Hvorfor har Kybernetikk og robotikk ved NTNU blitt et så populært studie?

[AnonymBruker]

Kyberetikk og robotikk ved NTNU ligger på 7. plass over de vanskeligste studiene å komme inn på for førstegangssøkere.

Jeg gikk ut av denne linjen i 2012 da den het Teknisk kybernetikk. Da jeg begynte på linja var den ikke spesielt populær og jeg kom inn med et karaktersnitt på 4,6 fra vgs.

Det finnes nærmest ikke relevante jobber. De jeg vet om som jobber med selve faget har måttet ta doktorgrad. Vi andre har måttet få jobb i andre typer næringer. På min arbeidsplass har vi også nyansatte som gikk ut av kyb i 2018, som ikke klarte å finne relevant jobb.

En gjenganger er at de som ender opp med utvikler/programmeringsjobber etter studiet angrer på at de ikke heller studerte data/informatikk. De som er interessert i det teoretiske angrer på at de ikke heller studerte matematikk. Det er et studie hvor du ikke «blir noe» og det er ikke akkurat et yrende næringsliv i Norge for utvikling av roboter og autonome fly og båter.

Noen som har noen tanker om hvorfor dette studiet plutselig har blitt så populært?

Anonymkode: 8c7c3...8ee

[AnonymBruker]

Kjæresten min har lyst til å gå det studiet. Han sier at det er fremtidsrettet, altså at robotikk er noe som blir mer og mer vanlig og at det derfor er sikkert. Han liker også sci-fi-filmer, så tipper han er påvirket av den interessen også.

Men det er kanskje litt vet langt inn i fremtiden at dette blir en nyttig utdanning å ha? Skal nevne det du skriver for ham, men tror uansett ikke han kommer inn da. 

Anonymkode: 3c70e...d20

[Wagner]

 Hvorfor har Kybernetikk og robotikk ved NTNU blitt et så populært studie?

Jeg syntes dette hørtes rart ut. Støtt og stadig leser jeg haugevis av stillingsannonser som søker etter akkurat denne typen kompetanse.

Det fremkommer faktisk i denne artikkelen at folk gjerne blir headhuntet å får jobb før de har engang fullført studiet : https://talentmedia.no/mange-jenter-vil-studere-kybernetikk-og-robotikk/

Som artikkelen også viser til så er det også en solid representasjon av jenter som nå velger denne retningen, dette er utelukkende positivt med tanke på at det betyr at det vil være et større mangfold enn vi ellers ser hos alle de andre IT-retningene som er nesten fullstendig dominert av gutter. 

I en stadig mer automatisert hverdagen så er det nettopp denne utdannelsen som er sikret i fremtiden da behovet for denne kompetansen bare vil øke og øke. 

Mange yrker er i fare, men programmerere med denne spiss kompetansen innen maskinlæring, robotikk og automasjon vil det være et umettelig behov for.

Hadde jeg vært ung idag ville jeg gått denne studieretningen 100% sikkert. 

Du kan få jobber i alt fra Google, Facebook, Microsoft, oljeplattformer, industrier, vann teknologi,selvstyrende biler,  medisinsk utvikling til drone utvikling og igrunn det meste annet. I stillingsannonsene ser jeg at det er et bredt spekter av bedrifter som lyser ut stillinger.

Denne 18 åringen som har fått sommerjobb som drone forsker har skutt gullfuglen tenker jeg, mest spennende jobben jeg kan forestille meg :

 https://forskning.no/krig-og-fred-forsvarets-forskningsinstitutt/kevin-har-sommerjobb-som-droneforsker/1215302

"Går det an å bygge en drone som kan skytes opp med luftkanon? Det skal Kevin bruke sommeren til å teste ut."

Endret 24. juli 2019 av Wagner

[AnonymBruker]

De fleste i dag velger studier etter interesse og hva de kan tenke seg å arbeide med, og ikke hvordan arbeidsmarkedet i dag faktisk er. 

