Jeg kommer til å ha 600 000 i studielån etter master

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg er veldig stresset for tiden da jeg startet på bachelor utdannelse i utlandet, er ferdig med den nå og skal nå ta et år med språkkurs i landet jeg studerer i, deretter en Master som skal være en av de beste master programmene i hele landet. 

Jeg klarer ikke å tenke på annet enn at jeg kommer til å sitte igjen med et massivt studie lån. De fleste sier til meg at det er det billigste lånet du kan ha osv. Men jeg klarer ikke helt å slå meg til ro med det. Jeg vil jo få en bra jobb (forhåpentligvis) og har også mye jobb-erfaring innenfor forskjellige bedrifter. Men jeg er likevel bekymret i forhold til det norske bolig markedet etc. Har virkelig ikke lyst til å leie resten av livet på grunn av karriere retningen jeg har tatt.. men det blir vel kanskje slik? Har ikke så mye familie som kan hjelpe på den fronten. 

Blæ, mye bekymringer på en gang. Jeg er 24 år til informasjon. 

Noen som kjenner noen som er/har vært i samme situasjon? Eller noen som er i samme situasjon? 

Alle tanker settes stor pris på. 

 

Anonymkode: b8a3a...d69

[AnonymBruker]

Jeg hadde nesten 500.000 da jeg var ferdig, studerte også i utlandet. Jeg får ikke hjelp til boligkjøp, og dvs. at jeg fremdeles leier i en alder av 30 år. Nærmer meg 400.000 oppspart, så jeg tror jeg skal klare å kjøpe innen 1 år. Er åpen for å ikke bo midt i Oslo, og jeg må ikke ha høy standard. For meg var det viktigere å utdanne meg via interesse, og jeg har en veldig interessant jobb! Så det er valget jeg har tatt, og det angrer jeg ikke på.

Anonymkode: 1c88c...fba

[artigmedsex]

I løpet av et arbeidsliv med master så har du vel drar du inn over 30 mill totalt, så se det i det perspektivet. Hadde du gått rett ut i en kassajobb hadde du kanskje dratt inn litt i overkant av 15

Endret 22. juli 2019 av artigmedsex

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde nesten 500.000 da jeg var ferdig, studerte også i utlandet. Jeg får ikke hjelp til boligkjøp, og dvs. at jeg fremdeles leier i en alder av 30 år. Nærmer meg 400.000 oppspart, så jeg tror jeg skal klare å kjøpe innen 1 år. Er åpen for å ikke bo midt i Oslo, og jeg må ikke ha høy standard. For meg var det viktigere å utdanne meg via interesse, og jeg har en veldig interessant jobb! Så det er valget jeg har tatt, og det angrer jeg ikke på.

Anonymkode: 1c88c...fba

Okay, så fint å høre! Jeg kjenner ikke så mange bortsett fra to leger som kommer til å ha høyere studielån enn meg selv, så det er litt betryggende å høre at jeg ikke er alene i det. Og at du følte at du gjorde det rette valget og at du trives i jobben du har. Dette er også viktigere for meg enn å kjøpe meg bolig med det første. 

Lånekassen er håpløse å snakke om ifh til dette, da de så klart ønsker at studenter skal få internasjonal kompentanse. Tenkte å ta en prat med ansa. 

TS

Anonymkode: b8a3a...d69

[AnonymBruker]

5 minutter siden, artigmedsex skrev:

I løpet av et arbeidsliv med master så har du vel drar du inn over 30 mill totalt, så se det i det perspektivet. Hadde du gått rett ut i en kassajobb hadde du kanskje dratt inn litt i overkant av 15

Dette er sterkt overdrevet. I snitt tjener man langt fra dobbelt så nye som en i butikk. 

Anonymkode: 0cf9d...54f

[AnonymBruker]

Hva med å ta det språkstudier i sommerferien. Mange universitet tilbyr det. Da sparer du et år og masse penger..

Anonymkode: 01ae0...31e

[SPOCA]

Jeg hadde 650 000 kr i studielån da jeg var ferdig med studiene. Det er ingen bekymring heldigvis.

Har klart meg fint jeg altså, det er egentlig ikke noe jeg tenker så mye over i hverdagen.

[AnonymBruker]

Min ex svigermor hadde 900 000 kr i studielån når hun var ferdigutdannet psykolog. Hun hadde nedbetalt alt for noen år siden, da var hun vell rundt 57...?  

