ny kjæreste med komplisert liv

[AnonymBruker]

jeg har vært sammen med en flott mann i ca 1 1/2 år nå. vi har det fint sammen, men han har mildt sagt et kaotisk liv. eksen og barna (en jente på 15 og en gutt på 17) krever han hele tiden. vi er i avstandsforhold, så jeg bor der når jeg er på besøk. vi kan sjelden planlegge noe; og han står på pinne hele tiden. kjenner jeg mister litt av respekten for han fordi han først står på pinne for deretter å klage til meg. og snakker generelt mye stygt om moren til barna. jeg har aldri møtt henne og har ingen grunn til å mislike henne, selv om hun høres ut som et troll. litt usikker på min rolle oppi alt dette; kjenner jeg blir sliten av deres konstante konflikter og at vi aldri kan planlegge noe. går vi en tur er det som regel tlf, og kjefting. jeg misliker krangling og drama, og blir ofte utmattet etter noen dager. hvor mye bør jeg akseptere at manglende samværsordninger og andre ting skal påvirke den lille tiden vi har sammen? vi har sjelden noen timer»kjærestetid». jeg trenger det; men kanskje ikke de som er foreldre har like stort behov? vet ikke helt hva jeg spør etter her; gjerne andres erfaringer rundt det å være kjæreste med en som stresser konstant rundt men sjelden er der for meg. ligger som nr 3 på lista, først barn og jobb☺️

Anonymkode: f92c7...a01

[AnonymBruker]

Dropp det.. Invister i noe annet. Livet kan være belastet med mye, men akkurat dette bør du og kan enkelt velge bort hvis svelger de gode følelsene du har igjen. Du trenger ikke en gang å flytte ut. Helt perfekt for å få en ny start på flekken. Sett seg selv først nå! 

Anonymkode: 5fd8d...2ce

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ligger som nr 3 på lista, først barn og jobb

Her har du sikkert grunnen hvorfor det ikke fungerte med eksen

Anonymkode: e2afd...e33

[AnonymBruker]

Barna hans er såpass store at han skulle kunne ta seg en går tur med deg uten å måtte avbryte det om det ikke er noe alvorlig. 

 

Høres ut som han trenger å få ex dama på en avstand som gjør at de ikke henger seg opp i alle detaljer ved hverandres liv. 

Lykke til! Tror jeg vill satset på noen som ville viset vilje og ønske om å være med mrg, og så skulle jeg viset all forståelse og respekt om det ikke alltid går pga. Barna. Fordi barna vil alltid komme først uansett.

*klem*  

Anonymkode: e5f85...8ec

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hvor mye bør jeg akseptere at manglende samværsordninger og andre ting skal påvirke den lille tiden vi har sammen? vi har sjelden noen timer»kjærestetid»

Bor begge barna 100% hos far?

Anonymkode: ba43a...1f7

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her har du sikkert grunnen hvorfor det ikke fungerte med eksen

Anonymkode: e2afd...e33

Enig. Jeg har aldri vært nr. 3, men var vanskeligere å forlate han fordi han var fantastisk med barnet mitt som vokste opp uten en far. Først på lista sto jobb... Så når han var hjemme fra jobb, han jobbet borte, så var det barnet, så hobby så familie, så venner og så naboen osv. Har var løpegutt for alle og var for lite der for oss... Nå er det veldig deilig å være i ett team. 