Anonymkode: 2293d...5f7

[AnonymBruker]

2 timer siden, Wagner skrev:

 Hvorfor har Kybernetikk og robotikk ved NTNU blitt et så populært studie?

Jeg syntes dette hørtes rart ut. Støtt og stadig leser jeg haugevis av stillingsannonser som søker etter akkurat denne typen kompetanse.

Det fremkommer faktisk i denne artikkelen at folk gjerne blir headhuntet å får jobb før de har engang fullført studiet : https://talentmedia.no/mange-jenter-vil-studere-kybernetikk-og-robotikk/

Som artikkelen også viser til så er det også en solid representasjon av jenter som nå velger denne retningen, dette er utelukkende positivt med tanke på at det betyr at det vil være et større mangfold enn vi ellers ser hos alle de andre IT-retningene som er nesten fullstendig dominert av gutter. 

I en stadig mer automatisert hverdagen så er det nettopp denne utdannelsen som er sikret i fremtiden da behovet for denne kompetansen bare vil øke og øke. 

Mange yrker er i fare, men programmerere med denne spiss kompetansen innen maskinlæring, robotikk og automasjon vil det være et umettelig behov for.

Hadde jeg vært ung idag ville jeg gått denne studieretningen 100% sikkert. 

Du kan få jobber i alt fra Google, Facebook, Microsoft, oljeplattformer, industrier, vann teknologi,selvstyrende biler,  medisinsk utvikling til drone utvikling og igrunn det meste annet. I stillingsannonsene ser jeg at det er et bredt spekter av bedrifter som lyser ut stillinger.

Denne 18 åringen som har fått sommerjobb som drone forsker har skutt gullfuglen tenker jeg, mest spennende jobben jeg kan forestille meg :

 https://forskning.no/krig-og-fred-forsvarets-forskningsinstitutt/kevin-har-sommerjobb-som-droneforsker/1215302

"Går det an å bygge en drone som kan skytes opp med luftkanon? Det skal Kevin bruke sommeren til å teste ut."

For personer som ikke kjenner studiet og arbeidslivet kan jeg forstå at dette ser ut som en attraktiv utdanning.

Problemet er at man bruker begreper som «automatisering» om så mye i dag. Jeg jobbet med automasjon rett etter studiet og lagde systemer for å automatisere ulike fysiske prosesser på oljeplattform, men denne jobben hadde ingenting med kybernetikk å gjøre og jeg brukte faktisk null kunnskap fra kyb-relaterte emner i jobben. 

I dag jobber jeg også med det man omtaler som «automatisering». Jeg automatiserer saksbehandlingen i det offentlige. Jeg lager en applikasjon som kjører på en server, og dette har absolutt ingenting med kyb å gjøre.

Jeg ser at pr i dag så er det flere stillingsannonser som sier de ønsker folk med kyb-bakgrunn, men av de stillingsannonsene kunne jeg kun se 1-2 annonser hvor man faktisk får bruk for kybrelaterte emner.

Å sende en drone opp med kanon etter 2. året på kyb kunne like godt vært gjort av en med bakgrunn i en hvilken som helst realfaglig retning hvor man lærer fysikk og matematikk.

Jeg tror det internasjonalt finnes mange jobber hvor man faktisk får bruk for kunnskapen man lærer i kybernetikk og robotikk, men hvor i Norge utvikler man selvstyrte biler? Hvor i Norge utvikler man roboter for fremtiden? Det er et svært snevert miljø for denne typen kunnskap i bittelille Norge.

At man får jobb før studiet er ferdig betyr ikke at man har fått relevant arbeid. Jeg jobber i et selskap som kun ansetter de beste rett fra skolebenken, og det ble i fjor ansatt flere med denne utdanningsbakgrunnen. Disse personene syntes selv det var synd at de ikke klarte å finne en mer relevant jobb.

