Møtt ny mann med barn

[AnonymBruker]

Hei! 

Vet ikke om denne hører hjemme her, men gir det et forsøk. 

Jeg har nylig møtt og hatt første date med en mann med barn. Vi har sagt at vi liker hverandre veldig godt, har mye kontakt og skal fortsette å møtes. Vi matcher hverandre veldig bra, har veldig god kjemi og samme interesser. Han er bare helt herlig. Fleipet også litt om å reise bort sammen i høst. 

Jeg er veldig glad i barn selv, og har ingen "utfordringer" med det eller ifht det. 

Denne mannen er virkelig bra og jeg har virkelig lyst å se hva dette kan bli. Samtidig er det viktig for meg at han er åpen for 1 (- 2) barn til, da jeg ikke har barn men vil ha når forholdet er rett. Når bør jeg ta denne "praten"? Allerede på neste date? 

Hvilke andre ting mener dere jeg bør ha tenkt gjennom før jeg tar denne relasjonen videre?

Vet at man ikke kan forberede seg på alt og at det er veldig tidlig mellom oss. Noe som er viktig tenker jeg er jo å tilbringe mer tid sammen, når barna er hos mor, for å se om dette føles rett for begge og at jeg kan være et bra forbilde for barna. 

Har dere noen råd? 

Takk! 

Anonymkode: 374ba...dd0

[AnonymBruker]

Først av alt... Finn ut nok om eksen.

Hadde jeg visst hva jeg gikk til da jeg møtte samboer hadde jeg tatt skoa mine og løpt, men etter en stund så tenkte jeg at jaja, det kan vel ikke være slik hele tiden... Det går over... Da jeg fant ut at dette går ikke over satt jeg så dypt i det at jeg ble værende. Angrer ikke sånnsett om en ser på det positive, men det kan være sykt tungt til tider. 

Men å nevne barn kan du gjøre tidelig. Hvorfor kaste bort tid, og voksne modne mennesker forstår det. Men igjen...

Samboer sa til meg at han kunne ha flere barn, senere, men ikke i nær fremtid. Og det forstod jeg. Jeg hadde ett barn selv og så ikke for meg med en gang heller, men så ble jeg syk og måtte fjerne livmoren. Og da innrømmet samboer en løgn, ikke rett etter dette heldigvis, men det kom opp i passelig tid etter jeg hadde godtatt av ting er bra slik det er nå og vi måtte ikke få ett barn sammen.. 

Da sa han at han turte ikke å si annet enn at han kunne få flere barn i fremtiden fordi han var redd for at jeg skulle dumpe han.. Mannfolk.... 

Heldigvis kunne jeg le av dette da ting ble som det ble, og jeg var aldri sikker om jeg følte felles barn var riktig for oss. Det var mer panikken om det ville være feil valg og ikke få flere barn... Og jo mer min vokste til og hans så ble liksom den småbarnstiden så fjern. 

Men tenk om alt hadde tatt en annen vei... At kanskje 7-10 år sammen og ingen barn, hvor jeg ble lurt til å tro annet og så om vi hadde gått fra hverandre pga dette så hadde jeg jo vært nær 40... Jeg hadde sikkert tent på bilen hans og flyttet. Så litt sykt å tenke på at dette kunne skjedd meg da han tok det valget med å svare jada, i håp om at jeg skulle endre mening og at han aldri trengte å tilstå. Tydeligvis hadde han dårlig samvittighet siden han likevel valgte å innrømme det. 

Anonymkode: 36e92...d6c

[AnonymBruker]

Synes det er helt innafor å ta opp på neste date. Det betyr ikke at du vil ha barn med han nå, men det er en ting som er viktig for deg på sikt. Ergo, noe man tar opp i tidlig datingfase. 

Anonymkode: 8b225...b8d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Først av alt... Finn ut nok om eksen.

Hadde jeg visst hva jeg gikk til da jeg møtte samboer hadde jeg tatt skoa mine og løpt, men etter en stund så tenkte jeg at jaja, det kan vel ikke være slik hele tiden... Det går over... Da jeg fant ut at dette går ikke over satt jeg så dypt i det at jeg ble værende. Angrer ikke sånnsett om en ser på det positive, men det kan være sykt tungt til tider. 

