fortalt det i korte trekk, om det føles riktig. Men som noen over her skriver, kanskje ikke fortelle om du går forbi dem på gata hvis ikke de har tid. Heller bare si "Hei" og se om de stopper opp, så kan du si noe om at det var lenge siden og om de vil ta en liten prat over en kopp kaffe? Om de har tid, for det er noe du gjerne vil snakke om, f.eks. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, Moondance said:

Du har min dype medfølelse, TS, det høres ut som du har hatt det fryktelig krevende og tøft. Klem til deg ❤

For å forstå riktig; du har ikke fortalt de i gamlegjengen hvordan ståa var og hvorfor atferden din ble som den ble? De vet ikke om det med faren og familien din? Om så er, så var det nok vanskelig for dem hvis de ikke visste noe, da er det jo lett å tolke som de vil og dra konklusjoner ut fra det de ser. Uansett er det fullt forståelig at du har hatt det kjempetøft og at det har påvirket deg i form av sinne, aggresjon og alt det der. Det er helt vanlig at "indre kamper" kommer ut i form av det.

Hvis de i gjengen er personer du savner i livet ditt som gjorde deg bra og du vil ha tilbake, ville jeg nok fortalt det i korte trekk, om det føles riktig. Men som noen over her skriver, kanskje ikke fortelle om du går forbi dem på gata hvis ikke de har tid. Heller bare si "Hei" og se om de stopper opp, så kan du si noe om at det var lenge siden og om de vil ta en liten prat over en kopp kaffe? Om de har tid, for det er noe du gjerne vil snakke om, f.eks. 

De vet bare bruddstykker. Uansett så ønsker jeg ikke noe med de å gjøre. Vi lever i forskjellige byer og forskjellige liv. Men jeg skulle ønske jeg kunne forklart hvorfor det gikk som det gikk med meg. Jeg har allerede sagt unnskyld til de som jeg syns jeg skyldte unnskyldning. 

Anonymkode: 7b759...10c

[AnonymBruker]

2 hours ago, Carrot said:

Jeg ville ikke lagt noe spesielt med energi i det men om det ikke fungerer for deg så si noe når muligheten byr seg for å lette på trykket for egen del.

En gutt som i oppveksten min plaget ei jente i klassen vår til hun en dag tok igjen skikkelig, han husket bare den ene gangen han fikk juling av ei lita illsint jente på skolen som slo ut ene framtanna hans med treskoen sin  han husket ikke at han spente kråkefot på samme jenta hver eneste gang han så henne, eller at han klasket henne i bakhodet hver gang sjangsen bydde seg, at han smattet høyt hver gang hun skulle fremføre i timen osv osv..
-  så den dagen han dro frem episoden med slossingen når de møttes tilfeldig med oss andre i klassen tilstede og måtte dra frem episoden fikk han et kort svar "det var vel fortjent etter årevis med plaging, egentlig skulle du hatt mer juling den dagen" - jeg må innrømme at jeg var en av de som "high five`t" henne der og da og han følte seg sikkert som en idiot..

Jeg er usikker på hva du vil frem til med historien...? 

Anonymkode: 7b759...10c

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 7b759...10c

[AnonymBruker]

Dytt.

Anonymkode: 7b759...10c

[AnonymBruker]

Dytt.

Anonymkode: 7b759...10c

[Carrot]

På ‎26‎.‎07‎.‎2019 den 12.58, AnonymBruker skrev:

Jeg er usikker på hva du vil frem til med historien...? 

Anonymkode: 7b759...10c

At oppfatningen til heldelser er ulik basert på hvem man snakker med og at måten man håndterer ting på også varierer, at det som er OK for noen ikke nødvendigvis er det for andre uten at noen av dem er mer riktig osv, kanskje dårlig forklart - men den som mobber og den som mobbes husker ting ulikt, hvordan man opplever noe er ikke en fasit for andre og derfor kan andre mennesker ha problemer med å dele ens opplevelser, det jeg syns er vanskelig kan du syns er en filleting - venner og de omkring kan bli sliten av at man ikke "kommer over" noe men det trenger ikke bety at man ikke skal fortsette arbeide seg gjennom ting i eget tempo osv osv osv..