Anonymkode: 170e7...b37

[AnonymBruker]

Med 600 000 i studielån må du trolig betalte omtrent 3200,- i måneden. Det er en god del, for å være ærlig, men helt klart levelig. Jeg hadde 660 000 i studielån da jeg ble ferdig, men mye av pengene hadde jeg i banken (var hjemmeboende, sparte opp som egenkapital). Du kommer nok til å klare deg helt fint, skal du se. Med mindre du får bolighjelp fra foreldrene dine må du nok belage deg på mange år med leie, men det er også helt greit. Dette får du til!

Anonymkode: 7584f...64f

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med 600 000 i studielån må du trolig betalte omtrent 3200,- i måneden. Det er en god del, for å være ærlig, men helt klart levelig. Jeg hadde 660 000 i studielån da jeg ble ferdig, men mye av pengene hadde jeg i banken (var hjemmeboende, sparte opp som egenkapital). Du kommer nok til å klare deg helt fint, skal du se. Med mindre du får bolighjelp fra foreldrene dine må du nok belage deg på mange år med leie, men det er også helt greit. Dette får du til!

Anonymkode: 7584f...64f

Enig. Eller, for å sette det i et annet perspektiv: det er mindre enn det en barnehageplass koster per mnd. 600k i studielån er ikke krise, så lenge du får en ok betalt jobb. Det er ikke et uvanlig stort studielån. Det er heller ikke uvanlig at man må spare i flere år før man kan kjøpe seg hus/leilighet, faktisk må de fleste det! En god utdannelse som gir jobb er vel verdt 600k.

Anonymkode: de378...0a3

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på hvordan mulighetene for å få en greit betalt jobb etter studiene er. 

Mannen og jeg har også høye studielån (men ikke like mye som deg per snute) og da vi skulle søke boliglån for første gang fikk vi beskjed av banken at «studielånet ødelegger jo litt for dere...» på tross av at vi hadde en million k egenkapital. Fant til slutt en annen bank som var villig til å låne oss nok til mer enn en hybel, så det gikk sånn tålelig greit  

Anonymkode: 9eedc...029

[AnonymBruker]

500 000 er de nye 300 000. Nesten umulig å ikke komme opp i 4-500 000 hvis man tar deler av utdannelsen i utlandet eller privat. 

Anonymkode: ba3cc...ea5

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg er veldig stresset for tiden da jeg startet på bachelor utdannelse i utlandet, er ferdig med den nå og skal nå ta et år med språkkurs i landet jeg studerer i, deretter en Master som skal være en av de beste master programmene i hele landet. 

Jeg klarer ikke å tenke på annet enn at jeg kommer til å sitte igjen med et massivt studie lån. De fleste sier til meg at det er det billigste lånet du kan ha osv. Men jeg klarer ikke helt å slå meg til ro med det. Jeg vil jo få en bra jobb (forhåpentligvis) og har også mye jobb-erfaring innenfor forskjellige bedrifter. Men jeg er likevel bekymret i forhold til det norske bolig markedet etc. Har virkelig ikke lyst til å leie resten av livet på grunn av karriere retningen jeg har tatt.. men det blir vel kanskje slik? Har ikke så mye familie som kan hjelpe på den fronten. 

Noen som kjenner noen som er/har vært i samme situasjon? Eller noen som er i samme situasjon? 

Alle tanker settes stor pris på. 

 

Anonymkode: b8a3a...d69

Ifjor hadde man flere artikler som viste at 309 nordmenn har over 1 million kr i studielån.

https://www.tv2.no/a/9954851/

Vil tippe at det er flere tusen som har 750,000 - 900,000 i studielån. 

Altså så lenge man "aksepterer" at man må punge ut alt fra 3,500 kr eller mer per måned (I linken jeg la ut måtte han ut med over 5,000 kr i måneden), så vet man på en måte hva det koster. Det er veldig trist at det skal koste så mye da Norge tjener en del på norske studenter i utlandet som må ta gjelda på sin egen kappe, fremfor å gå for subsidierte studieplasser i Norge. 

Det er jo et stort lån, selv om det er gjennomsnittelig gjeld for mastergrader i utlandet, så er den stor. Det har jo vært tendensen de siste årene, at gjelda vokser sakte, men sikkert. 

Du vil mest sannsynlig måtte leie i flere år, ja. Dessverre. 

Nå ble jeg litt nysgjerrig på hvorfor du må ta språkkurs, så mastergrad, i det samme landet du allerede har tatt bachelor i? Er de på forskjellige språk? Det er ingen grunn til å være helt anonym i forhold til dette, for du spurte bare om lånet er høyt i denne tråden og har bekymringer i forhold til det. Synes at folk er for redde her, der de ikke tør engang å si hva slags fagretning det dreier seg om. Jeg spør fordi jeg kan en del om utdanning i utlandet og ønsker bare å hjelpe, for det kan være slik at noen har "lurt" deg til å tro at det er en "de beste masterprogrammene i landet". Spesielt pleier studieagenter å skryte litt for mye av alt mulig for å være "best", selv om det ikke er det, men selve skolen som har den mastergraden slår sikkert også på stortromma - jeg har sett litt for mange sånne tilfeller. 

