Å dele på en tenåring, når det passer tenåringen/ eget liv?

[AnonymBruker]

Min eks har sagt til vår sønn at han kan komme og gå som han vil og slippe å forholde seg til ukene vi pleier. Dette er veldig lite praktisk, ifht at jeg reiser endel og alltid legger reisene til de ukene han ikke er hos meg. I tillegg bor jeg litt unna skolen han går på og jeg vil ikke at han skal være mindre hos meg pga latskap/ at han synes det er enklere å dra til pappa. Jeg tror vel egentlig at gutten vil være like mye hos begge, og jeg håper det, for jeg er så ufattelig glad i han og det er ille nok med 50/50. 

Når jeg protesterte sa min eks at at dette er en "del av dealen" og da mener han selvsagt fordi jeg valgte skilsmisse.

Jeg er på ingen måte enig, og jeg trenger en kalender å forholde meg til, fordi jeg gjør mye på fritiden og jeg trenger også å vite om gutten plutselig kan komme hvis jeg får meg en kjæreste etterhvert. Vil ikke føle meg som en fjortis som er redd for å bli tatt på fersken i mitt eget hjem!

Min eks har jo ikke noe annet liv enn jobb og trening og det er lett for han å ha flytende uker, men det er det ikke for meg! Noe av problemet med ekteskapet var at han ikke ville være med på noe og bare sitte i sofaen og råtne, så det gjør jo ikke irritasjonen mindre at dette nå liksom blir en fordel for han!

Jeg trenger å kunne ha mitt eget liv og føler nesten at han vil straffe meg, fordi jeg har et liv og han nesten ikke, selv om han selvsagt sier at det er for guttens skyld!

Er jeg vrang som kommer til å nekte på dette? Han kan synes det er så egoistisk som bare det, dette skjer bare ikke!

Anonymkode: f6988...231

[AnonymBruker]

Sett fra en som ikke er skilt; du er ikke vrang. Du er merkelig. 

Høres ut som sønnen har et godt forhold til faren sin, og en far som vil vite at han kommer dit han føler seg vel i en alder som er temmelig utfordrende. 

 

Anonymkode: d0fe1...fd9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sett fra en som ikke er skilt; du er ikke vrang. Du er merkelig. 

Høres ut som sønnen har et godt forhold til faren sin, og en far som vil vite at han kommer dit han føler seg vel i en alder som er temmelig utfordrende. 

 

Anonymkode: d0fe1...fd9

Men han trives jo hos begge to og er tett med oss begge, kanskje spesielt meg, men de har det veldig bra sammen. Hvorfor er det merkelig at jeg ikke vil se han mindre enn 50/50? Har du ikke barn selv?

Og hvorfor er det merkelig at jeg vil ha kontroll på kalenderen så jeg ikke reiser bort når han er hos meg?

 

TS

Anonymkode: f6988...231

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du er merkelig. Jeg vil veldig gjerne se barnet mitt minimum 50 %. Jeg vil også kunne planlegge hverdagen. 

Anonymkode: 7cc97...bb0

[AnonymBruker]

Far kan ikke ta en slik viktig avgjørelse over hodet på deg. For det er jo det han gjør. 

Anonymkode: 7cc97...bb0

[Zienna]

Din eks burde selvsagt ikke ha endret på ordningen uten på forhånd å ha diskutert endring med deg. Det er viktig å stå sammen som foreldre selv når man er skilt.  Nå blir det lett at far er snill og fleksibel, mens du er vanskelig og firkantet. 
Ved å samtale i forkant kunne dere kommet fram til en løsning som begge kunne akseptert, og ikke minst forstått hverandres praktiske situasjon og/eller holdning.  Som det er nå må jo sønnen oppleve dette som å være mellom barken og veden, og det er ikke bra. 

Du bør spørre deg selv hva som er best for sønnen din og forsøke å gjøre de endringer i ditt praktiske liv som er nødvendig.   

[Zienna]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns ikke du er merkelig. Jeg vil veldig gjerne se barnet mitt minimum 50 %. Jeg vil også kunne planlegge hverdagen. 

