Folk oppsøker underbevisst problemer?

[AnonymBruker]

Hos noen står problemene i kø... men det er som om enkelte oppsøker det underbevisst? Jeg er kanskje en av dem? For jeg er jo aldri lykkelig. Mamma er 54 og jeg er så lei alt pratet om «livet». Problemene hos henne står jo i kø og. Det er som om hun liker å fortelle at andre er jævlige. Som om hun blir rastløs når det ikke er noe trist eller negativt som skjer. Og har ting vært veldig bra så kan hun si «i dag har vært en veldig bra dag».. da blir jeg litt sånn «i forhold til alle andre dagene...» sikkert litt rotete. 

Anonymkode: 9ece0...2eb

[Gjest ti10]

Tror de færreste aktivt oppsøker problemer. Det er vel mer at folk sitter fast i et mønster, dvs. det er lett å fortsette å gjøre det man har gjort før, og det igjen vil ofte føre til at samme utfordringer dukker opp igjen og igjen. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, ti10 skrev:

Tror de færreste aktivt oppsøker problemer. Det er vel mer at folk sitter fast i et mønster, dvs. det er lett å fortsette å gjøre det man har gjort før, og det igjen vil ofte føre til at samme utfordringer dukker opp igjen og igjen. 

Så talentløse folk er

Anonymkode: 9ece0...2eb

[AnonymBruker]

6 timer siden, ti10 skrev:

Tror de færreste aktivt oppsøker problemer. Det er vel mer at folk sitter fast i et mønster, dvs. det er lett å fortsette å gjøre det man har gjort før, og det igjen vil ofte føre til at samme utfordringer dukker opp igjen og igjen. 

Jeg ble satt fast i mønster av mennesker som, ironisk nok, prøvde å hjelpe meg. Jeg så på dem som hindre, mens de så seg selv som vandrende messiaser. 

Jeg ble veldig sånn, er ikke vi litt forbi dette stadiet? Jeg skjønner at du liker å tenke at du har rett, men må oppfattelsene dine angå meg? Og når var du egentlig interessert i meg? Det er faktisk en forutsetning for å hjelpe noen. Ellers blir det som å være falsk. 

Jeg husker tiden da jeg gav gaver, det var fordi JEG hadde lyst, og det kom gjerne ut ab det blå. Og alle vet at det som er minst forventet, er også det som skaper mest glede. 

Bygge opp litt stress, for så å formidle at stresset var helt meningsløst. Og den andre puster lettet ut. 

Problemet er at de fleste stikker når de føler press. De er ikke nysgjerrige på slutt-resultatet. 

De fleste presser jo, men da må man jo tåle det selv. 

Er det ikke bare rett og rimelig å teste ut når noen høylytt har utbasunert at de Feks er verdens vakreste. 

Når noen sier sånt høyt sier de jo samtidig at de har en ressurs. Litt som å brøle ut at man har 5 millioner på konto. 

Ekte rike synes det bare er slitsomt at andre vet hvor mye penger de har. Det er så jævla sexy med menn som ikke forteller om penger. 

Når det er sagt. 

Hva er greien med at menn skryter slik? Hvis jeg hadde skrytt på samme nivå hadde jo de stukket av. 

Kan noen forklare dynamikken? 

Anonymkode: 57302...9d6

[AnonymBruker]

Men mennesket er jo skrudd sammen at vi må ha en problemstilling. 

Ingen problemstillinger/krangling, ingen diskusjon. Mange bonder til og med ved å ha de rette referansepunktene. 

Mitt visdomsord, hvis du ikke har et problem, skap deg et problem. (Hvis ikke er du one of a kind).

Anonymkode: 57302...9d6