Han utro, jeg gravid...Skal jeg si noe?

[Gjest Anonymous]

skal ta abort. Både av medisinske årsaker, men også fordi jeg ikke ønsker barn.

men så lurer jeg. Skal jeg si noe til han? Vi kommer til å fortsatt ha kontakt, og prater mye om helse og kropp da felles diagnose var årsak til at vi møttes.

Vi har veldig god kjemi, og hadde nok hatt samme kontakten selv uten "holdt på".

Noen som har noen tanker?

(jada jada- vet at jegf fortjener skjennepreken fordi han er gift- men det er altså ikke tema har)

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg ville ha sagt det. En venninne av meg ble gravid med eksen og mistet etter kort tid pga. medisinbruk.

Hun fortalte han ikke om dette, men hun evner å ha normale samtaler med han ellers, så jeg oppfordret henne til å si det. Hva hvis han senere med en ny dame prøver å få barn, men de ikke får det til. Da slipper de å sjekke om det er noe galt med han, for det er det jo da etter all sannsynlighet ikke.

Men du sier han er gift; har han barn fra før av da? Da blir det jo en litt vanskeligere vurdering... Men uansett; skal du si det må det sies nå. Du kan ikke i en bisetning på Rimi om 10 år nevne at "ja, du, jeg ble jo gravid med deg og greier..."

Uff, nå snakker jeg jo imot meg selv også, jeg hadde nok en spontanabort en gang jeg og, og sa det ikke til eksen, men han var en fryktelig kar da, han fortjente ikke å vite det. Dessuten gikk jeg også da på medisiner som ikke var kompatible med svangerskap og det visste han

[SuperNova]

Si det til han! Han har rett til å vite, mener jeg.

Men: Hva gjør du hvis han sier at du skal beholde barnet? (Kanskje ikke så sannsynlig siden han har vært utro.)

Tricky!

[Maetzii]

Om du føler at du vil trenge hans støtte og trøst pga aborten, så fortell det.

Om du klarer deg helt fint uten hans støtte, så ikke fortell det. Ingen grunn til å påføre ham flere sorger enn absolutt nødvendig.

Hvis du skal ta abort uansett så vil det jo også bare bli krangling dersom han ikke er enig..

[Gjest Anonymous]

Ettersom vi går på de samme medisinene er det overhode ingen mulighet for å bære frem barnet.

[Gjest Totten]

Jeg hadde nok fortalt ham det, særlig siden du kommer til å fortsatt ha kontakt med ham(noe det hører ut som) og sjangsen for at det kommet til å dukke opp en trang til å si det senere en gang er vel kanskje stor? Litt trist at han da kanksje blir sint for at du ikke sa det i utgangspunktet.

Smatidig kan man jo si at det er litt egoistisk å på føre ham en eventuell sorg, om kanskje skaper problemer for han i forholdet sitt, men jeg hadde villet ha en og dele tankene mine med og dere har jo vært to om dette så han må tåle eventuelle medfølgende konsekvenser...

[Gjest Anonymous]

Hvorfor si noe? Dersom du skal ta abort så synes jeg ikke du trenger si noe. Han har jo ikke vondt av det han ikke vet, for å si det enkelt.

[SuperNova]

Vel, dere var jo to om det. Dette er en konsekvens av av handlingen. Han har ikke automatisk noen rett til å bli skånet for sannheten selv om dette ikke er en valgsituasjon.

Å ta abort er veldig alvorlig, selv om man ikke har noe valg pga medisiner. Hva føler du er riktig? Det har du egentlig ikke sagt så mye om. Hvis du føler det er best for deg å fortelle, ville jeg sagt det. Ingen grunn til at du skal bære på dette alene, hvis du ikke føler det er enklest, da.

(Må bare si at jeg prinsippielt mener mannen har krav på å få vite, selv om det er kvinnens valg til syvende og sist. Men skjønner at dette er annerledes fordi du ikke har noe valg.)

[Gjest Gjest]

Ettersom vi går på de samme medisinene er det overhode ingen mulighet for å bære frem barnet.

Hva slags medisiner er det? ble litt nysgjerrig nå... Går også på medisiner som ikke kan kombineres med graviditet

[Gjest Anonymous]

Synes du skal fortelle han det.

[Gjest Anonymous]

Min første tanke var også å fortelle det til han. Var vel mest ute etter å høre om det var mange som hadde motforestillinger, om det var jeg som tenkte helt feil. Men det var det altså ikke. (glad for det)

Til deg som går på medisiner. Jeg står på Artroteck, han på andre tilsvarende men enda sterkere. Dette mot leddgikt. Står man på disse kan det være stor fare for missdannelser selv opptil to år etter avsluttet bahandling.

[Gjest Gjest]

Leddgikt du og ja... Samme her, men er medisinfri nå, kun noe kortisoninnsprøytninger i vonde ledd.

Går på blodfortynnende jeg