Men å nevne barn kan du gjøre tidelig. Hvorfor kaste bort tid, og voksne modne mennesker forstår det. Men igjen...

Samboer sa til meg at han kunne ha flere barn, senere, men ikke i nær fremtid. Og det forstod jeg. Jeg hadde ett barn selv og så ikke for meg med en gang heller, men så ble jeg syk og måtte fjerne livmoren. Og da innrømmet samboer en løgn, ikke rett etter dette heldigvis, men det kom opp i passelig tid etter jeg hadde godtatt av ting er bra slik det er nå og vi måtte ikke få ett barn sammen.. 

Da sa han at han turte ikke å si annet enn at han kunne få flere barn i fremtiden fordi han var redd for at jeg skulle dumpe han.. Mannfolk.... 

Heldigvis kunne jeg le av dette da ting ble som det ble, og jeg var aldri sikker om jeg følte felles barn var riktig for oss. Det var mer panikken om det ville være feil valg og ikke få flere barn... Og jo mer min vokste til og hans så ble liksom den småbarnstiden så fjern. 

Men tenk om alt hadde tatt en annen vei... At kanskje 7-10 år sammen og ingen barn, hvor jeg ble lurt til å tro annet og så om vi hadde gått fra hverandre pga dette så hadde jeg jo vært nær 40... Jeg hadde sikkert tent på bilen hans og flyttet. Så litt sykt å tenke på at dette kunne skjedd meg da han tok det valget med å svare jada, i håp om at jeg skulle endre mening og at han aldri trengte å tilstå. Tydeligvis hadde han dårlig samvittighet siden han likevel valgte å innrømme det. 

Anonymkode: 36e92...d6c

Tusen takk for svar! 

Veldig trist å høre det vonde du har vært gjennom. Takk for at du delte det. Håper forholdet deres er bra i dag. Ser absolutt scenariet du peker på hvor han først sier ja til flere barn for deretter å innrømme flere år etterpå at han ikke ønsket det allikvel men løy i frykt for å bli dumpet. 

Frykten min med å ta opp dette med barn på andre date er å fremstå helt baby-syk nå. For meg handler det bare om å få den bekreftelsen på at han vil når begge er klar - dersom det blir oss. Jeg er redd for at dette nemlig er en deal breaker for meg.

Har også tenkt litt på at jeg burde vite mer om hvordan relasjonen er med eksen. Hvordan kan jeg stille spørsmålene slik at han ikke misforstår? Du tenker litt ifht om hun enda prøver "å styre" på avstand og i hvilken grad hun legger seg opp i hans liv? 

Anonymkode: 374ba...dd0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Synes det er helt innafor å ta opp på neste date. Det betyr ikke at du vil ha barn med han nå, men det er en ting som er viktig for deg på sikt. Ergo, noe man tar opp i tidlig datingfase. 

Anonymkode: 8b225...b8d

Tusen takk for svar! 

Som nevnt overfor er jeg litt redd for at han nettopp misforstår og tenker at jeg må ha barn nå. Uansett er jo det altfor tidlig nå. Vi må jo få litt tid til å bygge opp forholdet dersom vi velger å satse. Men, det å få barn (evt 2 om han er åpen for det) er viktig for meg. 

Anonymkode: 374ba...dd0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar! 

Veldig trist å høre det vonde du har vært gjennom. Takk for at du delte det. Håper forholdet deres er bra i dag. Ser absolutt scenariet du peker på hvor han først sier ja til flere barn for deretter å innrømme flere år etterpå at han ikke ønsket det allikvel men løy i frykt for å bli dumpet. 

Frykten min med å ta opp dette med barn på andre date er å fremstå helt baby-syk nå. For meg handler det bare om å få den bekreftelsen på at han vil når begge er klar - dersom det blir oss. Jeg er redd for at dette nemlig er en deal breaker for meg.

