Klarer du å henge med når noen snakker om slekten sin?

[AnonymBruker]

Hvis du prater med noen du prøver å bli kjent med, og de forteller om andre i slekten hvor det går i både morssiden, farssiden, X'er og Y'er av familiemedlemmer, halvsøstre, halvbrødre, stesøsken, og "Onkelen til eksen sin kusine sin sønn". Dette i en kombinasjon med at historiene hopper mellom forskjellige personer og man må skille på hvem som er hvem, eller huske litt hvordan relasjonene henger sammen. Klarer du da å følge med? Eller faller du av lasset og blir uinteressert så snart ting går for fort og kortene blir blandet? Begynner å nikke "mhm, ja, aha" så langt det går helt til motparten plutselig ser at man ikke har fått med seg noen ting?

Jeg har en relativt liten familie selv. For min del klarer jeg å følge med på enkle relasjoner som  mor, far, helsøsken, antall brødre/søstre, være venner/venninner og slikt. Men jeg er vel kanskje ikke i stand til, eller genuint interessert i å lytte til historier om folk jeg ikke kjenner, fra en person som jeg enda ikke er ordentlig kjent med selv. Er det da jeg som er sær? Eller bør heller motparten forstå at det ikke er lett for andre å holde følge med historien? At det kanskje (enda) ikke er så interessant?

Anonymkode: 97ea8...f0c

[AnonymBruker]

Nei, prøver ikke engang. Samme når folk snakker om barna sine. Forstår ikke behovet for å snakke om andre.

Anonymkode: 6cb8e...34d

[Gjest ti10]

Kommer litt an på hvor interessant historien er, men er det ikke for det meste eldre folk som holder på slik du beskriver?

Jeg prøver å følge med, men denne typen historier har jo en tendens til å ende opp med å handle om noe helt annet enn det de begynte med, så det er ikke så lett 😄