Anonymkode: 5fd8d...2ce

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg har vært sammen med en flott mann i ca 1 1/2 år nå. vi har det fint sammen, men han har mildt sagt et kaotisk liv. eksen og barna (en jente på 15 og en gutt på 17) krever han hele tiden. vi er i avstandsforhold, så jeg bor der når jeg er på besøk. vi kan sjelden planlegge noe; og han står på pinne hele tiden. kjenner jeg mister litt av respekten for han fordi han først står på pinne for deretter å klage til meg. og snakker generelt mye stygt om moren til barna. jeg har aldri møtt henne og har ingen grunn til å mislike henne, selv om hun høres ut som et troll. litt usikker på min rolle oppi alt dette; kjenner jeg blir sliten av deres konstante konflikter og at vi aldri kan planlegge noe. går vi en tur er det som regel tlf, og kjefting. jeg misliker krangling og drama, og blir ofte utmattet etter noen dager. hvor mye bør jeg akseptere at manglende samværsordninger og andre ting skal påvirke den lille tiden vi har sammen? vi har sjelden noen timer»kjærestetid». jeg trenger det; men kanskje ikke de som er foreldre har like stort behov? vet ikke helt hva jeg spør etter her; gjerne andres erfaringer rundt det å være kjæreste med en som stresser konstant rundt men sjelden er der for meg. ligger som nr 3 på lista, først barn og jobb☺️

Anonymkode: f92c7...a01

ER dette en flott mann synes du??
HAR dere det fint sammen, synes du??

Anonymkode: ba43a...1f7

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bor begge barna 100% hos far?

Anonymkode: ba43a...1f7

den ene bor 100% hos faren, det andre barnet 50%, men ikke noe fast opplegg. faren kan sitte og spise middag og få tlf at han må kjøre med en gang og hente. jeg har ikke barn men hadde aldri taklet å ha det sånn

Anonymkode: f92c7...a01

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

ER dette en flott mann synes du??
HAR dere det fint sammen, synes du??

Anonymkode: ba43a...1f7

vet egentlig ikke helt lenger. har en fortid med menn som enten/og er utro, drikker og lyver. så for meg er han en perle, selv om jeg synes han er rimelig tafatt og ikke tar nok hensyn til mine behov. selvsagt skal barna være viktigst, men jeg vil gjerne også tas hensyn til🙈

Anonymkode: f92c7...a01

[juliet capulet]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg har vært sammen med en flott mann i ca 1 1/2 år nå. vi har det fint sammen, men han har mildt sagt et kaotisk liv. eksen og barna (en jente på 15 og en gutt på 17) krever han hele tiden. vi er i avstandsforhold, så jeg bor der når jeg er på besøk. vi kan sjelden planlegge noe; og han står på pinne hele tiden. kjenner jeg mister litt av respekten for han fordi han først står på pinne for deretter å klage til meg. og snakker generelt mye stygt om moren til barna. jeg har aldri møtt henne og har ingen grunn til å mislike henne, selv om hun høres ut som et troll. litt usikker på min rolle oppi alt dette; kjenner jeg blir sliten av deres konstante konflikter og at vi aldri kan planlegge noe. går vi en tur er det som regel tlf, og kjefting. jeg misliker krangling og drama, og blir ofte utmattet etter noen dager. hvor mye bør jeg akseptere at manglende samværsordninger og andre ting skal påvirke den lille tiden vi har sammen? vi har sjelden noen timer»kjærestetid». jeg trenger det; men kanskje ikke de som er foreldre har like stort behov? vet ikke helt hva jeg spør etter her; gjerne andres erfaringer rundt det å være kjæreste med en som stresser konstant rundt men sjelden er der for meg. ligger som nr 3 på lista, først barn og jobb☺️

Anonymkode: f92c7...a01

Ja dropp det. Det er opp til han å prioritere tiden han har med deg. Han blir neppe harmonisk sånn over natta når barna blir 18/20 år heller. Uansett kommer han jo til å prioritere jobb foran da også. 

[AnonymBruker]

han har aldri på denne tiden funnet på noe med kompiser(han har nok ingen, ihverfall ikke som jeg vet om), fordi han alltid prioriterer barna eller jobb. for meg er det viktig å treffe vennene mine, og da må man prioritere litt. sier han ikke har tid, men min beste veninne er alenemor for to, i full jobb, trener, men har tid til å være med meg. han er forøvrig frisk, så ingen begrensninger der. kjipt når barna er så store at de ikke gidder å være med han(venner blir foretrukket), ingen kompiser, ingen kjæreste. blir nesten litt trist på hans vegne når jeg tenker på dette.

