Sykepleier med ptsd og angst

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er ei jente på snart 23 år som har noen spørsmål. Jeg har vært i et voldelig forhold, med både psykisk og fysisk vold. Jeg har også vært utsatt for en voldtekt. Jeg sliter veldig med dette, har gått på dps og er diagnostisert med ptsd og angst. Nå er det snart et år siden jeg sluttet på dps pga et intensivt halvår på skole, og nå har jeg jobbet så godt som 130-150% i et halvår. Jeg merker at jeg sliter mere og mere, og vil begynne på dps igjen. Selvmordstanker og lite livslyst er bare et par stikkord. Sex med kjæresten min er det minimalt av, etter jeg hadde operasjon i januar følte jeg at jeg på nytt mistet kontroll over kroppen min, og nå vil jeg helst ikke bli tatt på/"befølt" av kjæresten, Jeg bare klarer ikke for jeg føler ikke at kroppen henger med hodet. Ogdå noen ubehagelige situasjoner hos en stressa gynekolog gjorde det heller ikke bedre. Til høsten begynner jeg på.sykepleierstudiet. jeg vet jeg kan gjøre det bra, for jeg vil hjelpe andre. Men kan de "nekte" meg studiet, anta at jeg ikke er skikket, fordi jeg sliter med dette? Jeg vet jeg vil bli sykepleier, og jeg vet jeg ikke vil være noen fare for verken meg selv eller pasienter på jobb. Men er redd for at hvis jeg begynner på dps igjen og forteller alle tankene mine, at det kan bli problemer.. noen som har noen erfaringer med dette eventuelt? 

 

Hilsen bekymret jente 23..

Anonymkode: 86257...f64

[AnonymBruker]

Jeg vet dette ikke er det du vil høre, men jeg tror du burde prøve å jobbe med deg selv først. Legg utdanningen på hylla. Sykepleier er en jobb der du må være komfortabel med å være tett på mennesker, både psykisk og fysisk. Du vil også møte menn som er noen sexistiske drittsekker, som ikke aner hva intimsone er for noe. Dette må du klare å takle.

Du er ikke der nå at dette er det rette for deg. Jobben er sikkert helt perfekt for deg sånn ellers, jeg er sikker på at du, som både ser dine egne svakheter og har ståpåvilje, er tøff nok og rett til jobben. Men disse tingene, følelsene, som dukker opp, som kan rive i deg og gjøre jobben vanskelig for deg, de ville jeg ha jobbet med først. Om du ikke blir kvitt dem på en to tre, så i alle fall få "verktøy" som gjør at du kan håndtere de følelsene i fem minutter mens du gjør jobben din, og så heller ta angsten og alle de følelsene etterpå, når du er kommet ut av den situasjonen som er krevende. 

Anonymkode: aa4c8...f14

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar.

Greia er at jeg klarer å skille jobb og privatliv. Jeg klarer å legge tankene på hylla når jeg er på jobb. Jeg har jobba på hotell,og opplevd en del tafsing fra grisete menn der for å nevne noe. Vet det ikke blir helt det samme.såklart, men noe av det samme blir det jo selvsagt. Sliter ikke med noe av dette, bryr meg ikke heller.

Men npr man har kjæreste føler jeg sex er forventa at man skal ha, derfor føler jeg presset ekstra der. Man skal kunne klare å være intim med kjæresten sin..

 

