Barn 50/50 og sliter de ukene jeg ikke har henne

[AnonymBruker]

Kjenner at det er et grusomt savn de ukene hun er hos faren sin. Så er det helt himmelen når hun er hos meg også blir jeg nesten deprimert av å ikke ha henne igjen.

Flere som har det slik?

Anonymkode: fe61b...0ba

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjenner at det er et grusomt savn de ukene hun er hos faren sin. Så er det helt himmelen når hun er hos meg også blir jeg nesten deprimert av å ikke ha henne igjen.

Flere som har det slik?

Anonymkode: fe61b...0ba

Jeg har ikke et barn, men vet at mamma elsker meg så mye, så jeg forstår hvordan du har det ❤️. Har du oppsøkt psykolog angående dette?

Anonymkode: 45549...10e

[AnonymBruker]

Far savner sikkert også barnet sitt når hun er hos deg. 

Anonymkode: 513ac...381

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke et barn, men vet at mamma elsker meg så mye, så jeg forstår hvordan du har det ❤️. Har du oppsøkt psykolog angående dette?

Anonymkode: 45549...10e

Går til psykolog for andre ting, men har ikke tatt opp det ennå.

Anonymkode: fe61b...0ba

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere hatt 50/50?

Jeg hadde det sånn i begynnelsen. Det var nesten fælt fra dag 3 de var hos leg, for da var det ikke lenge igjen før de skulle til far. Nå har det gått et år, og jeg passer på å holde meg opptatt når de er hos far. Sover lenge i helgene, gjør ting jeg ikke kan når de er hos meg osv. Så nå går det veldig bra! Har sluttet å bruke byttedagen på å gråte... Gråt litt da de dro på ferie for da skulle de være borte i to uker🙈

Dessuten har jeg og far så godt samarbeid at jeg vet jeg kan komme på besøk når jeg vil, og det kan han også. I vår såg jeg ungene minst tre dager i uka når de var hos ham pga fotballkamper og treninger. Vi har alltid tatt oss tid til å være med på sånt, og det har begge fortsatt med. Koselig for ungene. 

Anonymkode: 705fd...cf0

[Gjest Anonymus Notarius]

Få deg et liv utenom barnet ditt. Sagt i beste mening, altså. Urettferdig mot barnet at hun skal bære hele ansvaret for din livslykke. Oppsøk familie og venner, få deg en hobby. Nyt å sove lenge. osv.

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner at det er et grusomt savn de ukene hun er hos faren sin. Så er det helt himmelen når hun er hos meg også blir jeg nesten deprimert av å ikke ha henne igjen.

Flere som har det slik?

Anonymkode: fe61b...0ba

Er det helt nytt for deg? Kan si så mye som at det blir bedre med tiden. Du må legge en plan for hva du skal bruke fritiden din til når hun ikke er hos deg. Ta opp kontakt med venner? Trene? Gå på kino? 

Hva du enn gjør: ikke sitt hjemme og deppe. Det er ikke en depresjon å savne barnet sitt, snarere tvert imot en helt normal reaksjon. Ta godt vare på deg og dine interesser når du er alene, så har du mer å gi henne når hun er hos deg også. Ikke glem at hun trenger å se en mor som tar vare på seg selv, koser seg, og som ikke bare sitter hjemme og savner og gråter. Dette vil bare føre til at hun blir urolig og bekymret for deg 2 hele uker i måneden.

kan du face-time med henne daglig? Da får du stilt litt av savnet, og hun får samtidig se deg. 

Anonymkode: e2694...91a

[Skriblerinna]

Mitt beste tips er å passe på å fylle dagene med noe som oppleves meningsfullt for deg, og da gjerne ting som er vanskelig å få til med barn. F. Eks. gå lang tur sent på kvelden, når du vanligvis hadde måttet være hjemme pga sovende barn. Gå på interessante arrangementer som barna ikke ville vært interessert i, kun ut fra egen interesse. Spis sterk mat, som barn ofte ikke liker. Reis bort og besøk venner. Date. 

Jeg gjør alt dette, og på den måten har jeg Max mening i livet mitt, syns jeg. Jeg har gleden av å ha barn med alt det store det innebærer, pluss at jeg får gjort ting som barnløse kan gjøre. Har det, rent egoistisk, som plommen i egget med denne ordningen. 

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke et barn, men vet at mamma elsker meg så mye, så jeg forstår hvordan du har det ❤️. Har du oppsøkt psykolog angående dette?

Anonymkode: 45549...10e

Psykolog faktisk 😳 Man går da ikke til psykolog fordi at man savner barnet sitt når det er hos den andre foreldren. Det får være grenser. Mange av dagens unge er som svake persilleblad, de tåler ingenting og kaller alt av livets utfordringer for psykiske problemer. Ikke rart folk med reelle psykiske problemer og sykdommer må vente lenge på behandling.

