Jeg har en ubegrunnet frykt for bv og vet ikke hvordan jeg skal takle det..

[AnonymBruker]

Jeg er mor til verdens herligste liten baby. Gjør alt etter boka og sørger alltid for å være belest og informert når det kommer til temaer som omhandler faser/stadier mitt barn er i.

Barnet for mer enn nok omsorg, alltid rene klær, næringsrik mat og jeg legger fra meg mobilen når jeg er med barnet, eller leker med det.

Likevel så er jeg redd, ufattelig redd om får innrømme. Man leser stadig vekk tråder her der folk melder «bekymringsmelding» over lav sko, og da når det gjelder litt rot, babyen gråter en del, eller noe småpirk. Det gjør at jeg er redd når jeg rundt venner og føler jeg alltid må «prestere» for man vet aldri hva folk kan få «bekymring» over.. det tristeste er at jeg ikke kan fortelle det til noen fordi jeg har inntrykk av at det er tabu å være redd for bv.. så hva gjør mann?

Mitt barn er min verden og jeg setter det alltid først, jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal slappe av..

Er det flere som har det sånn? Føler meg så alene om det  

Anonymkode: 76f80...331

[AnonymBruker]

Ja jeg har hatt det sånn i mange år. Fikk 30 bekymringsmeldinger etter meg, falske såklart. Men BV brukte 2 år på utallige møter  både på kontor og hjemme og innhenting av info fra alle instanser for å avkrefte de falske meldingene. Det er altfor lett for BV å starte sak.. synes de bør ha minst ett lite bevis på at det er noe hold i meldingene først. Det er alt for mange barn som trenger BV sin hjelp, så er gale når de bruker så mye tid på tullesaker.

Anonymkode: edb49...926

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mor til verdens herligste liten baby. Gjør alt etter boka og sørger alltid for å være belest og informert når det kommer til temaer som omhandler faser/stadier mitt barn er i.

Barnet for mer enn nok omsorg, alltid rene klær, næringsrik mat og jeg legger fra meg mobilen når jeg er med barnet, eller leker med det.

Likevel så er jeg redd, ufattelig redd om får innrømme. Man leser stadig vekk tråder her der folk melder «bekymringsmelding» over lav sko, og da når det gjelder litt rot, babyen gråter en del, eller noe småpirk. Det gjør at jeg er redd når jeg rundt venner og føler jeg alltid må «prestere» for man vet aldri hva folk kan få «bekymring» over.. det tristeste er at jeg ikke kan fortelle det til noen fordi jeg har inntrykk av at det er tabu å være redd for bv.. så hva gjør mann?

Mitt barn er min verden og jeg setter det alltid først, jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal slappe av..

Er det flere som har det sånn? Føler meg så alene om det  

Anonymkode: 76f80...331

Har det helt likt som deg.. Det er helt forferdelig. Og nå sliter jeg så mye med stress (som jeg ikke lar gå utover barnet!) og tør såvidt å nevne det og dra til legen for det. 

Uff😢

Sender deg en klem ❤️

Anonymkode: 9dbef...410

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja jeg har hatt det sånn i mange år. Fikk 30 bekymringsmeldinger etter meg, falske såklart. Men BV brukte 2 år på utallige møter  både på kontor og hjemme og innhenting av info fra alle instanser for å avkrefte de falske meldingene. Det er altfor lett for BV å starte sak.. synes de bør ha minst ett lite bevis på at det er noe hold i meldingene først. Det er alt for mange barn som trenger BV sin hjelp, så er gale når de bruker så mye tid på tullesaker.

Anonymkode: edb49...926

Uff😢

Sender deg en klem ❤️

Anonymkode: edb49...926

[SoWhat?]

Du må ikke bekymre deg. Slutt å les alle de håpløse innlegg og tråder om bv, og hvor lav terskelen er for å melde. Det er bare ren og skjær dumhet og dramaønske fra de som kjeder seg.

Slapp helt av! Bv er ikke et stort stygt udyr. Tro meg. De er til for å hjelpe der det trengs. Og du trenger ikke den hjelpen. Syns det er tragisk at foreldre skal gå rundt å være redde bv. Det er ingen grunn til det! Du gjør ikke noen feil som du beskriver. Tvert i mot. 

Verden er litt gal iblant, men SÅ galt er det ikke at du trenger å være urolig. Kos deg med barnet ditt og ikke les mer hysteri. Gjør deg og barnet den tjenesten! 

[SoWhat?]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg har hatt det sånn i mange år. Fikk 30 bekymringsmeldinger etter meg, falske såklart. Men BV brukte 2 år på utallige møter  både på kontor og hjemme og innhenting av info fra alle instanser for å avkrefte de falske meldingene. Det er altfor lett for BV å starte sak.. synes de bør ha minst ett lite bevis på at det er noe hold i meldingene først. Det er alt for mange barn som trenger BV sin hjelp, så er gale når de bruker så mye tid på tullesaker.