Anonymkode: 8c7c3...8ee

[KapteinJ]

Mitt studie, nanoteknologi er enda vanskeligere å komme inn på men har langt færre relevante jobber. Ønsker man å jobbe med nanoteknologi så er det stort sett PhD eller utlandet. En veldig stor andel blir rekruttert som konsulenter da de som går på dette studie er blant de smarteste i landet og det å ha gjennomført et så vanskelig studie viser at du kan lære det leste ganske raskt. Kybernetikk er litt det samme, selv om det ikke er så mange som jobber direkte med reguleringsteknikken som ligger i hjertet av kybernetikken har man utviklet unikt gode ferdigheter innen matematikk og IT. Data studenter mangler ofte mye av de matematiske ferdighetene som kybernetikkstudenter har, noe som er ganske essensielt innen felt som data science, maskinlæring, AI.

I tillegg lærer de mye om embedded systems, IoT, big data. Etter 3 år med grunnfag så kan kybstudentene spesialisere seg i de fleste retninger de vil og velge fag etter interesser. Datastudentenes blir stort sett utviklere, de har et langt smalere studie, selv om de har en mye bredere portefølje av programmeringsprosjekt å vise til og mer erfaring med direkte systemutvikling. Studiet må også sies å være en del enklere å komme igjennom enn kybernetikkstudiet.

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Kyberetikk og robotikk ved NTNU ligger på 7. plass over de vanskeligste studiene å komme inn på for førstegangssøkere.

Jeg gikk ut av denne linjen i 2012 da den het Teknisk kybernetikk. Da jeg begynte på linja var den ikke spesielt populær og jeg kom inn med et karaktersnitt på 4,6 fra vgs.

Det finnes nærmest ikke relevante jobber. De jeg vet om som jobber med selve faget har måttet ta doktorgrad. Vi andre har måttet få jobb i andre typer næringer. På min arbeidsplass har vi også nyansatte som gikk ut av kyb i 2018, som ikke klarte å finne relevant jobb.

En gjenganger er at de som ender opp med utvikler/programmeringsjobber etter studiet angrer på at de ikke heller studerte data/informatikk. De som er interessert i det teoretiske angrer på at de ikke heller studerte matematikk. Det er et studie hvor du ikke «blir noe» og det er ikke akkurat et yrende næringsliv i Norge for utvikling av roboter og autonome fly og båter.

Noen som har noen tanker om hvorfor dette studiet plutselig har blitt så populært?

Anonymkode: 8c7c3...8ee

Da hadde du mange tilleggspoeng, etter hva jeg kan se av de historiske opptaksgrensene.

Kyb har alltid vært litt prestisjepreget, og de som går der får jobber. Kanskje ikke innertier i forhold til faget, men reguleringsteknikk er et ganske vidt fagfelt.

Anonymkode: 7ea59...800

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Da hadde du mange tilleggspoeng, etter hva jeg kan se av de historiske opptaksgrensene.

Anonymkode: 7ea59...800

Opptakssystemet var annerledes før 2009...

Anonymkode: 21212...de5

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

I dag jobber jeg også med det man omtaler som «automatisering». Jeg automatiserer saksbehandlingen i det offentlige. Jeg lager en applikasjon som kjører på en server, og dette har absolutt ingenting med kyb å gjøre.

 

Anonymkode: 8c7c3...8ee

En liten avsporing, men likevel relevant: akkurat dette reagerer jeg også på. Det er så mange som skryter av robotsaksbehandling eller saksbehandlerrobot når det er snakk om automatiserte vedtak i offentlige fagsystemer. Det er jo i realiteten kun en algoritme, verken mer eller mindre!

Anonymkode: 39bb3...428

[Read]

20 minutter siden, KapteinJ skrev:

Mitt studie, nanoteknologi er enda vanskeligere å komme inn på men har langt færre relevante jobber. Ønsker man å jobbe med nanoteknologi så er det stort sett PhD eller utlandet. En veldig stor andel blir rekruttert som konsulenter da de som går på dette studie er blant de smarteste i landet og det å ha gjennomført et så vanskelig studie viser at du kan lære det leste ganske raskt. Kybernetikk er litt det samme, selv om det ikke er så mange som jobber direkte med reguleringsteknikken som ligger i hjertet av kybernetikken har man utviklet unikt gode ferdigheter innen matematikk og IT. Data studenter mangler ofte mye av de matematiske ferdighetene som kybernetikkstudenter har, noe som er ganske essensielt innen felt som data science, maskinlæring, AI.

