AnonymBruker Skrevet 24. juli 2019 #1 Skrevet 24. juli 2019 Jeg og bf skal til mekling neste uke. Vi har to barn under 2,5 år. - han har ikke jobb/ inntekt. Gidder ikke søke verken jobb eller hos nav. Har billån, studielån, og skylder meg 25000 som vil øke for hver mnd når jeg må betale alle regningene alene. I tillegg til andre faste utgifter. Prøver å hjelpe han daglig, men han gidder ikke - han prioriterer alltid venner over familie. Mye av grunnen til at det ble slutt er at han ikke ser meg og mine behov. Han hjelper ikke til nok, verken med barn eller husarbeid. Baby sover veldig dårlig og er svært krevende, og en 2-åring krever også sitt. Han er ute på byen nesten hver helg, er ute å kjører motorsykkel og er med venner hver dag, ofte flere ganger til dagen. Selv om jeg spør om han kan hjelpe meg, så gidder han ikke hvis han har det gøy. Står aldri opp med dem, tar aldri ansvar. Kan feks skifte bleie/ gi dem mat hvis jeg spør, men han svarer ofte med «kan ikke du gjøre det selv». Han har null forståelse for hvor utslitt jeg er, og sier bare at han er trøtt selv. Selv om han sover natten gjennom og sover ut hver eneste dag. Jeg har ikke sovet en hel natt, sovet ut eller vært sosial på over et halvt år. Påvirker dette samværet? Han krever 50/50, men det er vel uaktuelt. Han har ikke engang en plass å bo, bor gratis hos pappaen sin. Kan mekleren hjelpe meg med å få bf til å skjønne at det han driver ikke er greit? Og hvordan blir det med pappaperm når det blir samlivsbrudd i forkant? Vi er i utgangspunktet ikke uvenner, men jeg kjenner en økende frustrasjon og sinne som sakte men sikkert begynner å gå over til hat 🙄 (dette er bare en brøkdel av alt som er galt). Anonymkode: 3f62f...f44
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2019 #2 Skrevet 24. juli 2019 Vil neppe få 50/50 for så små barn. Anonymkode: d317e...d8e 4
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2019 #3 Skrevet 24. juli 2019 Dere vil nok bli frarådet 50/50 på så små barn, og 50/50 på en baby er helt horribelt. Du kan overta pappaperm dersom dere ikke lengre bor sammen, han trenger ikke samtykke til dette. Anonymkode: 43688...2f4 5
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2019 #4 Skrevet 24. juli 2019 Han bør ikke få 50% så lenge han ikke gjør noe med prioriteringene sine. Hadde lagt det frem akkurat slik du har lagt det frem her, så tror jeg nok mekleren ser din side mest. I tillegg er barna såpass små, så det er vel uansett frarådet. Anonymkode: ceeda...97d
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2019 #5 Skrevet 24. juli 2019 HVORFOR fikk du TO barn med denne mannen?! Anonymkode: 04fe5...0b1 1
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2019 #6 Skrevet 24. juli 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: HVORFOR fikk du TO barn med denne mannen?! Anonymkode: 04fe5...0b1 Det svaret måtte jo komme Anonymkode: 3f62f...f44 1
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2019 #7 Skrevet 24. juli 2019 Hvis han ikke har tatt særlig del i omsorgen for barna og du har vært god med dem, er de sterkere tilknyttet deg. Da er det best for dem å være mest hos deg. Dette handler ikke om en rettferdig fordeling for foreldrene, men hva som er best for barna. Anonymkode: c0c1f...44c
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2019 #8 Skrevet 24. juli 2019 50/50 kommer han uansett ikke langt med. Det er bare å stå på sitt det. Når han ikke har vært involvert tidligere, nytter det ikke å komme i etterkant og kreve noe som helst. Start med samvær hjemme. f.eks: Han er i stua med ungene, og du kan være på rommet eller noe slikt. Så snart du har meklingsattest, dra til nav for å få de til å beregne bidrag og kreve den inn (husk å krysse av for bidragsskudd). Har bf noen utdannelse? Hvilke jobber kunne han dermed hatt? Dersom han er kvalifisert til jobb, så vil de skjønnsfastsette inntekt på han og bruke dette som utgangspunkt for beredningen. Betaler han ikke, så vil han få bidragsgjeld. Staten er ikke nådig og vil da ta hver en krone han evt får igjen på skatten i framtiden. Tvangstrekk av evt stødnader han måtte få er da også aktuelt. Ang pappapermen, så sender du bare et kort skriv til Nav at pga samlivsbrudd ber du om at permisjonen overføres til deg. Han har ikke noe å si på det. Husk å informere arbeidsgiver! Anonymkode: 3cdb4...8d4 2