Nå vet jeg ikke hvor du har fått jobberfaring mens du har tatt din bachelor - det er allerede imponerende hvis det er tilfellet da de fleste ikke har anledning til å få relevant arb.erfaring på bachelornivå, men du må vite at norske arbeidsgivere bryr seg ikke om studier i utlandet. De bryr seg mye mer om nettverk og om du har relevant arb.erfaring fra Norge. Så det er dette som er egentlig det store problemet når man skal tenke på studier i utlandet, i tillegg til en rekke andre momenter, der satsene for livsopphold er for lave for å kunne leve, og ikke minst at man blir fratatt anledning til å bygge nettverk i Norge, for det er vanskelig å bygge nettverk i Norge om man studerer flere år i utlandet.

En historie fra en her som har utdannet seg flere år i England og Nederland:

https://www.dn.no/innlegg/norge/skandinavia/norden/nyutdannet-fra-utlandet-nei-takk/2-1-227790

Som du ser så nevner han at det bare lønner seg å studere stort sett i Norge - og i beste fall Danmark (København) ved spesifike skoler. Jeg ser at han linken har begynt å få noe mer relevant å gjøre det siste året, altså etter at han skrev artikkelen, og det pleier å hjelpe å "klage" litt i media, men samtidig ser jeg at det er mye "midlertidighet" hos han, der han hopper frem og tilbake til ny arb.giver hver 5.måned ca. Men dette opplever folk til og med med PhD - spesielt i akademia. 

Her i linken kan du lese det jeg nevner med tanke på at utelandserfaring er lite verdtsatt. Du kan lese det i denne artikkelen:

https://e24.no/naeringsliv/arbeidsliv/dette-oensker-arbeidsgivere-av-deg-som-nyutdannet/24583531

 

 

 

 

Anonymkode: 98fd2...322

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg er veldig stresset for tiden da jeg startet på bachelor utdannelse i utlandet, er ferdig med den nå og skal nå ta et år med språkkurs i landet jeg studerer i, deretter en Master som skal være en av de beste master programmene i hele landet. 

Jeg klarer ikke å tenke på annet enn at jeg kommer til å sitte igjen med et massivt studie lån. De fleste sier til meg at det er det billigste lånet du kan ha osv. Men jeg klarer ikke helt å slå meg til ro med det. Jeg vil jo få en bra jobb (forhåpentligvis) og har også mye jobb-erfaring innenfor forskjellige bedrifter. Men jeg er likevel bekymret i forhold til det norske bolig markedet etc. Har virkelig ikke lyst til å leie resten av livet på grunn av karriere retningen jeg har tatt.. men det blir vel kanskje slik? Har ikke så mye familie som kan hjelpe på den fronten. 

Blæ, mye bekymringer på en gang. Jeg er 24 år til informasjon. 

Noen som kjenner noen som er/har vært i samme situasjon? Eller noen som er i samme situasjon? 

Alle tanker settes stor pris på. 

 

Anonymkode: b8a3a...d69

Jeg blir helt satt ut av folks planlegging om de x antall hundre tusener de skal ta opp i lån. Hvorfor setter du ikke master på vent og jobber noen år, få inn inntekt, leve og jobbe og ha noen år hvor du samler erfaring. 

Anonymkode: f8067...9f5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg er veldig stresset for tiden da jeg startet på bachelor utdannelse i utlandet, er ferdig med den nå og skal nå ta et år med språkkurs i landet jeg studerer i, deretter en Master som skal være en av de beste master programmene i hele landet. 

Jeg klarer ikke å tenke på annet enn at jeg kommer til å sitte igjen med et massivt studie lån. De fleste sier til meg at det er det billigste lånet du kan ha osv. Men jeg klarer ikke helt å slå meg til ro med det. Jeg vil jo få en bra jobb (forhåpentligvis) og har også mye jobb-erfaring innenfor forskjellige bedrifter. Men jeg er likevel bekymret i forhold til det norske bolig markedet etc. Har virkelig ikke lyst til å leie resten av livet på grunn av karriere retningen jeg har tatt.. men det blir vel kanskje slik? Har ikke så mye familie som kan hjelpe på den fronten. 

Blæ, mye bekymringer på en gang. Jeg er 24 år til informasjon. 

