Synes forholdet til min mor er så vanskelig.

[AnonymBruker]

Min mor en en merkelig skrue. Det viktigste i min oppvekst var hva naboene tenkte og trodde. At vi var lykkelige betydde ingenting så lenge naboene trodde at vi var det. 

Hun er fortsatt sånn, og med Facebook har det blitt et mareritt! Alt skal skrytes av, og om vi ikke har noe å skryte av så lager vi noe. Hun maser dag ut og dag inn på at barna mine og jeg må kommentere det hun legger ut på Facebook. Men hun legger jo ut flere innlegg hver eneste dag? Jeg kan ikke kommentere den samme blomsten flere ganger i uken. Og hver gang kjøleskapet er vasket kan man stort sett bare si det samme. 

Nå skal de på besøk til oss i tre uker og de siste ukene har hun mast i ett om at jeg må bale brød til de kommer. Vi har liten frysekapasitet og pr nå har jeg ikke plass til å bake. Da mente hun at jeg kunne bake ETT brød slik at det var klart til de kom. Jeg kjenner henne så godt at jeg vet at den eneste grunnen til at jeg skal bake dette brødet er så hun kan legge ut på Facebook. Og når alt alltid handler om skryting og hva omverden tenker, så gidder jeg bare ikke. Det føles litt sånn til tider at hun tror verden stopper opp om hun ikke poster noe hver dag når hun er på ferie. (Pappa sa faktisk sist de var her at folk sitter hjemme og venter på at mamma skal poste noe på Facebook... Huh?)

I tillegg lyger hun så fælt, det har hun gjort hele livet mitt. En gang sa hun at datteren til en hun kjente hadde sååå lyst å bli kjent med meg, så jeg måtte ta kontakt. Dumme meg gjorde jo det og denne personen ante ikke hvem jeg var en gang. Så jeg dreit meg loddrett ut. Var i tillegg bare 17 år da, så det gjorde det enda verre.

Nå har det heldigvis gått over til Facebook vennskap da, men likevel. Den og den har sååå lyst å være venner med deg på Facebook, du må sende de en forespørsel. Aner ikke hvem det er, har aldri møtt de før og blir fortalt at de er mine tremenninger.... Stemmer ikke! De er niesen til min mor sin eks som hun skilte seg fra før jeg ble født!!!

Så var det nysgjerrighet da. Hun snikleste alle mine brev og dagbøker så lenge jeg bodde hjemme. Begge mine foreldre hadde tilgang til nettbanken min da jeg flyttet ut, men det måtte jeg bare kutte ut. Mor satt nemlig i timesvis flere ganger i måneden for å se hvor jeg hadde vært og hva jeg hadde brukt  penger på. I tillegg ville hun at jeg skulle ha alle telefonsamtaler på høyttaler slik at hun kunne høre hva som ble sagt. 

Hun sniker seg inn døren for å tyvlytte på samtaler og blir stående så lenge ingen oppdager henne. Hun sniker seg langs gjerdet til naboene sine for å tyvlytte også, så det handler ikke om kontroll over barna sine. 

I dag facetimet vi, og jeg sto med hodet i kjøleskapet da vi avsluttet samtalen. Fortsatte med mitt en stund før jeg gikk for å hente telefonen min. Hun hadde ikke lagt på, satt bare å lyttet til hva som skjedde her.. Jeg et straks 40 år og har bodd hjemmefra siden jeg var 16!

 

Er det andre som har mødre som oppfører seg sånn? 

 

Anonymkode: cc11d...b9a

[AnonymBruker]

 

Jeg hadde bakt det brødet, så hadde jeg i alle fall sluppet maset. 

Anonymkode: 40882...556

[AnonymBruker]

PS: «Hvis «Anne» har så lyst til å være venner med meg på Facebook så sender hun vel en venneforespørsel selv  Jeg vet ikke hvem hun er en gang, så det blir litt upassende hvis jeg gjør det.» 

Anonymkode: 40882...556

[AnonymBruker]

Høres ut som hun kjeder seg i tillegg til at hun er litt kontrollfreak. Du får nesten bare ta henne som hun er, men du trenger ikke å gjøre de tingene hun ber om. Jeg tror hun fint forstår det om du sier det til henne.

Anonymkode: af0e4...b28

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som hun kjeder seg i tillegg til at hun er litt kontrollfreak. Du får nesten bare ta henne som hun er, men du trenger ikke å gjøre de tingene hun ber om. Jeg tror hun fint forstår det om du sier det til henne.

Anonymkode: af0e4...b28

Hun er «my way or the highway» typen, så det skjer ikke. Må bare ta henne som hun er. Men det er vanskelig.

