Hvordan håndtere dette? Mor til en venn som virker tilbakestående.

[AnonymBruker]

Jeg flytter inn med to venner. Vi er alle studenter. Jeg har mødt mor til ei jeg skal flytte inn med. Hun, altså moren,  virket oppegående.  Det høres feil ut. Men gjorde det hva vanlige folk gjør når man treffes for første gang, håndhilser, snakker litt smalltalk, og erkjenner hverandre. Vi fikk ett forhold.  Altså en relasjon.

Traff mor til den tredje personen i går. Og det var rart. Jeg vet at denne tredje personen har ett dårlig forhold til sin mor. Jeg visste ikke hvor ille det var. Mor ignorerte oss. Hilste ikke. Mor virker, om ikke tilbakestående, men "ung". Hun virket ikke som å være i sin alder ( hun må minimum være 45). Jeg følte at jeg snakket med ei på 19-20. Sønnen virket eldre enn henne. 

Så nå er saken... Skal jeg snakke med min housemate om dette, om hans mor? Eller vente til at han sier noe? Både min andre housemate og meg følte at det var noe der. Og hvordan så åpne den samtalen? 

Anonymkode: f674f...ded

[Hufsala]

Hva vil du oppnå med det? 

Housematen er nok ganske klar over hvordan moren er. 

[AnonymBruker]

La den samtalen ligge, med mindre sønnen tar det opp selv - også mellom dere to andre! 

Anonymkode: 4dcfd...4cc

[ajarRun]

Høres ut som en fantastisk ide. 

"Hei, jeg ville bare nevne at jeg synes mora di er tilbakestående. Dette er noe jeg vil snakke om. Ok?"

Hvor i allverden skal den samtalen gå? Hva skal du oppnå?

"Unnskyld meg, men fikk moren din for lite oksygen under fødsel? Hun virker tilbakestående?"

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Hufsala skrev:

Hva vil du oppnå med det? 

Housematen er nok ganske klar over hvordan moren er. 

Jeg vil ikke oppnå noe. Jeg bare lurer på hvordan starte samtalen " There is something about your mum..." 

Anonymkode: f674f...ded

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du overhodet ha en samtale om hans mor? 

 

Anonymkode: c8ae5...419

[Gjest Fjeud]

Ikke bare er spørsmålet ditt ekstremt rart, du skriver også veldig merkelig og måten du omtaler situasjonen er også veldig merkelig. Først er hun tilbakestående, så er hun ung, rundt 20? hva skal det overhodet bety. Tror du gjør best i å ikke nevne noe som helst, og muligens melde deg på et norskkurs. 

[Calypso]

Syntes TS virker litt spesiell jeg..

[Gjest theTitanic]

Så du er superintelligent og oppdaget på noen strakser noe åpenbart som han ikke har merket i løpet av hele sitt liv og ingen andre har kommentert....? 

Tror ikke det. 

Kanskje er hun ikke så sosial. Kanskje har hun en diagnose. Og folk som har diagnoser bruker ikke å fortelle dem til alle de møter på sin vei...  for hva skal vel det gjøre for nyttig? "Hei, døm meg aller helst med en gang.?"

Er hun pliktig til å hilse på deg da? 

Jeg hadde nok sagt hei tenker jeg. Hva vil du ha mer? Full oppsummering av hennes liv og hun av ditt?  En fast ukentlig samtale? 

[Gjest FirstNameLastName]

Er sønnen voksen er det ingenting å si eller gjøre, med mindre han selv vil snakke om barndom/oppvekst og forholdet til en evt tilbakestående mor. Hadde vært en helt annen sak om sønnen var et barn og hun har 70-80 i IQ, liksom.

[minister-mio]

Hvorfor trenger du å forholde deg til det? 

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du "håndtere" at moren til en i kollektivet virket tilbakestående? Det er da ingenting du har noe med! Det er en høyst unødvendig samtale. 

Anonymkode: 1c8c4...f9d

[Jenny77]

27 minutter siden, abrasiveRefraction skrev:

Høres ut som en fantastisk ide. 

"Hei, jeg ville bare nevne at jeg synes mora di er tilbakestående. Dette er noe jeg vil snakke om. Ok?"

Hvor i allverden skal den samtalen gå? Hva skal du oppnå?

"Unnskyld meg, men fikk moren din for lite oksygen under fødsel? Hun virker tilbakestående?"

😂😂😂

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke oppnå noe. Jeg bare lurer på hvordan starte samtalen " There is something about your mum..." 

Anonymkode: f674f...ded

Hva vil du oppnå med dette, og hva skal han få ut av det?

Anonymkode: 54d55...22c

[AnonymBruker]

Du har jo absolutt ingenting med om mammaen hans er tilbakestående/har angst/sosiale issues eller lignende eller ikke! Spesielt ikke når du ikke engang bor med henne!

Anonymkode: 5afeb...86b

[AnonymBruker]

Det eneste, og jeg mener virkelig eneste, sosialt aksepterte du kan gjøre er å ikke si noe før eventuelt han sier noe selv. 

Det litt mindre sosial-antenne pregede du kan gjøre, som virker mer nysgjerrig og masete enn sosialt klønete er å spørre noe a la "Du, jeg traff moren din da du flytta inn.. Hun virket sint og hilste ikke tilbake, ville de ikke at du skulle flytte i kollektiv?" og vinkle det til det du faktisk observerte (ikke hva du tror og synes og mener) og til at romkameratens situasjon er i ditt fokusområde og IKKE mora hans. 

Det totalt tåpelige er å si at moren hans virker unormal, tilbakestående eller noe a la "Hei du, jeg leste om fasett-downs syndrom hvor man har bare noen symptomer men ikke alle trekk og kanskje ser normal ut, tror du mora di har det?" er så sosialt bomskudd at du bør flytte hjem på rommet ditt hos din egen mor. 

Anonymkode: 6dce4...07e

[Hufsala]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke oppnå noe. Jeg bare lurer på hvordan starte samtalen " There is something about your mum..." 

Anonymkode: f674f...ded

..... 🙄

[AnonymBruker]

Tror du virkelig deres housemate vil sette pris på en slik samtale/konfrontasjon?

Housematen er nok klinkendeklar over at hun er annerledes i oppførsel om det var en så rar opplevelse for dere.

Hvis housematen vil snakke om moren sin så gjør housematen det, og om housematen snakker om moren sin og bekrefter det dere følte så kan dere endelig få samtykke.

Enkelte av sine egne behov kan man spare andre for. 

Anonymkode: 32fa6...a88

[AnonymBruker]

Din housemate tenker kanskje på hvordan han kan starte samtalen "There is something about you.... " 

Om dere virkelig har behov for å snakke om moren så er det ikke så vanskelig å spørre på en måte som ikke blir for anklagende, hvis du vil finne ut hva din housemate tenker . 

"Moren din var så taus da hun var innom. Hadde hun en tøff dag eller pleier hun å være så stille?" 

Det spørsmålet tenker jeg at housematen kan tåle hvis dere MÅ innpå tema. 

 

 

Anonymkode: 32fa6...a88

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke hvorfor du har behov for å snakke om dette i det hele tatt. Hvis dette var så forstyrrende at du trenger en debrief så foreslår jeg at du drar mer ut i verden opplever ting. Folk er forskjellige, vi lar dem være seg selv og går videre med våre egne liv. 

Anonymkode: eb787...902