I tillegg lærer de mye om embedded systems, IoT, big data. Etter 3 år med grunnfag så kan kybstudentene spesialisere seg i de fleste retninger de vil og velge fag etter interesser. Datastudentenes blir stort sett utviklere, de har et langt smalere studie, selv om de har en mye bredere portefølje av programmeringsprosjekt å vise til og mer erfaring med direkte systemutvikling. Studiet må også sies å være en del enklere å komme igjennom enn kybernetikkstudiet.

Jeg fikk tilbud på nano nå i år, men velger å si fra meg plassen nettopp pga jobbmarkedet som du beskriver. Har du inntrykket av at dette er et fagområde som heller ikke vil bli stort nok i Norge på lang sikt?

[AnonymBruker]

I de siste 6-7 årene så har kunstig intelligens og maskinlæring tatt av noe voldsomt, samme med datavitenskap. 

Kybernetikk er veldig relatert til automasjon, og du kan si at Teknisk Kybernetikk alltid har vært Master å ta i Norge, om du vil ta Master mot Automasjon. Når jeg studerte automasjon (bachelor), så søkte nesten alle seg til kybernetikk for Mastergraden. Og det var ikke så voldsomme karakterkrav da. 

Men, som sagt, så har ML og AI tatt helt av, og Kybernetikk ved NTNU har mange av de elementene. 

Det skal sies at det finnes mange skoler som tilbyr like god faglig kompetanse på maskinlæring eller kunstig intelligens. Jeg har selv studert realfag, og da med spesialisering mot maskinlæring. 

Anonymkode: 93b32...4ca

[AnonymBruker]

forts: Jeg studerte da Bachelor Automasjon (Ingeniør), og Sivilingeniør med spesialisering mot Maskinlæring. Dessverre er mange skoler dårlige å promotere maskinlæring / kunstig intelligens. Selv om emnet er skikkelig hot i dag, så er det dessverre "bortgjemt" i matematikk og fysikkstudiene. Det er dessverre lettere å få flere søkere til slike studier om de er markedsført som Sivilingeniørstudier innen noe veldig kjent og kjært, kontra Realfagstudier som Matematikk, Statistikk, Fysikk. Mange studenter vil fortsatt ha Sivilingeniørtittelen. 

Når jeg studerte Maskinlæring, så var 50% av klassen sivilingeniørstudenter, mens resten var Fysikkstudenter. Nøyaktig samme studie, bare at Fysikkstudentene måtte skrive Masteroppgave på 60 stp kontra 30, som vi Siv.Ing måtte. Sivilingeniørene hadde det langt lettere på jobbmarkedet,. 

Anonymkode: 93b32...4ca

[KapteinJ]

21 minutter siden, Read skrev:

Jeg fikk tilbud på nano nå i år, men velger å si fra meg plassen nettopp pga jobbmarkedet som du beskriver. Har du inntrykket av at dette er et fagområde som heller ikke vil bli stort nok i Norge på lang sikt?

Jobbmarkedet er supert, om du er genuint interessert i nanoteknologi og dermed er interessert i forskning. Om du ikke er det så er nanostudentene særdeles populære som konsulenter o.l, da næringslivet er klar over hvor ekstremt flinke de fleste som kommer ut av studiet er. Den eneste mangelen er private jobber innen fagfeltet, da vil en heller til et land med stor legemiddelindustri som Sveits/Tyskland eller stor nanoelektronikkindustri (Irland). 

Worst case for nano er at du tar jobbene til de som har gått material/kjemi/fysmat (avhengig av spesialisering og interessefelt). Selve nanoindustrien er desverre ganske begrenset på grunn av de ekstreme kostnadene knyttet til oppstart. En enkel forskningsinfrastruktur som NTNU har koster over en kvart milliard ++ for nytt utstyr annethvert år, så her dominerer store selskap som Intel, Amd og sintef. 