Anonymkode: cc11d...b9a

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg hadde bakt det brødet, så hadde jeg i alle fall sluppet maset. 

Anonymkode: 40882...556

Tenker at hun får se at jeg ikke kan gjøre alt hun ber om bare fordi hun maser. Jeg gjør jo alt annet for at de skal få et fint opphold her hos oss. 

Anonymkode: cc11d...b9a

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

PS: «Hvis «Anne» har så lyst til å være venner med meg på Facebook så sender hun vel en venneforespørsel selv  Jeg vet ikke hvem hun er en gang, så det blir litt upassende hvis jeg gjør det.» 

Anonymkode: 40882...556

Det var det jeg sa også, men det får henne ikke til å slutte å mase dessverre. 

Anonymkode: cc11d...b9a

[AnonymBruker]

Ang at hun ikke la på men satt å lyttet så hadde jeg blitt skikkelig sint. Kjeftet ogsagt at det var fryktelig ubehagelig og at å spionere slik er brudd på privatliv osv. 

Anonymkode: c72d6...bc0

[Gjest RødeFare]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun er «my way or the highway» typen, så det skjer ikke. Må bare ta henne som hun er. Men det er vanskelig.

Anonymkode: cc11d...b9a

Dette høres slitsomt ut. Skjønner godt at du har behov for å blåse ut. Tror det beste du kan gjøre er å:

1) Akseptere at du ikke kan forandre henne.

2) Ikke la henne bestemme over deg eller herse med deg. 

3) Ha noen du kan ventilere med og få blåst ut frustrasjoner.

Familie er ikke så lett alltid.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

PS: «Hvis «Anne» har så lyst til å være venner med meg på Facebook så sender hun vel en venneforespørsel selv  Jeg vet ikke hvem hun er en gang, så det blir litt upassende hvis jeg gjør det.» 

Anonymkode: 40882...556

Dessuten, «hun er jo faaamiiiliiieee!» 

Anonymkode: cc11d...b9a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at hun får se at jeg ikke kan gjøre alt hun ber om bare fordi hun maser. Jeg gjør jo alt annet for at de skal få et fint opphold her hos oss. 

Anonymkode: cc11d...b9a

HI en heads up på forhånd, om atdet ikke lir brød. 

Hver gang hun maser om noe. Si ifra. Si slutt og mas om det der nå, også trekker du deg unna om hun ikke gir seg. 

Anonymkode: c72d6...bc0

[Violetta]

Kjøp et sånt halvstekt brød og si at du har bakt det. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Min mor en en merkelig skrue. Det viktigste i min oppvekst var hva naboene tenkte og trodde. At vi var lykkelige betydde ingenting så lenge naboene trodde at vi var det. 

Hun er fortsatt sånn, og med Facebook har det blitt et mareritt! Alt skal skrytes av, og om vi ikke har noe å skryte av så lager vi noe. Hun maser dag ut og dag inn på at barna mine og jeg må kommentere det hun legger ut på Facebook. Men hun legger jo ut flere innlegg hver eneste dag? Jeg kan ikke kommentere den samme blomsten flere ganger i uken. Og hver gang kjøleskapet er vasket kan man stort sett bare si det samme. 

Nå skal de på besøk til oss i tre uker og de siste ukene har hun mast i ett om at jeg må bale brød til de kommer. Vi har liten frysekapasitet og pr nå har jeg ikke plass til å bake. Da mente hun at jeg kunne bake ETT brød slik at det var klart til de kom. Jeg kjenner henne så godt at jeg vet at den eneste grunnen til at jeg skal bake dette brødet er så hun kan legge ut på Facebook. Og når alt alltid handler om skryting og hva omverden tenker, så gidder jeg bare ikke. Det føles litt sånn til tider at hun tror verden stopper opp om hun ikke poster noe hver dag når hun er på ferie. (Pappa sa faktisk sist de var her at folk sitter hjemme og venter på at mamma skal poste noe på Facebook... Huh?)

I tillegg lyger hun så fælt, det har hun gjort hele livet mitt. En gang sa hun at datteren til en hun kjente hadde sååå lyst å bli kjent med meg, så jeg måtte ta kontakt. Dumme meg gjorde jo det og denne personen ante ikke hvem jeg var en gang. Så jeg dreit meg loddrett ut. Var i tillegg bare 17 år da, så det gjorde det enda verre.

Nå har det heldigvis gått over til Facebook vennskap da, men likevel. Den og den har sååå lyst å være venner med deg på Facebook, du må sende de en forespørsel. Aner ikke hvem det er, har aldri møtt de før og blir fortalt at de er mine tremenninger.... Stemmer ikke! De er niesen til min mor sin eks som hun skilte seg fra før jeg ble født!!!

