Jeg går i redusert stilling. Noen er negativ til det. Hva svarer jeg?

[AnonymBruker]

Jeg har nå valgt å gå i redusert stilling. Jeg har ikke barn eller noe annet som påvirker valget jeg har gjort. Grunnen til at jeg vil gå redusert er, ja, å ha mer fri. Fri, fritid, mulighet for å finne på mer spontant, ta en langhelg på hytten osv. 

Men det er så mange som reagerer på valget mitt. Hinter frampå at jeg ikke har grunn til å jobbe redusert, er lat, bare ønsker mer fri osv. At det ikke er bra økonomisk osv. 

Men jeg vil ikke være låst til et liv som kun handler om jobb. Jeg ser også for meg at når jeg nå går redusert så vil jeg ha større muligheter til å tenke gjennom ting, bli mer kreativ, kanskje ta et kurs i noe osv. Gjøre noe jeg har LYST til, men som ikke nødvendigvis handler om jobb, karriereutvikling osv. 

Hva kan jeg svare de som er negativ? Jeg ønsker ikke å holde en lang tale om hvorfor, men nok til at de forstår og ikke plager meg med negativitet. 

Anonymkode: 4d68d...4cb

[AnonymBruker]

"det er mitt liv og mitt valg" 

Anonymkode: caceb...2ea

[AnonymBruker]

Så lenge du greier forsørge deg selv både nå og når du blir minstepensjonist, er det jo din egen sak hvor mye du  jobber og det kan du jo si til de som reagerer, men i dagens samfunn må du nok bare regne med at mange synes det er merkelig. 

Anonymkode: a6ec3...9ef

[Roci]

Du kan svare at du har valgt som du har fordi du ikke ønsker å være låst til et liv som kun handler om jobb (som du skriver selv), og at du er veldig glad for at du har muligheten til å bruke denne tiden til andre ting som har verdi for deg og gir deg glede. Og eventuelt spørre hvorfor det er så problematisk for disse menneskene å respektere valget ditt.

NB: Jeg tar som en selvfølge at du har sikret deg økonomisk for fremtiden ved f.eks. pensjonssparing etc.

Endret 22. juli 2019 av Roci

[SPOCA]

Ditt liv, ditt valg. Så lenge du har økonomisk frihet til det og tenker på f.eks pensjon, ser jeg ikke problemet.

[AnonymBruker]

Helt greit med deltid, men tenk over følgende; dersom du blir syk og må over på aap får du lite penger og du sparer opp mindre pensjon. Friheten kan fort bli dyr i det lange løp. 

Anonymkode: b43f8...c1c

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nå valgt å gå i redusert stilling. Jeg har ikke barn eller noe annet som påvirker valget jeg har gjort. Grunnen til at jeg vil gå redusert er, ja, å ha mer fri. Fri, fritid, mulighet for å finne på mer spontant, ta en langhelg på hytten osv. 

Men det er så mange som reagerer på valget mitt. Hinter frampå at jeg ikke har grunn til å jobbe redusert, er lat, bare ønsker mer fri osv. At det ikke er bra økonomisk osv. 

Men jeg vil ikke være låst til et liv som kun handler om jobb. Jeg ser også for meg at når jeg nå går redusert så vil jeg ha større muligheter til å tenke gjennom ting, bli mer kreativ, kanskje ta et kurs i noe osv. Gjøre noe jeg har LYST til, men som ikke nødvendigvis handler om jobb, karriereutvikling osv. 

Hva kan jeg svare de som er negativ? Jeg ønsker ikke å holde en lang tale om hvorfor, men nok til at de forstår og ikke plager meg med negativitet. 

Anonymkode: 4d68d...4cb

"javel, men akkurat nå fungerer det perfekt for meg". Du trenger ikke unnskylde eller forklare, ditt liv er ditt valg.

Anonymkode: be64a...965

[AnonymBruker]

Jeg har ganske god økonomi og valgte å gå fra lederstilling til 70%. Det var mye rykter om det for å si det mildt. Har ikke barn eller en mann som tynger meg ned så fikk de samme kommentarene som deg(+ masse "grunner" til hvorfor jeg sluttet som leder). 

Jeg sa bare at jeg ville ha mer fritid fordi livet er ikke jobb og jeg klarer meg fint. Da de fortsatte ble jeg mer uhøflig og sa at de ikke trengte å være så sjalu fordi de selv ikke kan gjøre det samme.

Anonymkode: 58fb6...dab

[AnonymBruker]

Jeg har også valgt det, for penger er ikke alt. Frihet og å ha et godt liv er like viktig eller mer viktig. Og jeg tror mange misunner oss som velger slik, og derfor må de finne grunner så vi får dårlig samvittighet. Bidrar ikke nok i samfunnet f.eks... Sprøyt! Hev deg over de som kritiserer og lev ditt eget liv

Anonymkode: d2d99...fb1

[AnonymBruker]

Syns det er tøft å ta et sånt valg! Jeg er i starten av yrkeslivet, så er ikke helt aktuelt for meg enda, men jeg verdsetter tid og fritid mye mer enn materielle ting. Jeg har samboer, men hadde det bare vært meg hadde jeg nok lett valgt en liten leilighet og brukt lite penger for å kunne jobbe mindre i fremtiden. Er ganske sikker på at jeg vil jobbe 80 % i fremtiden, hvis det lar seg gjøre.

Når folk er skeptiske tror jeg det bunner ned i at mange selv skulle ønske det, og ikke skjønner hvordan man kan ha råd til å ha  redusert inntekt. Du har kanskje mindre dyre vaner enn dem, og kan således klare deg utmerket i en redusert stilling. Sikkert lett å bli misunnelig på det! 

