Hva tenker dere om dette? Fra dropout til medisinstudent

[AnonymBruker]

2 minutter siden, ThotSlayer skrev:

Ok takk for oppklaringen  

65% er vel ganske mye?

Anonymkode: 9ce10...a0b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zGkOqb/gikk-fra-drop-out-til-medisinstudiet-det-kostet-henne-nesten-300000-kroner

Hva tenker dere om dette? Jeg blir fascinert og imponert over folk som jobber så målrettet for å komme inn på et studie, men er det ikke spesielt å pådra seg så mye gjeld FØR man er begynt på studiet? Da jeg var ferdig i min tid (annet studie) hadde jeg litt over 300 000 i studielån, og var skikkelig stresset pga det. Er det virkelig vanlig å ha så mye gjeld som student for tiden? Eller tjener man så godt som lege at det ikke blir noe problem å betale tilbake uansett? Er det virkelig verdt det?

Anonymkode: c0a39...d63

Jeg tenker at det er bortkasta penger. 

Det har da vært godt og grundig dokumentert at private skoler justerer opp karakterene til elevene sine (garanterer du at noen skal gå opp i snitt så garanterer du nettopp det. Du garanterer ikke at de lærer noe. Du garanterer at de går opp i karakter. Med samme evnenivå..). 

En kjøpt og betalt karakter kommer ikke til å hjelpe henne videre oppover i systemet, så hun får seg nok en kalddusj. 

Anonymkode: 124ef...374

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Legestudiet er vel på 5 år, er det max 8 år man kan få lån og stipend av lånekassen?

Hun kommer vel til å ha bortimot 700.000 i studiegjeld. Det kan bli vanskelig å få boliglån. Godt mulig regnestykket går i minus til. Tross for en ok lønn etter studiet. Dette med tapt arbeidsinntekt i flere år, høyt studielån og må leie bolig i flere år før hun får kjøpt. 

Man tjener ikke så mye som allmennlege og de fleste begynner der. Det er også lange dager og mye stress, lite tid til pasienter. 

Anonymkode: 974be...173

Mange starter på sykehus, har du kilder på at «de fleste» starter i allmennpraksis? Og man tjener som regel bedre i allmennpraksis enn på sykehus. 

Anonymkode: e8586...53d

[AnonymBruker]

7 timer siden, ThotSlayer skrev:

Ok takk for oppklaringen  

Ved UiT er det fortsatt bestått/ikke bestått, men prosenten for å stå varierer. 

Anonymkode: ad693...ee1

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er bortkasta penger. 

Det har da vært godt og grundig dokumentert at private skoler justerer opp karakterene til elevene sine (garanterer du at noen skal gå opp i snitt så garanterer du nettopp det. Du garanterer ikke at de lærer noe. Du garanterer at de går opp i karakter. Med samme evnenivå..). 

En kjøpt og betalt karakter kommer ikke til å hjelpe henne videre oppover i systemet, så hun får seg nok en kalddusj. 

Anonymkode: 124ef...374

Du aner jo ikke hva du snakker om. Å gå opp som privatist er noe annet enn å gå på privatskole. Det er en ekstern sensor som er sensor på muntlig og man er anonym på skriftlige eksamener. Det er ikke skolen man går på som kan sette karakter. Karaktergarantien gjelder bare om personen har fulgt all undervisning og likevel ikke får bedre karakter. Hvorfor skulle man ha en slik garanti om skolene selv kunne sette karakter? Hele poenget er at det er eksterne som er sensorer.

Karakteren er ikke kjøpt og betalt når hun må ta eksamen selv. Det er vanskeligere å få gode karakterer som privatist iom at man testes i hele pensumet samtidig. Det er vel heller vanlige elever som har fått sponset en enkel vei til gode karakterer (med småtester hele tiden) av staten. 

Anonymkode: 9ce10...a0b

[AnonymBruker]

De som gjør dette har jo ikke «kjøpt seg plass på høyere utdanning», de har jobbet beinhard over flere år for å få toppkarakterer i alle fag (noe man må ha for å komme inn på medisinstudiet her til lands) 

Om det lønner seg eller ikke burde man jo sette opp et regnestykke over, og da ta med tapt arbeidsinntekt i de årene man tar opp fag. 