Så var det nysgjerrighet da. Hun snikleste alle mine brev og dagbøker så lenge jeg bodde hjemme. Begge mine foreldre hadde tilgang til nettbanken min da jeg flyttet ut, men det måtte jeg bare kutte ut. Mor satt nemlig i timesvis flere ganger i måneden for å se hvor jeg hadde vært og hva jeg hadde brukt  penger på. I tillegg ville hun at jeg skulle ha alle telefonsamtaler på høyttaler slik at hun kunne høre hva som ble sagt. 

Hun sniker seg inn døren for å tyvlytte på samtaler og blir stående så lenge ingen oppdager henne. Hun sniker seg langs gjerdet til naboene sine for å tyvlytte også, så det handler ikke om kontroll over barna sine. 

I dag facetimet vi, og jeg sto med hodet i kjøleskapet da vi avsluttet samtalen. Fortsatte med mitt en stund før jeg gikk for å hente telefonen min. Hun hadde ikke lagt på, satt bare å lyttet til hva som skjedde her.. Jeg et straks 40 år og har bodd hjemmefra siden jeg var 16!

 

Er det andre som har mødre som oppfører seg sånn? 

 

Anonymkode: cc11d...b9a

Dette må du bare le av 😂😂😂

Anonymkode: 20f21...3f3

[AnonymBruker]

Lol!! For en type hun er! Helt spesiell. Tenk å ha så myr tid og energi på å bruke på ren fantasi. 

Men for å være litt seriøs. Det med lyvingen er vondt. Hun har nok løyet til deg det meste av ditt liv. Det er faktisk vondt å ikke kunne stole på sin egen mor.

Anonymkode: 1b46f...9a7

[AnonymBruker]

Hva med å stikke hull på fantasiene hennes da? På face. Feks kjøp en loff og så når hun legge ut loffen «himmel så lekkert brød amalie har laget i anledning vår ankomst» så kan du kommentere «mamma da, det er jo en loff fra rema...jeg sa jo det.»

Anonymkode: 1b46f...9a7

[AnonymBruker]

Jeg har også en vanskelig mor, og kjenner meg igjen i frustrasjonene dine.

Hun skal alltid være relevant i alle diskusjoner, og bløffer derfor mye for å ha noe å fortelle. Hun smører også ekstra på når hun skal fortelle folk om meg eller søsken, så står vi der med valget om å rette på henne eller la det være med at personen får feil inntrykk av hva vi har oppnådd, så kleint. Hun velger å ikke huske vonde ting i oppveksten min, og sverger på at hun aldri har lagt en hånd på barna sine. Jo, hun klapset til kinnet mitt en gang, jeg husker detaljer om hele den dagen, og dagen etter der jeg satt på galleriet i Bergen og lurte på om de fremmede som gikk forbi kunne se smerten på innsiden over hva som hadde skjedd. Hun holdt meg også fast i håret ved noen anledninger. Men disse minnene må jeg sitte med alene, for hun var jo den beste moren noen kunne ha (hennes ord, hun sa det alltid i krangler) og har aaaaldri gjort noe sånt. 

Hun har flere år med høyskole, men ingen fullførte grader, bare tilfeldige studiepoeng i alskens fag som ikke er integrerte i hverandre. Hun fortalte en kjenning av meg at hun hadde mastergrad!!! Da kjenningen hadde gått, spurte jeg hvorfor i alle dager hun påsto hun hadde mastergrad. Hun mente at hun hadde jo i bunn og grunn det pga hvor mange år hun hadde gått på skole!! Jeg blir gal bare av å skrive dette.

Her blir det en god blanding av svelging av kameler, spydige stikk og utskjellinger om hverandre. Jeg lurer ofte på hva JEG kan gjøre for å bedre dynamikken mellom oss, men kommer aldri frem til noe. Jeg tenker jeg skal telle til 10 hver gang vi ses fremover, men så sier hun noe så sprøtt at det klikker for meg. Og så er jeg gretten i en uke, før jeg tenker jeg skal motarbeide det med positive ord og latter. Men greia er at min positivitet får henne til å tro at hun er så kul at hun kan snakke om hennes sexliv med min far, og da klikker jeg igjen.... 

Vi har hatt sååå mange samtaler om hvordan få et bedre forhold, hva jeg trenger, hva hun trenger, skulle så ønske vi kunne hatt et harmonisk forhold.

 

Anonymkode: 09d54...8af

[Arabella]

Moren din høres ikke normal ut, TS. Virker fullstendig skrudd. Jeg hadde skviset henne ut av mitt liv, hvis jeg hsdde vært i den situasjonen.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Arabella skrev:

Moren din høres ikke normal ut, TS. Virker fullstendig skrudd. Jeg hadde skviset henne ut av mitt liv, hvis jeg hsdde vært i den situasjonen.