Har også tenkt litt på at jeg burde vite mer om hvordan relasjonen er med eksen. Hvordan kan jeg stille spørsmålene slik at han ikke misforstår? Du tenker litt ifht om hun enda prøver "å styre" på avstand og i hvilken grad hun legger seg opp i hans liv? 

Anonymkode: 374ba...dd0

Hvis man skal starte ett liv sammen så er det uansett viktig å vite at en er ute etter det samme for at forholdet skal gå best mulig. De fleste er ferdig med barn, at dette er en deal braker, vil jeg tro holder seg mest mulig borte fra å møte barnløse. Men igjen så kan en jo endre mening ang. Barn uansett.. Nå vil han, og om 4 år vil han ikke for ting har endret seg. 

Alltid en sjanse å ta. Plutselig kan han dumpe deg for en annen mann. Det skjer det også. Jeg tenker at du skal stole på dine behov.

Og hvis du ikke får inntrykk som er mindre positive om eksen så er ting nok helt innafor. Det er vanlig at ting ikke er enkelt, men det er vanskelig å skjule hvis samarbeidet demmes ikke er bra i det hele tatt. Det påvirker humør og energi, så lenge han ikke er fink til å skjule følelser eller synes det er helt ok at han bare er noe involvert med barna. 

Det er ikke for å grave tenker jeg da, hvis dere allerede er inne på dette med flere barn.. Og bare skyte inn: hvordan går det med samarbeidet med eksen om barna, at du har hørt eller fått inntrykk av at dette kan være tøft... Så om han ikke vil inn på tema så har du i hvertfall fått ett innblikk. 

Anonymkode: 36e92...d6c

[AnonymBruker]

Min samboer hadde barn fra før.

En venninne av meg kjente han før meg. Av henne fikk jeg høre at han hadde sagt at en potensiell kjæreste måtte ha barn selv, eller ikke ønske seg barn, da han ikke skulle ha fler. 

Jeg var bare 22 år da, så jeg hadde ikke planer om barn med det første, men vi pratet om det litt ut i forholdet. Og han ønsket faktisk barn med meg. Først var det nok med en, men etter hun kom så ville han gjerne ha en til. Nå er det jeg selv som har sagt stopp. Vi har mer enn nok med 3 barn. 

Lykke til, TS. 

Anonymkode: 0b324...17f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Min samboer hadde barn fra før.

En venninne av meg kjente han før meg. Av henne fikk jeg høre at han hadde sagt at en potensiell kjæreste måtte ha barn selv, eller ikke ønske seg barn, da han ikke skulle ha fler. 

Jeg var bare 22 år da, så jeg hadde ikke planer om barn med det første, men vi pratet om det litt ut i forholdet. Og han ønsket faktisk barn med meg. Først var det nok med en, men etter hun kom så ville han gjerne ha en til. Nå er det jeg selv som har sagt stopp. Vi har mer enn nok med 3 barn. 

Lykke til, TS. 

Anonymkode: 0b324...17f

Alt kan endre seg for den rette 💕 

Jeg har aldri ønsket å gifte meg, men begynner å kjenne på lysten nå etter 10 år sammen. Jeg ønsker ikke festen og kirken, men bare løftet og ringen..

Ikke helt det samme som å få barn, men innen 2 år eller mindre har en nok fått plassert det meste, og da ser en hva en har investert i, så sjansen er bare til å ta 🙌

Anonymkode: 36e92...d6c

[AnonymBruker]

Ta praten om barn tidligst mulig.

Ellers ville jeg funnet ut om relasjonen mellom han og eksen. Snakker han mye dritt om henne før det varsellampene mine til å lyse ( konfliktfylt brudd er dritt å have oppi), og om forholdet er alt for godt vil de og være problematisk. Typ at de går inn og ut til hverandre, middag sammen flere ganger osv. Kjempebra at de har et godt forhold, men jeg hadde ikke likt å måtte spise middag med henne på søndager eller at hun hadde kommet og gått som hun ville når vi flytter sammen eller at han gjentatte ganger måtte dra til henne for å hjelpe henne med ting som ikke har noe med barna å gjøre. Og er det egentlig helt slutt mellom dem? Jeg hadde ikke giddet er forhold med en som har ei sjalu eks.