Anonymkode: edb49...926

Ikke vondt ment. Men 30! bekymringsmeldinger? Da må de jo reagere, og det bør du ha forståelse for... Hva skulle de gjort. Ignorert så mange meldinger. Eh, nei! Den må du se selv vel? 

Men godt det ikke var hold i dem da. 

[Silva Pluvialis]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg har hatt det sånn i mange år. Fikk 30 bekymringsmeldinger etter meg, falske såklart. Men BV brukte 2 år på utallige møter  både på kontor og hjemme og innhenting av info fra alle instanser for å avkrefte de falske meldingene. Det er altfor lett for BV å starte sak.. synes de bør ha minst ett lite bevis på at det er noe hold i meldingene først. Det er alt for mange barn som trenger BV sin hjelp, så er gale når de bruker så mye tid på tullesaker.

Anonymkode: edb49...926

Hva var grunnen til de 30 bekymringsmeldingene? 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mor til verdens herligste liten baby. Gjør alt etter boka og sørger alltid for å være belest og informert når det kommer til temaer som omhandler faser/stadier mitt barn er i.

Barnet for mer enn nok omsorg, alltid rene klær, næringsrik mat og jeg legger fra meg mobilen når jeg er med barnet, eller leker med det.

Likevel så er jeg redd, ufattelig redd om får innrømme. Man leser stadig vekk tråder her der folk melder «bekymringsmelding» over lav sko, og da når det gjelder litt rot, babyen gråter en del, eller noe småpirk. Det gjør at jeg er redd når jeg rundt venner og føler jeg alltid må «prestere» for man vet aldri hva folk kan få «bekymring» over.. det tristeste er at jeg ikke kan fortelle det til noen fordi jeg har inntrykk av at det er tabu å være redd for bv.. så hva gjør mann?

Mitt barn er min verden og jeg setter det alltid først, jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal slappe av..

Er det flere som har det sånn? Føler meg så alene om det  

Anonymkode: 76f80...331

Jeg blir så lei av all skremselen og skrekkhistoriene!

Bv er der for å hjelpe, og antallet saker som ender med omsorgsovertakelse er veldig få.

Mange av de jeg er i kontakt med er takknemlige og setter pris på hjelpen de får. (Men de legger det ikke ut på sosiale medier)

Håper du klarer å slappe av og nyte tiden med barnet ditt. 

Hilsen en som jobber i bvtj.

 

Anonymkode: abe7b...a92

[AnonymBruker]

Så trist å høre om at du er redd ❤️

Det å gå rundt med frykt er ikke bra for deg. Du må prøve å slappe av og tenke at det ikke er meningen at du skal være en perfekt forelder.

De fleste barnevernarbeidere er foreldre selv, og jeg kan love deg at de gjlr feil som alle andre. Men de vet samtidig at de er gode nok foreldre. Fordi det handler om å reparere.

Anonymkode: f6145...d54

[snoren]

Ikke vær bekymret, barnevernet er ikke en ulveflokk slik de blir beskrevet her inne. De har nok vært innom mange familier, men kommer de til en familie hvor de ikke finner noen feil henlegger de saken. De har ikke resurser til å hente ut alle barn ut fra hjemmene sine.

[AnonymBruker]

Bli kjent med noen som jobber der. Det er et ordtak som heter " keep your friends close, but your enemys closer." Det er det noe sant i. Dessuten så ser du da at de bare er vanlige mennesker de også. Det hjelper på frykten. 

Men det er en ikke helt ubegrunnet frykt. Noen mennesker er bitchy regelryttere. De finnes i alle yrkesgrupper, men om en sånn er ansatt i bv så kan hn gjøre stor skade. 

Det som gjør folk usikre er at saksgangen i bv avhenger av saksbehandlers synsing og tolkning av regelverket. Det blir ikke likt for alle. Det er dumt. Regel burde være regel. Dette er hvertfall hva jeg forstår ut fra bekjente saker og saker i media. 

 

Anonymkode: 3f8b6...9fd

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar ❤️ Dette er noe som ofte tar ifra meg nattesøvnen, og det er vanskelig å forholde seg til, spesielt når man hører om folk som har fått opprettet saker på seg for filleting og deretter så har ballen begynt å rulle..

 

ts

Anonymkode: 76f80...331

[AnonymBruker]

17 hours ago, Hubbie said:

Hva var grunnen til de 30 bekymringsmeldingene? 

Bitterhet og hat fra de som meldte fra. De ønsket å ta fra barnet mitt. Det er jo veldig enkelt å gjøre noen andre sitt liv surt, bare send masse meldinger og sørg for at alle som er venn med deg gjør det samme. Det er ingen form for straff om du sender falske meldinger, så hvorfor ikke.

Anonymkode: edb49...926

[AnonymBruker]

9 hours ago, snoren said:

Ikke vær bekymret, barnevernet er ikke en ulveflokk slik de blir beskrevet her inne. De har nok vært innom mange familier, men kommer de til en familie hvor de ikke finner noen feil henlegger de saken. De har ikke resurser til å hente ut alle barn ut fra hjemmene sine.

