Om å presentere seg på tlf...

[Gjest JA?]

Hallo, det er Petrana Petrolium som skriver her. Jeg lurte på om det virkelig er nødvendig å presentere seg med fullt navn hver gang man ringer en bedrift eller en offentlig instans? Jeg ser ikke alltid poenget i å gjøre det, da de færreste oppfatter vel hele navnet såsnart de har løftet av røret og sagt "værsågod"? Ringer du Opplysningen 1881 for å vite nummeret til Oslo-taxi sier du vel ikke navnet ditt først?

Er greit hvis du ringer legekontoret for å bestille time kanskje, men det er vel fødselsdatoen de oppsøker deg på dataen sin vel? Ringer du til Politistasjonen for å vite åpningstiden deres, presenterer du deg vel ikke først?

Jeg vet selv at hver gang noen ringer (vanligvis selgere) så sier det "ja hallo du det er mirk dirking som ringer... Jeg oppfatter aldri hva de heter, rekker såvidt å registrere hva firma de ringer for.... Eller er jeg bare sløv og uhøflig?

[Malama]

Tenker litt over det der... Når jeg tar telefonen på jobb, så svarer jeg med navn. Ikke at de oppfatter det, for all del, men det er litt "høfflig" å gjøre det sånn likevel, sier hva jeg heter og hvilken avdeling jeg jobber på. Hjemme sier jeg bare "Hei" eller fornavnet mitt når jeg tar telefonen, itt avhengig av om jeg kjenner den som ringer (ser jo det)

Men når jeg ringer noen plass... igjen, fra jobb presenterer jeg meg alltdi med hvem jeg r og hvor jeg ringre fra, eller ialle fall med hvor jeg ringer fra. Tror at om jeg ringer hjemmefra, til andre enn venner og familie da, da sier jeg jo bare fornavnet mitt sånn når de tar telefonen sånn "hei, det er..." Men når jeg ringer andre steder så presenterer jeg meg nok. Selv om de kanskje ikke oppfatter det. Så er det på en måte en tillært "høflighet" for meg.

[Nella]

Bruker alltid navnet mitt når jeg ringer noe sted. Ringer jeg for å spørre om åpningstider et sted f.eks presenterer jeg meg ALLTID.

Også offentlige kontorer og alt.

Utenom til sambo da.. Da er det "hei, det er meg..."

Syns det er en høflig ting å gjøre som ikke koster meg noe.

Er nok også mer imøtekommen med folk som ringer meg og presenterer seg fremfor å ikke gjøre det. Selgere, undersøkelser ol.

Men jeg gjør også det alltid når noen ringer til meg. Da bruker jeg navnet mitt, Hei det er .... Syns det er ok for da vet folk at de har kommet riktig.

[Arwen]

ikke alltid, gidder for eksempel ikke prestentere meg når jeg ringer opplysningen, er hyggelig likevel.

Er ikke alltid jeg presenterer meg når jeg ringer sentralbordet på jobben heller, men pleier å si hvem butikk jeg ringer fra.

[Gjest Violetta]

Jeg sier alltid navnet mitt når jeg ringer offentlige kontorer eller bedrifter. Jeg sier også alltid navnet mitt og hvor jeg ringer fra når jeg er på jobb.

Jeg svarer imidlertid ikke med navnet mitt hjemme, fordi jeg for noen år siden ble plaget med telefonterror. Og om de da har ringt et tilfeldig nummer skal de i hvert fall ikke få navnet mitt gratis i tillegg, tenker jeg. Kanskje ikke så veldig lurt, men de fleste jeg kjenner kjenner jo igjen stemmen min da, så de vet at de har kommet rett.

[Gjest Anonymous]

Bruker alltid fullt navn når jeg ringer.. (Ikke til opplysning da selvsagt.) Når jeg ringer på vegne av jobben, i forbindelse med en oppgave på skolen, på vegne av noen andre eller noe lignende, sier jeg også hvor jeg ringer fra. Er ikke dette vanlig rutine da?!

Jo selvsagt må jeg si det flere ganger hvis det skal registreres noe sted. Hvis noen hadde ringt meg og ikke umiddelbart sagt navn hadde jeg stusset litt og deretter spurt om det. Man vil jo vite hvem man snakker med da!

[Dagoberta]

Jeg bruker også alltid fullt navn når jeg ringer kontorer og sånt. Jeg regner det for å være vanlig høflighet, og jeg bestreber meg alltid på å være vennlig og høflig når jeg ringer slike steder, for da får jeg som oftest god service

Når det ringer hos meg, svarer jeg med 'Hallo'. Men jeg har mobil, og det er bare jeg som bruker den telefonen, så jeg forventer at folk vet hvem de ringer til

[Cupcake]

Jeg sier bare "hei"! Vet jo som regel hvem som ringer. Hvis jeg ringer noen jeg ikke kjenner så godt sier jeg hvem jeg er. Ringer jeg til firmaer sier jeg hvem jeg er. Sier ikke hvem jeg er hvis jeg ringer opplysningen.

[Gjest Anonymous]

Jeg presenterer meg stort sett alltid, tror jeg. Unntaket er når jeg ringer opplysningen. Noe som irriterer meg er når jeg ringer et sted og har presentert meg, er at vedkommende i andre enden ikke gidder å svare Hei el liknende, men bare venter på at jeg skal fortsette.

[Gjest Anonymous]

Jeg har jobbet masse på sentralbord gjennom tidene, og jeg får stort sett med meg hva folk heter, men mindre de har en veldig lang lekse eller mumler.

