Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg kom inn på studiet jeg ønsket, men dessverre ikke i hjembyen.. Det er 4 timer unna. Jeg har samboer, to jobber og venner/familie her. Nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg flytte og gi slipp på alt av fast inntekt og ende opp med avstandsforhold for å følge drømmene mine, eller bli hjemme for å ta opp fag og jobbe ett år til? For en dritt situasjon dette er 😢

Anonymkode: 7e807...693

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg begynte på studie. Anbefales, angrer ikke :)

Anonymkode: 20e54...a66

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Du har ikke barn? Da hadde jeg definitivt flyttet. Jeg var i samme situasjon, luftet det for samboeren som ble med på flyttelasset. Vi stortrivdes i den byen studiet var og giftet oss til og med der.

Anonymkode: 0d738...892

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg begynte ikke på studier og angrer sjukt nå 15 år senere. 

Anonymkode: 671e3...0f1

AnonymBruker
Skrevet
13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynte ikke på studier og angrer sjukt nå 15 år senere. 

Anonymkode: 671e3...0f1

Hvorfor begynte du ikke? Hva ville du studere? Hvorfor angrer du?

Anonymkode: 283e9...1f0

AnonymBruker
Skrevet

Du ofrer jo egentlig ikke så mye. Det er fullt mulig å bytte jobb! Familien din kan besøkes og samboeren kan vel flytte med på lasset? Om ikke får dere ha et avstandsforhold en periode. Jeg bodde 50 mil unna ektemannen min under deler av studiet. Alt går. Det er bare for en periode.

Anonymkode: aaefc...1ca

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Er det realistisk å komme inn der du bor inn neste år hvis du tar opp fag? Har dere barn? Kan partneren din flytte etter? 

Anonymkode: 1d38a...c1a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg mener i utgangspunktet at man skal prioritere utdanning, men jeg synes ikke at ett år til eller fra betyr så mye. Det er jo ikke slik at du gir opp drømmestudiet ditt hvis du ikke flytter. Da setter du det bare på vent et år. Jeg ville ikke ha gjort det, men nå har jo ikke jeg samboer heller. 

Hva tenker samboeren din da? Vil han flytte? 

Anonymkode: 1dddc...ee2

AnonymBruker
Skrevet

Kanskje du kan få permisjon fra jobb? Dersom det er en jobb du vil holde på (skal du ikke utdanne deg for en NY jobb?). Jeg ville satset på studier dersom dere ikke har barn. Kanskje mannen din kan bli med? Kan jeg spørre hvilket studie det er?:)

Anonymkode: 89b1a...21a

AnonymBruker
Skrevet

Hvor langt er studiet? 

Kjenner flere som har gjort det. Kan samboeren flytte sammen med deg, ihvertfall deler av tiden? Kan du flytte, begynne på studiet og ta opp fag parallelt, så kan du søke igjen på hjemstedet neste år? 

Anonymkode: 7807f...5d1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Som en annen sier, hva ofrer du egentlig? Det er ikke uvanlig å flytte et stykke for å studere, selv med mann og jobb.

Anonymkode: 12b81...06d

  • Liker 2
Skrevet

Her er det bare å pakke snippvesken å dra til studiet. Hvis ikke så kommer du til å bruke resten av livet ditt på å angre deg. Spesielt om 10-20 år. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg angrer fortsatt på at jeg ikke dro til Oslo og studerte da jeg var ung selv om jeg kunne ta samme studiet i min hjemby. Og det gjorde jeg altså, men ble igjen i hjembyen pga samboer. Og han gjorde det slutt allerede første høsten jeg studerte. 

Hvis du ikke har barn hadde jeg som flere andre sier her studert nå. Det er sikkert jobber å gå på studiestedet også. Ta med deg samboer, eller så blir det avstandsforhold. Funker bra for mange det også. 

 

Anonymkode: 393ba...aa8

AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kom inn på studiet jeg ønsket, men dessverre ikke i hjembyen.. Det er 4 timer unna. Jeg har samboer, to jobber og venner/familie her. Nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg flytte og gi slipp på alt av fast inntekt og ende opp med avstandsforhold for å følge drømmene mine, eller bli hjemme for å ta opp fag og jobbe ett år til? For en dritt situasjon dette er 😢

Anonymkode: 7e807...693

Hadde jeg vært ung hadde jeg sikkert sagt neeei. Nå som jeg er*host* noe eldre sier jeg JA, uten tvil. Studieårene går så raskt, de er over på et blunk. Dette kommer du til å angre på om du ikke drar tror jeg.

Og om det var min samboer som hadde kommet inn hadde jeg skudd  vedkommende avgårde og vurdert å flytte etter om jobb osv tillot, om ikke hadde det blitt endel "reisehelger" på meg. Aldri la en slik mulighet gå fra deg.

Anonymkode: a61a5...ed5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...