Anonymkode: f92c7...a01

[AnonymBruker]

Hvorfor kan han ikke besøke deg? Og har du sagt disse tingene til han?

Anonymkode: 4afd7...a77

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan han ikke besøke deg? Og har du sagt disse tingene til han?

Anonymkode: 4afd7...a77

fordi han følger opp barna tett, og tør ikke la han på 17 være alene hjemme. men og fordi han er sliten og jobber mye. ja har sagt ganske mye, og snakket om at man velger noe prioriteringer i livet selv om man har barn, og at jeg føler meg lite verdt i dette forholdet.

Anonymkode: f92c7...a01

[Surriball]

Jeg hadde ikke blitt værende i dette forholdet. Han lar seg utnytte, ungene er store, men uselvstendige og han nedprioriterer deg hele tiden. Greit at barna skal tas hensyn til, men sånn han holder på skulle man tro at de var 8 eller yngre. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Surriball skrev:

Jeg hadde ikke blitt værende i dette forholdet. Han lar seg utnytte, ungene er store, men uselvstendige og han nedprioriterer deg hele tiden. Greit at barna skal tas hensyn til, men sånn han holder på skulle man tro at de var 8 eller yngre. 

jeg har egentlig aldri vært i et normalt forhold før, som nevnt har jeg hatt kjærester som ikke har behandlet meg bra. er 40 år, og føler meg som en krevende kjæreste nå som jeg reagerer mer og mer. blir stresset av hans situasjon, og hvordan det påvirker forholdet. jeg er dessverre mye syk og prøver å unngå for mye konflikter/drama. er usikker på om jeg overreagerer og bør være sjeleglad for en sånn mann, eller om dette er negativt for meg. er svært introvert og sliter generelt hvis jeg har mye mennesker/drama rundt meg. er stort sett ganske rund i kantene, så min egen irritasjon/negative følelser rundt dette overrasker meg litt nå😏

Anonymkode: f92c7...a01

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal holde sammen med denne fyren. Barna er jo nesten voksne, snart vil han få mye mer tid til deg. Du er 40 og det vil uansett ikke være kjempelett å bare gå ut døra og hente deg en ny fin fyr. Ingen er perfekte. 

Anonymkode: 88fb9...db0

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal holde sammen med denne fyren. Barna er jo nesten voksne, snart vil han få mye mer tid til deg. Du er 40 og det vil uansett ikke være kjempelett å bare gå ut døra og hente deg en ny fin fyr. Ingen er perfekte. 

Anonymkode: 88fb9...db0

takk for dette svaret. jeg er langt fra perfekt selv, og han må svelge noen kameler han også. har lyst å prøve å jobbe med forholdet før vi evt gir opp. jeg har dumpet de fleste av kjærestene mine, uten å prøve å få til endringer. nå har de fleste ikke vært bra for meg, men selv de som har vært noenlunde har jeg ikke orket»kjempe» for å ting til. så synes det blir for lettvindt å bare stikke.

Anonymkode: f92c7...a01

[AnonymBruker]

Der blir ikke mye bedre når de blir voksene men andeledes   trenger hjelp til ditt og datt. Vil ha barnevakt . Familie turer osv osv. 

Anonymkode: 2dc19...a24

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Der blir ikke mye bedre når de blir voksene men andeledes   trenger hjelp til ditt og datt. Vil ha barnevakt . Familie turer osv osv. 

Anonymkode: 2dc19...a24

familieturer med meg og kjæresten? er det ikke mer vanlig å dra på tur med venner eller kjæreste? jeg var på min siste familietur som 14-åring. ja det kan hende det bare fortsetter, haha. aner ikke. har gledet meg sånn til å reise litt med denne mannen, men vi har enda ikke vært på ferie sammen. tror han har litt dårlig samvittighet overfor både meg og dem pga manglende tur(er). 

Anonymkode: f92c7...a01

[Gjest O.G.]

Sånne forhold er marerittet mitt så derfor så dater jeg ikke menn med unger som han fremdeles har daglig og økonomisk ansvar for.