Anonymkode: 01a64...896

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man skal starte ett liv sammen så er det uansett viktig å vite at en er ute etter det samme for at forholdet skal gå best mulig. De fleste er ferdig med barn, at dette er en deal braker, vil jeg tro holder seg mest mulig borte fra å møte barnløse. Men igjen så kan en jo endre mening ang. Barn uansett.. Nå vil han, og om 4 år vil han ikke for ting har endret seg. 

Alltid en sjanse å ta. Plutselig kan han dumpe deg for en annen mann. Det skjer det også. Jeg tenker at du skal stole på dine behov.

Og hvis du ikke får inntrykk som er mindre positive om eksen så er ting nok helt innafor. Det er vanlig at ting ikke er enkelt, men det er vanskelig å skjule hvis samarbeidet demmes ikke er bra i det hele tatt. Det påvirker humør og energi, så lenge han ikke er fink til å skjule følelser eller synes det er helt ok at han bare er noe involvert med barna. 

Det er ikke for å grave tenker jeg da, hvis dere allerede er inne på dette med flere barn.. Og bare skyte inn: hvordan går det med samarbeidet med eksen om barna, at du har hørt eller fått inntrykk av at dette kan være tøft... Så om han ikke vil inn på tema så har du i hvertfall fått ett innblikk. 

Anonymkode: 36e92...d6c

Tusen takk for alle de gode rådene og innspillene dine. Det er såpass nytt dette at jeg ikke har fortalt venninner og familie om det enda. Dermed går jeg litt med dette for meg selv. Har også lyst å ha denne praten med kun han, da jeg føler dette er såpass privat. 

Joda, klar over at ting kan endre seg. Man har jo ingen garantier hverken den ene eller den andre veien. Du har så rett i det du sier at jeg må stole på meg selv. Er nokså flink å snakke for meg på en god måte. Var bare mer frykten for at han skulle få panikk og tenke at jeg vil ha barn om 1 måned. 

Jeg har ikke fått noe inntrykk av at relasjonen til eksen er såpass vanskelig at det påvirker han negativt. Han er sosial med kompiser, går ut av og til etc når barna er hos mor. Daten vår varte ganske lenge og han fikk ingen meldinger eller telefoner som påvirket humøret.

Men, jeg vet egentlig for lite til å kunne konkludere. Må nesten spørre litt forsiktig rundt det tror jeg. Vi er veldig åpne med hverandre så tror egentlig ikke han reagerer på at jeg spørr litt forsiktig. Tror gjerne han forventer det også etter hvert (?). Jeg antar jo at det er ting som er / kan være krevende, men jeg får ikke følelsen av at det er ting der som er uoppgjort. Det er vel det jeg også frykter; at det er ting som kan henge igjen. Men, for alt jeg vet kan hun ha ny samboer og flere barn. Jeg har ikke spurt om henne enda. 

Var en fin vinkling på det. Tenker også at om han unngår det, vrir seg unna o.l så burde det gjerne blinke noen røde lamper. 

Anonymkode: 374ba...dd0

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alt kan endre seg for den rette 💕 

Jeg har aldri ønsket å gifte meg, men begynner å kjenne på lysten nå etter 10 år sammen. Jeg ønsker ikke festen og kirken, men bare løftet og ringen..

Ikke helt det samme som å få barn, men innen 2 år eller mindre har en nok fått plassert det meste, og da ser en hva en har investert i, så sjansen er bare til å ta 🙌

Anonymkode: 36e92...d6c

Tusen takk for svar! 

Jeg tenker også at tankesett og ønsker  kan endres, og særlig når man møter noen som blir veldig spesiell for en. 

Håper det blir frieri på deg 😊 

Ts 

Anonymkode: 374ba...dd0

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min samboer hadde barn fra før.

En venninne av meg kjente han før meg. Av henne fikk jeg høre at han hadde sagt at en potensiell kjæreste måtte ha barn selv, eller ikke ønske seg barn, da han ikke skulle ha fler. 