Hvem er det som beskriver BV som en ulveflokk? Jeg har blitt anmeldt flere ganger, men jeg har aldri sagt at de er en ulveflokk. De aller fleste i BV gjør en god og viktig jobb, men det finnes noen som prøver å "ta deg" for noe du ikke har gjort. Det finnes alltid råtne epler innad i bedrifter, også i BV. Det er bare det at det har katastrofale og mye mer alvorlige bivirkninger og konsekvenser når det blir begått overgrep og regelbrudd. Saksbehandlerene må ikke stå til ansvar for feil de gjør, og dette burde jo få alle til å reagere.

Anonymkode: edb49...926

[AnonymBruker]

Husk at selv om en eller annen idiot sender bekymringsmelding, så betyr det ikke at bv vil ta fra deg barnet. Er du en god mor, vil bv se det. 

Anonymkode: 9807c...f93

[jabx]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mor til verdens herligste liten baby. Gjør alt etter boka og sørger alltid for å være belest og informert når det kommer til temaer som omhandler faser/stadier mitt barn er i.

Barnet for mer enn nok omsorg, alltid rene klær, næringsrik mat og jeg legger fra meg mobilen når jeg er med barnet, eller leker med det.

Likevel så er jeg redd, ufattelig redd om får innrømme. Man leser stadig vekk tråder her der folk melder «bekymringsmelding» over lav sko, og da når det gjelder litt rot, babyen gråter en del, eller noe småpirk. Det gjør at jeg er redd når jeg rundt venner og føler jeg alltid må «prestere» for man vet aldri hva folk kan få «bekymring» over.. det tristeste er at jeg ikke kan fortelle det til noen fordi jeg har inntrykk av at det er tabu å være redd for bv.. så hva gjør mann?

Mitt barn er min verden og jeg setter det alltid først, jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal slappe av..

Er det flere som har det sånn? Føler meg så alene om det  

Anonymkode: 76f80...331

Omsorgsovertakelse skjer i under 1% av sakene.

Du må ikke høre på alle de løgnaktige BV-haterne.

[Nooni]

Jeg har aldri fått bekymringsmeldinger, men tok kontakt med BV selv for mange år siden (etter råd fra helsesøster på skolen) fordi jeg var i en vanskelig situasjon og hadde behov for råd og innspill for å løse floken jeg satt i med mine barn. 

De var strålende og jeg har tenkt på dem mange ganger gjennom årenes løp på en positiv måte. Det jeg likte best var at de brukte lang til på å prate med meg og i starten handlet det mye om å forsikre seg om at motivet mitt ikke var hevntokt mtp barnefar. Det er bra det for altfor mange foreldre bruker ungene i en konflikt som omhandler dem selv - og rettferdiggjør de utroligste ting. 

Endret 21. juli 2019 av Nooni

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir så lei av all skremselen og skrekkhistoriene!

Bv er der for å hjelpe, og antallet saker som ender med omsorgsovertakelse er veldig få.

Mange av de jeg er i kontakt med er takknemlige og setter pris på hjelpen de får. (Men de legger det ikke ut på sosiale medier)

Håper du klarer å slappe av og nyte tiden med barnet ditt. 

Hilsen en som jobber i bvtj.

 

Anonymkode: abe7b...a92

Hvordan kan du fortelle folk sånne løgner, skjønner jeg ikke. 40% av barn som får "HJELP" fra barnevernet er plassert utenfor hjemmet. 40%! Det er jo helt sykt. 

Anonymkode: e050f...d82

[AnonymBruker]

Kjære deg! Først og fremt hold deg unna alt  innlegg/ sider med dette tema. Nå den verste angsten tar deg må du puste godt med magen og si til deg selv: dette går over. For det vil det antageligvis gjøre. Når man er i babyperioden er den ofte angstfylt for mange. Noen er redd for barnevern andre død andre sykdommer osv. Men med hormonene vil det roe seg mange plan for de fleste. Det her er ikke reelt i ditt tilfelle! Du må fortelle deg selv det når du våkner neste gang! Og husk det blir bedre♥️Klem

Anonymkode: f1eef...fbc

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg! Først og fremt hold deg unna alt  innlegg/ sider med dette tema. Nå den verste angsten tar deg må du puste godt med magen og si til deg selv: dette går over. For det vil det antageligvis gjøre. Når man er i babyperioden er den ofte angstfylt for mange. Noen er redd for barnevern andre død andre sykdommer osv. Men med hormonene vil det roe seg mange plan for de fleste. Det her er ikke reelt i ditt tilfelle! Du må fortelle deg selv det når du våkner neste gang! Og husk det blir bedre♥️Klem

Anonymkode: f1eef...fbc

Tusen takk ❤️

ts

Anonymkode: 76f80...331