Noen som kjenner noen som er/har vært i samme situasjon? Eller noen som er i samme situasjon? 

Alle tanker settes stor pris på. 

 

Anonymkode: b8a3a...d69

Så det er den største bekymringen din? Om du må leie resten av livet?😂 sorry, men vær glad du er frisk, har gode relasjoner og har klart en master som vil gi deg et godt liv! Du har nok av penger og trygghet resten av livet, mange i Norge som ikke har eller klarer det. Å leie bolig er det minste du burde bekymre deg for, skal fortelle deg at livet har mange andre ubehageligheter å by på som vil få fokuset bort fra å eie. Du har i hvert fall tak over hodet og trenger ikke bekymre deg for om du har nok til neste leie og ikke er avhengig av en partner i dette dyre boligmarkedet...

Anonymkode: 4371c...071

[Gjest ThotSlayer]

Hvis du kommer til å tjene godt så er de 3-4000 i mnd ikke noe problem

[AnonymBruker]

Hvor mye er det forventet at du tjener i jobben din? Jeg er lærer med master, dvs årslønn på ca.500 000. Om jeg hadde hatt 600.000 i studielån, hadde det vært et veldig stort problem å få (nok) boliglån. Summen du kan få i boliglån er jo i grove trekk årslønn x 5 (maksimalt, mange banker vil ikke gi maks) minus summen av eventuelle andre lån. I tillegg må man ha 15% egenkapital. Du kan altså få 600.000 mindre enn det årslønnen din skulle tilsi.

Studielånet ditt kan nok gjøre boligdrømmen vanskelig å oppnå på en god del år, men du vil nok ikke ha noe problem med å få det til å gå rundt økonomisk med dette lånet, da det både har gunstig rente og lang nedbetaling. 

Anonymkode: 010a2...92e

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ifjor hadde man flere artikler som viste at 309 nordmenn har over 1 million kr i studielån.

https://www.tv2.no/a/9954851/

Vil tippe at det er flere tusen som har 750,000 - 900,000 i studielån. 

Altså så lenge man "aksepterer" at man må punge ut alt fra 3,500 kr eller mer per måned (I linken jeg la ut måtte han ut med over 5,000 kr i måneden), så vet man på en måte hva det koster. Det er veldig trist at det skal koste så mye da Norge tjener en del på norske studenter i utlandet som må ta gjelda på sin egen kappe, fremfor å gå for subsidierte studieplasser i Norge. 

Det er jo et stort lån, selv om det er gjennomsnittelig gjeld for mastergrader i utlandet, så er den stor. Det har jo vært tendensen de siste årene, at gjelda vokser sakte, men sikkert. 

Du vil mest sannsynlig måtte leie i flere år, ja. Dessverre. 

Nå ble jeg litt nysgjerrig på hvorfor du må ta språkkurs, så mastergrad, i det samme landet du allerede har tatt bachelor i? Er de på forskjellige språk? Det er ingen grunn til å være helt anonym i forhold til dette, for du spurte bare om lånet er høyt i denne tråden og har bekymringer i forhold til det. Synes at folk er for redde her, der de ikke tør engang å si hva slags fagretning det dreier seg om. Jeg spør fordi jeg kan en del om utdanning i utlandet og ønsker bare å hjelpe, for det kan være slik at noen har "lurt" deg til å tro at det er en "de beste masterprogrammene i landet". Spesielt pleier studieagenter å skryte litt for mye av alt mulig for å være "best", selv om det ikke er det, men selve skolen som har den mastergraden slår sikkert også på stortromma - jeg har sett litt for mange sånne tilfeller. 

Nå vet jeg ikke hvor du har fått jobberfaring mens du har tatt din bachelor - det er allerede imponerende hvis det er tilfellet da de fleste ikke har anledning til å få relevant arb.erfaring på bachelornivå, men du må vite at norske arbeidsgivere bryr seg ikke om studier i utlandet. De bryr seg mye mer om nettverk og om du har relevant arb.erfaring fra Norge. Så det er dette som er egentlig det store problemet når man skal tenke på studier i utlandet, i tillegg til en rekke andre momenter, der satsene for livsopphold er for lave for å kunne leve, og ikke minst at man blir fratatt anledning til å bygge nettverk i Norge, for det er vanskelig å bygge nettverk i Norge om man studerer flere år i utlandet.