Jeg var bare 22 år da, så jeg hadde ikke planer om barn med det første, men vi pratet om det litt ut i forholdet. Og han ønsket faktisk barn med meg. Først var det nok med en, men etter hun kom så ville han gjerne ha en til. Nå er det jeg selv som har sagt stopp. Vi har mer enn nok med 3 barn. 

Lykke til, TS. 

Anonymkode: 0b324...17f

Tusen takk for svar! 

Takk for at du delte din historie. Er rart hvordan følelser og ønsker plutselig kan endre seg. Fin historie 😊 Gir meg jo naturligvis håp dersom vi velger å satse på hverandre. 

Ts

Anonymkode: 374ba...dd0

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta praten om barn tidligst mulig.

Ellers ville jeg funnet ut om relasjonen mellom han og eksen. Snakker han mye dritt om henne før det varsellampene mine til å lyse ( konfliktfylt brudd er dritt å have oppi), og om forholdet er alt for godt vil de og være problematisk. Typ at de går inn og ut til hverandre, middag sammen flere ganger osv. Kjempebra at de har et godt forhold, men jeg hadde ikke likt å måtte spise middag med henne på søndager eller at hun hadde kommet og gått som hun ville når vi flytter sammen eller at han gjentatte ganger måtte dra til henne for å hjelpe henne med ting som ikke har noe med barna å gjøre. Og er det egentlig helt slutt mellom dem? Jeg hadde ikke giddet er forhold med en som har ei sjalu eks.

Anonymkode: 01a64...896

Tusen takk for gode råd! 

Må nok vite litt mer om hva som er status ifht eksen. Jeg vet veldig lite om henne. I første omgang måtte jeg fokusere på å bli kjent med han og se om kjemien, matchen og tiltrekningen er der. Det kan vi trygt si at det er. Tenker at neste fase blir å finne ut mer om status ifht eks og relasjonen dem i mellom. Kan tenke meg at ikke alt er kjempe enkelt, men så lenge samarbeidet om barna er bra og ingen er forsmådd nå etter bruddet så bør det gå greit.

Helt enig, hadde absolutt ikke likt om han hele tiden ble ringt bort dit pga mye annet som ikke er relatert til barna. Eller at hun drev med overvåkning og kom og går slik det passer. Dét har jeg ikke fått et inntrykk av at pågår altså - det virker ikke slik. Det kan virke som det er en felles forståelse der. Det virker absolutt ikke som det henger noe romantisk igjen der. 

Ts 

Anonymkode: 374ba...dd0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta praten om barn tidligst mulig.

Ellers ville jeg funnet ut om relasjonen mellom han og eksen. Snakker han mye dritt om henne før det varsellampene mine til å lyse ( konfliktfylt brudd er dritt å have oppi), og om forholdet er alt for godt vil de og være problematisk. Typ at de går inn og ut til hverandre, middag sammen flere ganger osv. Kjempebra at de har et godt forhold, men jeg hadde ikke likt å måtte spise middag med henne på søndager eller at hun hadde kommet og gått som hun ville når vi flytter sammen eller at han gjentatte ganger måtte dra til henne for å hjelpe henne med ting som ikke har noe med barna å gjøre. Og er det egentlig helt slutt mellom dem? Jeg hadde ikke giddet er forhold med en som har ei sjalu eks.

Anonymkode: 01a64...896

Veldig enig med deg. Mye og ta stilling til med barn inne i bildet, ikke alltid lett å få pose og sekk heller 😅

Veldig viktig å være ærlig mot seg selv hva en orker, ønsker og motsatt. Og så kan det være vanskelig å forstå ting når en ikke er mor selv eller samarbeider om ett barn med en annen heller. 

Jeg hadde nok ikke sett ting på samme måte uten barn og det som har ført med dette. Og har høy toleranse for å bli satt i andre rekke når det handler om barna hans fordi jeg ønsker dette for dem. Og mulig dette er fordi han har hatt det så vanskelig også, og vi har jo tiden alene når de er hos sin mor.. Uten barn hadde jeg nok tenkt mer på meg selv, naturlig nok. 