Anonymkode: 0c769...8ec

[AnonymBruker]

Jeg syns fokuset i artikkelen er merkelig, at noen kan mene det er klasseforskjell på utdanningen fordi enkelte betaler i dyre dommer for å forbedre karakterer. I Norge har alle tilbud om gratis videregående utdanning. At en del ikke gidder å benytte den gavepakken det er betyr ikke at det skaper klasseforskjell. Jeg kjenner mange leger, de aller fleste har jobbet hardt på vgs for å komme inn på studiet. Noen har dratt utenlands fordi de lå rett under snittet her, noen har tatt en annen utdanning først (f.eks innen realfag eller sykepleie) og så måtte ta opp maks et par fag for å komme inn på medisin. Fokuset burde heller vært at hun ga f som ung og så måtte ta konsekvensen av det, slik mange må ta konsekvensen av tidligere valg når det kommer til utdanning, økonomi, helse og andre ting. Hun viser heller ingen selvinnsikt i artikkelen, det er systemet sitt feil. 

Når hun har brukt 300 000 for å ta opp de ti fagene hun etter 23/5 trenger for å komme inn på medisin, så betyr det at hun har tatt en del fag flere ganger. VGS er ikke veldig vrient, så jeg tror hun skal få seg et lite sjokk når hun begynner på medisin med høyt tempo, pensum på engelsk og mye mindre tid til å komme gjennom og bestå fagene. Jeg tror heller ikke hennes "drop-out" perspektiv er det spøtt relevakt for legegjerningen, kanskje hvis hun en gang blir psykiater og jobber med ungdom, men ellers har det null og niks å si. Folk vil ha en faglig dyktig lege, en som kan finne ut hva som er galt og gi rett behandling.

Anonymkode: da1cf...2c7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns fokuset i artikkelen er merkelig, at noen kan mene det er klasseforskjell på utdanningen fordi enkelte betaler i dyre dommer for å forbedre karakterer. I Norge har alle tilbud om gratis videregående utdanning. At en del ikke gidder å benytte den gavepakken det er betyr ikke at det skaper klasseforskjell. Jeg kjenner mange leger, de aller fleste har jobbet hardt på vgs for å komme inn på studiet. Noen har dratt utenlands fordi de lå rett under snittet her, noen har tatt en annen utdanning først (f.eks innen realfag eller sykepleie) og så måtte ta opp maks et par fag for å komme inn på medisin. Fokuset burde heller vært at hun ga f som ung og så måtte ta konsekvensen av det, slik mange må ta konsekvensen av tidligere valg når det kommer til utdanning, økonomi, helse og andre ting. Hun viser heller ingen selvinnsikt i artikkelen, det er systemet sitt feil. 

Når hun har brukt 300 000 for å ta opp de ti fagene hun etter 23/5 trenger for å komme inn på medisin, så betyr det at hun har tatt en del fag flere ganger. VGS er ikke veldig vrient, så jeg tror hun skal få seg et lite sjokk når hun begynner på medisin med høyt tempo, pensum på engelsk og mye mindre tid til å komme gjennom og bestå fagene. Jeg tror heller ikke hennes "drop-out" perspektiv er det spøtt relevakt for legegjerningen, kanskje hvis hun en gang blir psykiater og jobber med ungdom, men ellers har det null og niks å si. Folk vil ha en faglig dyktig lege, en som kan finne ut hva som er galt og gi rett behandling.

Anonymkode: da1cf...2c7

Det er ikke alle som har et liv der alt går på skinner hele tiden. Jeg selv vokste opp med forferdelige foreldre som tok fra meg all motivasjon og ork til å gjøre noe på VGS. Når man er 16-17 år er det viktig å ha et godt hjemmemiljø for å kunne fokusere på viktige ting og ikke tappes for energi. Det hadde ikke jeg og derfor kom jeg ikke igang med studier før jeg var 22 (tok nesten alt som privatist og fikk mest 6ere). 

Anonymkode: 9ce10...a0b

[AnonymBruker]

Kopierer innlegget mitt fra en annen tråd:

«Men hva er alternativene? De som intervjues er kritiske til dagens system, men kommer med få eller ingen reelle forslag til hvordan systemet skal bedres. Og hva får dem til å tro at de vil komme bedre ut av alternative opptaksmåter? 