Det tror jeg ikke du hadde gjort. Man har et bånd til sin mor, og det er mye ondt dritt som må skje før det brytes. Moren hennes høres ikke ond ut. TS nevner jo ingenting om kjærligheten moren viser, ting hun gjør for familien eller ellers gode ting hun bidrar med. Man skviser ikke mor utav livet pga smålige saker, da er også en selv en rar skrue.

Anonymkode: 09d54...8af

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også en vanskelig mor, og kjenner meg igjen i frustrasjonene dine.

Hun skal alltid være relevant i alle diskusjoner, og bløffer derfor mye for å ha noe å fortelle. Hun smører også ekstra på når hun skal fortelle folk om meg eller søsken, så står vi der med valget om å rette på henne eller la det være med at personen får feil inntrykk av hva vi har oppnådd, så kleint. Hun velger å ikke huske vonde ting i oppveksten min, og sverger på at hun aldri har lagt en hånd på barna sine. Jo, hun klapset til kinnet mitt en gang, jeg husker detaljer om hele den dagen, og dagen etter der jeg satt på galleriet i Bergen og lurte på om de fremmede som gikk forbi kunne se smerten på innsiden over hva som hadde skjedd. Hun holdt meg også fast i håret ved noen anledninger. Men disse minnene må jeg sitte med alene, for hun var jo den beste moren noen kunne ha (hennes ord, hun sa det alltid i krangler) og har aaaaldri gjort noe sånt. 

Hun har flere år med høyskole, men ingen fullførte grader, bare tilfeldige studiepoeng i alskens fag som ikke er integrerte i hverandre. Hun fortalte en kjenning av meg at hun hadde mastergrad!!! Da kjenningen hadde gått, spurte jeg hvorfor i alle dager hun påsto hun hadde mastergrad. Hun mente at hun hadde jo i bunn og grunn det pga hvor mange år hun hadde gått på skole!! Jeg blir gal bare av å skrive dette.

Her blir det en god blanding av svelging av kameler, spydige stikk og utskjellinger om hverandre. Jeg lurer ofte på hva JEG kan gjøre for å bedre dynamikken mellom oss, men kommer aldri frem til noe. Jeg tenker jeg skal telle til 10 hver gang vi ses fremover, men så sier hun noe så sprøtt at det klikker for meg. Og så er jeg gretten i en uke, før jeg tenker jeg skal motarbeide det med positive ord og latter. Men greia er at min positivitet får henne til å tro at hun er så kul at hun kan snakke om hennes sexliv med min far, og da klikker jeg igjen.... 

Vi har hatt sååå mange samtaler om hvordan få et bedre forhold, hva jeg trenger, hva hun trenger, skulle så ønske vi kunne hatt et harmonisk forhold.

 

Anonymkode: 09d54...8af

Det er som å høre om min mor! Barndommen min var preget av religion og djevelsnakk. Jeg kan ikke huske at hun slo meg men jeg vet at hun har slått min eldre bror. Men hun skremte livet av oss daglig med at djevelen kom å hentet oss om vi ikke var snille. 

Og så blir de forbløffet over at jeg ikke er kristen... 

Mor har glemt alt vondt som hende meg som liten. At de ikke så at vennen deres seksualiserte og misbrukte meg er langt over min fatteevne! 

Og når datteren min på 15 sier høyt at jeg er hennes beste venn, så svarer mor med at vi var også bestevenner da jeg vokste opp! I hvilket univers da?

Jeg tror vi begge må innse at mødrene våre er tapte saker, dessverre. 

HI

Anonymkode: cc11d...b9a

[Arabella]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det tror jeg ikke du hadde gjort. Man har et bånd til sin mor, og det er mye ondt dritt som må skje før det brytes. Moren hennes høres ikke ond ut. TS nevner jo ingenting om kjærligheten moren viser, ting hun gjør for familien eller ellers gode ting hun bidrar med. Man skviser ikke mor utav livet pga smålige saker, da er også en selv en rar skrue.

Anonymkode: 09d54...8af

Du vet ingenting om min mor. I min barndom hadde hun sine yndlinger. Jeg var ikke en av dem. Hun delte rundelig ut ørefiker og kjeft. Hun latterliggjorde meg overfor min mann. Han sa ikke imot, bare flirte fårete. Hun sammenlignet meg stadig med min søster, spurte min mann om han ikke heller ville vært gift med henne. Hun var en heks. Jeg felte ikke en tåre i hennes begravelse.