TS

Anonymkode: 86257...f64

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei,

Jeg er ei jente på snart 23 år som har noen spørsmål. Jeg har vært i et voldelig forhold, med både psykisk og fysisk vold. Jeg har også vært utsatt for en voldtekt. Jeg sliter veldig med dette, har gått på dps og er diagnostisert med ptsd og angst. Nå er det snart et år siden jeg sluttet på dps pga et intensivt halvår på skole, og nå har jeg jobbet så godt som 130-150% i et halvår. Jeg merker at jeg sliter mere og mere, og vil begynne på dps igjen. Selvmordstanker og lite livslyst er bare et par stikkord. Sex med kjæresten min er det minimalt av, etter jeg hadde operasjon i januar følte jeg at jeg på nytt mistet kontroll over kroppen min, og nå vil jeg helst ikke bli tatt på/"befølt" av kjæresten, Jeg bare klarer ikke for jeg føler ikke at kroppen henger med hodet. Ogdå noen ubehagelige situasjoner hos en stressa gynekolog gjorde det heller ikke bedre. Til høsten begynner jeg på.sykepleierstudiet. jeg vet jeg kan gjøre det bra, for jeg vil hjelpe andre. Men kan de "nekte" meg studiet, anta at jeg ikke er skikket, fordi jeg sliter med dette? Jeg vet jeg vil bli sykepleier, og jeg vet jeg ikke vil være noen fare for verken meg selv eller pasienter på jobb. Men er redd for at hvis jeg begynner på dps igjen og forteller alle tankene mine, at det kan bli problemer.. noen som har noen erfaringer med dette eventuelt? 

 

Hilsen bekymret jente 23..

Anonymkode: 86257...f64

Diagnosene og plagene dine i seg selv er ikke nok til å gjøre deg uskikket. Bare dersom det kommer iveien for din gjerning som sykepleier i praksis. 

Jeg har også PTSD. Studerte noe annet enn deg, og måtte ta det over 5 år, fordi jeg samtidig jobba iherdig med meg selv. 

Anonymkode: a2e55...007

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som begynte på sykepleierstudiet, også med ganske tunge psykiske lidelser. Hun var også innlagt for behandling flere ganger i løpet av studietiden, og fungerer utmerket i jobben sin.
Hun klarer også skille jobb og privatliv, og gjør en kjempegod jobb når hun er på jobb, selv om hun kan i perioder ha det skikkelig tøft når hun har fri. 

Dem vil ikke nekte deg inntak på grunn av diagnoser, men dem kan "veilede deg ut av studiet" dersom dem ser at diagnosene dine vil være til hinder for at du er skikket til jobben. Det vil si, at dem kan gjøre tiltak dersom dem ser/oppfatter at du ikke klarer jobben. 

Anonymkode: ab3e0...690

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg er ei jente på snart 23 år som har noen spørsmål. Jeg har vært i et voldelig forhold, med både psykisk og fysisk vold. Jeg har også vært utsatt for en voldtekt. Jeg sliter veldig med dette, har gått på dps og er diagnostisert med ptsd og angst. Nå er det snart et år siden jeg sluttet på dps pga et intensivt halvår på skole, og nå har jeg jobbet så godt som 130-150% i et halvår. Jeg merker at jeg sliter mere og mere, og vil begynne på dps igjen. Selvmordstanker og lite livslyst er bare et par stikkord. Sex med kjæresten min er det minimalt av, etter jeg hadde operasjon i januar følte jeg at jeg på nytt mistet kontroll over kroppen min, og nå vil jeg helst ikke bli tatt på/"befølt" av kjæresten, Jeg bare klarer ikke for jeg føler ikke at kroppen henger med hodet. Ogdå noen ubehagelige situasjoner hos en stressa gynekolog gjorde det heller ikke bedre. Til høsten begynner jeg på.sykepleierstudiet. jeg vet jeg kan gjøre det bra, for jeg vil hjelpe andre. Men kan de "nekte" meg studiet, anta at jeg ikke er skikket, fordi jeg sliter med dette? Jeg vet jeg vil bli sykepleier, og jeg vet jeg ikke vil være noen fare for verken meg selv eller pasienter på jobb. Men er redd for at hvis jeg begynner på dps igjen og forteller alle tankene mine, at det kan bli problemer.. noen som har noen erfaringer med dette eventuelt? 

 

Hilsen bekymret jente 23..

Anonymkode: 86257...f64

Du sliter mer enn du burde for å klare et sykepleistudie. Hva om du tok et år med permisjon, til du får mer orden på deg selv? På samme tid er det vel ingen som blir bedre av å bare gå å på dps, du trenger input i livet ditt - noe annet enn bare pasientrollen. 