- opptaksprøve: Da henger hele fremtiden på EN dag. De som vinner fram her, er de som er gode på akkurat den testen - og hvor mye sier den egentlig om man vil bli en god lege? De som vil inn på medisinstudiet vil bruke mye tid og penger på å øve på en test (= helt unyttig)

- intervju - mao trynefaktor, hvor god man er til å snakke for seg og om pappa er overlege. Det vil muligens hjelpe hvis man har en tåredryppende historie om kreft i familien eller lignende som gjorde at man bestemte seg for å «redde liv». Det vil bli et rush med ungdommer som drar på unyttige og også (for lokalsamfunnet) potensielt skadelige «hjelpeturer» til «Afrika» hvor man bygger skoler eller whatnot, slik at de har noe å snakke om

 - personlige essays/søknader, CV med frivillig innsats etc - blir som over, vil skape et voldsomt press på å ha aktiviteter ved siden av skolen som ser bra ut på søknaden. Dette kommer i tillegg til karakterene, for de må fremdeles være gode. Du kommer ikke inn med fire i snitt uansett. 

Det er bare å se til USA. Jeg sier ikke at dagens system er perfekt, men jeg er enda mer skeptisk til alternativene. Særlig til prestisjefylte studier som ofte «går i arv», som medisin og jus.»

Jeg synes det blir for dumt å klage på at det er vanskelig å komme inn på studier som medisin, jus og psykolog profesjon. Det ville IKKE blitt enklere med andre ordninger, bare enda mer stress for å lykkes på enda flere arenaer eller enda flere måter å ta prøver på (som er irrelevante for arbeidslivet). Enda mer fordeler av trynefaktor og kontakter/familie. 

Og når man går til legen, vil man ha en lege som er faglig dyktig og som er god på å kommunisere med pasienter. Det at man er dropout fra vgs har ingen betydning for dette. Synes det er fordomsfullt å si at på medisin er det bare skoleflinke vinnere som gikk ut av vgs med bare seksere (og dermed må de være kjedelige lesehester uten emosjonelle evner eller at de aldri har opplevd motgang), når realiteten er at det er mange som er i samme båt, og mangfoldet er stort. 

Anonymkode: e8586...53d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke alle som har et liv der alt går på skinner hele tiden. Jeg selv vokste opp med forferdelige foreldre som tok fra meg all motivasjon og ork til å gjøre noe på VGS. Når man er 16-17 år er det viktig å ha et godt hjemmemiljø for å kunne fokusere på viktige ting og ikke tappes for energi. Det hadde ikke jeg og derfor kom jeg ikke igang med studier før jeg var 22 (tok nesten alt som privatist og fikk mest 6ere). 

Anonymkode: 9ce10...a0b

Jeg hadde et helt forferdelig liv da jeg gikk på vgs. Jeg hadde det også forferdelig hjemme med psykisk og fysisk vold fra mine foreldre og ingen venner. Jeg hadde null støtte. Ingen å snakke med på skolen. Satt ofte på do. Men jeg klarte å fokusere på skolen, utrolig nok. Det var det eneste jeg hadde. Gikk ut med 5,4 i snitt og startet på jusstudiet. Traumene mine tok meg igjen da jeg startet å studere, så det gikk rett vest. Mistet konsentrasjonen fullstendig. Selv om jeg flyttet hjemmefra, fikk bedre rammer rundt meg, så gikk det ikke. Jeg er helt enig i det du skriver, men det trenger ikke nødvendigvis å være slik. 

Anonymkode: 6562c...92c

[AnonymBruker]

Man kan ikke sammenligne vgs-fag med medisinstudiet. Det er for mange vanskelig å være motivert til å jobbe med diktanalyse, men når man kun har medisin-fag så går det lekene lett fordi motivasjonen da er på topp.

Så bare fordi man sliter med nynorsk grammatikk, betyr ikke at man vil slite på medisinstudiet.

Anonymkode: b395a...419

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor? Hun har da fått til langt mer enn mange andre som kommer i avisa. Eller er du fan av Sophie Elise og fotballfrue?

Anonymkode: 9ce10...a0b

Godt forsøk, men nei. Jeg er medisinstudent selv. Alle på studiet mitt har nå klart å komme inn, så det er alltid ganske pinlig når en eller to av disse går til avisa. 

 

Anonymkode: 01ee1...99a

[AnonymBruker]

Det er vanskeligere å komme inn enn det er å faktisk fullføre studiet. Og det kan ikke sammenliknes med VGs. Å studere noe man er gira på å studere et noe helt annet enn å dra seg på skolen for å ha geografi for 12 året på rad i et klasserom med 20 elever som er like lei. 