Så jeg vil si du gjorde en stor feil med å si fra deg studieplassen din, om det passer for deg er ikke sikkert, men studiet er interessant og krevende.

 

Hva skal du studere i stedet?

[KapteinJ]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

forts: Jeg studerte da Bachelor Automasjon (Ingeniør), og Sivilingeniør med spesialisering mot Maskinlæring. Dessverre er mange skoler dårlige å promotere maskinlæring / kunstig intelligens. Selv om emnet er skikkelig hot i dag, så er det dessverre "bortgjemt" i matematikk og fysikkstudiene. Det er dessverre lettere å få flere søkere til slike studier om de er markedsført som Sivilingeniørstudier innen noe veldig kjent og kjært, kontra Realfagstudier som Matematikk, Statistikk, Fysikk. Mange studenter vil fortsatt ha Sivilingeniørtittelen. 

Når jeg studerte Maskinlæring, så var 50% av klassen sivilingeniørstudenter, mens resten var Fysikkstudenter. Nøyaktig samme studie, bare at Fysikkstudentene måtte skrive Masteroppgave på 60 stp kontra 30, som vi Siv.Ing måtte. Sivilingeniørene hadde det langt lettere på jobbmarkedet,. 

Anonymkode: 93b32...4ca

Hva tror du maskinlæring handler om? Du sier bortgjemt i matematikk, men fagfeltet er jo basert på matematiske modeller. Joda datastudenten kan bli kjent med TensorFlow, men om du snakker om å utvikle fagfeltet så er en nødt til å være godt forplantet innen matematikken og statistikken. Fysikere har heller ingen direkte tilknytning til fagfeltet annet enn at de gjerne er ekstremt drevne i matematikk. Du sier gjemt bort, vi andre sier plassert der det hører til. Om du ser på emner som metoder i kunstig intelligens, maskinlæring og case basert resonering etc (masteremner på NTNU innen feltet) så er de nærere matematikk en konvensjonelle datafag.

Kanskje det største tema innen metoder i ai faget er bayesiske nettverk som er ren statistikk.

[Gjest ThotSlayer]

Fordi mange antar kyb og robotikk blir populært i og med at automasjon av arbeidsplasser er en greie

[AnonymBruker]

32 minutter siden, KapteinJ said:

Hva tror du maskinlæring handler om? Du sier bortgjemt i matematikk, men fagfeltet er jo basert på matematiske modeller. Joda datastudenten kan bli kjent med TensorFlow, men om du snakker om å utvikle fagfeltet så er en nødt til å være godt forplantet innen matematikken og statistikken. Fysikere har heller ingen direkte tilknytning til fagfeltet annet enn at de gjerne er ekstremt drevne i matematikk. Du sier gjemt bort, vi andre sier plassert der det hører til. Om du ser på emner som metoder i kunstig intelligens, maskinlæring og case basert resonering etc (masteremner på NTNU innen feltet) så er de nærere matematikk en konvensjonelle datafag.

Kanskje det største tema innen metoder i ai faget er bayesiske nettverk som er ren statistikk.

Maskinlæring er anvendt matematikk og statistikk, samt informatikk. 

MEN, når jeg sier "bortgjemt" så mener jeg rett og slett at det ligger under fag og studier som har langt lavere "marketing" potensiale enn vanlige sivilingeniørstudier. Som sagt har jeg studert maskinlæring, og er utdannet sivilingeniør med spesialisering mot maskinlæring, og skrev om emner innen Deep Learning. Vi var 50% Siv.Ing studenter og 50% Anvendt Fysikk / Matematikk / Statistikk / realfag 

Anonymkode: 93b32...4ca

[KapteinJ]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Maskinlæring er anvendt matematikk og statistikk, samt informatikk. 