 

Anonymkode: a3f08...e7d

[AnonymBruker]

Jeg tror absolutt du kan bli en gode sykepleier. Anbefaler deg å kontakte dps. Jeg har tatt medisin studiet. Har vært i behandling på dps siden jeg var ferdig der, men ikke mistet min lisens. Jeg er ikke i jobb per dags dato fordi jeg ikke er frisk nok til det ennå. Men har ikke mistet noe mulighet til å komme tilbake dit. Klarer du ikke både studier og behandling så velg behandling først er mitt råd. 

Anonymkode: f76e7...84c

[KapteinJ]

Du blir ikke nektet å begynne på studiet, men om noen ser noe tegn til at du ikke fungerer på topp med lidelser som dine er nok veien til å bli funnet uskikket for utdanningen ikke så veldig lang.

Slik må det dessverre være i yrker hvor man skal ta vare på mennesker. PTSD kan fort være farlig om du har får «episoder» på jobb, men om ingen merker noe går det vel bra, men vit at du ganske enkelt kan bli funnet uskikket.

[AnonymBruker]

Det er ingenting i veien for å bli sykepleier selv om du har PTSD og angst. Spørsmålet er jo bare om du har overskudd nok til å takle studiet? 

Jeg tror ikke du skal være redd for å bli vurdert til å ikke være skikket. Når jeg studerte hadde jeg tett oppfølging av både dps, kontaktlærer og studentrådgivninga. Det var aldri snakk om at jeg ikke var egnet til å være sykepleier selv om jeg sliter psykisk.

Det er jo en grunn til at det finnes studier med støtte via NAV f.eks, nettopp for å følge opp og veilede studenter med utfordringer gjennom studietiden. 

3 timer siden, KapteinJ skrev:

PTSD kan fort være farlig om du har får «episoder» på jobb, men om ingen merker noe går det vel bra, men vit at du ganske enkelt kan bli funnet uskikket.

Hva slags episoder er det du tenker på? Jeg er uenig i påstanden om at man ganske enkelt kan bli funnet uskikket. De aller fleste som er i jobb med PTSD har såpass kontroll på symptomene sine at det overhodet ikke er farlig å være sykepleier. Jeg har mange bekjente som har studert sykepleie med både PTSD og andre diagnoser, og uskikkethet har ikke vært et tema verken hos lærere, veiledere eller behandler på dps. 

Ikke bekymre deg unødig, TS! 

Anonymkode: ef7e7...b9a

[AnonymBruker]

Hei, 

 

jente med angst her som også er sykepleierstudent. Sykepleiestudiet er tung psykisk fordi man har 50 % praksis og jeg anbefaler derfor ikke å begynne på studiet med mindre du kjenner at du er klar for å begi deg ut på et studiet med mye prestasjonskrav. Folk kan ha sine meninger om sykepleiestudiet angående nivået på teorien, men jeg snakker om hvor tøft det er å jobbe 4 dager i uken, av og til 16-18 uker i halvåret, samtidig som man må ha en deltidsjobb ved siden av OG prestere i praksis (dette skal man gjøre uansett om man har en god eller dårlig dag psykisk). På noen høgskoler/universiteter må man også lese til eksamener mens man er i praksis. 

Det har tappet meg for utrolige mye krefter og jeg hadde virkelig ikke klart det psykisk om jeg ikke hadde hatt så god kontroll på symptomene mine.  

Jeg kjenner en på studiet mitt som har PTSD og har vært åpen med noen lærere om det. Ingen har reagert på det. Det er kun hvis de ser at du ikke fungerer i sykepleierollen at du kan f.eks. bli vurdert til ikke skikket. 

Det er bare du som kan avgjøre om du er frisk nok fordi ingen av oss kjenner deg, men jeg vil at du skal forstå hvilke utfordringer du kan møte på, også får du vurdere om du vil klare å takle det i år.   Masse lykke til!

Anonymkode: 3cdcc...315