Og det positive er at jeg er så takknemlig for samarbeidet jeg og min eks har, tidligere tenkte jeg ikke så mye over det, vi har liksom fungert oppegående, men selvfølgelig vært uenig om mye, men nå er jeg veldig flink å gi alle gode tilbakemeldinger, takke, smileyer, gjør alt hyggeligst mulig. Og eksen min er enig i at dette har hjulpet på vårt samarbeid at vi fikk henne inn i livet for han selv har også sett galskapet flere ganger så han ble veldig takknemlig for det vi hadde han også. 

 

Men jeg har lurt på flere ganger om jeg ville ha endret meg mye om vi fikk felles barn.. Jeg er så glad i hans, men om jeg hadde endret mye fokus fordi jeg ble oppslukt i min egen baby. Jeg var også redd at samboer skulle synes det var vanskelig å gi nok oppmerksomhet til barna med ett nytt barn... Så ja... Man kan ikke vite alt... Noen sjanser må en bare ta. Mitt barn har slitt med at faren tidligere var sammen med ei som syntes det var vanskelig å være stemor, hun syntes barnet vårt var strevsomt.. Det ble heller ikke bedre etter de fikk barn og nå er de ikke sammen lenger. En tåler ofte mer av egne barn enn andres.. 

Mye en må og kan ta stilling til gitt. 

Anonymkode: 36e92...d6c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig enig med deg. Mye og ta stilling til med barn inne i bildet, ikke alltid lett å få pose og sekk heller 😅

Veldig viktig å være ærlig mot seg selv hva en orker, ønsker og motsatt. Og så kan det være vanskelig å forstå ting når en ikke er mor selv eller samarbeider om ett barn med en annen heller. 

Jeg hadde nok ikke sett ting på samme måte uten barn og det som har ført med dette. Og har høy toleranse for å bli satt i andre rekke når det handler om barna hans fordi jeg ønsker dette for dem. Og mulig dette er fordi han har hatt det så vanskelig også, og vi har jo tiden alene når de er hos sin mor.. Uten barn hadde jeg nok tenkt mer på meg selv, naturlig nok. 

Og det positive er at jeg er så takknemlig for samarbeidet jeg og min eks har, tidligere tenkte jeg ikke så mye over det, vi har liksom fungert oppegående, men selvfølgelig vært uenig om mye, men nå er jeg veldig flink å gi alle gode tilbakemeldinger, takke, smileyer, gjør alt hyggeligst mulig. Og eksen min er enig i at dette har hjulpet på vårt samarbeid at vi fikk henne inn i livet for han selv har også sett galskapet flere ganger så han ble veldig takknemlig for det vi hadde han også. 

 

Men jeg har lurt på flere ganger om jeg ville ha endret meg mye om vi fikk felles barn.. Jeg er så glad i hans, men om jeg hadde endret mye fokus fordi jeg ble oppslukt i min egen baby. Jeg var også redd at samboer skulle synes det var vanskelig å gi nok oppmerksomhet til barna med ett nytt barn... Så ja... Man kan ikke vite alt... Noen sjanser må en bare ta. Mitt barn har slitt med at faren tidligere var sammen med ei som syntes det var vanskelig å være stemor, hun syntes barnet vårt var strevsomt.. Det ble heller ikke bedre etter de fikk barn og nå er de ikke sammen lenger. En tåler ofte mer av egne barn enn andres.. 

Mye en må og kan ta stilling til gitt. 

Anonymkode: 36e92...d6c

Tusen takk for svar og alle dine betraktninger! 

Det er virkelig mye man skal tenke gjennom når man har møtt en med barn. Samtidig er jeg veldig glad i barn og ofte fått høre at jeg er flink med barn. Jeg mistet min far som 13, så jeg vet hvor viktig det er at barna får ha et nært forhold til begge foreldrene og hvor stort tap det er dersom det skulle endres. Det hadde jeg aldri bedt om fra noen. Vi har skrevet meldinger gjennom hele dagene. Men, ettersom jeg visste at han fikk dem hjem i dag etter noen uker hos mor, sendte jeg kun en kort melding nå litt sent etter deres leggetid. Slik at han skulle få tid og rom til å ha fult fokus på dem mens de er våkne. 