Anonymkode: 7cc97...bb0

Jeg, jeg, jeg..  Det er ikke hva du som forelder vil, men hva som er best for barnet ditt, som er viktig.

[AnonymBruker]

Ser for meg en gutt som kommer til å utnytte dette, og ha alene hjemme fester når mor er på reise, og gå ut uten lov med å si til foreldrene at han er hos den andre..  

Far burde snakket med deg om dette

Anonymkode: 2f6e4...a7e

[AnonymBruker]

Hvor gammel er ungdommen?

Anonymkode: b2b41...711

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Zienna skrev:

Jeg, jeg, jeg..  Det er ikke hva du som forelder vil, men hva som er best for barnet ditt, som er viktig.

Så du synes at når man får barn så skal man ikke lenger ha rett til eget liv, men en tenåring skal få bestemme alt? Det er ikke som han lider nå akkurat! Vi har strukket oss på så mye annet, han trenger ikke pakke selv en gang. Får vel være måte på til service selv om man skiller seg!

TS

Anonymkode: f6988...231

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er ungdommen?

Anonymkode: b2b41...711

15

Anonymkode: f6988...231

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser for meg en gutt som kommer til å utnytte dette, og ha alene hjemme fester når mor er på reise, og gå ut uten lov med å si til foreldrene at han er hos den andre..  

Far burde snakket med deg om dette

Anonymkode: 2f6e4...a7e

Han er fortsatt ganske barnslig, men det snur nok dette året, han har vært sen i puberteten. Men ja, selv om han er veldig snill og hensynsfull, så skal han rett og slett ikke ha denne "makten"!

TS

Anonymkode: f6988...231

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Far kan ikke ta en slik viktig avgjørelse over hodet på deg. For det er jo det han gjør. 

Anonymkode: 7cc97...bb0

Han har prøvd seg på dette for bare et halvt år siden og da satte jeg foten ned. Selv om HAN ikke har noe liv, så har faktisk jeg det! Jeg vil jo være til stede for sønnen når han er hos meg og da trenger jeg å tilrettelegge, for jeg vil jo ikke gi opp alle egne ting fordi han skal styre alt!  Jeg har også rett til eget liv, jeg er faktisk en person og ikke bare mamma!

Men det er dumt av han at han allerede har sagt det, for det blir ikke sånn! Da får jeg bare være den vanskelige, men heldigvis er sønnen såpass oppegående at han nok forstår det. Men jeg burde ikke trenge å ta akkurat den praten bare et halvt år etter! Da ville ikke mannen engang at vi skulle skrive noe fast i kalenderen! Og det er helt uaktuelt for meg! 

Jeg reiser både i jobb og på private hobbyting, som jeg ofte må melde meg på i mange måneder i forkant, så jeg MÅ og SKAL ha en kalender! Så kan vi selvsagt være fleksible om det skjer noe, det er vi jo alltid, og har samarbeidet og hjulpet hverandre hele veien. Så aner ikke hva som skjedde nå!

Kjenner at jeg er sint, og vi har oppført oss så bra hele veien, så jeg kan ikke bli sint nå. Må bare si at sånn blir det ikke, ferdig med den saken!

 

TS

Anonymkode: f6988...231

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min eks har sagt til vår sønn at han kan komme og gå som han vil og slippe å forholde seg til ukene vi pleier. Dette er veldig lite praktisk, ifht at jeg reiser endel og alltid legger reisene til de ukene han ikke er hos meg. I tillegg bor jeg litt unna skolen han går på og jeg vil ikke at han skal være mindre hos meg pga latskap/ at han synes det er enklere å dra til pappa. Jeg tror vel egentlig at gutten vil være like mye hos begge, og jeg håper det, for jeg er så ufattelig glad i han og det er ille nok med 50/50. 

Når jeg protesterte sa min eks at at dette er en "del av dealen" og da mener han selvsagt fordi jeg valgte skilsmisse.

Jeg er på ingen måte enig, og jeg trenger en kalender å forholde meg til, fordi jeg gjør mye på fritiden og jeg trenger også å vite om gutten plutselig kan komme hvis jeg får meg en kjæreste etterhvert. Vil ikke føle meg som en fjortis som er redd for å bli tatt på fersken i mitt eget hjem!

Min eks har jo ikke noe annet liv enn jobb og trening og det er lett for han å ha flytende uker, men det er det ikke for meg! Noe av problemet med ekteskapet var at han ikke ville være med på noe og bare sitte i sofaen og råtne, så det gjør jo ikke irritasjonen mindre at dette nå liksom blir en fordel for han!

Jeg trenger å kunne ha mitt eget liv og føler nesten at han vil straffe meg, fordi jeg har et liv og han nesten ikke, selv om han selvsagt sier at det er for guttens skyld!

Er jeg vrang som kommer til å nekte på dette? Han kan synes det er så egoistisk som bare det, dette skjer bare ikke!

Anonymkode: f6988...231

Wow, du fremstår ikke akkurat som et hyggelig menneske. Jeg skal love deg at ditt syn på eksmannen din og hvordan din fritid må være adskilt fra din rolle som mor blir lagt merke til av din sønn. Han vil kanskje ikke si noe på det, men barn, særlig ungdom, legger merke til slikt, og det er ikke behagelige følelser å bære på som ung.

Anonymkode: 87080...579

[snoren]

Tenåringen burde få lov til å selv bestemme hvor han vil bo, tenk hvis du selv var tenåringen og måtte leve som en sigøyner med en uke her og en uke der. Barn som bor 50/50 lever jo i en koffert og føler seg kanskje ikke hjemme noen steder Uansett hvor mye kjærlighet de møter i begge hjem vet de at når søndagen kommer så må de pakke kofferten og flytte igjen. Foreldre har også forskjellige regler og det kan være vanskelig å tilpasse seg selv når man har levd slik nesten et hele livet. Jeg ville dog holdt åpen dialog med den andre forelderen da tenåringer er ville dyr som godt kan finne på og sove borte og feste flere dager i strekk, uansett hvor uskyldige de ser ut fra utsiden. Watch your step, mama. 

[AnonymBruker]

Og forresten, din sønn er faktisk i en alder hvor han lov til å ta stilling til bofordeling.

Anonymkode: 87080...579

[snoren]

Ja, tenkte å henvise til en lov som sier at 16 åringen kan selv bestemme om han vil bo hos far eller mor, men kanskje den loven har falt fra? Mener å huske det var slik før i alle fall, fant i alle fall et svar på ung.no (https://www.ung.no/oss/skilsmisse/152637.html) og de som svarer skal være profesjonelle.

[Zienna]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du synes at når man får barn så skal man ikke lenger ha rett til eget liv, men en tenåring skal få bestemme alt? Det er ikke som han lider nå akkurat! Vi har strukket oss på så mye annet, han trenger ikke pakke selv en gang. Får vel være måte på til service selv om man skiller seg!

TS

Anonymkode: f6988...231

Jeg skrev ikke at barnet skal bestemme, men at du som forelder skal vurdere hva som er best for barnet ditt.  Det er noe helt annet enn å la en tenåring bestemme. 

[AnonymBruker]

Han VIL bo 50/50, det er ikke noe spørsmål om det jeg stiller, men han trenger ikke makten til å velge akkurat som det passer seg. Om dere synes jeg er et dårlig menneske er helt ok, for det vet jeg at jeg ikke er og jeg setter sønnen foran alt. Men jeg ofrer ikke mitt eget liv uten at det er noe vits!

Hadde det vært av stor betydning for hans livskvalitet hadde jeg gjort hva som helst i hele verden, men dette føles mer som kontroll av min eks, at han vil gjøre livet mitt litt vanskeligere, som straff for at jeg gikk.

TS

Anonymkode: f6988...231

[bttb]

Er det ikke bare å avtale dette med sønnen din? Om faren sier han kan komme og gå som han vil, så betyr jo det ingenting så lenge du har avtale med sønnen din om hvilke uker han er hvor, og at han evt sier fra/avklarer at det passer med din reising at han kommer utenom avtalen?