Anonymkode: c96d5...dd0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanskeligere å komme inn enn det er å faktisk fullføre studiet. Og det kan ikke sammenliknes med VGs. Å studere noe man er gira på å studere et noe helt annet enn å dra seg på skolen for å ha geografi for 12 året på rad i et klasserom med 20 elever som er like lei. 

Anonymkode: c96d5...dd0

Skjønner ikke hvorfor folk sutrer. Hun velger å lese hardt for å nå drømmene sine, mens andre velger å bruke dagene sine på gran canaria. Da stiller jeg heller spørsmålet om det er rent sjalusi, det at hun tørr å satse, mens for noen av oss er ungdommen forbi og vi angrer på dagene i gran canaria.

Anonymkode: fb0c0...52c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanskeligere å komme inn enn det er å faktisk fullføre studiet. Og det kan ikke sammenliknes med VGs. Å studere noe man er gira på å studere et noe helt annet enn å dra seg på skolen for å ha geografi for 12 året på rad i et klasserom med 20 elever som er like lei. 

Anonymkode: c96d5...dd0

Det der er så lite sant som det går an! Videregående er så utrolig lett sammenliknet med medisinstudiet.

Anonymkode: b90fb...dee

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns fokuset i artikkelen er merkelig, at noen kan mene det er klasseforskjell på utdanningen fordi enkelte betaler i dyre dommer for å forbedre karakterer. I Norge har alle tilbud om gratis videregående utdanning. At en del ikke gidder å benytte den gavepakken det er betyr ikke at det skaper klasseforskjell. Jeg kjenner mange leger, de aller fleste har jobbet hardt på vgs for å komme inn på studiet. Noen har dratt utenlands fordi de lå rett under snittet her, noen har tatt en annen utdanning først (f.eks innen realfag eller sykepleie) og så måtte ta opp maks et par fag for å komme inn på medisin. Fokuset burde heller vært at hun ga f som ung og så måtte ta konsekvensen av det, slik mange må ta konsekvensen av tidligere valg når det kommer til utdanning, økonomi, helse og andre ting. Hun viser heller ingen selvinnsikt i artikkelen, det er systemet sitt feil. 

Når hun har brukt 300 000 for å ta opp de ti fagene hun etter 23/5 trenger for å komme inn på medisin, så betyr det at hun har tatt en del fag flere ganger. VGS er ikke veldig vrient, så jeg tror hun skal få seg et lite sjokk når hun begynner på medisin med høyt tempo, pensum på engelsk og mye mindre tid til å komme gjennom og bestå fagene. Jeg tror heller ikke hennes "drop-out" perspektiv er det spøtt relevakt for legegjerningen, kanskje hvis hun en gang blir psykiater og jobber med ungdom, men ellers har det null og niks å si. Folk vil ha en faglig dyktig lege, en som kan finne ut hva som er galt og gi rett behandling.

Anonymkode: da1cf...2c7

Jeg er enig. Jeg har respekt for at folk jobber hardt for å nå sine mål, det er ikke noe galt i det. Men jeg mener at det å være lege krever enormt mye på et intellektuelt plan. Man skal være ganske oppegående for å takle jobben, ansvaret, ha all den nødvendige kunnskapen som trengs, oppdatere seg osv. Det er et yrke som krever ekstremt mye på et menneskelig og et faglig plan. Jeg må si at jeg tror elever som tar fag naturlig «lett» på vgs, har en større kapasitet enn andre som bruker år etter år på å komme inn. Det betyr ikke at det nødvendigvis er nok å kun være faglig sterk så klart, men det er uten tvil en fordel. Jeg tror og at folk som ikke helt har evner til studiet i utgangspunktet vil slite mer psykisk underveis, pga alt presset, ikke bare faglig men totalt sett.

Jeg synes bare  dette er interessant å diskutere, er ikke bitter. 

Anonymkode: c0a39...d63

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Har de da bare en bachelor i juss? For selv i kommune er startlønnen for jurister (advokat, juridisk rådgiver etc) mye høyere enn 490.000....

Anonymkode: 59939...563

Jeg har venner som har master i juss, og som for to år sidne fikk 420 000 i årslønn. De var da ansatt som konsulent, i ulike former for offentlige organer. Tror lønnen har økt litt nå, men trolig ikke til mer enn 440-450K. Da jeg ble ansatt for 1,5 år siden hadde jeg 460K i året, jeg har nå 490K. Får ikke overtidsbetalt, bare plusstimer. Har venner som har jobbet som fullmektig i pittesmå firma, og har fått under 400K i året (for to år siden).

