Hva tenker dere om dette? Fra dropout til medisinstudent

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Av en eller annen grunn glemte jeg å ta med i posten: Dette var dersom denne perfekte søkeren av en eller annen ikke grunn fikk søkt seg inn som førstegangssøker. Selvfølgelig komme en førstegangssøker med maks pot (av seksere) seg inn på medisin. 

La oss si du er 21 år gammel, ferdig med VGS, og har 6 i alle fag, med maks ekstrapoeng i fag. Da har du 64 poeng. Og siden du er 21 år, så har du fått 2 alderspoeng. Du er nå oppe i 66 poeng. 

Du velger å ta deg et år fri, for å f.eks jobbe, reise, eller whatever. 1 år senere er du 22 år, og har sanket 2 nye alderspoeng - du har nå 68 poeng totalt. Men dette kan fortsatt være for lite, da vi allerede har sett at Medisin ved Oslo i 2018 hadde 68.5. 

Her har du eksempel på en perfekt søker som pent må vente. Nå var dette et ekstremt eksempel, da de færreste får 6 i alle fag. Men det er altså teoretisk mulig at noen med perfekte karakterer - ingenting kan forbedres - må vente med studiene, for ingen annen grunn enn at de ikke har sanket nok ekstrapoeng. 

Anonymkode: 315c0...b97

Nei, da har man 70 poeng og har et eksempel på en perfekt søker som pent kommer inn. 

Anonymkode: 01ee1...99a

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Da burde vel denne glupingen kanskje takke ydmykt 'ja' til plassen sin, da?

Uten alderspoeng ville det antakeligvis blitt enda sterkere karakterpress. Som jeg illustrerte over, så er karakterpresset lavere i ordinærkvoten enn primærkvoten. Dagens system tillater at man kan komme inn med svært gode karakterer, men ikke nødvendigvis så suverene at man må ta opp nynorsk for 12.gang for å få den siste 6eren. 

 

 

Anonymkode: 2351a...62e

Hvor mye taper samfunnet på at noen personer bruker 5 år på å ta opp fag og sanke tilleggspoeng?

 

Tapte inntekter for personene som søker, tapte skatteinntekter for samfunnet. 

Anonymkode: 315c0...b97

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye taper samfunnet på at noen personer bruker 5 år på å ta opp fag og sanke tilleggspoeng?

 

Tapte inntekter for personene som søker, tapte skatteinntekter for samfunnet. 

Anonymkode: 315c0...b97

Men kjære deg. De samme folkene vil jo da istedenfor "krige" med karakterpoeng. Det er jo vitterlig ikke sånn at de fleste som søker seg på medisin ordinærkvoten må vente på alderspoengene. De fleste må bruke flere år på å ta samme eksamener flere ganger.

Anonymkode: 2351a...62e

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Men kjære deg. De samme folkene vil jo da istedenfor "krige" med karakterpoeng. Det er jo vitterlig ikke sånn at de fleste som søker seg på medisin ordinærkvoten må vente på alderspoengene. De fleste må bruke flere år på å ta samme eksamener flere ganger.

Anonymkode: 2351a...62e

Joda, men begge er jo bidragsytere. Det er jo helt åpenbart at karakterpoeng fører til mer unødvendig venting, uten å tilføre noe som helst. Ja - du trenger kanskje lavere snitt i lengden, men du må jo fortsatt vente på karakterene. 

Poenget er nå uansett at opptakssystemet til medisin er ødelagt, og må gjennomgås.

Anonymkode: 315c0...b97

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Joda, men begge er jo bidragsytere. Det er jo helt åpenbart at karakterpoeng fører til mer unødvendig venting, uten å tilføre noe som helst. Ja - du trenger kanskje lavere snitt i lengden, men du må jo fortsatt vente på karakterene. 

Poenget er nå uansett at opptakssystemet til medisin er ødelagt, og må gjennomgås.

Anonymkode: 315c0...b97

Nei, det er det ikke. Alternativene er verre. 

I tillegg er det en rekke studier som ikke ligger så langt unna medisin i poenggrenser, og hvor man har akkurat samme problematikk hvor folk må ta opp fag og vente på alderspoeng. Pluss at man har mange studier mer midt på treet hvor folk også må sanke poeng og ta opp fag. Medisin er ikke unikt. 