Jeg synes det er frekt å forvente å bli satt over til noen andre i bedriften uten å si navnet sitt først, evt. raskt om hva det gjelder, da jeg liker å gi et forvarsel til mottageren i det jeg setter over telefonen (en stor andel skal bare prøve å selge ett eller annet). Dersom vedkommende som ringer ikke gir noen informasjon må jeg jo spørre etter det.

Så ja: jeg synes det er høflig å presentere seg, uansett. Det er fort gjort.

[Gjest Formosiss]

Når folk ringer meg er det alltid bare "heia", men dersom jeg ringer steder jeg ikke har ringt før, så er det "Hei, dette er <fornavn> <etternavn> som ringer, blablabla".

Sier alltid fult navn, utenom når jeg ringer etter drosje. Opplysningen ringer jeg aldri - slikt har man telefonkatalogen.no til.

[Gjest majaja]

Presentere seg når man ringer Opplysningen har jeg aldri tenkt på. Det er da jaggu meg dyrt nok allerede, om ikke jeg skulle betale for å få fortelle dem hva jeg heter i tillegg

Andre kontorer, offentlige eller private, bruker jeg alltid å presentere meg med fullt navn. De får det jo vanligvis ikke med seg, men jeg ser nå på det som vanlig høflighet likevel.

[Gjest gjest1]

Hehe. Nei, jeg har aldri tenkt på å presentere meg når jeg ringer opplysningen. Er det noen som gjøre det da? Ellers presenterer jeg meg heller ikke hvis jeg ringer et sted for å høre om åpningstid o.l. Eller når jeg tar telefonen hjemme. Da sier jeg bare "Hallo".

Ringer jeg til bedrifter eller kontorer presenterer jeg meg alltid med fullt navn, og om jeg ringer i forbindelse med jobb/skole sier jeg også hvor jeg ringer fra.

På jobb svarer jeg også med navn når jeg tar telefonen.

Å presentere seg synes jeg er vanlig høflighet. Liker ikke når folk ringer på jobben uten å presentere seg. Jeg liker å vite hvem jeg snakker med - selv om jeg kanskje ikke vet noe mer om personen.

[Gjest Gjesta]

Jeg pleier å presentere meg dersom jeg ringer et sted jeg syns de trenger å vite hvem jeg er.

Jeg svarer ALDRI med navnet mitt når jeg tar telefonen hjemme, og om noen sier "hvor er jeg kommet nå" spør jeg alltid hvem de skal til, uten å si hvem jeg er.

Jeg har opplevd lange år med telefonterror, og presenterer meg derfor aldri med navn i min egen telefon.

Skal jeg fex ringe trygdekontoret sier jeg: Goddag, jeg skulle gjerne snakke med en som har med barnetrygd å gjøre.

Tviler på at damen i andre enden er ineressert i mer enn den infoen.

[Gjest Aurélie]

Presenterer meg alltid med navn og opplyser gjerne også om bosted, om jeg ringer til et annet sted i landet. Har alltid gjort det, det ligger så innarbeidet og jeg synes det er tegn på folkeskikk og høflighet.

Når jeg selv tar telefonene sier jeg stort sett bra "Hallo", men ikke når jeg er hjemme hos foreldrene mine og svarer på fasttelefonen, da hilser jeg ved å si etternavnet, og værsågod.

[Sommerfugl]

Presenterer meg alltid når jeg ringer til offentlige kontorer. Presenterer meg ikke når jeg ringer opplysningen eller bestiller taxi.

[Arkana]

Presenterer meg alltid når jeg ringer til offentlige kontorer. Presenterer meg ikke når jeg ringer opplysningen eller bestiller taxi.

Samme her. Jeg sier navnet mitt der hvor de trenger å vite det rett og slett. Jeg sier f.eks. ikke navnet mitt når jeg bestiller time hos legen, de spør istedet etter fødselsnummer. Og skal jeg ringe noen å spørre om noe (f.eks. ringe en bokhandel og spørre om de har en bok inne, eller ringe Lånekassen og høre om en eller annen regel) sier jeg vanligvis heller ikke navnet mitt, fordi de ikke trenger det. Og jeg sier heller ikke navnet mitt når jeg tar telefonen.

[Gjest Anonymous]

Jeg bare hater å presentere meg på telefon fordi jeg har utenlandsk og vanskelig navn som aldri blir oppfattet likevel, så må jeg gjenta og til slutt stave... Og hva er vitsen med å presentere seg da personen du snakker med alikevel på slutten av samtalen må spørre om ditt navn på nytt??

[Gjest gjesten]

Selv presenterer jeg med fullt navn om jeg ringer noen jeg ikke kjenner. Det være seg offentlige kontorer eller privatpersoner. Er det venner eller familie går det stort sett bare på fornavnet. Synes det er normal høflighet å oppgi hvem det er som ringer eller som tar telefonen. har litt med respekt overfor den andre synes jeg uansett om dette er barn eller voksne.

Derfor blir jeg litt irritert på svigerfamilien hvor dette ikke er en selvfølge i det hele tatt uansett hvem som ringer eller svarer telefonen :evil: . Toppen ble nådd da jeg svarte min hjemmetelefon med etternavnet mitt og telefonrøret på andre siden ble slengt på. Dette skjedde helt til sambo svarte. Hans familie trodde de hadde ringt feil da de ikke hadde hørt etternavnet mitt før .

[Tusseline]

Ja, jeg presenterer alltid meg selv dersom jeg ringer til noen, men sier som regel bare "ja, hallo" dersom noen ringer til meg.