De store pengene er i de store advokatfirmaene, men det er veldig få som får jobbe der. Ikke at det er noe drømmeliv det heller, med mye arbeidspress og høyt tempo. Lønnen i de ulike kommunene varierer nok, avhengig av hvilken kommune det er. Har venner som har begynt på 550K i enkelte kommuner, men i andre begynner man gjerne på 450K.

Juss er et såkalt prestisjestudie, men de aller fleste tjener ikke så godt som mange tydeligvis tror. 

Anonymkode: c337d...78a

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har venner som har master i juss, og som for to år sidne fikk 420 000 i årslønn. De var da ansatt som konsulent, i ulike former for offentlige organer. Tror lønnen har økt litt nå, men trolig ikke til mer enn 440-450K. Da jeg ble ansatt for 1,5 år siden hadde jeg 460K i året, jeg har nå 490K. Får ikke overtidsbetalt, bare plusstimer. Har venner som har jobbet som fullmektig i pittesmå firma, og har fått under 400K i året (for to år siden).

De store pengene er i de store advokatfirmaene, men det er veldig få som får jobbe der. Ikke at det er noe drømmeliv det heller, med mye arbeidspress og høyt tempo. Lønnen i de ulike kommunene varierer nok, avhengig av hvilken kommune det er. Har venner som har begynt på 550K i enkelte kommuner, men i andre begynner man gjerne på 450K.

Juss er et såkalt prestisjestudie, men de aller fleste tjener ikke så godt som mange tydeligvis tror. 

Anonymkode: c337d...78a

Overraskende at det er så dårlig betalt. 

Anonymkode: e8586...53d

[AnonymBruker]

Jeg mener at systemet er fundamentalt feil, og grunnen til at vi får tilfeller som dette. Det er også grunnen til forskjellen på førstegangskvote og ordinær kvote er 7-8 poeng. 

Slik systemet er nå, så vet søkere at om de bare scorer / får nok poeng, så er de garanterte å komme inn. Om en søker da virkelig vil komme inn, så vet de at om de bare jobber hardt nok med å ta opp fag / samle poeng, så er drømmen sikret - det spiller ingen rolle for mange hvor lang tid de bruker. 

Dette før da til et nytt problem: grensen økes hele tiden, slik at andre søkere også må følge samme oppskrift: Bruk ekstra år på å finpusse en 5'er til en 6'er. 

Hvor lenge skal dette pågå? 

Jeg tror at intervju o.l. kan tilføre et stokastisk element. Det finnes ingen garantert måte å gjøre det bra på intervju, og med litt vekt på intervju, så kan man ta fokus vekk fra bare karakterene. 

Alle som søker på medisin i dag, har mer enn gode nok akademiske resultater til å klare studiet. Medisinstudiet er ikke noe tyngre enn ymse teknologi og realfagstudier - jeg har studert begge (skiftet til Fys.Mat) Det er helt annerledes opplegg, men ligger du på 5 (VGS) og har god arbeidsmoral, så er du utrustet for begge. Det har gått inflasjon i opptakspoeng. 

Når alle søkere er gode nok på det akademiske, så må det være greit å se på andre kvaliteter. Intervju har sine negative sider (resurskrevende), men jeg tror at en kombinasjon av karakterer + motivasjonsbrev + intervju kan være med på å forbedre dagens system. Hvor mange skattekroner taper samfunnet på en elev som bruker 3-5 år ekstra på å ta opp fag? 

Anonymkode: 315c0...b97

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at intervju o.l. kan tilføre et stokastisk element. Det finnes ingen garantert måte å gjøre det bra på intervju, og med litt vekt på intervju, så kan man ta fokus vekk fra bare karakterene. 

 

Intervju kan man også fint forberede seg til. Dette er svært vanlig i utlandet blant annet. Hvordan skal det fungere hvis man ikke kommer videre fra intervju? Blir man svartelistet da eller? Det nærmeste som fins i Norge i dag er vel slik det er på PHS. Der er det også folk som bruker årevis på å kvalifisere seg. Så det vil antakeligvis ikke løse noe som helst, fordi det egentlige problemet er at for MANGE vil studere i forhold til antall studieplasser, samt at mange har råd til å la drømmen leve i mange mange år. 

Anonymkode: 2351a...62e