Hadde jeg visst at jeg ikke orket å være involvert så hadde jeg aldri sagt ja til å møtes. Jeg visste om barna før daten. Velger jeg han, så velger jeg alle tre. Da kan jeg heller ikke gjøre forskjell på eller skille mellom hans og evt våre barn. Den ser jeg helt tydelig. Jeg går jo inn i dette med min historie og det å være så smertefullt klar over hvor viktig begge foreldre er for et barn. 

Tenker som deg at jeg absolutt må være ærlig med meg selv. Jeg tenker at så lenge kommunikasjonen mellom meg og han er god og mellom de to som foreldre, så er det et bra utgangspunkt. 

Men, ja, er veldig mye man plutselig må tenke på. 

Ts 

Anonymkode: 374ba...dd0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar og alle dine betraktninger! 

Det er virkelig mye man skal tenke gjennom når man har møtt en med barn. Samtidig er jeg veldig glad i barn og ofte fått høre at jeg er flink med barn. Jeg mistet min far som 13, så jeg vet hvor viktig det er at barna får ha et nært forhold til begge foreldrene og hvor stort tap det er dersom det skulle endres. Det hadde jeg aldri bedt om fra noen. Vi har skrevet meldinger gjennom hele dagene. Men, ettersom jeg visste at han fikk dem hjem i dag etter noen uker hos mor, sendte jeg kun en kort melding nå litt sent etter deres leggetid. Slik at han skulle få tid og rom til å ha fult fokus på dem mens de er våkne. 

Hadde jeg visst at jeg ikke orket å være involvert så hadde jeg aldri sagt ja til å møtes. Jeg visste om barna før daten. Velger jeg han, så velger jeg alle tre. Da kan jeg heller ikke gjøre forskjell på eller skille mellom hans og evt våre barn. Den ser jeg helt tydelig. Jeg går jo inn i dette med min historie og det å være så smertefullt klar over hvor viktig begge foreldre er for et barn. 

Tenker som deg at jeg absolutt må være ærlig med meg selv. Jeg tenker at så lenge kommunikasjonen mellom meg og han er god og mellom de to som foreldre, så er det et bra utgangspunkt. 

Men, ja, er veldig mye man plutselig må tenke på. 

Ts 

Anonymkode: 374ba...dd0

Ja, men dette kan gå helt fint. At egenskapene deres er en god match. Jeg er kjent for å tenke på mye og ta for mye ansvar på meg. Ikke alltid det er bra heller 😁 Lykke til 👌👌

Anonymkode: 36e92...d6c

[AnonymBruker]

Jeg ville nok ikke ta opp det med barn på andre daten. Du skriver at dere matcher fint. Dere har bare truffet hverandre en gang.  Det er siden du skriver om du kan ta det opp på andre daten. Om det var meg som fikk spørsmål om jeg ville ha barn ked en fyr på andre daten ( altså ikke okstavelig på andre dten), så hdde jeg veket unna! Man snakker da ikke om fremtidlige barn på date 2! 

Anonymkode: f165e...176

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville nok ikke ta opp det med barn på andre daten. Du skriver at dere matcher fint. Dere har bare truffet hverandre en gang.  Det er siden du skriver om du kan ta det opp på andre daten. Om det var meg som fikk spørsmål om jeg ville ha barn ked en fyr på andre daten ( altså ikke okstavelig på andre dten), så hdde jeg veket unna! Man snakker da ikke om fremtidlige barn på date 2! 

Anonymkode: f165e...176

Hun skal da ikke ta opp om han ser for seg barn med henne i fremtiden. Forskjell på det og spørre om han ser for seg flere barn hvis han finner den rette. Lite voksent om en person ikke kan forstå at dette spørsmålet er relevant hvis de skal forsette å treffes. Og si at det er forståelig om han føler seg ferdig. 