Jeg tenker at alderspoeng burde droppes, man burde ikke få poeng kun for å bli eldre,

men øvrige tilleggspoeng burde beholdes. Og opptak må baseres på karakterer, ikke andre systemer som favoriserer kjøp av tjenester/pappa er overlege/trynefaktor/dårlig validerte opptaksprøver etc. 

Anonymkode: e8586...53d

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, det er det ikke. Alternativene er verre. 

I tillegg er det en rekke studier som ikke ligger så langt unna medisin i poenggrenser, og hvor man har akkurat samme problematikk hvor folk må ta opp fag og vente på alderspoeng. Pluss at man har mange studier mer midt på treet hvor folk også må sanke poeng og ta opp fag. Medisin er ikke unikt. 

Jeg tenker at alderspoeng burde droppes, man burde ikke få poeng kun for å bli eldre,

men øvrige tilleggspoeng burde beholdes. Og opptak må baseres på karakterer, ikke andre systemer som favoriserer kjøp av tjenester/pappa er overlege/trynefaktor/dårlig validerte opptaksprøver etc. 

Anonymkode: e8586...53d

Finnes nok av toppelever i Norge som får påspandert privatundervisning av mor og far, som supplement til den vanlige undervisningen. Det er både gjennom året, og før eksamen. 

Dersom dagens system fortsetter, så kommer følgende til å skje: Snittet blir dratt opp høyere og høyere, og elever blir å bruke flere år på opptak. Det hjelper heller ikke på at studentmassen øker hvert år.

Det er en skandale at noen elever / studenter allerede har tatt på seg 300000-400000 kr i studielån, før de engang har kommet inn på studie de vil. Dette er jo ikke bare i medisin, men andre prestisjestudier. 

Dessverre er det bare et endelig antall plasser på slike studier, men det blir for dumt at folk skal bruke mange år opptak. Det er sløseri av offentlige resurser mener nå jeg. 

Anonymkode: 315c0...b97

[AnonymBruker]

Problemet er jo ikke opptaksmetoden. Problemet er antall studieplasser i forhold til søkere. Uansett hvilken metode man bruker vil det jo være folk som ikke kommer inn og som vil prøve å forbedre det som legges vekt på ved opptak. 

Anonymkode: ad693...ee1

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er jo ikke opptaksmetoden. Problemet er antall studieplasser i forhold til søkere. Uansett hvilken metode man bruker vil det jo være folk som ikke kommer inn og som vil prøve å forbedre det som legges vekt på ved opptak. 

Anonymkode: ad693...ee1

Enig. Få opp studieplasser i Stavanger og i Drammen/Tønsberg, så snakker vi!

Anonymkode: 14888...dde

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Finnes nok av toppelever i Norge som får påspandert privatundervisning av mor og far, som supplement til den vanlige undervisningen. Det er både gjennom året, og før eksamen. 

Dersom dagens system fortsetter, så kommer følgende til å skje: Snittet blir dratt opp høyere og høyere, og elever blir å bruke flere år på opptak. Det hjelper heller ikke på at studentmassen øker hvert år.

Det er en skandale at noen elever / studenter allerede har tatt på seg 300000-400000 kr i studielån, før de engang har kommet inn på studie de vil. Dette er jo ikke bare i medisin, men andre prestisjestudier. 

Dessverre er det bare et endelig antall plasser på slike studier, men det blir for dumt at folk skal bruke mange år opptak. Det er sløseri av offentlige resurser mener nå jeg. 

Anonymkode: 315c0...b97

Såklart finnes det studenter som får påspandert alskens privatundervisning av rike foreldre allerede, men med alternative opptaksmetoder vil markedet for slike tjenester bli enda større. For det trengs *fremdeles* gode karakterer (nytter ikke komme her med fire i snitt), og i tillegg må de få hjelp til å skrive (eller få skrevet for dem) motivasjonsbrev, lære seg en spesifikk opptaksprøve, hvordan te

seg på intervju, være frivillig på suppekjøkken eller i u-land, jobbe frivillig på sykehus... the list goes on and on. 