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2019 #9 Skrevet 24. juli 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvis han ikke har tatt særlig del i omsorgen for barna og du har vært god med dem, er de sterkere tilknyttet deg. Da er det best for dem å være mest hos deg. Dette handler ikke om en rettferdig fordeling for foreldrene, men hva som er best for barna. Anonymkode: c0c1f...44c Selvfølgelig Han krever veldig mye, men gir lite tilbake. Og er ikke helt klar over det selv. Han synes det er vanvittig urettferdig at jeg skal ha barna over halvparten av tiden, men han hjelper jo ikke til halvparten av tiden heller barna er jo glad i han, og han er kjempeglad i barna. Jeg stoler på ham som forelder på den måten at jeg vet han elsker dem og passer på dem (han er veldig «hønefar» 🤪). Men han har ikke bevist at han har kontroll, at det er han som bestemmer og at han vet hva som skal skje til enhver tid (altså han må hele tiden få beskjed om når barna skal ha ny bleie/ skifte klær/ spise/ legge seg osv). Om baby begynner å gråte hos ham, er det ikke snakk om å prøve å trøste. Han bare gir han til meg. Med en gang noe er vanskelig så er det liksom ikke hans problem lenger. Det som gjør at jeg er bekymret for at han skal få dem 50% er fordi han er så uansvarlig. Han står sjelden opp med dem. Legger seg alltid sent, fordi han spiller/ ser film/ serie. Selv om der er avtalt på forhånd. Det skjer nesten aldri, og han sover ganske tungt i tillegg. Ender stort sett opp med at jeg må stå opp likevel. Men de gangene han faktisk står opp, bytter han bleie på barna, men thats it. Vasker/ steller/ kler dem ikke. Lar bare pysjen være på. Gir eldste en danonino som frokost, for så å sette dem foran tv-en sånn at han kan sove videre på sofaen. Omsider kommer eldste inn og vekker meg, fordi hun kjeder seg jo. Jeg har flere ganger gitt beskjed, på en fin måte, at han må legge seg tidligere, at han må stelle dem ordentlig (og vist hvordan), gi skikkelig frokost, og aktivisere barna. Og overhodet ikke sette baby foran TV. Dette både for barna sin del og for min del. Men til ingen nytte. Han setter heller ikke barns behov først, men sine egne. For eksempel så kunne han aldri frivillig tatt med barna ut på lekeplass, i skogen osv. Men å ta dem med på butikken eller et sted han i utgangspunktet ville dratt uansett, det er greit. Han ser ikke problemet med å la en 2-åring sitte inne hele dagen og se på TV/ leke, og kobler ikke det at når 2-åringen blir sur og rastløs er det fordi hun har vært inne litt for lenge. Han er også svært lite pedagogisk, og «truer» for å få eldste til å gjøre som han sier (feks slutt å hopp i sofaen eller så kan vi aldri få se barnetv igjen). I tillegg bruker han mye høy og streng stemme som skremmer barna. Kjefter for ting som ikke bør kjeftes på (hvis eldste feks tisser på seg). I tillegg lærer ham henne mye dårlige ting, altså som å plage andre. Drive å dytte borti og irritere osv, selv om hun sier stopp. Må bare legge til at jeg selv merker at han blir fremstilt mye verre enn det er. Det er selvsagt ikke bra, men han har jo gode sider også. Og sånn som jeg har beskrevet vår situasjon her, gjelder kun for de siste månedene. Anonymkode: 3f62f...f44
Kitcat Skrevet 24. juli 2019 #10 Skrevet 24. juli 2019 Så små barn skal ikke ha delt bosted, de skal ha ett fast hjem og en hovedomsorgsperson. Det finnes veiledere for hvordan samvær anbefales opp gjennom de første leveårene. Korte, men hyppige samvær med den andre forelderen i starten, etterhvert noen timer og etter 2-2,5 års alder kan det være aktuelt å prøve en overnatting. denne lenken gir en grei oppsummering: https://familiejuss.no/samvaer-sma-barn/ Det høres ut som barnefar egentlig har god omsorgsevne, men at det har skortet på innsatsvilje. Når han skal ha barna i samvær så kan det hende at han vil takle dette helt fint når han først MÅ, og ikke automatisk kan overlate ansvaret til deg. Blir sikkert en bratt læringskurve for ham, men forhåpentlig blir han mer ansvarlig og aktiv som far! Prøv å ikke fokuser på hvordan han har håndtert farsrollen i samlivet deres. Ønsker deg lykke til med ny tilværelse! Ikke bekymre deg for samværet, barna blir uansett fast bosatt hos deg, og så gjør du ditt beste for at barna får alderstilpasset samvær med faren sin.