Jeg har blitt spurt om dette flere ganger og aldri oppfattet at det er en forespørsel om å lage barn sammen med personen. 

Hvis han ikke ønsker flere barn så er det nok like godt for han å få dette sagt, og hvis det kan være aktuelt med flere barn med en fremtidig partner så er ikke dette ett skummelt spørsmål. For alt jeg vet så vil han kanskje ha det fritt og litt gøy, og ser kanskje ikke for seg at dette skal gå så mye lengre. 

Anonymkode: 36e92...d6c

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville nok ikke ta opp det med barn på andre daten. Du skriver at dere matcher fint. Dere har bare truffet hverandre en gang.  Det er siden du skriver om du kan ta det opp på andre daten. Om det var meg som fikk spørsmål om jeg ville ha barn ked en fyr på andre daten ( altså ikke okstavelig på andre dten), så hdde jeg veket unna! Man snakker da ikke om fremtidlige barn på date 2! 

Anonymkode: f165e...176

Takk for råd og innspill! 

Det jeg mente er å bare få spurt om han er åpen for flere barn i fremtiden. Ikke med meg spesifikt, men mer få vite hvor han står. Som du gjerne skjønner er det litt viktig for meg. Da er det dumt om vi utvikler mer følelser for hverandre og bruker tid på hverandre dersom vi ikke ønsker det samme for fremtiden. 

Samtidig er jeg enig med deg i at andre daten kan være tidlig. På en annen side kan det være nødvendig da vi allerede har fått litt følelser for hverandre. Vi er nok bare en god match. Nå holder jeg enda litt tilbake fordi 1) det er veldig tidlig og 2) jeg vet ikke hvor han står ifht flere barn. Jeg klarer nok heller ikke å la meg utvikle mer følelser før jeg vet hvor han står ifht barn. Kommer til å bli en mega nedtur om jeg lar meg rive med uten å tenke for så å få den i fleisen at han ikke er åpen for flere barn. Da hadde jeg angret som en helt på at jeg ikke spurte om dette tidligere. 

Ts

Anonymkode: 374ba...dd0

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun skal da ikke ta opp om han ser for seg barn med henne i fremtiden. Forskjell på det og spørre om han ser for seg flere barn hvis han finner den rette. Lite voksent om en person ikke kan forstå at dette spørsmålet er relevant hvis de skal forsette å treffes. Og si at det er forståelig om han føler seg ferdig. 

Jeg har blitt spurt om dette flere ganger og aldri oppfattet at det er en forespørsel om å lage barn sammen med personen. 

Hvis han ikke ønsker flere barn så er det nok like godt for han å få dette sagt, og hvis det kan være aktuelt med flere barn med en fremtidig partner så er ikke dette ett skummelt spørsmål. For alt jeg vet så vil han kanskje ha det fritt og litt gøy, og ser kanskje ikke for seg at dette skal gå så mye lengre. 

Anonymkode: 36e92...d6c

Takk for dine innspill. 

Ser flere av dere fulgte meg i tankerekken for hvorfor jeg ønsker å stille spørsmålet om barn. Ikke fordi jeg skal spørre om han vil det med meg, men for å se om han kan tenke seg det i fremtiden om/når forholdet er rett. 

Samtidig er jeg redd for at date nr 2 er for tidlig. Allikvel tror jeg at det må spørres om såpass tidlig for å skåne meg selv dersom han sier det er uaktuelt.

Jeg tror nok ikke han tenker at han bare skal ha det gøy. Litt av grunnen til at han tok kontakt er nettopp fordi jeg ikke var ute etter noe tilfeldig eller "bare gøy". Hadde han vært ute etter "bare gøy" hadde han nok ikke opprettholdt samme kontaktnivå etter daten heller. Jeg gjør ikke for mye for tidlig. Om det bare var for gøy hadde han nok ikke giddet det kan jeg tenke meg. Da hadde det gjerne vært lettere å finne andre som er villige til å gjøre mer uten forpliktelser. Men, jeg har tatt feil før, og det er veldig tidlig enda. 

Ts 

Anonymkode: 374ba...dd0