Sier som Anonymus Notarius, Ts få deg et liv, og ikke legg ansvaret for din eksistens og lykke over på barnet. Da blir jo generasjonen etter dere enda mere skjøre. 

Anonymkode: 513ac...381

[-Missi-]

Jeg forstår deg veldig godt, barna er alt og kjærligheten til dem er så enorm. I starten kjennes det ut som hjertet rives ut av kroppen. Jeg har nå hatt det slik i 10 år og man venner seg aldri helt til det. Jeg gjør som flere her prøver å holde meg opptatt, her går det mye i jobb, men tvinger meg selv og til å være mer sosial slik at det ikke bare blir jobb og soving. Prøver å kose meg, lage litt annen mat feks som han ikke liker men jeg liker, bruke tid på ting jeg ikke har tid til når jeg har barn. Man må prøve å kose seg, og man må prøve å finne rutiner eller prosjekter som gjør at tankene går litt andre steder ellers blir det så vanskelig å holde ut. Min er tenåring nå, og jeg vet at han trives best her og helst vil være her. Det gjør det også vanskeligere. Nå på mandag skal han til far for 3 uker sommerferie og det knyter seg inni meg. Samtidig vet jeg at mandag starter jeg i jobb igjen etter ferien og da får jeg mer enn nok å gjøre og tenke på. Samtidig vet jeg at det ville vært kjedelig for han å være 3 uker hjemme alene mens jeg var på jobb så selv om han er hos pappan sin har han vertfall noe annet å gjøre. Han er så stor nå og så han har fortalt meg at han skal være litt hos pappa, litt hos tante på farsiden og litt hos besteforeldrene. Besteforeldrene og tante vet jeg er engasjerte i ham og de sender meg og bilder og oppdateringer så da føler jeg meg trygg. Håper han koser seg så mye han kan og nyter de siste ferieukene før skolestart. En annen fordel med tenåring er at han nå både ringer til meg selv og sender melding så det hjelper på savnet.

[AnonymBruker]

Skjønner følelsen, men barnet er jo bare helsig som har to foreldre å ha samvær med. Enklere sagt enn gjort, men viktig å ha fokus på det som gavner barnet fremfor seg selv i slike situasjoner. 

Jeg tenker også at de barnefri periodene er en luksus. Ville så klart helst hatt barnet hos meg hele tiden, men når det først ikke er sånn så prøver jeg å utnytte det så godt som mulig. Trene og møte venner på ettermiddag og helg, kunne sove ut når det trengs og fikse ting i heimen uforstyrret. Kan være lurt å legge opp til flere hobbyer og interesser - det gir mer mening til tilværelsen enn å bare sitte inne og savne barnet. 

Hvis du har et eldre barn (skolealder+) vil jeg også anbefale 2-ukers samvær fremfor 1-ukes dersom far er åpen for det. Merker at jenta mi er mye roligere og får tid til å «lande» mer når hun først er her enn da vi byttet hver uke. Da får vi også tid til å falle litt til ro i rutiner og blir ikke sittende og tenke for mye på at hun straks skal dra igjen. 

Er selvfølgelig hardt å være to uker alene også, men siden datteren min er gammel nok til å ha egen mobil er det lett å snakke med hverandre. Har også et godt samarbeid med far og vi bytter litt på å kjøre/hente henne på dansetrening når vi ikke har henne hos oss, slik at man ser hverandre ofte. Har også en avtale om at vi spør den andre før vi spør andre folk om å være barnevakt  Så det går aldri fulle to uker uten at vi sees. 

Anonymkode: 26f99...8ef

[AnonymBruker]

Jeg koser meg med barna når jeg har dem, og koser meg med andre ting når jeg ikke har dem. Far er jo like glad i unga. 

Anonymkode: 15735...647

[AnonymBruker]

Jeg synes det er mega deilig 🙏 kjente det litt når han var helt liten og vi ikke hadde 50/50, men var borte timer/helger. 

Anonymkode: a6f36...283

[AnonymBruker]

Er det forskjell på menn og kvinner her?

Broren min har barna 50/50, han er en kjempegod far som er utrolig omsorgsfull og glad i dem, men han synes jo det er vanvittig deilig å levere dem også, få ryddet bort lekene og ha tomt hus. For ikke å snakke om å gå ut og spise, spille golf og ha egne greier.

Men nå har han en ny kjæreste han er med de andre ukene. Har du rett og slett litt lite hobbyer utenom?

Anonymkode: b2c03...434

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner at det er et grusomt savn de ukene hun er hos faren sin. Så er det helt himmelen når hun er hos meg også blir jeg nesten deprimert av å ikke ha henne igjen.

Flere som har det slik?

Anonymkode: fe61b...0ba

Kan du ikke passe på å jobbe litt ekstra når barnet er hos far. Da får du tankene over på andre ting. 

Er det mulig å jobbe ekstra eller overtid på din arbeidsplass? 

Anonymkode: 513ac...381