MEN, når jeg sier "bortgjemt" så mener jeg rett og slett at det ligger under fag og studier som har langt lavere "marketing" potensiale enn vanlige sivilingeniørstudier. Som sagt har jeg studert maskinlæring, og er utdannet sivilingeniør med spesialisering mot maskinlæring, og skrev om emner innen Deep Learning. Vi var 50% Siv.Ing studenter og 50% Anvendt Fysikk / Matematikk / Statistikk / realfag 

Anonymkode: 93b32...4ca

Jeg vil igjen kontre med at det er tull og tøys, siden vi nå diskuterer siv.ing studier så er det naturlig å snakke om NTNU som har alle de mest prestisjetunge siv.ing studiene.

I klassene som tar fag som TDT4171, TDT4173, TMA4268 mm. er studentene primært fra fire retninger: kybernetikk, datateknologi, industriell matematikk og informatikk. Av disse er 3/4 sivilingeniørstudier med oppmot 60 poeng i førstegangsopptakskrav. Disse er alle blant de mest populære studiene i landet, så det du sier er bare tull og tøys.

Endret 24. juli 2019 av KapteinJ

[AnonymBruker]

1 hour ago, KapteinJ said:

Jeg vil igjen kontre med at det er tull og tøys, siden vi nå diskuterer siv.ing studier så er det naturlig å snakke om NTNU som har alle de mest prestisjetunge siv.ing studiene.

I klassene som tar fag som TDT4171, TDT4173, TMA4268 mm. er studentene primært fra fire retninger: kybernetikk, datateknologi, industriell matematikk og informatikk. Av disse er 3/4 sivilingeniørstudier med oppmot 60 poeng i førstegangsopptakskrav. Disse er alle blant de mest populære studiene i landet, så det du sier er bare tull og tøys.

Nå gikk ikke jeg på NTNU, men ved min skole var det ca. halvparten Sivilingeniører og halvparten realister. Nå jobber jeg også i industrien, og det er heller ikke noen sterk overvekt av folk fra NTNU hos verken oss eller konkurrentene. Det er en god blanding av folk fra alle de største universitetene i Norge, og mye fra utlandet; videre er det mye realister på Ph.D nivå. 

Anonymkode: 93b32...4ca

[AnonymBruker]

1 time siden, KapteinJ skrev:

Jeg vil igjen kontre med at det er tull og tøys, siden vi nå diskuterer siv.ing studier så er det naturlig å snakke om NTNU som har alle de mest prestisjetunge siv.ing studiene.

I klassene som tar fag som TDT4171, TDT4173, TMA4268 mm. er studentene primært fra fire retninger: kybernetikk, datateknologi, industriell matematikk og informatikk. Av disse er 3/4 sivilingeniørstudier med oppmot 60 poeng i førstegangsopptakskrav. Disse er alle blant de mest populære studiene i landet, så det du sier er bare tull og tøys.

Du røler vel like mye selv. Poenget til AB er at folk flest vet jo ikke hva en matematiker/fysiker kan gjøre, men de vet godt at sivilingeniører er ettertraktet. Derfor søker man seg gjerne heller til siv.ing fordi det er "tryggere", ikke fordi det nødvendigvis er det som gir best kvalifikasjoner til å jobbe med data science/AI/maskinlære etc. 

Anonymkode: 21212...de5

[KapteinJ]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du røler vel like mye selv. Poenget til AB er at folk flest vet jo ikke hva en matematiker/fysiker kan gjøre, men de vet godt at sivilingeniører er ettertraktet. Derfor søker man seg gjerne heller til siv.ing fordi det er "tryggere", ikke fordi det nødvendigvis er det som gir best kvalifikasjoner til å jobbe med data science/AI/maskinlære etc. 

Anonymkode: 21212...de5

Røler? Disse studiene er jo 3/4 siviligeniørstudier, altså femårig masterstudie i teknologi innen fysikk og matematikk (retning industriell matematikk), kybernetikk (alle retninger) og datateknologi (oblig ai retning, valgbart for alle). Disse utgjør til sammen 80-90% (fordi kulllene på disse siv.ing studiene er store i motsetning til informatikk/matematikk) av de som følger fagene innen maskinlæring som metoder i ai, maskinlæring og case basert resonering, statistisk læring.