Den eneste måten å stoppe det at folk tar opp fag i årevis, er å nekte folk å forbedre primærvitnemålet sitt. Noe som neppe er aktuelt. Ellers ender man bare med en runddans som beskrevet over, som vil ta like mye tid og koste like mye penger.

Anonymkode: e8586...53d

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Få opp studieplasser i Stavanger og i Drammen/Tønsberg, så snakker vi!

Anonymkode: 14888...dde

Det er ikke antallet unge som ønsker å ta en viss utdanning som bestemmer antallet studieplasser. 

Først må de starte med å opprette flere LIS1-stillinger. 

Anonymkode: e8586...53d

[AnonymBruker]

På 23.7.2019 den 14.53, AnonymBruker skrev:

NTNU Medisin har riktignok bare en eksamen i året (i starten), som studentene bruker alt fra 8 til 3 måneder å lese til, så strykprosenten blir heller aldri veldig høy (unntatt ved unntaksåret i NRK-artikkelen).

Personlig syns jeg Medisin er noe "mer håndterlig" enn videregående. Lesingen på universitetet blir litt mer fokusert kontra VGS.

Anonymkode: 502a5...feb

Det er både skriftlig og muntlig eksamen. Muntlig i mai.

Anonymkode: 92d8e...a25

[AnonymBruker]

Et annet problem med karaktersystemet er at det er veldig urettferdig og tilfeldig.

Det er bare noen veldig få karakterer som kommer fra nasjonalt gitte eksamener på vgs. De aller fleste karakterene på vitnemålet kommer fra dine lokale lærere. Og har du et godt forhold til læreren din kan du godt få en 6-er uten at noen kan sjekke at du faktisk er en topp-elev.

Det er også veldig stor forskjell på hjelpen hver elev får fra sine lærerer. I Oslo-øst får de neppe særlig oppfølging.

På andre skoler kan læreren nærmest sitte ved siden av eleven under en prøve og nesten gi eleven svaret. For på den måten å kunne gi topp-karakter. Andre eksempler er at noen lærerer gir elever tre-fire sjanser til å ta samme prøve, mens andre skoler kun gir eleven én sjanse. Får du en 4-er på tentamen så verst for deg.

I tillegg vet vi at lærer bedømmer veldig forskjellig. Det har vært eksempler fra eksamenssensur som viser at to sensorer kan vurdere samme prøve til både stryk og toppkarakter. Det er ikke vanskelig å tenke seg at det samme vil gjelde for lærerer i den vidergående skolen rundt i landet.

Alt dette viser at vgs-karakerer er veldig tilfeldig. Det er sjansespill, trynefaktor og lærerens personlighet som avgjør om en oppnår drømen i livet om å bli lege eller ikke.

Mitt forslag er at det lages statsitikk over alle som kommer inn på medsinstudiet. En statstikk over hvor de har sine vitnemål fra. Er det fra små skoler, store skoler, privatskoler, bygda eller byen osv. Jeg tror vi vil se noen sjokkerenede mønstre.

Anonymkode: 22279...f80

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et annet problem med karaktersystemet er at det er veldig urettferdig og tilfeldig.

Det er bare noen veldig få karakterer som kommer fra nasjonalt gitte eksamener på vgs. De aller fleste karakterene på vitnemålet kommer fra dine lokale lærere. Og har du et godt forhold til læreren din kan du godt få en 6-er uten at noen kan sjekke at du faktisk er en topp-elev.

 Det er også veldig stor forskjell på hjelpen hver elev får fra sine lærerer. I Oslo-øst får de neppe særlig oppfølging.

På andre skoler kan læreren nærmest sitte ved siden av eleven under en prøve og nesten gi eleven svaret. For på den måten å kunne gi topp-karakter. Andre eksempler er at noen lærerer gir elever tre-fire sjanser til å ta samme prøve, mens andre skoler kun gir eleven én sjanse. Får du en 4-er på tentamen så verst for deg.

I tillegg vet vi at lærer bedømmer veldig forskjellig. Det har vært eksempler fra eksamenssensur som viser at to sensorer kan vurdere samme prøve til både stryk og toppkarakter. Det er ikke vanskelig å tenke seg at det samme vil gjelde for lærerer i den vidergående skolen rundt i landet.