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2019 #11 Skrevet 24. juli 2019 Han sier nok 50/50 for å skremme deg til å ikke kreve pengene han skylder deg. Reelt ønsker han nok ikke 50/50, mtp hvor lite interessert han er i de nå. Anonymkode: e906e...211 1
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2019 #12 Skrevet 25. juli 2019 Bf til mitt barn prøvde med mekling og advokat. Meldte meg til bv også. Han har aldri stilt opp, aldri betalt barnebidrag, aldri jobbet, og bare drevet med tull. En dårlig type som bare snylter og lager bråk. Han kom ikke langt nei. Damen på meklingskontoret sa til og med til meg at jeg ikke måtte finne på å sende barnet mitt til han. Han er bare en samfunnstaper, som ødelegger for alle han møter. Enkelte er ikke skikket som foreldre, og noen ganger er det best å være alene. Anonymkode: 5b06c...155
Peter007 Skrevet 25. juli 2019 #13 Skrevet 25. juli 2019 (endret) 17 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg og bf skal til mekling neste uke. Vi har to barn under 2,5 år. - han har ikke jobb/ inntekt. Gidder ikke søke verken jobb eller hos nav. Har billån, studielån, og skylder meg 25000 som vil øke for hver mnd når jeg må betale alle regningene alene. I tillegg til andre faste utgifter. Prøver å hjelpe han daglig, men han gidder ikke - han prioriterer alltid venner over familie. Mye av grunnen til at det ble slutt er at han ikke ser meg og mine behov. Han hjelper ikke til nok, verken med barn eller husarbeid. Baby sover veldig dårlig og er svært krevende, og en 2-åring krever også sitt. Han er ute på byen nesten hver helg, er ute å kjører motorsykkel og er med venner hver dag, ofte flere ganger til dagen. Selv om jeg spør om han kan hjelpe meg, så gidder han ikke hvis han har det gøy. Står aldri opp med dem, tar aldri ansvar. Kan feks skifte bleie/ gi dem mat hvis jeg spør, men han svarer ofte med «kan ikke du gjøre det selv». Han har null forståelse for hvor utslitt jeg er, og sier bare at han er trøtt selv. Selv om han sover natten gjennom og sover ut hver eneste dag. Jeg har ikke sovet en hel natt, sovet ut eller vært sosial på over et halvt år. Påvirker dette samværet? Han krever 50/50, men det er vel uaktuelt. Han har ikke engang en plass å bo, bor gratis hos pappaen sin. Kan mekleren hjelpe meg med å få bf til å skjønne at det han driver ikke er greit? Og hvordan blir det med pappaperm når det blir samlivsbrudd i forkant? Vi er i utgangspunktet ikke uvenner, men jeg kjenner en økende frustrasjon og sinne som sakte men sikkert begynner å gå over til hat 🙄 (dette er bare en brøkdel av alt som er galt). Anonymkode: 3f62f...f44 Når det gjelder alder er det ikke den viktigste årsaken til å ikke anbefale delt bosted eller 50% samvær. Fra tre år er delt bosted helt akseptert. Nå vil dette barnet være snart tre år før ting rundt samvær bosted er på plass. Har du funnet noe som er bra mellom dere? Noe må det være siden du slapp denne mannen inn i ditt liv, og fikk barn sammen. Endret 25. juli 2019 av Peter007
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2019 #14 Skrevet 25. juli 2019 Hvor mye samvære dere bør ha hver skal jeg ikke uttale meg om. Men uansett så vil han nok ta mer ansvar selv når han ikke har deg der til å gjøre "alt". Det vil også gå seg til. Plutselig sitter han på lekeplassen kl 8.30 en lørdag morgen! Og ting må læres, man blir ikke en erfaren forelder på én dag. Men jeg forstår deg... Anonymkode: e9462...f62
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2019 #15 Skrevet 25. juli 2019 9 timer siden, Peter007 skrev: Når det gjelder alder er det ikke den viktigste årsaken til å ikke anbefale delt bosted eller 50% samvær. Fra tre år er delt bosted helt akseptert. Nå vil dette barnet være snart tre år før ting rundt samvær bosted er på plass. Har du funnet noe som er bra mellom dere? Noe må det være siden du slapp denne mannen inn i ditt liv, og fikk barn sammen. Han har mange gode sider. De som vet om situasjonen er sjokkerte, da dette ikke ligner ham. Men det har nok blitt for mye for ham med familie, hjem, bil og jobb på kort tid. Han er dessverre ikke særlig selvstendig eller ansvarsfull, så derfor har det kræsjet helt. Det startet å skrante for et år siden, og så har det bare stupt. Han har vært arbeidsledig i 1,5 mnd. Han og barna har et utmerket forhold, de elsker hverandre og jeg er ikke bekymret for det. Uansett hvordan samværet blir er han velkommen her utenom, og jeg vet vi kommer til å finne på ting sammen som en familie. Det er bare om han klarer å utføre de «kjedelige» tingene når jeg ikke er der og «passer på». Men som de over her skriver, så går det nok bra Anonymkode: 3f62f...f44
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå