Ei venninne ønsker planlegger barn, men jeg er bekymret.

[AnonymBruker]

Bekymret fordi hun ikke klarte å ta vare på hunden sin. Den måtte gies bort etter at foreldrene hennes maste. Økonomisk er hun et rotehhode og kjøper ting i stedenfor for å betale gjeld. Hun har ikke tid til husarbeid eller annet fordi hun altid prioriterer alt annet.

Kjæresten er stabil og fin,  men han jobber 16 timer om dagen. Deres greie er at hun tar seg av husarbeidet og slipper å betale alt av utgifter (dårlig deal,  men det forstår hun ikke).  Men siden hun ikke klarer det så skal de leie inn vaskehjelp en gang i uka.  Venninna mi stoler på at familie vil stille opp og at alt vil løse seg.  Men jeg så hvordan den stakkars hunden hadde det i åtte måneder og er bekymret for det barnet som eventuelt vil komme etterhvert. 

Jeg har barn  og dyr selv så veit hva det vil si med ansvar og den tiden som trengs. 

Lurer vel ikke på noe spesielt, men kanskje noen har erfaringer å dele. 

 

Anonymkode: 75ee7...376

[AnonymBruker]

Hva mener du med at hun ikke klarte å ta vare på hunden? 

Prøvde å ha hund selv, det fungerte ikke for meg. Så fikk jeg barn og det var virkelig noe helt annet. Det kommer helt naturlig å ta vare på eget barn. Kan ikke sammenlignes med et husdyr. 

Anonymkode: b5aa4...95f

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med at hun ikke klarte å ta vare på hunden? 

Prøvde å ha hund selv, det fungerte ikke for meg. Så fikk jeg barn og det var virkelig noe helt annet. Det kommer helt naturlig å ta vare på eget barn. Kan ikke sammenlignes med et husdyr. 

Anonymkode: b5aa4...95f

Den stod alene opptil 12 timer i et bur fordi hun måtte prioritere venner, den var under stimulert, og ble ikke i nærheten av stueren (ny eier klarte det på en uke).  Gikk kun 5 minutter turer tre ganger om dagen. 

Hun innså etter at hun ga den bort at ansvaret ble for stort. Men tre måneder etterpå planlegger hun barn. 

Jeg kommer så klart til å være der og stille opp,  men hun er langt i fra moden for et barn. 

Barn og husdyr er det samme for meg. De skal tas like godt vare på. Greit en hund ikke passet for deg men her er det snakk om hu satte sine behov først hele tiden. 

TS

Anonymkode: 75ee7...376

[snoren]

Det er ikke bare magen som vokser når man er gravid 😉

[AnonymBruker]

Snakk med henne om det da!

Anonymkode: b6922...4e3

[AnonymBruker]

Du har faktisk ingenting med planlegging av hennes familie å gjøre.

Likevel er det flott at du uttrykker din bekymring. 

Blir det verre, så melder du dem til barnevernet når de har hatt barnet en stund.

Du bør likevel se det an mest fra når de først har blitt foreldre. 

Jeg kan også fortelle at jeg hadde en tøff læringskurve omtrent hele det første året som mamma, pluss omtrent ingen rundt meg da.

Anonymkode: 87021...8b3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakk med henne om det da!

Anonymkode: b6922...4e3

Jeg har spurt om hun er sikker på dette,  sakt flere ganger at hun må få orden på økonomi og huset.  At hun ikke kan regne med at familien stiller opp hele tiden. 

Hun svarer bare overfladisk.

Kan ikke akkurat si at hun ikke burde få barn,  og heller burde vente. Håper det vil ordne seg.  

Takk for svar. 

TS. 

Anonymkode: 75ee7...376

[AnonymBruker]

16 minutter siden, snoren skrev:

Det er ikke bare magen som vokser når man er gravid 😉

Pupper og føtter vokser og hjernen blir mindre. Men hvordan endrer det problemstillingen? 

Anonymkode: 0b283...01f

[AnonymBruker]

Hund og barn er ikke det samme i det hele tatt, trodde jeg ønsket hund og var glad i dyr, men det ble bare mas så jeg gav den bort så den fikk den omsorgen den fortjente. Kan likevel si at jeg er en god og ansvarsfull mor til mine 2 barn, og har vært det i over 10 år Man knytter seg heldigvis helt annerledes til sine egne barn en til et kjæledyr.

Anonymkode: 486c3...06e

[AnonymBruker]

Dette er virkelig patetisk! Jeg hadde også hund før jeg fikk barn, som jeg til slutt måtte omplassere nettopp fordi jeg ikke tok meg tid til den. Nå har jeg 3 barn og er den beste moren for barna mine. De får mer enn nok omsorg, dekket alle behov og jeg har fått skryt av bhgansatte over hvor opptatt jeg er av at de alltid har det beste av absolutt alt når det kommer næringsrik mat, nok søvn, gode og varme klær, gode skift i barnehagen. Helsesøster har beskrevet barna som latterlig glade og det er ikke noe å sette fingeren på fordi JEG vokste 200% med mammarollen jeg fikk, og det gjelder folk rundt meg også som var festglade, useriøse og ikke hadde tid til husdyr. Livet før og etter barn kan absolutt ikke sammenlignes og du er absolutt ikke i en posisjon der du kan bestemme hva som er bra nok for et menneske og når det er godkjent at de skal få barn. Mange folk er nødvendigvis ikke A4, har kanskje driti seg ut mange ganger og har fremstått som useriøse mennesker før barn. Når folk får barn så endrer de seg, så slutt å «bekymre» deg over andre, pass heller på deg selv!!

Anonymkode: 01d4c...6f0

[AnonymBruker]

Jeg forstår TS som at hun er bekymret fordi venninnen kun prioriterer seg selv og lot hunden stå i bur hele dagen. Og hvis venninnen ikke forstår eller ser ting som må gjøres rundt seg så forstår jeg godt TS sin bekymring. Jeg ville ha vært kjapp til å ringe barnevernet tidlig om ting ikke så til å fungere. Så får hun hjelp fort, før hun ev rekker å ødelegge barnet, for det kan gå fort.

Anonymkode: 16117...195