Ville bare sagt "jeg er så god med penger at jeg ikke trenger full lønn." 

Anonymkode: 82530...153

[AnonymBruker]

Gi faen i slike folk. At de hater sitt liv er deres problem. 

Anonymkode: b10c5...b8e

[AnonymBruker]

Du får sende noen tåpeligheter tilbake 🙈

"Skjønner ikke at du gidder å jobbe 100% når det er så mye annet man kunne brukt tiden til!"

"Hvordan føles det å være arbeidsslave?"

🤪😂

Anonymkode: eda76...99c

[Nooni]

I utgangspunktet så tenker jeg at det er flott at du har den valgfriheten og det er klart du skal velge som du har lyst.  

Men så vet jeg jo også at jeg har vært kritisk til en slektning som har jobbet 80% hele sitt liv, også etter at barna ble store. Det handler ikke så mye om 80%, men at hun aktivt gikk inn i kvinnefella. Mann betaler alt, hun koser seg med sin lønn (lommepenger) men likevel blir hun surere og surere, og alt er visst galt med ektemannen nå. Ingenting han gjør er bra nok. Det er ikke min sak, men jeg merker at jeg irriterer meg over at hun ikke bidrar mer noe. Ikke en gang positivitet. 

Grunnen til at jeg nevner det er at jeg stusser på folks reaksjon mot deg. Er det mer til denne historien? Hvis ikke - du har ikke mann og barn, og du forsørger deg selv. Gjør som du vil. Lukk ørene. Drit i folk. Reis og kos deg. 

 

 

 

[AnonymBruker]

Det er ikke akseptert å kutte både barn og karriere, skal man jobbe redusert skal man satse på barn, og har man ikke barn skal man gjøre karriere. Jeg hoppet av min tidligere prestisjejobb, tok en behagelig kontorjobb, og da folk forstod at jeg hadde tenkt å forbli barnløs ble det forsøk på diskusjoner 😄 Jeg svarte bare «girls just want to have fun“ Tror det er der det ligger, man skal ikke bare nyte seg selv og livet.

Anonymkode: 335e6...3dc

[Skyblue7]

Skjønner deg godt jeg! Liker også å ha tid jeg kan bruke på «mine ting». Derfor har jeg valgt å gå skift (100%), det gir en del goder som gir meg mye frihet. Hadde slitt med å ha en 100% 8-4 jobb (Prøvde det i 2 år etter jeg fikk barn, ble både utbrent og deppa som resultat). 

[AnonymBruker]

På 22.7.2019 den 11.13, AnonymBruker skrev:

Jeg har nå valgt å gå i redusert stilling. Jeg har ikke barn eller noe annet som påvirker valget jeg har gjort. Grunnen til at jeg vil gå redusert er, ja, å ha mer fri. Fri, fritid, mulighet for å finne på mer spontant, ta en langhelg på hytten osv. 

Men det er så mange som reagerer på valget mitt. Hinter frampå at jeg ikke har grunn til å jobbe redusert, er lat, bare ønsker mer fri osv. At det ikke er bra økonomisk osv. 

Men jeg vil ikke være låst til et liv som kun handler om jobb. Jeg ser også for meg at når jeg nå går redusert så vil jeg ha større muligheter til å tenke gjennom ting, bli mer kreativ, kanskje ta et kurs i noe osv. Gjøre noe jeg har LYST til, men som ikke nødvendigvis handler om jobb, karriereutvikling osv. 

Hva kan jeg svare de som er negativ? Jeg ønsker ikke å holde en lang tale om hvorfor, men nok til at de forstår og ikke plager meg med negativitet. 

Anonymkode: 4d68d...4cb

Hvorfor skal du fortelel at du har redusert stilling? Men som alle sier, ingen har noenting med hvorfor du jobber redusert.

Selv trappet jeg ned til 50% etter jeg fyllte 40år. Var så drittlei jobb, nå har jeg fått et nytt liv!! Livsglede, jobber annenhver uke. Elsker det! Livet mitt bestod av jobb frem til 40år, gjerne 12times dager. 

Så, livet er så MYE mer enn jobb! Jobb minst mulig, nok til å kunne overleve er mitt beste tips i dag.

Anonymkode: 0c4dd...226

[AnonymBruker]

På 22.7.2019 den 11.49, AnonymBruker skrev:

Helt greit med deltid, men tenk over følgende; dersom du blir syk og må over på aap får du lite penger og du sparer opp mindre pensjon. Friheten kan fort bli dyr i det lange løp. 

Anonymkode: b43f8...c1c

Om personen er noenlunde ung har dette ingenting å si.

Det blir ikke en krone i pensjon til de som er unge i dag uansett.

Anonymkode: 3d681...7a2

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om personen er noenlunde ung har dette ingenting å si.

Det blir ikke en krone i pensjon til de som er unge i dag uansett.

Anonymkode: 3d681...7a2

Desto viktigere å kunne legge av en del av opptjent lønn for å spare til senere tider. Så da kommer det igjen helt an på den enkeltes økonomi, spesielt da for de som jobber redusert. Selvom man lever her og nå, så kan man ikke se bort fra at man blir 60/70++ og det er jo kjipt å ikke ha noe å leve av da...

Greit nok at man jobber redusert-hver sin lyst og avgjørelse det, men man kan ikke forvente å «få noe igjen» fra staten senere.

Anonymkode: db2d0...367