En historie fra en her som har utdannet seg flere år i England og Nederland:

https://www.dn.no/innlegg/norge/skandinavia/norden/nyutdannet-fra-utlandet-nei-takk/2-1-227790

Som du ser så nevner han at det bare lønner seg å studere stort sett i Norge - og i beste fall Danmark (København) ved spesifike skoler. Jeg ser at han linken har begynt å få noe mer relevant å gjøre det siste året, altså etter at han skrev artikkelen, og det pleier å hjelpe å "klage" litt i media, men samtidig ser jeg at det er mye "midlertidighet" hos han, der han hopper frem og tilbake til ny arb.giver hver 5.måned ca. Men dette opplever folk til og med med PhD - spesielt i akademia. 

Her i linken kan du lese det jeg nevner med tanke på at utelandserfaring er lite verdtsatt. Du kan lese det i denne artikkelen:

https://e24.no/naeringsliv/arbeidsliv/dette-oensker-arbeidsgivere-av-deg-som-nyutdannet/24583531

 

 

 

 

Anonymkode: 98fd2...322

Hei! Tusen takk for et veldig informativt svar! Jeg tror jeg kan godta at jeg må ut med 3500 kr hver måned. Jeg har jo fått veldig mye ut av bare bachelor graden min, med opplevelser, venner og mye jobb-erfaring på eget initiativ. Jeg syntes også det er trist at det skal være så dyrt å studere utenlands, men samtidig så dekker jo Lånekassen «mer» da ofte skolepengene er dyrere enn f.eks BI. Jeg og en venninne regnet litt på det, - og hun som tar sin grad på BI betaler nesten like mye som meg, men jeg får mer dekket i skolepenger. Det er snakk om noen tusenlapper forskjell. Så jeg er helt klart glad for at jeg har valgt å studere i utlandet. Ikke at det er noe galt ved å studere på BI, men for meg, tror jeg at jeg har fått mer ut av å bli i utlandet. 

Jeg har tatt graden min på Engelsk, men språket i landet er et annet. Så siden jeg planlegger å bli i noen år, så har jeg nødt til å lære meg språket flytende. Byen jeg bor i er veldig internasjonal og det er vanskelig å praktisere språket da de som bor der da de fort skifter over til engelsk. Jeg kan si så mye som ar jeg har tatt studier innenfor underholdningsbransjen. Igjennom alle årene av studiene hadde jeg deltids jobb på norsk og engelsk. Dette har da vært praktikant-stillinger. Det har gått i ett og jeg har nesten ikke hatt et pust i bakken. Jeg har også mye arbeidserfaring fra før jeg begynte å studere, men dette har vært mer butikker, kino, barnepass og cafeer. Fordelen ved dette, er at jeg alltid har noe lett å komme tilbake til i ferier og jeg har mulighet til å spare opp litt imellom slagene (ferier). 

Mastergraden er absolutt relevant i forhold til jobber jeg kunne tenke meg. Mastergraden består av økonomi, entreprenørskap, ledelse,  risk management, HR, markedsføring etc... Vi blir også plassert ut i relevante bedrifter i studie-tiden. Når det kommer til å stole på «Top 10 mastergrad i xxx..» så er jeg ganske klar over det. Det er lett å bli lurt her. Jeg har da fortsatt 1 år til å bestemme meg for mastergraden jeg ønsker å ta. Men per dags dato, er det denne som virker mest relevant. 

Skulle gjerne gitt mer informasjon men jeg har lyst til å være så anonym som mulig, da jeg er ganske gjenkjennelig siden det ikke er så mange som velger veien jeg har valgt. 

Tusen takk for innspill! 

TS

Anonymkode: b8a3a...d69

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Hva med å ta det språkstudier i sommerferien. Mange universitet tilbyr det. Da sparer du et år og masse penger..

Anonymkode: 01ae0...31e

Kan si såpass at språket er ganske vanskelig grammatisk og jeg må være ganske så plettfri skriftlig hvis jeg skal få en ordentlig jobb i landet. Derfor tenker jeg at det kan være lurt med ett år hvor jeg kun snakker språket og lærer meg alt korrekt slik ar jeg er klar for arbeidslivet etter master.

TS

Anonymkode: b8a3a...d69

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg blir helt satt ut av folks planlegging om de x antall hundre tusener de skal ta opp i lån. Hvorfor setter du ikke master på vent og jobber noen år, få inn inntekt, leve og jobbe og ha noen år hvor du samler erfaring. 

Anonymkode: f8067...9f5

Jeg blir 25 år snart, jobbet fra jeg var 16 -22. Aldri fått støtte hjemmefra så det har vært vanskelig å spare opp så mye da mye har gått til husleie og leve kostnader. Det frister veldig lite å gå tilbake til det gamle livet mitt og bli ferdig med en master i en alder av 30, og deretter muligens tenke på barn etc, uten en ordentlig jobb..

 

TS

Anonymkode: b8a3a...d69