Alt dette viser at vgs-karakerer er veldig tilfeldig. Det er sjansespill, trynefaktor og lærerens personlighet som avgjør om en oppnår drømen i livet om å bli lege eller ikke.

Mitt forslag er at det lages statsitikk over alle som kommer inn på medsinstudiet. En statstikk over hvor de har sine vitnemål fra. Er det fra små skoler, store skoler, privatskoler, bygda eller byen osv. Jeg tror vi vil se noen sjokkerenede mønstre.

Anonymkode: 22279...f80

Mitt inntrykk er at de store byene er overrepresentert på slike studier. Jeg tror nok noe av det skyldes at enkelte skoler er for snille med karaktersettingen. Men en annen faktor er nok at utdanningsnivået er høyere i byene enn ellers. Skoleflinkhet har en tendens til å gå i arv, det er min observasjon. 

Anonymkode: 2351a...62e

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et annet problem med karaktersystemet er at det er veldig urettferdig og tilfeldig.

Det er bare noen veldig få karakterer som kommer fra nasjonalt gitte eksamener på vgs. De aller fleste karakterene på vitnemålet kommer fra dine lokale lærere. Og har du et godt forhold til læreren din kan du godt få en 6-er uten at noen kan sjekke at du faktisk er en topp-elev.

Det er også veldig stor forskjell på hjelpen hver elev får fra sine lærerer. I Oslo-øst får de neppe særlig oppfølging.

På andre skoler kan læreren nærmest sitte ved siden av eleven under en prøve og nesten gi eleven svaret. For på den måten å kunne gi topp-karakter. Andre eksempler er at noen lærerer gir elever tre-fire sjanser til å ta samme prøve, mens andre skoler kun gir eleven én sjanse. Får du en 4-er på tentamen så verst for deg.

I tillegg vet vi at lærer bedømmer veldig forskjellig. Det har vært eksempler fra eksamenssensur som viser at to sensorer kan vurdere samme prøve til både stryk og toppkarakter. Det er ikke vanskelig å tenke seg at det samme vil gjelde for lærerer i den vidergående skolen rundt i landet.

Alt dette viser at vgs-karakerer er veldig tilfeldig. Det er sjansespill, trynefaktor og lærerens personlighet som avgjør om en oppnår drømen i livet om å bli lege eller ikke.

Mitt forslag er at det lages statsitikk over alle som kommer inn på medsinstudiet. En statstikk over hvor de har sine vitnemål fra. Er det fra små skoler, store skoler, privatskoler, bygda eller byen osv. Jeg tror vi vil se noen sjokkerenede mønstre.

Anonymkode: 22279...f80

Jeg tror du vil se få sjokkerende mønstre. I byene med fritt skolevalg søker de beste elevene seg til de beste skolene. De vil naturligvis ha flere elever med toppkarakterer enn de skolene som må ta "bunnrasket" med dårlige karakterer som ikke kan velge plass. Dermed vil flere fra disse skolene komme inn på studier med høyt snitt. Likeledes er det kjent at adkademisk utdannelse går i arv, dvs at dersom du har høyt utdannede foreldre er det mer sannsynlig at du tar høy utdannelse selv. Fordi mange med høy utdannelse bor i urbane strøk (der jobbene er) vil natuligvis også flere som søker høyere utdannelse komme fra urbane strøk enn fra inde gokk. En og annen fra utkanten her og der er det nok, men de store klyngene kommer fra byområder. Det er bl.a derfor man har egen nordnorsk kvote og samekvote på UiT, for å få folk som representerer de områdene og kanskje kan tenke seg å jobbe der etterpå. Statestikk har ingen hensikt om ikke du kan lese statestikken, du virker ikke å ha mye erfaring med det. Mange gidder ikke jobbe for 6ere her og stikker til utlandet, noen har karakterer til å komme inn her hjemme men velger likevel å studere utenlands. En slik statestikk blir ikke mye verdt, det er for mange variabler til at den er interessant. 

Anonymkode: da1cf...2c7